Alf Løvberg – her i arbeidsantrekk – var både en dyktig maler og en skøyer. (LM Arkivfoto/Sturla Strand)
(31.07.25) Etter ikke så rent få forespørsler, republiserer vi journalist Einar Galaaens flotte portrettintervju med Sons store kunstmaler Alf Løvberg.
Kan dette være en av sakene i Lokalmagasinet.no som har hatt flest visninger gjennom årene? Ja, det tror vi det kan være. Og ikke minst fordi den lå lenge med henvisning og lenke på forsiden i vårt tidligere design.
Intervjuet – med en innledende orientering om sakens bakgrunn – ble sist republisert i februar i fjor.
Alt i alt har vi funnet det mest hensiktsmessig å legge ut en lenke til denne publiseringen. Og lenka finner du nedenfor her:
The world wide known Norwegian painter Edvard Munch was living and working in our region (Moss-Vestby) parts of his life. This fact of course was to be properly focused on in the media and otherwise during the Munch 150 anniversary arrangements during 2013. In addition to information on his local stayings (below) our intension was to publish a number of pictures of some more of his great but lesser known paintings. However, we did not sucseed in that.
(Published June 2013. (Republished July 2025) Painting Workers on their Way Home (1913-1914) was choosed from the 2013 Munch anniversary site: http://www.munch150.no
His living in the municipality of Vestby (Hvitsten)
In November 1910 Munch purchased the property Nedre Ramme at Hvitsten on the eastern shore of the Oslo Fjord. Here he could continue working on his drafts for the University Aula decorations.
♦ Several of these drafts gained inspiration from the striking local landscape and the background of the first drafts of The Scientists depict the beach below his property.Eleven decorations with scaled-down Aula motifs were also made here.
♦ Munch owned Nedre Ramme until his death in 1944. Over the years he painted a number of smaller pictures at Hvitsten in addition to the Aula drafts. Many of these pictures depicted the location’s natural surroundings, residents and their activities.
♦ Munch’s paintings from Hvitsten are influenced by the monumental style he developed in Kragerø, with a distinctive colouring characterised by a cooler palette. Numerous bathing motifs and luscious landscapes such as The Wave are among his most well-known paintings from Hvitsten.
His living in the town of Moss (Jeløya)
Edvard Munch lived at the country estate Grimsrød in the middle of Jeløya in the town of Moss from March 1913 to September 1916. He also used the main manor house as an atelier and storage place for his painting and graphic works.
♦ Munch had a wooden studio with a glass ceiling erected in the large garden and here too he laboured with his monumental Aula decorations. He also painted the view from the garden, the landscape of Søndre Jeløy, his dogs and glassworks workers on their way home from work.
♦ The young domestic maid Ingeborg Kaurin became an important model for the artist. She was later given the nickname Mossepiken − Moss Girl.
♦ When he wasn’t working, Munch liked to go on walks with his friend Consul Christen Sandberg, or he would walk with his dog Boy to the cinema in Moss.
♦ Jeløya was strategically positioned in relation to Munch’s other properties and studios at Hvitsten, Åsgårdstrand and Kragerø, and he often went from one the other with his domestic help, horse and dogs.
(Publisert 30.05.15) (Republisert 30.04.25) Til og med Vestby kommune var representert, ved kjedekledt ordfører John A. Ødbehr, på gårsdagens svært annerledes lokalhistoriske markering utenfor Hallanderiet.
Da ble Sons spreke 90-åring Solveig Homme hedret for sine 40 år bak disken i «Homme-kiosken».
(Publisert 24.03.25) (Opprinnelig publisert 05.08.09) (Reporter: Svein-H. Strand) (LM-foto: Sturla Strand) Du som ikke var der, gikk glipp av et syn som ikke kommer mange ganger til dine øyne gjennom et liv. Skumringen var falt på. Inn Sonskilen glider stille et fartøy som er som en estetisk åpenbaring.
♦ Som vår fotograf Sturla Strand sier: – Det liknet et futuristisk fartøy som kom innover!
♦ Et framtidsfartøy! Og hør da: Originalen til denne replicaen av «Britannia of Cowes» ble designet på slutten av 1800-tallet!
♦ Byggeår for den første versjonen var 1893. Senere ble hun endret. Og så kom 1927-versjonen som replicaen bygger på.
Et drøss med roser til designerne, G. L. Watson, Cesil Stephanson og Gerry Dijkstra!
