(Publisert 18.01.25) I våre presentasjoner av utdrag fra partienes program – foran stortingsvalget 2025 – er vi kommet til Miljøpartiet De Grønne (MDG). Vi har i denne omgang, naturlig nok, valgt programmets kapittel om lokaldemokrati. Det må understrekes at dette er et endelig og vedtatt program. For de fleste andre partier er det i dag forslag som gjelder.
ET STERKT LOKALDEMOKRATI
I et grønt samfunn skal beslutninger tas nært menneskene som berøres og ressursene som forvaltes. Nærhet betyr ofte unik innsikt. Medbestemmelse og lokal forankring gir legitimitet og inspirerer til engasjement.
Samtidig må vi ta hensyn til de som kan påvirkes andre steder og til andre tider,
og til verdier av nasjonal og internasjonal betydning. Det må være en balanse
mellom lokaldemokrati og statlige rammer. Det gjelder særlig i saker som berører menneskerettigheter eller naturverdier, og når fellesskapets allmenninger er utsatt for press.
BRED DELTAKELSE OG MEDBESTEMMELSE
Demokrati og medborgerskap utøves på mange nivåer og steder. Sivilsamfunnet, lokale møteplasser, offentlige etater, utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser er alle viktige påvirkningskanaler i den enkeltes hverdag.
Vi må sikre medbestemmelsesrett for dem det angår. Et grønt samfunn dyrker et mangfold av måter å delta og påvirke på.
Det representative og formelle demokratiet – Stortinget, regjeringen, fylkesting og kommunestyrer – kan oppleves fremmed for mange. En oppsplittet offentlighet og en opplevelse av stadig sterkere motpoler, kan true fellesskapet og også stå i veien for god informasjon og fruktbar debatt.
Vi må aktivt inkludere ungdom, eldre, mennesker med funksjonsnedsettelser og andre som i dag er underrepresentert eller tilsidesatt. Vi må også hegne om møteplasser der ulike grupper kan samhandle.
De Grønne vil videreutvikle demokratiet, slik at det fungerer bedre for dere. Vi er derfor også åpne for å ta i bruk nye verktøy som kan myndiggjøre befolkningen og oppmuntre til deltakelse.
(Publisert 17.01.25) (Illustrasjonsfoto/LM Arkiv) Det mudres nå utenfor havneområdet i Son for første gang på 45 år. En lekter har vært i aksjon en tid, og går fullastet til avtalt destinasjon for tømming før den setter kursen tilbake.
Det er i utgangspunktet et generelt forbud mot mudring og dumping fra skip. Etter søknad kan imidlertid miljøvern-myndighetene gi tillatelse til slik aktivitet. Men sjelden utenom perioden 15. mai-15. september.
Mudring vil ofte være nødvendig for å opprettholde seilingsdybden i havner og innseilinger, blant annet ved utbyggings-prosjekter.
I Son har det i noen år vært klart at det nettopp er seilingsdybden som er blitt for lav, først og fremst på strekningen utenfor Havnegata, blant annet for at seilbåter skal få tømt septiktanken.
FAKTA OM MUDRING
All form for forflytning av løsmasser på eller fra havbunnen kalles mudring.
De vanligste medtodene som brukes er med gravemaskin, grabb eller sugemuddring.
Mudring, dumping og utfylling vil alltid påvirke miljøet i vann.
Som det heter på statsforvalternes hjemmeside:
– Virkningene varierer, og avhenger av type masser, når og hvor tiltaket skal skje, hvordan arbeidet utføres og innholdet av miljøgifter i massene. Mudring, dumping og utfylling vil alltid påvirke miljøet i vann.
Og videre:
– Mudring, dumping og utfylling i sjø er omfattet av flere lovverk, og krever vurdering av ulike myndigheter. Tiltakshaver er selv ansvarlig for å avklare behov for tillatelser etter annet lovverk.
Vanligvis skal denne type tiltak vurderes etter plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven og kulturminneloven.
Det har altså heller ikke vært mudret her på over 45 år. Dermed har sedimenter som for det meste stammer fra Hølenselva bygd opp et tykt lag på sjøbunnen innerst i Sonskilen.
KOMMUNESTYRET behandlet denne saken første gang i 2022, da den ble utsatt for å vurdere flere alternativer og kostnadene for hver av disse.
(Publisert 15.01.25) I et år hvor det skal være stortingsvalg, vil LM i en serie innlegg publisere utdrag fra partienes program, basert på de viktigste temaer. Vi starter her med Industri- og Næringspartiet (INP) – om funksjonshemmede og ytringsfrihet.
Traineeordninger for funksjonshemmede
Traineeordninger hvor kvalifiserte funksjonshemmede i offentlig sektor gis
fortrinnsrett. Slike ordninger er viktige fordi de ofte fører til faste ansettelser etter
endt traineeperiode. Dagens virkemidler (med unntak av
lønnstilskuddsordningen) har vist seg lite egnet til å sikre faste ansettelser over
tid. Ofte blir funksjonshemmede flyttet over i nye tiltak heller enn at et tidligere
tiltak fører til fast ansettelse.
Lønnstilskuddsordningen som innebærer at det offentlige betaler tariffestet lønn
helt eller delvis må kunne gis permanent i mye større grad enn hva som er tilfelle
med dagens ordning.
Stat og kommuner belønnes med økte bevilgninger/rammetilskudd dersom de
klarer å øke rekrutteringen av funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet.
Erfaringer med dagens Arbeidsmiljølov viser at den synes å være et godt
virkemiddel for å hindre at mennesker støtes ut fra arbeidslivet, mens
utfordringen også er å sikre at funksjonshemmede utenfor sikres en lettere
adgang inn i det.
