(Publisert 13.06.25) (Oppdatert 15.06.25) Det ryddes og det slettes i min Acer PC. Fulle mapper med filer av ymse slag gjennomgås nøye. I dag dukket det opp en fil om meg selv. Men der sto det bare Min CV. Som viste seg å være skoler jeg har gått på. Her kan du se hva det sto – i omvendt kronologisk rekkefølge:
1970 – 1971 Norsk Journalistskole, Praktisk og teoretisk journalistikk / massekommunikasjon. Hjelpefag: Typografi, semantikk, statskunnskap, sosialpsykologi, rettskunnskap
1966 – 1967 Oslo Språkskole, allmennfag. Språklinje – engelsk, tysk
1963 – 1963 Storholms Handelsskole, Mosjøen. Handelsfag. Halvårig handelsskole
1959 – 1962 Mosjøen Interkommunale Høgere Allmennskole. Realskole. Allmennfag
I BUNNEN: Mosjøen «Feiende Flotte» Folkeskole. August 1952 (i gamleskolen ved Byparken til og med 6. klassetrinn!) – juni 1959.
DET VAR SKOLENE jeg har vært innom. NÅR DET GJELDER ARBEID, så har jeg kort sagt gjort mye, mange steder. Over tid har det jo dreid seg først og fremst om journalistikk og informasjonsarbeid.
FØRSTNEVNTE allerede i 1962 som praktikant åtte måneder i Helgeland Arbeiderblad heime i Mosjøen. Så ble det noen måneder som ekstramedarbeider i Moss Dagblads redaksjon, fulgt av et års vikariat i Horten-avisa Gjengangeren, med kveldsvakt hver tredje uke.
Etter avtale fikk jeg fast stilling i Moss Dagblad etter året med pendling med Bastø-ferja over fjorden. Men så sa jeg opp der for å prøve litt frilansing. Det startet relativt bra, da jeg fikk innpass hos Dagbladet som «Vår korrespondent i Moss».
MEN TO DAGSAVISER VAR DET i Moss den gang. Så en dag da jeg hadde dekket et møte i havnestyret som frilanser, kom det en kollega og fortalte at redaktøren i Moss Avis ville at jeg skulle komme til en samtale.
Samtalen endte med at jeg takket ja til å videreføre, rettere «ta over», et prosjekt for å etablere en ukentlig næravis for innbyggerne i Vestby kommune. Den skulle hete Vestby Avis.
Og lenge etterpå, rett før århundreskiftet: Ett år som journalist i Forbruker-Rapporten, etterfulgt av et halvt år der som prosjektleder. For en undersøkelse om hvor langt et utvalg av norske kommuner var kommet med AVFALLSORTERING. En stor reportasje fra «vinnerkommunen» på nordvestlandet ble det også, på frilansbasis.
SISTNEVNTE et år på Frambu Helsesenter og to måneder (mens jeg søkte annet arbeid) som infokonsulent i Ås kommune. Der var det da at jeg fikk beskjed om å møte til jobbintervju hos Aetat Arbeidsdirektoratet. De trengte snarest en journalist som 1. konsulent ved kontoret for presse og informasjon.
JEG FIKK JOBBEN, var der så lenge at jeg ble med inn i den nye NAV-organisasjonen og fikk kontor i det tidligere Rikstrygdeverkets lokaler. Helt til det året jeg fylte 62 og kunne gå av med Aldersfestet Førtidspensjon, AFP.
Da fikk det være nok. Ikke skrev de noe der. Men skjemaer og blanketter av alle slag – fra fødsel til død – måtte jo endres og påføres NAV-drakt. Noe måtte være på samisk, helt sør til kontoret på Grong.
Da fikk jeg høre at jeg innenfor den nye organisasjonen ble ansett for å være en «samiskressurs», hallo! De hadde lagt merke til at jeg hadde radioen min på også når det var nyheter på samisk. Men factum est at radioen min var slått på fra jeg tørnet inn om morgenen og til jeg sjekket ut om ettermiddagen.