♦ Dette er verdens største gaff-riggete kutter. Er dette også verdens vakreste båt? (Mer kommer)
Sons landskjente tidsvitne Alf Monrad Knudsen døde i desember 2016, 93 år gammel.
(Republisert 27.01.25) Under et 17. mai-arrangement på Son torg i 2016 ble han tildelt den sjeldne utmerkelsen Regjeringens Minnemedalje for sitt årelange engasjement med å bringe grupper av skoleelever og andre ned til tyskernes fangeleire. Red.
Alf Knudsen hjemme i stua med Sooningprisen for 2003 som han ble tildelt av Soon og Omegns Vel.Foto: Edmund Schilvold
Artikkelen er hentet fra arkivet i Lokalmagasinet.no og ble første gang publisert i 2010.
(Republisert 11.01.23) (Av Edmund Schilvold) Takket være sønnen Arvid, og forfatteren Øystein Franck-Nielsen fra Son, er den 86 år gamle soningen Alf Knudsen om kort tid bokaktuell. Knudsen har opplevd og overlevd mer enn de fleste. Under andre verdenskrig var han fange i flere av de verste konsentrasjonsleirene, og siden 1995 har han gjennomført hele 91 turer tilbake til leirene.
♦ De fleste turene har han reist som tidsvitne for Hvite Busser, men det har også vært 12 turer med Aktive Fredsreiser.
♦ – Vi som klarte oss har en plikt overfor dem som ikke kom hjem igjen til å fortelle hva som skjedde, mener Knudsen.
♦ Om kort tid kommer fortellingene også i bokform – på Gyldendal Forlag, som meldt i Lokalmagasinet.no nylig.
HELT FRA OPPVEKSTEN I SON
Det blir en omfattende biografi som begynner med Alf Knudsens oppvekst i Son, og som forteller så godt som alt han kan huske om konsentrasjonsleirene. Hele den ekstraordinære livshistorien til Knudsen vil komme fram, men hovedvekten vil ligge på det han opplevde under krigen.
♦ Forfatter er soningen Øystein Franck-Nielsen, som Knudsen omtaler i svært rosende ordelag.
– Øystein er en veldig flink kar, og han har gjort et voldsomt grundig arbeid. Han har vært og besøkt meg utallige ganger, og har også vært med ned til leirene, forteller Knudsen.
♦ Men det var den yngste sønnen til Knudsen, Arvid, som satte det hele i gang. Han insisterte på at det ville være verdifullt for ettertiden å ha historien til faren i skriftlig form. Faren lot seg overtale.
♦ Knudsen er, alderen tatt i betraktning, en spreking. Han er krystallklar i hukommelsen, og går til Son sentrum hver dag – ofte for å være med i «Verdikommisjonen» på Son Kro.
Snart skal han ned til leirene igjen også, og det er turer som involverer en god del gange. Men Knudsen har ingen planer om å ”pensjonere” seg. Han akter å holde på så lenge han orker.
♦ Jødehatet og Holocaust-fornektelsen i en del muslimske miljøer, i Norge så vel som i utlandet, har ikke gjort ham noe mindre motivert.
MUSLIMSKE ELEVER TIL AUSCHWITZ
Knudsen har et håp om at også ungdommer fra slike miljøer vil skifte mening hvis de blir tatt med ned til leirene. Som eksempel nevner han at det nylig gikk en tur til Auschwitz med elever fra en skole i Oslo der de fleste av elevene er muslimer.
♦ Men forestillingen om at det en gang vil bli helt slutt på krig og grusomhet i denne verden, har han for lengst forkastet.
– Da vi satt som fanger i leirene, tenkte vi at når denne krigen er over, da vil vi få en ny og fredelig verden. Hvor feil vi tok, sukker han.
♦ For siden 1945 har mangt skjedd og kommet fram. Som at både Stalins Sovjet og Maos Kina tok livet av enda flere mennesker enn Hitler-Tyskland.
Men det går ingen Hvite Busser til Russland eller Kina.
Sommernettene i Son, de deilige og passe lange, er sjelden eller aldri like, sett fra min utsikt mot nord i 2.etasje hos oss på Nøtteløkka.