Private foretak som selger varer og tjenester til det offentlige pålegges å opprette
traineestillinger forbeholdt funksjonshemmede som gjenytelse for offentlige
oppdrag. Det skal ikke gis egne tilskudd til slike stillinger og det forutsettes at
traineestillingene fører til faste ansettelser på sikt.
Private foretak som klarer å rekruttere kvalifisert arbeidskraft med
funksjonshemninger i tråd med myndighetenes målsettinger, f.eks. en gitt
prosentsats, får et konkurransefortrinn i forhold til private foretak som ikke har
lykkes med dette.
I kontraktsforhandlinger mellom private foretak, offentlig sektor og offentlig eide
foretak må man kontraktsfeste plikten til å ansette funksjonshemmede, hvor
f.eks. en traineestilling på vilkår som nevnt ovenfor, er ett av mulige tiltak. Slike
kontrakter vil gjøre kvalifiserte funksjonshemmede (utenfor arbeidslivet) til mer
attraktiv arbeidskraft det er verdt å investere i for private foretak.
Vi mener at INP sin politikk på dette området vil føre til at behovet for «særlige tiltak»
forsvinner fordi holdningene til funksjonshemmede og toleransen gjør at de ikke lenger
er nødvendige – dit er det nok et stykke – fortsatt!
Ytringsfriheten i et demokrati
INP anser ytringsfriheten som noe et av de viktigste verktøyene for befolkningen i
et demokrati.Retten til fri meningsutveksling gir grunnlag for utvikling og fornyelse og vil virke som en garanti mot ensretting og maktmisbruk.
INP mener derfor at forsøk på å hindre en borger i å utøve sin ytringsfrihet innenfor
norsk lov, må ansees som ulovlig frihetsberøvelse.
INP støtter den frie retten til å velge fagforening og verdsetter verdien det norske
arbeidsliv får ved å ha rett til organisering
(Oppr. publisert 16.05.13) (Republisert 15.01.25) (LM-foto: Svein-H. Strand) 16. mai 2013, og nygamle Son torg er godt og vel og feiende flott åpnet. Om enn ikke ferdig.
Det drøye halvannen times lange programmet i kveld fikk ikke overraskende et sterkt middelalderpreg, både i de mange taler og gjennom underholdningsinnslag.
Arkeologiske undersøkelser med funn som er gjort her det siste året, går selvfølgelig ikke upåaktet hen en slik dag. En dag som trygt må kunne kalles historisk.
LM kommer med flere bilder og utdrag fra taler med opptil flere overraskelser.
På bildet nedenfor åpner ordfører John A. Ødbehr torget med et realt øksehugg!
Kjellermuseum forberedes
(Oppr. publisert 17.05.13) I kjelleren i den fredede Thornegården, her i bakgrunnen på bildet fra gårsdagens åpning av nye Son torg, har arkeologene fra fylkeskommunen også gravet litt. Og det er funnet gulv av samme type som i funnene på torget.
Det opplyste arkeologenes leder Kjartan Fønstelien i sin tale. Det arbeides med å restaurere et par av de store kjellerrommene med buevinduer.
Og gjett hva? Tanken er å etablere et museum der, uten at Fønstelien gikk nærmere inn på dette.
Får skulptur av bronsehesten fra Labo
(Oppr. publisert 16.05.13) Den store overraskelsen under åpningen av «Son middelaldertorg» ble levert av Kjartan Fønsterud (t.v.), leder av den arkeologiske feltenheten i Akershus fylkeskommune.
Først delte han ut esker med kopier av brosehesten som ble funnet under utgravningene på Labo i 2008, til sentrale aktører i torg-prosjektet. Og så, til klappsalver fra de mange frammøtte:
– En stor kopi skal lages og plasseres her på torget som skulptur! Dette så ut til å være en overraskende nyhet også for ordfører John A. Ødbehr, her med ordførerkjede og blomster i bakgrunnen.
– Skammens telt!
(Torsdag 16.05.13)– Du kan få ta dette bildet av meg og bruke det hvis du skriver «Et skammens telt».
Det sier en opprørt soning, lokalpatriot og maritim lokal historiegransker Reidar Johansen til LM få timer før nye Son torg åpnes. Og dét med spesielt inviterte gjester som skal sitte i et partytelt ved brygga og få bespisning og bevertning.
– Hyggelig og naturlig at det kommer representanter fra «fiffen». Men dette hadde aldri kunnet skje for noen år siden, at de frammøtte bokstavelig talt ble delt ved en historisk begivenhet som denne, sier Johansen.
Selv er han ikke invitert, enda han har bistått arkeologene både fysisk med graving og med gamle, relevante bilder gjennom hele perioden med obligatoriske undersøkelser på torget.
Det er ikke bare Reidar Johansen som reagerer på hvordan kveldens arrangement er lagt opp.
Så sent som i går var det, ifølge vår kilde, også full forvirring med motstridende opplysninger om hvor teltet skulle stå og hvor stort det skulle være.
Det er videre kommet reaksjoner på at viktige detaljer rundt miljøgateopplegget med brusteinlegging og senkning av gatenivået i det siste har har vært endret, ofte fra dag til dag og med uklare fullmakter.
Illustrasjonsbildet er jo ikke fra den aktuelle tiden, men det får duge. Det er et flyfoto over Son sentrum engang på 1930-tallet.
(Publisert 13.01.25) «Fra fortid og nåtid med ståsted i det nære» har jo vært jo LMs slagord siden starten i 2002. Hyggelig da, når vi på det nærmeste snubler over en sak som det oser fortid av: Lister over Borgerskapet i Christianias seks ladesteder – Son, Hølen, Husvik, Hvitsten, Drøbak og Ildjernet for årene 1680-1730.
