(Publisert 16.04.25) (Oppdatert senest 12:30 17.04.25) Fra tid til annen får LM-redaktøren spørsmål om journalistutdanningen i Norge. Hvor kan man studere og praktisere, og hvor lenge? Det korte svaret er: Mange steder, og med litt ulike opplegg på lærestedene som tilbyr utdanning i dette viktige faget.

Det var mildt sagt enklere da redaktøren fikk sin fagutdanning på det som het Norsk Journalistskole (NJ), opprettet 01.01.1965.

Jeg hadde en god del praksis. Først som praktikant åtte måneder i lokalavisa hjemme i Mosjøen, og var i 1970 ansatt i Moss Dagblad. Måtte da ha permisjon fra høsten 1970 til sommeren 1971. Ja, dette var det siste kullet før overgang til toårig utdanning.

Familie hadde jeg også fått. Studielån var nødvendig. Og det var nå eller aldri.

LITT TILBAKE I TID: Det var mulig å få undervisning i journalistikk også før NJ. NJ avløste nemlig det som hette Journalistakademiet, opprettet i 1951 etter initiativ av Norsk Presseforbund.

Akademiets styre besto av to representanter for Norsk Presseforbund, en for Norske Avisers Landsforbund og en representant fra hvert av universitetene i Oslo og Bergen.

Akademiet arrangerte ettårig utdannelse for journalister fram til 1964. Da ble akademiet avløst Norsk Journalistskole (NJ), som var statlig.

Fra starten av ble NJ ledet av et styre sammensatt av bl.a. representanter fra fagforeningen Norsk Journalistlag, Norske Avisers Landsforbund, Norsk Redaktør-forening og Norsk Presseforbund.

Fram til 1976 hørte NJ inn under Kirke- og undervisningsdepartementet, yrkesskoleavdelingen.

INN I HØGSKOLESYSTEMET

Fra 1976 ble NJ å betrakte som utdanningsinstitusjon innenfor det regionale høgskolesystemet. (I departementet ble skolen overført til avdeling for høgre utdanning og forskning).

Fra 1979 ble skolen underlagt Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus. Ny styringsorden ble iverksatt i 1981 med høgskolerådet som nytt internt styringsorgan. I tillegg har skolen hatt lærerråd, undervisningsutvalg og samarbeidsutvalg.

Fra 1981 ble navnet Norsk journalisthøgskole.

LITT AV ET KJØR PÅ NJ

Fra starten i 1965 og til kullet 1970/1971 var Norsk Journalistskole (NJ) ettårig med avsluttende eksamen i alle fagemner. Det var litt av et kjør fra september – og med første eksamen allerede i oktober!

1970/1971-kullet på NJ hadde disse hjelpefag:

-Typografi.
-Språk og stil (nytt fag som ble utarbeidet av elever og lærer i samhandling).
-Semantikk, med rektor som foreleser – læren om ordenes betydning (første gang det ble undervist i dette i Norge).

Videre – med eksterne forelesere:
-Statskunnskap.
-Sosialpsykologi.
-Rettskunnskap.

Kullet hadde ellers «eksamen» i PRESSEKONFERANSE – i en reell setting der emnet var den første tildeling av norske oljefelt i Nordsjøen. Og de to klassene hadde PRAKSISUKER i ulike avisredaksjoner. Pluss en uke i redaksjonen hos NRK Dagsrevyen.

Fra årskullet 1971/1973 ble undervisningen altså utvidet til to år, samtidig med at skolen ble eksamensfri, det vil si at det ikke var skriftlig eksamen.

GODKJENT SOM GRUNNFAG

Samtidig ble det innført hovedoppgave som ble innlevert i siste semester på andre året. Fra juni 1976 ble den 2-årige utdanningen ved Norsk journalisthøgskole godkjent som grunnfag ved universitetene (grunnfagsekvivalent).

SKRIFTLIG EKSAMEN ble gjeninnført i 1988 – i form av emneeksamener med karaktersystem bestått/ikke bestått.

Fra 1991 ble det innført tallkarakterer for fagene journalistikk I og II. Og fra 1992 ble det gitt tallkarakterer i alle fagemner.

BETEGNELSEN AV UTDANNINGEN fram til 1987 var «yrkesforberedende utdanning i journalistikkk». Ved innføring av tellende eksamener, ble dette endret til «fageksamen i journalistikk».