Nedenfor nabolaget i Storgata: Litt av flytebryggene for mange hundre småbåter. Den kommunale i forgrunnen, og bak ser vi den private Sonskilen Båthavn. Og hvilken av de forevigede netter tar seg best ut? Tja. Som den som tok bildene, må jeg nok si at det ikke er tilfeldig hvilket som fikk komme øverst. På den annen side: Kontraster gjør seg sannelig også! Den lysere og nesten skyfri himmel, det mørkere nabolag – og tåka som kommer drivende lavt over Stavnessletta – er det også noen som vil omfavne. Håper jeg. St.
Litt av både Labobakken og Løkkeveien i Son, ikke sant?
Kort sagt: GREBBESTAD!
Nær nok til ikke å måtte overnatte. Nær nok til å ta en biltur på sommer-sparket. Over riksgrensen, det er så. Likevel ikke mer enn 106 km fra downtown Son. Kort sagt: Vestkystperlen Grebbestad!
♦ Bare ca 1500 innbyggere (femtenhundre); likevel en rimelig komplett liten by i Tanum kommune. Ja, her er både kirke og pol, förståss. Og se nå på bildet under hva de har klart å favne i ett og samme etablissement.
Kreativ Vestkyst-vri a la Grebbestad: Restaurant og kino.
♦ Eller for å si det sånn: Når Strömstad føles litt for sommer-stor etter at du har ristet av deg en times biltur og kollat på nogra butiker – ja, da kjører du bare en halv time videre. Turen går langs en vei der du, ganske tett på, får se noen klynger med relativt skånsomt plasserte el-vindmøller som bonus.
Gangvei med sjarme noen få skritt bak den lange hovedgata.
♦ Unngår du å ta av til innlandstettstedet Tanumshede, kommer du så til det som de fleste førstegangsbesøkende nok vil oppleve som en svært hyggelig overraskelse.
Spisested med en tøtsj av Paris.
♦ Et sted som engang var en del av det norske rike er det jaggu også vi kommer til når jorder og skogkledte knauser for første gang siden Strömstad avløses av det helt havnære landskap. Det norske navnet var forresten Grebystø, etter den nærliggende gården Greby.
Et bilde fra havna med strandpromenaden og svenska flaggan måtte jo bare være med.
♦ Det skal nå alltid være noe nårrskt å sammenlikne med, og helst fra det noenlunde nære, så derfor: Litt Drøbak, dette her. Litt Son. Litt Svelvik. Litt av hvert.
Men ganske sikkert mest: Litt av et stykke jettetrevliga Bohuslänkusten!
Vestkysthus med en favn vestkystroser foran fasaden.Også et lite steinkast fra hovedgata.
Delicatesso både her og der i Grebbestad. For bare å nevne de fine fargene på hus som nesten alle ser ut til å være nymalte. Duverden; vi aner en systematisk stedsskjøtsel som styres av både hjerte og hode!
Så sannelig har de ikke også en skomakergate. Her er da skomakeriet.
Og skulle du bli så bergtatt av Grebbestad at du ikke vil hjem på flekken, så kan du sikkert få et «rum mitt i stan!»
Men vi setter oss i Volvo’n och åker hem. Hej då, Grebbesta’n!
Rådhuset i Vestby kommune, i Vestby. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)
(Fra LM 24.05.12) (Republisert 21.05.24) Meklingen om lønnsoppgjøret i stat og kommunesektoren førte ikke fram. I første omgang er nær 26.000 organiserte tatt ut i en streik der en rekke sentrale offentlige funksjoner i landet lammes. Den selvstendige fagorganisasjonen Akademikerne med ca 20 prosent av de statsansatte forhandler fortsatt og betegnes som en joker i oppgjøret. Hos Vestby kommune med rundt 1000 ansatte er 46 organiserte i det LO-tilsluttede Fagforbundet tatt ut i Fase 1.
♦ De berørte i Vestby kommune gikk ut i streik kl. 08 i morges, og streikevakter er utplassert foran rådhuset. Det er i første omgang publikumsmottaket ved skolene, på sykehjem og barnevern, samt ansatte ved park og vei som er tatt ut i Vestby kommune.
♦ – I tillegg vil en del internfunksjoner i administrasjonen bli berørt. Men dette får ingen umiddelbar virkning for publikum, meldes det på kommunens hjemmesider.
STENGT AVFALLSPLASS
Streiken rammer lokalt også det interkommunale selskapet MOVAR, der Vestby kommune har en 20 prosent eierandel. Her streiker nå ansatte i avfallsavdelingen. Solgård Avfallsplass i Moss er derfor stengt.