Listene bygger på byskattemanntallene for Christiania, og navnene står i alfabetetisk rekkefølge
Adam Brynøen 1721-1722 (Adam Gabrielsen i Chra. 1720-30)
Ånon (Amund) Levorsen 1713-1722
Anders Bendtsen 1680
Anders Christoffersen 1720
Arne Hansen 1720-1730
Arve Olsen Strand 1680-1695
Augustinus Gabrielsen i Ildjernet 1720-1730 (nevnt i Chra.)
Brynild Joensens enke 1695-1713
Børre Christoffersen, skomaker 1720
Christen Hammer på Leangen 1730
Christen Knapstads enke 1721-1722
Christen Pedersen Skiøtt, skipper 1709-1713
Friderick Bærøe 1713-1730
Friderick Davidsen 1720-1722
Friderick Madsen, skipper 1720-1730
Hans Eriksen Skallerøe 1730
Hans Knudsen 1680-1688
Hans Nielsen 1701-1722, Hans Nielsens enke 1722
Hans Olsen Nyqværn 1730
Hans Pedersen Bærøe 1697-1722
Helle (Helge) Rolfsen 1680-1684
Henrick Knudsen 1730
Henrick Larbye 1730
Iver Joensen Sergiant i Drøbak 1730
Jacob Carlsen 1720-1730
Jacob Nielsen 1730
Janne Henrichsen Soen, skipper 1709
Jens Jenssen Husviks enke 1680
Jens Pedersen Bærøe 1697-1709
Johan Christophersen skomaker 1720-1722
Johan Fredrick Hansen skipper 1695-1697
Jon Stenersen, smed 1720-1722
Jonas Sørensen Solgaard 1713-1730
Jørgen Frost i Hvidsten 1730
Jørgen Olsen Strand 1680-1701
Lars Kremmer 1680
Lars Pedersen Rander 1696-1709, Lars Pedersen Randers enke 1713-1730
Lyder Amundsen 1720-1722
Mette salig Tobias Sørensens 1680
Michel Bendtsen 1686-1713
Mickel Pølyen i Hølen 1730
Niels Olsen 1682-1688
Niels Pedersen Bærøe 1697
Niels [Torstensen] Tancke (Tanck) 1686-1730
Ole Corneliusen 1720-1722
Oluf Gabrielsen i Ildjernet 1721-1722 (også 1720-1730 i Chra.)
Illustrasjonsfoto: Barn leker utenfor en skole i Syria. (Foto: Redd Barna)
(Publisert 12.01.25) «Stress på godt og ondt» heter en bok fra 1972 av den internasjonalt kjente fysiologen Kåre Rodahl (1917-2008) – også kjent som hoppetauets far – fra Brønnøy i Helgeland. Den handler om et begrep som dengang ikke ble fullt så mye brukt som det etter hvert ble.
Stress, ja. Og jeg er sikker på at boka hadde fått den samme tittelen dersom den hadde blitt nyutgitt i dag, men selvsagt med et tids-oppdatert innhold.
For vi gjorde det jo stadig mer – altså stresset, i hverdagen – etter hvert som tiårene rant på.
LIKEVEL: Er det de riktige og de viktige tingene vi strever med? Elleretter, som det heter i en annen boktittel: «Hva strever vi etter»?
Og som det vel kan sies i en minikronikk som denne: Hva er det egentlig godt for, det som vi strever etter?
Men stopp nå litt! At vi streverhar ikke nødvendigvis samme meningsinnhold som at vistresser.
Det første ordet er – i alle fall for meg – positivt ladet. Og omvendt for det andre.
Tenk på det, dere. Og skriv gjerne noen ord selv!
Send teksten med epost til adressen post.lokalmagasinet@gmail.com
Elva Vefsna (sørsamisk: Vaapstejeanoe) har sitt utspring i Børgefjell og grensefjellene mellom Norge og Sverige. Den renner gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn, og passerer her Mosjøen før den renner ut i Vefsnfjorden.
Etter et langre opphold – og nå med nesten 5000 Facebook-venner “i ryggen”, derav hyggelig mange fra byen midt i Norge – prøver vi igjen å få liv i LM-seksjonen Mosjøen Magasin.
Grunnsteinen blir lagt med utvalgte gamle bilder, som vi håper og tror vil være av allmenn interesse.
Seksjonen ble opprettet allerede i 2003, på den første publiseringsløsningen vår. Også der ble den etter hvert for sjelden oppdatert.
Svein-Harald Strand, LM-redaktør
HER ER VI UTENFOR GAMLEKINOEN
HER er vi utenfor kinobrakka. Om vi tøyer begrepet litt – ja, så kan det vel ses å være et ikonisk bilde, rettere sagt motiv. Bildet er jo tatt i 1978, som det står nede i “ramma”, men motivet kanskje en hjertevarmer for alle som vokste opp på 1950-tallet og utover. Uten å gå i detaljer i en bildetekst som denne, så var det slik at brakka endte sine dager som flammenes rov – bare noen dager før den nye kinoen sto ferdig. Og til alle som ikke vet eller ikke husker: Før skiltet MOSJØEN KINO med store bokstaver kom opp, var det et skilt hvor det med atskillig mindre bokstaver sto: Mosjøen komm. kino. Noen småunger som ennå ikke var særlig språksterke lurte på hva det betød. Er det reklame? Kom på kino, liksom? Og så var det bare for å vise all verden at det var en kommunal kino. Men skiltet var så lite at det måtte forkortes. Sånn var det i gamle dager.