(Kilde: Arkivportalen.no)

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler.

STØRSTE REFORMEN NOENSINNE

Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne. Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994.

De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble så 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene.

De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

FOR Å AVSLUTTE denne «langhalmen», som det heter i det interne journalistspråket:

Men har vi fått bedre journalister i landets redaksjoner? Kanskje, kanskje ikke. Det kryr i alle fall av jobber for nye i faget. I medietyper som er sterkt knyttet til internett. Riksdekkende-, regionale og lokale. Og ikke minst: Vi har radio og tv. Selv fagbladet Journalisten utgis på nett, og bare der.

Kvinnene er blant vinnerne. Sakte, men sikkert ble de like mange som menn – om ikke flere. En fin gevinst for faget, spør du meg.

Svein-H. Strand

Views: 35

(Publisert 10.04.25) I juni 2022 vedtok Vestby kommune å få utarbeidet en såkalt Mulighetsstudie. Om «å framskaffe en overordnet plan og skissere tiltak for framtidig utforming av Son torg og Glenneparken», som det heter i saksprotokollen.

Siden da har da har dette skjedd:

Et utvalg som skulle se på bruk og utforming av Son torg og Glenneparken ble lagt ned allerede før en plan var lagt fram på grunn av kommunens anstrengte økonomi. Planen skulle vise flere alternative løsninger for å få mer folkeliv året rundt.

Men verken administrasjonen eller utvalget satt med kompetanse til å komme med en helhetlig plan selv. Og å leie ekstern hjelp ville kostet rundt en halv million kroner.

Som ikke det var nok: Arbeidet ville blitt vanskelig fordi det ligger et sterkt vern for deler av Son torg. Da torget ble gravd opp for noen år siden ble det nemlig oppdaget en del kulturminner på plassen.

Utvalgslederen mente, i intervju med Vestby Avis, også at «det er mye bedre i trange økonomiske tider å gjøre noe med andre saker som allerede er satt i gang».

Men så noen formaliteter: Saksbehandler i administrasjonen var Honar Ahmed Said. Saksnr.: 21/03061. Og utvalget, som var nedsatt spesielt for dette, behandlet saken den 9. juni.

ENSTEMMIG VEDTATT

I møtet ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt: «Utvalget gir administrasjonen mandat til å utarbeide en mulighetstudie.»

Altså en oppgave som folkevalgte ber administrasjonen, ledet av rådmann Sjur Authen, om å utføre.

Planen skulle vise flere alternative løsninger for å få mer folkeliv året rundt.

– Vi har til og med tatt fram noen gamle ideer for områdene som arkitektkontoret Snøhetta sto bak, sa Ragnhild Lervik Johansen (Ap), som var utvalgets leder, til Vestby Avis.

Hovedårsaken til at utvalget ble lagt ned var den anstrengte kommuneøkonomien og innsparinger som rådmannen mente måtte gjøres. Verken administrasjonen eller utvalget satt med kompetanse til å komme med en helhetlig plan selv. Å leie inn ekstra hjelp ville kostet rundt en halv million kroner, mente utvalgslederen.

Som om ikke dette var nok: Arbeidet med å få til en helhetlig plan ble i tillegg vanskeliggjort fordi det ligger et sterkt vern for deler av Son torg etter at det ble oppdaget gamle kulturminner.

Utvalgslederen fortalte videre at «det er mye bedre i trange økonomiske tider å gjøre noe med andre saker som allerede er igangsatt».

Hvile saker dette er, gjenstår å se.

oopserver

Views: 6

(Publisert 02.04.25) Hjemme hos redaktøren har det vært fasttelefon siden lenge før den første mobiltelefonen kom. Noen problemer har vi hatt siden vi fikk bredbåndbasert fasttelefoni med ruter, som det kalles på IT-språket. Det hadde vi senest for et års tid siden, da vi trengte å skifte ruter fordi den gamle ikke virket så godt lenger.

Mobilene er kommet for å bli også hos oss, men visste du at fasttelefonen (også kalt hjemmetelefon) kan viderekoples?

Hvis du er opptatt eller ikke kan svare, kan du viderekoble telefonen din til en annen fasttelefon eller mobiltelefon.

Slik skrur du på Direkte viderekobling: Løft av røret, vent på summetone. Tast * 21 * og nummeret du skal viderekoble til. Avslutt med #. For eksempel * 21 * 12345678#. Fasttelefonen din er nå viderekoblet.