♦ – Dette gjelder både gjenbruksstasjonen på Solgård og i Vestby, samt tilgangen til deponiet for øvrig, presiseres det på hjemmesiden.
Kommunen som arbeidsgiver er varslet om at eventuelle uttak for Fase 2 av streiken vil bli varslet torsdag ettermiddag, med eventuell virkning fra tirsdag 29. mai.
Vestby kommune har i alt ca 1100 ansatte, som utgjør 7 prosent av innbyggertallet i kommunen.
Bygningsmiljøet frå 1700- og 1800-talet som blei ramma av brann inngår i verdsarvstaden «Vestnorsk fjordlandskap». Verneområdet Gamle Lærdalsøyri hadde 161 bygningar. To av dei er freda. Ei av desse blei totalskadd i brannen, medan tre bevaringsverdige hus gjekk tapt. (Illustrasjonsoto: lokalhistoriewikipedia.no / Elin Olsen)
(Fra LM 19.01.2014) (Republisert 13.03.24) Hvordan er egentlig brannberedskapen i verneområdet i Son? Hvor lang er utrykningstiden om natten på glatt vinterføre – i en uvarslet prøve?
Etter nattens katastrofebrann i Lærdalsøyri er dette spørsmål mange soninger sitter med.
Behovet for en oppdatert status kan bli tatt opp i det kommende styremøte i Soon og Omegns Vel.
Rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg forsøkte i sin tid å få omklassifisert Son fra «meget brannfarlig område» til «brannfarlig område».
Dette for å kunne akseptere lengre utrykningstid.
I forbindelse med overgang til Mossedistriktets brann- og redningsetat ble det foretatt en utrykningsprøve. Prøven ble gjennomført på godt sommerføre.
Utrykningstiden tilfredsstilte da det som tilsvarer kravet for «brannfarlig område».
Det hele var «en solskinnshistorie», som prøven ble kalt av velleder Ivar Gudmundsen.
(Fra LM 01.02.14) (Republisert 09.03.24) – Personlig er jeg ikke sikker på om IKEA vil etablere seg på Delijordet, sier Else Marie Aasen, gruppeleder for KrF i Vestby kommunestyre. – De er redd for omdømmet og sin grønne profil, skriver hun i lokalpartiets årsmelding som LM fikk i dag.
– Dette har vært et hett tema både lokalt og nasjonalt. Om det blir IKEA, er jeg fornøyd med at småpartiene i Vestby har satt søkelyset på bevaring av dyrka mark og blitt hørt langt utover kommunegrensene, tilføyer hun.
Vestby KrF ønsker nå å sette brems på boligveksten, bevare dyrka mark og friluftsområder.
– Vestby er en presskommune med stor befolkningsvekst med sin nærhet til Oslo, E6 og jernbanen. Det er derfor en stor utfordring for kommunen å gi gode tilbud til både nye og eksisterende innbyggere, heter det i årsmeldingen.
Kommunens økende låneforpliktelser bekymrer lokalpartiet.Aasen tar også opp at salg av næringstomter fortsatt går svært tregt.
– Det er ikke sikkert vi når budsjett i 2014 som er på 28 millioner kroner, mener Aasen. (Foto: Vestby KrF)
(Fra LM mars 2021) (Republisert 29.02.24) Planutvalget skal behandle en søknad om dispensasjon fra reguleringskrav. Saken gjelder Såner ungdomsskole. Eier har langt fram en plan for hvordan en kan utnytte det gamle skolebygget.
Planen er å endre bygget slik at det kan brukes av diverse håndverksbedrifter. Det skal da deles opp og få installert garasjeporter.
Søknad har blitt avslått administrativt, men nå skal det behandles politisk. Planutvalget kan innvilge dispensasjon.
Vestby SV håper at dispensasjonen blir innvilget. – Helt siden Såner sluttet å være skole i 2006, har bygget stått til forfall. Det har vært ganske flaut å være vitne til. Nå må vi bruke denne sjansen til å få liv i den gamle skolen, uttaler SV.
Såner ungdomsskole sto ferdig i 1964. Den lå på Såner utenfor Hølen. Skolen ble lagt ned etter skoleåret 2005/2006, og ble erstattet av Grevlingen ungdomsskole i Son.