“KINOBRAKKA” – 1950-TALLETS STORSTUE
KINOLOKALENEi den tidligere tyskerbrakka i Mosjøen fikk et mildt sagt langt og rikt kulturelt etterliv. Aktivitetene utenom filmframvisninger var nok på sitt høyeste i første halvdel av 1950-årene, og spente fra lokalrevyer til konserter av forskjellig slag. Denne konserten må ha vært “ei stor hending”: Med Mosjøen Orkesterforening og Mosjøen Sangkor. Hva som ble framført, og når dette var, skulle vi gjerne visst. De som har noe å fortelle, hører vi gjerne fra. Men et storverk eller to var det vel snakk om. Bildet er åpenbart tatt fra generalprøven siden vi ser fire tomme benkerader. (Fotograf: Ukjent)
AVSKJED – dét kunne vært en samlende beskrivelse av dette gamle bildet som det oser historie av! Et trettitalls mennesker, voksne og noen barn, samlet ytterst på den daværende kommunekaia. Trolig er det slekt og venner som venter på en båt. En som skal bringe en eller flere av dem langt avgårde. Kanskje helt til Amerika for å starte et nytt liv. Og kanskje ser de hverandre aldri igjen. (Fotograf: Ukjent.)
Så flott at noen tok fine og verdifulle bilder fra de første etterkrigsårenes begivenheter i Mosjøen. Som dette. Fra barnetoget i 1953. Klasse 1 B, Mosjøen folkeskole, anført av vår dyktige frøken Langseth i bunad. At man kan finne seg selv, gjør ikke attraksjons-verdien mindre.
TYSKERNE ÅPNER MOSJØEN STASJON
EN VIKTIG TILFØYELSE til beskrivelsen av dette bildet: Teksten ovenfor var bokstavelig talt fast følge til bildet som vi lastet ned. Og i overskriften vi laget, så sto det at den tyske krigsmaktens formelle åpning av stasjonen skjedde i 1942. Årstallet har vi nå tatt bort fordi dette ikke stemmer med opplysninger som finnes flere steder på internett: At stasjonen ble bygget i 1935 – og åpnet5. juli 1940. Det kan likevel være slik at tyskerne, som inntok byen i mai 1940, ventet til 1942 med “åpningstoget”. Generaloberst von Falkenhorst var kanskje en travel mann, for å si det sånn. (Fotograf ukjent. Men bildet er trolig hentet fra tyske krigsarkiver.)
Mosjøen Skolekorps – før jentene kom
Litt lenge siden siste publisering. Men her noe som er virkelig lenge siden: Mosjøen Skolekorps – årgang 1957-1958! Likevel ikke lenger siden enn at mange vil kunne finne en smilende utgave av seg selv. 38 muskere, pluss dirigent (og klarinettist) Henrik Moe Jacobsen. Vi var jo en glad gjeng, får jeg si ettersom jeg var med selv. Ennå ikke fylt 12 år høsten 1957, da Henrik dirigent lærte meg de viktigste grepene for å spille 2.- (og 3.-) stemmen på Bb-klarinetten jeg fikk tildelt. Etter eget ønske. Fotografens navn har jeg ikke. Heller ikke hvor bildet er tatt. Men hvis året er 1958, ja så kan det jo være under Landsstevnet i Trondheim – en enestående begivenhet som samlet rundt 12 000 musikere og over 1000 ledere en helg i slutten av juni! Så stort og krevende var arrangementet, at det aldri ble kopiert hundre prosent.
Vinter i Øyfjellet og i byen
Et glimrende vinterbilde der Øyfjellet framstår i sin aller fineste skrud! Fint komponert med gata som viser rake veien til fjellet. Ingen informasjon følger dessverre med, men det er jo åpenbart fra nyere tid. Og snø og lys indikerer at det er senvinter – kanskje tidlig i mars. (Fotograf: Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)
Her er Mosjøen Hornmusikk!
Et flott bilde av et flott musikkorps – landets tredje eldste janitsjarkorps, fra 1880, og fortsatt oppe og går. Med høy kvalitet på konsertframføringer som første bud. Har også status som Heimevernskorps, og stiller selvsagt i HV-uniformer når plikten kaller. En liten pjokk med et lite flagg går ved siden av sin klarinettspillende far. Hvem kan dét være, tro? På 17. mai 1949 eller 1950? Se også nedenfor, det aller første bilde av Mosjøen Hornmusikk. (Foto: Sigv. Johnsen?)
Trehusbyen har vokst på byflata
Et artig, gammelt bilde. Byen har i noen tiår vokst østover på byflata. Snø ligger flekkevis i Øyfjellet, så det er sen vinter eller tidlig vår. Årstall ukjent, kanskje 1910-1915. Her er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen. Vi ser nedover Peter Bechs gate og krysset med Kirkegata. T.h. det flotte toetasjers bolighuset som senere ble “Regimentsgården”, kontorer for dav. IR (Infanteriregiment) 14. (Foto: Holst Try AS)
Jacobsen og Elnans butikk
Et bilde noen av dere kanskje har sett før, fra Digitalmuseum: Fasaden på Jacobsen og Elnans butikk i Sjøgata 22-24. Bygget i år 1900, fotografert en sommerdag i 1940, den første krigssommeren. Hvem står foran trappa? Det hvite båndet på jakka kan tyde på at det er en vakt av noe slag. (Foto: Edvin Tverå / Helgeland Museum)
Bygårdperlen som gikk tapt
(Innkjøpt kopi i kortformat av originalfoto fra Helgeland Museum.)
Doktor Ravn-gården, relativt nyoppført. Nyplantede trær ved gjerdet. Det ene skal med tiden bli det som må ha vært Mosjøens flotteste tre. Rett over gata for inngngspartiet, i Peter Bechs gate, bodde jeg mine første fem år. Se på den tekniske kvaliteten og hvor godt fotografiet fanger tidsånden! En sommerdag rundt 1910? Mannen i gata med spaserstokk i silhuett; husrekka bakover, i kveldssol; to på altanen nyter stunden.