Og slik skrur du av: Løft av røret, vent på summetone. Tast #21#. Viderekoblingen er nå skrudd av.

Ved Direkte viderekobling blir ALLE inngående samtaler viderekoblet.

Viderekobling ved ikke svar: Fasttelefonen viderekobles til ønsket nummer hvis du ikke har svart innen 20 sekunder. NB: Det er ikke mulig å endre tiden for viderekobling ved ikke svar.

SKRU PÅ viderekobling: Løft av røret, vent på summetone. Tast * 61 * og så nummeret du vil viderekoble til. Avslutt med #.

SKRU AV viderekobling: Løft av røret, vent på summetone. Tast #61#, og viderekoblingen vil være skrudd av.

VED OPPTATT: Fasttelefonen blir viderekoblet i stedet for opptattsignal.

SKRU PÅ viderekobling: Løft av røret og vent på summetone. Tast * 67 * og så nummeret du vil viderekoble til. Avslutt med #. Nummeret vil nå bli viderekoblet ved opptattsignal.

SKRU AV: Løft av røret, vent på summetone. Tast #67#, og viderekoblingen vil være skrudd av.

Verre er det ikke , eller…?

(Kilde: Telenor.)

Views: 5

(Publisert 31.03.25) Å være eller ikke være – det har kort sagt vært mantraet for mange norske sykehus gjennom årene. Ikke minst når det gjelder de lokale sykehus. Mange slag har stått, og noen har vunnet – med eller uten alle funksjoner i behold. Andre har tapt «alt». Rett nok i bytte mot fjerntilgang til det som lokalsykehuset tidligere kunne tilby.

I MIN HJEMBY Mosjøen midt på Helgeland, en utpreget Ap-by, står nå slaget om funksjonene. I Helse Nord har styret bestemt, med tilslutning fra Ap-helseministeren, at en rekke funksjoner på lokalsykehuset I Mosjøen skal overføres. Til Mo i Rana, lengst nord i Helgeland-regionen. Mens andre funksjoner skal overføres til sykehuset i Sandnessjøen ute ved kysten.

Tilbake vil lokalsykehuset i industribyen Mosjøen – med opptaksområde helt sørover til Trøndelag-grensen – bli stående med bare akuttfunksjoner.

LOGIKKEN I DETTE er ikke lett å få øye på, hvis den da finnes i det hele tatt. Skadelidende blir da kommunene Grane, med grense til Trøndelag i sør. Og Hattfjelldal, med grense til Sverige i øst.

Befolkningstunge kommuner er dette langt ifra. Men de som bor der får en altfor lang reisevei – med tanke på alt fra behandling til kontroller og pasientbesøk.

PÅ 1970-TALLET I MOSS var det litt av et styr da det gamle sykehuset – som var plassert noen lange steinkast utenfor byens sentrum – burde, skulle og omsider måtte avvikles. Det var blitt rent for lite for en industriby og et omland i vekst.

Men hvor skulle det nye bygges – og når? Dette ble det veldig mye strid om lokalt. Slagene sto ikke bare i spaltene til byens to dagsaviser. For i Helsedirektoratet i Oslo satt helsedirektør Torbjørn Mork. Og han argumenterte lenge offentlig og sterkt for at det IKKE skulle bygges et nytt lokalsykehus i Moss.

Kjernen i helsedirektørens argument husker jeg ikke. Bare at da det nærmet seg 1. mai gikk LO og Ap-byen i KAMPMODUS for et nytt lokalsykehus, om nødvendig litt utenfor sentrum! Og hør: Redaktøren i Moss Dagblad, Frank Berg, gikk forrest i 1. mai-toget.

For å gjøre en lang historie kort: Helsedirektoratet tapte slaget. Og Moss fikk sitt nye lokalsykehus ikke lang vei nord for sentrum og kort vei fra den nordligste bydelen Kambo, som dessuten grenser til Søndre Brevik i Vestby kommune, 4 kilometer fra Son.

Ikke lenge etter kom gullegget: SYKEHUSET ØSTFOLD! Med Moss sykehus. Og det atskillig større hovedsykehuset Kalnes sykehus et stykke sørover langs E6, men ikke altfor langt.

SHS

Views: 28

(Publisert 30.03.25) Det bygges ny jernbane gjennom Moss, men grunnforholdene er svært dårlige. Det er snakk om dyp kvikkleire. Dette skaper bekymring for ras som kan få følger for et stort område i sentrum, inkludert havna, melder NRK.no/Østfold.