Bygningsmassen var svært nedslitt da skolen ble lagt ned, og dens framtid var uviss inntil september 2007. Tønsberg Bolig AS kjøpte da bygningene med tanke på å pusse opp og starte et sykehjem eller hospice for personer i livets siste fase.
Retten opphevet senere salget på grunn av problemer med regulering av området
(Publisert 18.02.24) Odd Birkeland var ikke bare kjent for sine mange kortfilmer fra Son.
Han var ikke minst både kjent og aktet for sine silde- og salatprodukter.
Purung startet han å arbeide på daværende Soon Hermetikfabrikk, der hans far var bestyrer. Lag på lag opparbeidet han kunnskaper og kompetanse om det han så som en framtidig spesialitet.
Dagbladets legendariske journalist (portrettintervjuer, mat- og restaurantanmeldelser) om da han «helt umotivert» kom over «denne superbe delikatesse»: Krydderfilet i spesialsaus. TOPPBILDET: Løkskrellere ved Viking Canning-fabrikken i Son på 1970-tallet. (Foto: Bjørn Skovdal, Moss Avis)
(Fra LM 11.01.14) (Republisert 10.01.24) En ny estetisk tankeløshet i Son indre bevaringsområde, som i fjor ble innlemmet i Riksantikvarens NB-liste: Tett inntil den karakteristiske og verne-verdige trafostasjonen nederst i Feierbakken har Vestby kommune satt opp en skjemmende lysstolpe. Hoderistende soninger har nå fått følge av Soon og Omegns Vel.
Klar melding fra vellet: – Det forventes at kommunen fjerner stolpen og finner en teknisk løsning som ikke oppleves som ei «padde» midt i Son.
♦ I en uttalelse fra styret, etter en brevveksling med Resultatområde Kommunalteknikk før nyttår, legges det ikke veldig mye imellom:
– Kommunen har i denne saken fullstendig sett bort fra viktige elementer som estetikk og historie. Kommunens begrunnelser tilsier ikke at en stygg trestolpe er eneste løsningen på oppgaven, heter det blant annet.
♦ Her er hele brevet fra til kommunens resultatområde Kommunalteknikk, signert velleder Ivar Gudmundsen:
Ny stolpe ved transformatorstasjon i Son
Jeg viser til korrespondanse i slutten av desember mellom styremedlem i Soon og Omegns Vel, Knut Christian Hallan, og ingeniør Thomas Meisfjord i resultatområde kommunalteknikk i Vestby. Saken gjelder som kjent en nylig oppsatt trestolpe ved siden av den verneverdige transformatorstasjonen i Feierbakken i Son.
Saken ble behandlet i styremøte i Soon og Omegns Vel 07.01.2014. Styret slutter seg til Hallans vurdering av saken. Det «går ikke an» – eller for å si det på en annen måte: Det er svært uheldig å plassere en skjemmende trestolpe tett inntil transformatorstasjonen. Denne er antagelig oppført i 1916 og er ett av de mest kjente og fotograferte landemerkene i Son. Den har på grunn av sin utforming fått tilnavnet «Strømkapellet».
Det siste året er det lagt mye arbeid i å forbedre det fysiske miljøet, med nytt torg og miljøgate. Vi har forståelse for kommunens argumenter om økonomi, lyseffektivisering, lysstyrke og statlige pålegg. Men kommunen har i denne saken fullstendig sett bort fra estetikk og historie, som er viktige elementer i Sonsmiljøet. Kommunens begrunnelser tilsier ikke at en stygg trestolpe er eneste løsningen på oppgaven.
Soon og Omegns Vel venter at kommunen fjerner stolpen og finner en teknisk løsning som ikke oppleves som ei «padde» midt i Son, når det for øvrig legges mye arbeid i å forskjønne Son sentrum.Utformingen må sies å stride mot bevaringsplanen for Son, der det forutsettes at nye elementer skal tilpasses det bevaringsverdige miljøet.