Det var sommerferie, og nesten hele den store folkeskolebygningen kunne benyttes til jubileumsutstillingen, der lista var lagt høyt med litt ekstern hjelp fra fagfolk. Billig ble det nok ikke. Men deltakeravgift fra omtrent alt som fantes av store og små lokale bedrifter – de som hadde noe spesielt å vise fram – veide godt i balansen. (Foto: Schröder?)
JUBILEUMSSOMMEREN1950: Mosjøen markerer raust sine 75 år som bykommune. Selv de første etterkrigsbarn husker glimtvis det som ble opplevd som utrolige hendelser i en liten by. Opptog i gatene, en mann i dress og hatt som tråkket i vei på verdens rareste sykkel – en velociped. Eller “Veltepetter”, som de voksne kalte den. Et fantastisk tivoli øst i Midtbyen, der både voksne og barn koste seg “glugg ihjel”. Høydepunktet – i alle fall for oss barn: En tur med radiobilene, som de kalte dem – en moro-greie som fortsatt lever i store underholdningsparker. Kjør som du vil innenfor det relativt lille området – og kollidér gjerne med hvemsomhelst!
Skikkelig snyvinter i Sjøgata en gang tidlig eller midt på 1950-tallet. Vi ser nordover mot torget. Her har nok ikke kommunens brøytebil kjørt verken i full- eller halv fart med plogen. Et arbeidsmessig spleiselag mellom huseiere/næringsdrivende og kommunen – med traktor og spade(r)? La oss få høre fra dere som har noe å fortelle om dette! Også hvis det er noen som vet hvem som tok dette flotte bildet. Sigvald Johnsen?
Et aldri så lite lokalt klenodium fra 1950-tallets kulturliv i Mosjøen, der høstrevyene til Mosjøen Amatørklubb var et høydepunkt. Her er det sikkert nok av kjente navn for mange mosjøværinger. De andre sidene av progamheftet har ikke vært å oppdrive – så langt. Jeg mener at det var enda to sider – godt hjulpet av at “Fru Strand” (!), min bestemor som var ansvarlig for oppsetningen. Vi bodde i hver vår etasje i samme hus, så jeg så og hørte litt av hvert om både revyer og andre ting i oppveksten. Kanskje noen av leserne kan hjelpe? Bruk gjerne Messenger på min Facebook-side. https://www.facebook.com/sveinharald.strand.1
Eller send en SMS til mobil 979 38 621.
Et musikkhistorisk klenodium av et bilde fra en gang mellom 1880 og 1882: Mosjøen Hornmusikk ble stiftet 10. februar 1880. Som et av de første korpsene i landet. Her har alle ti fått seg et instrument, og de er i gang med å spille. Å bli foreviget hos en profesjonell fotograf – når det passet for alle parter – var et naturlig valg for dem, som for mange andre på den tiden. Og takk for det – og for den tekniske kvalitet som bildet har! Takk også for at Mosjøen Hornmusikk fortsatt lever, og ikke minst at den musikalske kvalitetsfanen holdes så høyt. Sist, men ikke minst: Å kunne smykke seg med å være offisielt HV-korps ved militære anledninger, er nok også noe som hjelper på økonomien.
Det er 17. mai, trolig et år midt på 1950-tallet. I Strandgata går Hornmusikken Fram først i folketoget. Et stort norsk flagg vaier på vimpel ut fra Kafé Tippen, eller Tipperary som kafeen egentlig het. En fin vårdag, og folk er kledd deretter. I gardintrappa blir øyeblikket foreviget – av “byfotograf” Sigv. Johnsen? Og hvem tok dette bildet da? Det bør være gode odds for at det var noen i Helgeland Arbeiderblad, fra en ypperlig standplass i redaksjonslokalene i 2. etasje. Vi mottar gjerne kommentarer/opplysninger til dette og andre gamle bilder som blir publisert i Mosjøen Magasin.
Gamlekinoen som forsvant sammen med tyskerbrakka den var i. Den brant ned til grunnen kort tid før den nye, flotte kommunale kinoen sto ferdig. Hvor mange filmer som ble vist her, hadde vært interessant å vite. Ikke minst fordi kinoen ble anlagt og brukt av personell fra den store tyske forlegningen som okkupasjonsmakten etablerte i midten av mai 1940. De rykket inn i byen 10. mai, etter oppholdende strid fra en lokal avdeling av IR 14 og frivillige ved riksveien litt sør for byen, der to norske soldater falt. Mosjøen var naturlig nok en av de få byene i Norge som ikke ble bombet under 2. verdenskrig.
Blant sjeldenhetene som fantes av butikker i bysentrum fram til siste del av 1950-tallet: Et drogeri! Kort forklart: Her kunne man få kjøpt datidens reseptfrie “droger”. En variant av dagens utsalg for kosttilskudd. Men det hjalp nok for omsetningen at de også førte diverse annet av remedier som man brått kunne trenge i hverdagen. Her hos firma Sig. Svendsen, som i andre “butikkhus” i Mosjøen, var det slik at innehaver(ne), hadde sin bopel i 2. etasje.
OPPDATERT: Mosjøen Drogeriforretning (eldre: Mosjøen Drogueriforretning) ble grunnlagt i 1909. Forretningen ble åpnet av cand.pharm. Alfred Svendsen, og i 1919 overtok broren Sigurd Svendsen. Foruten frie apotekerartikler, førte forretningen blant annet parfyme, toalettartikler, maling, oljer og lakk. (kilde: lokalhistoriewiki.no)
(Publisert 07.01.25) Dialekter og stedsnavn. Slik lød en tittel i utgiverselskapet Strand Prinfos sidesprang – ukeavisa Vestby-Kureren. Den ble utgitt fra mai til medio november i 1988, da vi måtte melde oppbud på grunn av manglende driftsmidler.