OG SOM MANGE VIL VITE: I desember 2002 startet jeg Lokalmagasinet.no – med undertittelen «Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære.» Om noen måneder blir det 23 år siden. Min eldste sønn og jeg hadde da holdt på med forarbeidene på kveldstid i et halvt års tid, mens jeg altså pendlet til Oslo og fulltidsjobb i daværende Aetat Arbeidsdirektoratet.
Men da jeg bodde fast i Oslo (og litt i Bærum) jobbet jeg nesten et år som kartotekfører (!) på lageret hos Norsk Hoover (hvitevarer og sånt).
De holdt til i gamle lokaler med så dårlig ventilasjon at jeg på slutten av arbeidsdagen måtte skjerpe meg for å holde meg våken. At det var et gørrkjedelig arbeid, gjorde ikke den saken bedre.
Men så nærmet det seg sommer – og jeg ble innkalt til repetisjonsøvelse. I Røkland litt sør for Bodø. Bare ni måneder etter at jeg hadde dimmet fra H.M. Kongens Garde. De trengte meg visst veldig deroppe, for dette er eller var det tidligste man kan bli innkalt til rep. etter førstegangstjeneste.
Da sa jeg liksågodt opp jobben som kartotekfører. Og hvorfor jeg skulle på rep. – langt nordpå – enda jeg bodde fast i Oslo? Jo, det var fordi at jeg fortsatt var tjenesteregistrert hos IR 14 (Infanteriregiment 14), med sete i Mosjøen.
Ett eller to år senere hadde jeg flyttet til Moss og var blitt overført til infanteriet her i Østfold/Akershus. Mossing var jeg ikke lenge før jeg ble soning og stiftet familie.
Men infanteriet slapp meg ikke så lett. For det skjedde hver desember – helt til jeg var blitt 42 år, eller hva det var. Da kom det brev i posten om hvor jeg skulle møte ved en mobilisering – som geværmann. Hvor det var hen sier jeg ikke, bare at det var på en gård, en bra stor gård måtte det jo være.
En repetisjonsøvelse over tre uker fikk jeg sannelig også med meg før min militære karriere var slutt. Terningmoen leir ved Elverum var stedet, og der var det egentlig ganske greit, enda vi ble innkvartert i 16-mannstelt og det var begynt å bli litt høstkalde kvelder.
Man spiste godt, men drakk nok litt for mye – noen av oss – av det som var sterkere enn vann.
På den første morgenoppstillingen for troppen var sjefen sjøl i Østfold/Akershus kommet for å hilse på.
– GOD MORGEN, SOLDATER! Dere har nok sovet godt – og er klare for å ta fatt på oppgavene.
Da hørtes en høy stemme fra en lav soldat: – Ja, det kan jo du si, oberstløytnant!
Jeg vet ikke, men jeg tror det ble en aldri så liten reprimande i teltet for den lave soldat etter morgenoppstillingen.
Og resten av reppen tok vi på rappen, inkludert en avstikker til Heistadmoen der vi skjøt med BK, bombekaster, og klarte å skyte istykker ei hytte som Forsvaret hadde kjøpt – med tanke på hva som fort kan skje når det øves med BK ute i stubbmarka. Denne hendelsen hadde jeg et slags eierskap til, Men hvorfor – og hvordan en BK virker – får jeg komme tilbake til.
Mer var det ikke. Bare at jeg har hoppet over mitt år som faglærer ved Journalistlinja på Follo Folkehøgskole. Jeg hadde da vært ansvarlig redaktør i VESTBY AVIS (den gamle, trykte VA, ukeavisa) i omtrent 12 år, og sluttet på dagen med Redaktørforeningens bistand for økonomisk kompensasjon.
Det var i protest mot at utgiverselskapet AS Moss Avis ble oppkjøpt av Orkla Media og droppet hele det fine konseptet som det jo var. Samtidig som de allernådigst tilbød meg en stilling som journalist i Moss Avis.
MEN HER SITTER JEG OG SKRIVER i mitt 79. år. Og kan noen fortelle meg hvor det ble av Facebook-siden min, den personlige med 4995 Fb-venner og de to ekstrasidene Her i Son og Vestbyportalen med Strand Prinfo.
St.
Views: 92
er (!) et årlig arrangement i Norge som feires 21. juni, inspirert av den franske Fête de la Musique. Det fremmer både sang og musikk som en del av kulturen."