► Lokalmagasinet.no markerte i desember 2009 sine første 7 år, og fra innkomne hilsninger, både nye og gamle, siterer vi:
♦ – Lokalmagasinet gjør en flott jobb og har en positiv utvikling! (Lisbeth Røbekk, ISoon.no)
♦ – … Og jeg synes nettavisen tar seg visuelt godt ut. (Elisabeth Kleven, Vestby Kunstforening)
♦ – … Lokalmagasinet var jo som vanlig tidlig ute med forhåndsomtale for oss, noe vi setter umåtelig stor pris på. Godt å vite at det finnes lokalmedier som er interessert i «alt» som skjer i Vestby, og ikke bare de største idrettsaktivitetene. (Terje Dahl, Vestby Hesteklubb)
♦ (Could and should be true) – Your magazine is indeed one of our most dedicated and knowledgeable followers on the web. We wish you all the best in covering us and our music further on, through the next 50 years! (Cliff, Hank, Bruce, Brian)
♦ – Vi har fått 200 telefoner om dere i dag! Kan dere slutte å skrive om Kjersti Halvorsen? (Pål Enghaug, Moss Avis.)
♦ – Søppeljournalistikk av verste slag! (Spesialrådgiver Roald Haugberg i Vestby-rådmannens stab.)
Flott portrett av byen midt i Norge før vi går inn for landing fra nord! Men bildet her i vår fastbundne layout med to «stolper» blir altfor lite. LAST DET NED! Her er «alt» med: Fra folkehøgskolen på Halsøy foran t.v. Bortenfor der – nye boligfelt under Dolstadåsen, og litt av Åsbyen på samme side. Så havneområdet med aluminiumsverket bak. Og bakenfor: Byflata, der vi såvidt ser at elva Skjerva renner ut fra øst og møter vannet fra Vefsna som omsider kan tømme seg i Vefsnfjorden etter mange mils ferd. Lengst sør: Bydelen Gildevangen/Olderskog. På flata vestenfor Vefsna: Industri- og landbruksområdet Øya. Derfra er det ikke lange veien til Kjærstad lufthavn Mosjøen. Og hele motivet «innrammet» av fjellmassiv i øst og Øyfjellet i vest! (FOTO: Rune Lund)
(Fra LM 27.11.22) (Republisert 06.12.23) (Av Svein-H. Strand) Det var egentlig i min hjemby Mosjøen alt startet. At Lokalmagasinet ble skapt – som idé og navn. Dette poenget i skaperverket måtte jo nedfelles på et vis – selv på et nettsted med ståsted i det Son-nære. Og det ble da «avdelingen» Mosjøen Magasin, som gjennom 20 år dessverre har lidd en relativt kummerlig tilværelse.
HVILKET ÅR det var, det skal jeg ikke si for sikkert. Men kanskje på en reportasjereise i Mosjøen for Forbruker-rapporten sent på 1990-tallet. Og jeg hadde forlengst merket meg – og gledet meg over – nettstedet www.mosjoen.com. En såkalt nettportal, her med en stor og klar innholdsmessig bunn i det lokale som navnet jo signaliserte.
Jeg kom i prat med Øyvinn Hjorthen på et lite kontor like innenfor porten til aluminiumsverket og som han hadde fått til disposisjon da bedriften outsourcet hele IT-avdelingen sin.
Og hør: Litt bortgjemt et stykke nede på forsiden av mosjoen.com sto det en lenke til en avdeling med korte by-notiser som het LOKALMAGASINET.
– Ta dette navnet og bygg opp din egen greie i Son, sa han, fritt sitert etter husken. Fødsdelshjelp skulle jeg få fra Info Helgeland. Det fikk jeg, og mer om det senere.
På mosjoen «dått.com» kunne vi utflyttere blant annet fryde oss over noen kjempeflotte bilder fra byen midt i Norge – og nærmeste omland. Bilde på bilde, på bilde, på bilde…
Maken til bilder fra min hjemby hadde i alle fall ikke jeg sett, bortsett fra på et og annet postkort – som ikke var å få tak i lenger. Gjennomgående elegant komponerte var bildene. Og ikke større enn at du så å si kunne hive innpå en håndfull av gangen der de lå lainet opp.
FOTOGRAF og idé- og rettighetshaver til hele portalen: Mosjø-karen Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland. Utdannet dataingeniør.
Portalen hadde året før blitt hedret med den nye og høythengende IT-prisen Gulltaggen – i klassen for beste samfunnsinformasjon.
Det var sannelig litt å smykke seg med! For her var jo også mye, mye annet – i stor grad basert på lenkesamlinger til eksterne ressurser, som det het dengang.
Et klikk eller to på lenka – og rett inn til andre nettsteder kom du. Både helt lokalt i Mosjøen og i nabobyene i Helgeland-regionen. For ikke å glemme kommunenes egne nettsider – fra Hattfjelldal i sør til Rana i nord og Brønnøysund og omegnskommuner lengst sør på kysten.