Vi hadde startet omtrent samtidig som en stor økonomisk nedgangstid rammet landet. Etter et opphold til over nyttår 1989, ble avisa relansert som gratisavis. Men reklamemarkedet var omtrent stein dødt. Alle skyldte hverandre penger, ble det sagt.
Selv skyldte vi trykkeriet et betydelig beløp, men unngikk konkurs fordi vi inngikk en avtale om at trykkeriet fikk disponere utgiverselskapets konto.
Noen eksemplarer av avisa har vi liggende. Den nevnte tittelen er fra en av dem, utgitt 5. august. Der ble Eivind Karterud intervjuet om sin virksomhet i Vestby Historielag. Han reiste rundt i bygda og snakket med folk – samtaler som ble tatt opp på bånd.
– Slik kan vi ta vare på både dialektene og gamle stedsnavn. Senere skal dette bli innhold i en bok, sa han.
VESTBYDIALEKTENE
– Hva er spesielt med talemålet her i bygda, spør journalist Asbjørn Kongsness.
– I Garder gir folk seg god tid når de snakker. Også Vestby-dialekten er langsom. Et særtrekk er formuleringen «vet du», den går igjen ofte. Egennavnet Rustad uttales «Røstad», og dalen blir dæl`n med bred æ-lyd. Lødengen uttales «Løengen».
– I enkelte tilfeller, fortsetter Karterud, så forandres vokalen i uttalen. Som for eksempel når bygda blir «bøgda».
Og så var det sonsdialekten.
– Den snakkes raskere enn de andre dialektene i bygda, fastslår Eivind Karterud.
En god del mer om sonsdialekten står i Son Leksikon, med eksempler. Og dette skal vi fortelle mer om i et annet innlegg. Bare dette nå:
Sonsdialekten er, eller var, preget av nærheten til Moss og Østfold-dialekten der. Samtidig var den litt preget av en Oslo-dialekt i Vika som var innført av tilflyttere fra Romeriks-bygdene.
På 1970-tallet startet utbyggingen av nye boligfelt i Son, og mange flyttet fra Oslo-området til den gamle Hollenderstaden.
Etter hvert som årene gikk – og nye soninger vokste opp – ble denne dialekten atskillig utvannet, ja rett og slett sjeldnere å høre.
Sånn er det jo ikke med snø i Son – så langt. Men det var det beste illustrasjonsbildet vi hadde i arkivet. Det ble tatt av redaktøren 28. februar i 2010.
(Publisert 06.01.23) (Republisert 06.01.25) Snøfallet som satte inn på slutten av fjoråret fortsatte – og forsterket seg – i det nye året. I dag bare laver det ned, og snødybden på flatmark i Son nærmer seg halv-meteren. Det snømåkes i stor stil, i privat som offentlig regi, i hele bygda.
MEN DET ER ikke bare her snøen setter sitt sterke preg på det nye året. I det grove værbildet gjelder det Sørøst- og Sørlandet.
Snør gjør det selvfølgelig også i andre landsdeler, og i morges var det bare to fjelloverganger til Vestlandet som ikke var stengt.
NORDOVER er sterk vind et dominerende værtrekk i tillegg til snøbygder. Ikke minst i den sørlige Nordlands-regionen Helgeland, der den dominerende Helgelandsbrua mellom Sandnessjøen og Leirfjord på fastlandet i går ble stengt.
PÅ KONTINENTET er situasjonen radikalt annerledes, med rekordvarme januardager flere steder. Spør man klimaeksperter, og det gjør man i de store nyhetsredaksjonene, så er det som forventet. Ikke minst når det gjelder det generelle bildet: Kontrastene vi ser mellom Kontinentet og Skandinavia.
EKSTREMT vintervær preger store deler av Kanada og flere stater i det nordlige av USA. Og om vi skal dømme etter innslag i TV-nyhetene, så har vi – så langt – ikke altfor mye å klage over når det gjelder vinteren her hjemme.
DETTE VAR en værrapport på lette føtter, hvis det går an å si det sånn. Og det tror jeg at det gjør. Men her setter jeg over til de som virkelig kan det de gjør når det gjelder å rapportere om vær:
(Publisert 05.01.25) (Kommentar) For mange år siden skrev vi en kommentar med tittelen Son – stedet uten minibank. En spissformulering som ikke ble allment applaudert, i hvert fall ikke blant de næringsdrivende.
Men status var jo faktisk sånn at denne oppfinnelsen var kommet og tatt i bruk i mesteparten av landet. Så hvorfor ikke i Son?
Nesten 100 år gamle Soon Sparebank var blitt oppkjøpt av det som da het Rygge-Våler Sparebank, og det hadde sikkert vært mye å ordne og samordne i den forbindelse.
Administrative oppgaver er mange og viktige nok innenfor bankdrift, også i en relativt liten lokalbank. Men de hadde jo minibank utplassert selv. Hvorfor ikke her også, på et turiststed som Son, der små og større båter kom til gjestebrygga – for ikke å glemme den tidligere damskipsbrygga – i den gamle Hollenderstaden.
HVOR LANG TID det tok før minibanken omsider ble installert ute på veggen i bankgården i Storgata, til glede både for fastboende, hyttefolk og sommergjester, huskes ikke. Bare at det på veggen også ble installert en automat der butikker og andre i det lokale næringsliv kunne legge inn kontanter fra de siste dagers omsetning.