EN VARIANT av denne standard portalløsningen fra Info Helgeland kunne jeg få levert. Med en Vestby/Son-lokal lenkekjerne til foreninger og bedrifter. Og en påbygning med lenker til eksterne nytteressurser. Pluss en såkalt automatisert reklameløsning med bl.a. registrering av besøk.
Men det gjorde jeg altså ikke. Lokalmagasinet.no ble mer enn nok å bygge opp, samtidig som jeg hadde fulltidsjobb og pendlet mellom Son og Oslo.
Over 20 år er gått, og Lokalmagasinet.no er fortsatt mer enn nok – nå på WordPress, etter en total serverkrasj der alt stoff gikk fløyten og en begrenset del bare kan gjenfinnes som snapshots på nettstedet Wayback Machine.
(Republisert 04.08.22 og 03.12.23) LM-medarbeider og selvstendig kunstfotograf Sturla Strand (bildet) har igjen knallet til med en nominasjon i proffklassen. Denne gang i den viktigste årlige konkurransen for svart-hvitt-bilder.
FOTO: Kim Baumann Larsen (Fra LM 05.07.12)
Annual Black & White Spider Awards, den sjuende i rekken, samlet ca 8200 innsendte arbeider fra fotografer i 72 land.
MED BILDET «Foxgloves 2» fikk Sturla fikk denne gang – som eneste nordmann – nominasjon i motivgruppen Nature. Ialt 70 bilder ble nominert i denne gruppen.
Etter invitasjon deltok Son-fotogafen i mai med to bilder på en stor mønstring i bydelen Chelsea i London, ParallaxArtFair. Mønstringen ble arrangert for nye profiler innen flere sjangere av bildende kunst.
Omtale via den norske ambassade på den engelskspråklige Norge-portalen på nett – der ett av bildene ble vist – ble en hyggelig bonus.
Sturla Strand stiller neste gang ut på Vestby Lions» årlige høstutstilling, den 11. i rekken. Her deltok han for første gang på jubileumsutstillingen i september i fjor.
(Fra LM 03.11.18) Med 2317 besøk i gjennomsnitt per dag satte LM i oktober «ny pers» med god margin. De til sammen 71.827 besøkene tilsvarer en økning på hele 51 prosent sammenliknet med det som da var svært gode tall i samme måned i fjor.
Tallet på nedlastede sider har gjennom sommeren og høsten hatt en svært stor økning i takt med at flere har oppdaget LMs rikholdige arkiv, godt hjulpet av forhåndsvisninger på sosiale medier. Det gjelder ikke minst Facebook-siden Her i Son som nå har passert 800 følgere.
I oktober ble det registrert til sammen 532.700 side-visninger. Disse visningene fordelte seg på 6600 unike sider som har URL-adresse («lenkestreng») til Lokalmagasinet.no.
I disse tallene ligger det naturlig nok besøk fra søkemotorer som oppdaterer seg. I serveren ligger det nå rundt 8000 URLs som er i «visningsmodus» på internett. Et mindre antall sider er til enhver tid «skrudd av» for visning, av ulike grunner.
Views: 34
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
(Publisert 30.05.15) (Republisert 30.04.25) Til og med Vestby kommune var representert, ved kjedekledt ordfører John A. Ødbehr, på gårsdagens svært annerledes lokalhistoriske markering utenfor Hallanderiet.
(Fra LM 01.02.14) (Republisert 09.03.24) 
(Fra LM 27.11.22) (Republisert 06.12.23) (Av Svein-H. Strand) Det var egentlig i min hjemby Mosjøen alt startet. At Lokalmagasinet ble skapt – som idé og navn. Dette poenget i skaperverket måtte jo nedfelles på et vis – selv på et nettsted med ståsted i det Son-nære. Og det ble da «avdelingen» Mosjøen Magasin, som gjennom 20 år dessverre har lidd en relativt kummerlig tilværelse.
(Republisert 04.08.22 og 03.12.23) 
Tallet på nedlastede sider har gjennom sommeren og høsten hatt en svært stor økning i takt med at flere har oppdaget LMs rikholdige arkiv, godt hjulpet av forhåndsvisninger på sosiale medier. Det gjelder ikke minst Facebook-siden Her i Son som nå har passert 800 følgere.