For noen år siden ble sistnevnte installasjon tatt bort. Tilbake sto minibanken, som du med ditt bankkort kunne bruke når som helst. For å få ut kontanter – sedler i ulike valører. Opptil 20.000 kroner.
MEN FØRSTE DAG i det nye året 2025 var det slutt. Varslet god tid i forveien av banken, som nå heter Sparebank 1 Østfold Akershus. Det ble da opplyst at tjenesten ble lagt ned også i filialen i Våler. Men ikke den i filialen i Vestby sentrum.
Hva gjør vi soninger da, når vi trenger kontanter? Jo, vi går til Sons eneste dagligvarebutikk. Der er vi jo og handler nesten hver dag likevel. Med både kontanter og kort ettersom det passer.
Også dette nye tiltaket ble kommunisert i forveien. Vi har altså fått «Bank i butikk». Og skulle kontantbehovet dukke opp – for eksempel som gave i en konvolutt til et bursdagsbarn?
Da gjelder det å huske behovet når du skal betale for varene du har kjøpt. Det kan jo være ganske mye, spesielt foran en helg.
Sist, men ikke minst: Glem ikke at dagligvarebutikken har åpningstider!
TIL SLUTT: Kiwi-butikken vår i Son mistet retten til å ha Post i butikk da den fastsatte avtaletiden utløp. Hvorfor? Jo, Posten Norge har bestemt at det da skal være anbudskonkurranse mellom lokale butikker.
Og på Søndre Brevik, kort vei før grensen mellom Moss og Vestby kommuner, der holder dagligvarebutikken Rema 1000 til. De vant den lokale anbudskonkurransen, og dit må soningene nå kjøre, sykle eller gå. For å levere eller hente sin post – i postboks, for de relativt mange som det gjelder, eller over disk.
Post i butikk, som selvfølgelig har vært fin å ha for alle som bor på Søndre Brevik, den ligger rundt hundre meter fra kommune- og fylkesgrensen. For alle andre snakker vi om en distanse på ca 4,5 kilometer, litt avhengig av om du bor i Son sentrum eller på et av boligfeltene østenfor. og hvilken kjørevei du da har.
P.S. Nylig kunne vi lese at Posten Norge ønsker (eller vil?) slutte å levere post i postkassene til folk. Vil de at vi alle skal bli heldigitale og bare bruke epost?
GODT NYTTÅR – OG TAKK FOR ET ÅR MED FINE TALL FOR BESØKET TIL TROSS FOR NOEN OPPHOLD I PUBLISERINGEN! .
(Publisert 01.01.2025) Velkommen til et nytt driftsår, der vi håper å kunne avlegge noen besøk på Vestby kommunes nettsider – ikke minst for å se hva våre folkevalgte driver med. Det er jo altfor lenge siden vi tok oss tid til å gjøre dette, og helst litt «bak kulissene».
Og hva med litt om været en gang i blant? Enn om jeg sjekker statsmeteorologenes langtidsprognoser? De skikkelig lange, altså. Ja, de finnes, og jeg har ikke hørt at de skal være omgitt av dårlig omdømme.
DAGENS LANGE langtidsprognoser er rett nok mindre treffsikre. Men alt er relativt. Også i meteorologifaget. Vi kan jo kalle det en sterk pekepinn. Noe som mer enn én gang har vært til hjelp og nytte for meg selv.
Men da gjør jeg det, dere. Og hvem vet, kanskje finner jeg også noe om KLIMAENDRINGER! Følg med!
(Publisert 25.12.2024) Det er blitt 1. juledag og Lokalmagasinet.no, som debuterte i desember 2002, går mot slutten på sin 26. årgang. Før både året og romjula er slutt: Her er, som lovet, noen sentrale tall for besøket på en av landets tre første nettaviser.
Når det gjelder totaltallet til slutt, så viser det henholdsis antall besøkende (basert på IP-adresser) og besøk som er logget inn.
For øvrig må det understrekes at tallene gjelder for våre år på WordPress-plattformen. Det var i høst tre år siden vi «emigrerte» dit, etter at vår tidligere leverandør fikk en kjempecrash på sin server i utlandet.
VI HAR SÅ LANGT i år hatt 23.900 besøkende som har avlagt til sammen 553.525 besøk.
Dette er tall vi må si oss fornøyd med, tatt i betraktning to relativt lange publiseringsopphold grunnet bl.a. sykdom.
Totaltallet har vi grunn til å være svært fornøyd med: 11.930 besøkende som avla 1.353 059 besøk.
Selv på julaften og i dag 1. juledag har det vært relativt pene tall: Julaften var det 28 besøkende/IP-adresser som avla 76 besøk. I dag: 31 besøkende og 42 besøk.
(Publisert 24.12.2024) (Foto: LM Arkivfoto/Svein-H. Strand) Hei, alle sammen – og God Jul til store og små! Ja, da er dagen kommet som mange har ventet på, ikke minst de små.
For oss har adventstiden i litt for stor grad vært preget av redaktørens ryggproblemer. Arbeidsmessig har det handlet mye om oppdatering av Facebook-siden som for tiden har 4999 (!) venner, som betyr at det bare er plass til en til, i henhold til retningslingene. Andre kan registrere seg som Følgere – som vi har noen hundre av.
Sant å si, så har det arbeidsmessig også handlet endel om LMs publiserer på WordPress-plattformen. Innenfor temaet vi har valgt, GeneratePress, har det kommet noen endringer som vi ikke mestrer helt ennå. Derfor har vi dessverre to ganger de siste månedene hatt lengre opphold i publiseringen.
Når det gjelder redaksjonens «åpningstuder» i jula, romjula og den kommende nyttårshelga, så prøver vi å få lagt ut en melding senere i dag. Som alle år tidligere, vil vi ha noen vakttimer alle de aktuelle dagene.
Er dette en fugl? Det mente utolig nok en representant for organisasjonen UFO Norge om dette som jeg fotograferte på himmelen nord for Sonsbrua for mange år siden. Her i forstørret utgave – mens et annet bildet viser objektet slik jeg så det. Prøver å få med dette i en oppdatering.
(Publisert 17.12.24) Det stoore spørsmålet i mange tiår har vært og er fortsatt – ikke minst ved høytider som nå: Er vi alene i universet – eller finnes det noen ailiens på en planet langt, langt der ute? LM tenkte at det kunne være interessant med en liten spørreundersøkelse blant leserne. Og så vi gjorde. Her er den:
Hva tror du?
Vi er alene. Helt alene. 5 %
Det finnes liv utenfor Jorda, men bare sånn kjedelig mikrobeliv. 8 %
Det finnes intelligent liv, men vi kommer aldri til å møte det. 40 %
Det finnes intelligent liv, og vi kommer til å møte det. 24%
Det finnes intelligent liv, og vi har allerede møtt det. 24%
(Publisert 16.12.24) Da er vi i publiseringsmodus igjen etter et opphold grunnet utfordringer rundt valg av framtidige løsninger for lesernes tilgang til vårt stoffarkiv.
Besøkstallene er naturlig nok preget av mangel på oppdateringer, men ikke verre enn at «vi står han av», som de sier nord i vårt lange land. Mer om besøk og annen statistikk får vi komme tilbake til.
Det er en velfylt nettavis i det nære vi har opparbeidet siden 2002. Bare for å ta bildebasen, så rommer den nå straks 1500 objekter.
Dette er illustrasjoner av forskjellig slag, som følge til innlegg. Mesteparten er egne fotografier.
Nå i desember er det 26 år siden Lokalmagasinet.no (LM) debuterte på internett, etter forberedelser som startet i mai det året.
Etter at vår leverandør ble rammet av en fatal serverkrasj, emigrerte vi til den anerkjente WordPress-plattformen med sine ulike «temaer» som rammeverk for layout.
Valget falt på et tema som skulle vise seg å by på en god del utfordringer. Alternative temaer ble forsøkt, men aldri mer enn for noen timer av gangen.
Og så var det å skru tilbake til temaet GeneratePress, der det i noen uker ble brukt mye tid på å rette en feil. Feilen gjorde at nettstedet sto til stryk for alle som logget seg inn fra en mobil.
I DAG ER VI i en situasjon der vi ikke får vist Menyen som skal ligge på toppen av nettstedet – kanskje fordi det ble altfor mange «menypunkter».
Dette var situasjonen allerede for noen måneder siden, og vi har valgt å la det være slik inntil vår leverandør Nordic Hosting AS har fått se på saken, som den WordPress-spesialist de er.
Såner stasjon på Østfoldbanen var tidligere siste stasjon før Sonsveien holdeplass, etter Hølen holdeplass. (LM Arkivfoto)
(Publisert 27.10.2024) LM starter i dag et nytt og tidligere uprøvet tema for innholdet i nettavisa. Om kjente og mindre kjente tilbud av ulike slag her i det nære.
Vi starter med et tilbud som trolig er lite kjent så langt.
Dette gjelder en flott og informativ brosjyre om den nedlagte jernbanetraseen mellom Sonsveien stasjon og Kjenn holdeplass. Om Smaalensbanen.
Og her er lenka som tryller fram brosjyren alle kan laste ned til sin egen enhet – i pdf-format:
(Publisert 18.01.25) I våre presentasjoner av utdrag fra partienes program – foran stortingsvalget 2025 – er vi kommet til Miljøpartiet De Grønne (MDG). Vi har i denne omgang, naturlig nok, valgt programmets kapittel om lokaldemokrati. Det må understrekes at dette er et endelig og vedtatt program. For de fleste andre partier er det i dag forslag som gjelder.
(Publisert 15.01.25) I et år hvor det skal være stortingsvalg, vil LM i en serie innlegg publisere utdrag fra partienes program, basert på de viktigste temaer. Vi starter her med Industri- og Næringspartiet (INP) – om funksjonshemmede og ytringsfrihet.
Illustrasjonsbildet er jo ikke fra den aktuelle tiden, men det får duge. Det er et flyfoto over Son sentrum engang på 1930-tallet.
KINOLOKALENE i den tidligere tyskerbrakka i Mosjøen fikk et mildt sagt langt og rikt kulturelt etterliv. Aktivitetene utenom filmframvisninger var nok på sitt høyeste i første halvdel av 1950-årene, og spente fra lokalrevyer til konserter av forskjellig slag. Denne konserten må ha vært “ei stor hending”: Med Mosjøen Orkesterforening og Mosjøen Sangkor. Hva som ble framført, og når dette var, skulle vi gjerne visst. De som har noe å fortelle, hører vi gjerne fra. Men et storverk eller to var det vel snakk om. Bildet er åpenbart tatt fra generalprøven siden vi ser fire tomme benkerader. (Fotograf: Ukjent)
(Publisert 07.01.25) Dialekter og stedsnavn. Slik lød en tittel i utgiverselskapet Strand Prinfos sidesprang – ukeavisa Vestby-Kureren. Den ble utgitt fra mai til medio november i 1988, da vi måtte melde oppbud på grunn av manglende driftsmidler.
(Publisert 24.12.2024) (Foto: LM Arkivfoto/Svein-H. Strand) Hei, alle sammen – og God Jul til store og små! Ja, da er dagen kommet som mange har ventet på, ikke minst de små.