For et år siden ble det innført totalt byggeforbud rundt anleggsområdet. Bane Nor besluttet da at to av de tre blokkene må rives for å redusere faren for ras i området.

Nå er det klart at beboerne i ti boliger må ut innen 1. september, mens det blir gjennomført flere undersøkelser.

– Selv om bevegelsene er små – bare få millimeter på 18 meters dyp – så viser framskrivingene en risiko for brudd, sier prosjektdirektør i Bane Nor, Eirik Harding Hansen, til NRK.no.

Views: 14

(Publisert 29.03.25) Da er vi tilbake med publisereren GeneratePress (WP). Etter å ha prøvd ut flere andre temaer. Alle disse var prissatt fra noen titalls til noen hundre dollar i måneden. Alt etter hvor mange tillegg, for å slå av og på, det skulle være.

Valget ble da lett. Med et kundeforhold i behold koster WP ingen ting, men har siden sist utviklet noen varianter man kan velge utover grunnmodellen.

Hvilke vilkår som gjelder for disse variantene gjenstår å se. Men for oss er det uansett ikke aktuelt før vi har fått installert hele inventaret i GP. I samvirke og samarbeid med vårt tekniske veftskap, naturlig nok.

Red.

Views: 12

(Publisert 27.03.25) LM har i det siste endret utseende opptil flere ganger om dagen. Det er fordi vi prøver ut noen nye «bunader», eller temaer som er den faglige betegnelsen.

Planen er å få gjort oss ferdig med dette senest i morgen kveld. De temaer vi har prøvd ut så langt har ikke dekket det behovet vi har for en nettavis som vår.

Det «store spørsmålet» er om GeneratePress igjen blir fast tema, slik det har vært siden vi begynte å publisere på WordPress-plattformen. Men for å gjøre valget ekstra krevende, så har denne leverandøren noen varianter. Og til litt høyere priser – i dollar per måned eller år.

I samråd med teknisk vertskap skal det rette valget for oss bli tatt ut fra både økonomiske og bruksmessige kriterier.

Red,

Views: 16

(Publisert 26.03.25) (Se også et tillegg som ble lagt inn 27.03.25) I disse dager – da skattemeldingen står på dagsorden for deg og meg: Se opp for svindlere som ringer og gir seg ut for noe annet enn hva de virkelig er!

Dette hendte meg i går: En mann ringte meg på fasttelefonen fra nr. 45833538. Påsto at han var fra Sikkerhetsavdelingen i Sparebank 1-gruppen. Da jeg spurte hva han heter, sa han Kenneth Didriksen. Og at noen hadde forsøkt å ta ut 35.000 kroner fra en konto jeg har der i vår lokalbank. Men at vedkommende bare fikk tatt ut 210 kroner.

Han var så avansert at han ba meg bruke kodebrikken til Bank-ID for å se om engangskoden der stemte med det han fikk opp på sin egen brikke. Og det gjorde det, angivelig. Jeg har gjort dette en gang før, da jeg hadde fått utlevert en kodebrikke som det var feil på.

Så jeg gikk nesten «fem på». Eller var det ikke bare nesten? Uansett så logget jeg inn i nettbanken og la inn en OBS-melding om hendelsen.

Og jeg var langtfra den eneste. Da jeg sjekket nummeret lå det flere svindelmeldinger der!

Folk som driver med dette nærmest året rundt – og spesielt i disse skattemeldingstider – har åpenbart lite annet å gjøre. Det jeg kunne tenke meg å gjøre, er å bidra til få opprettet en rask og effektiv oppsporing og avsløring. Kanskje i et samvirke mellom ulike foreninger og frivillige.

Svein-H. Strand, LM-redaktør

TILLEGG 27.03.25: Telefonnummeret som ses i dette innlegget viser seg å være til en som heter Knut Erik Johansen, altså ikke Kenneth Didriksen som innringeren selv sa på spørsmål fra meg. Jeg har nå adressen til begge. Uansett hvem det var, så gjør det saken ekstra alvorlig. Min lokale Sparebank 1 har blitt fortløpende orientert. Og jeg har som ekstra sikring endret mitt personlige passord på Bank-ID.

Red.

Views: 7

Illustrasjonsfoto: Mosjøen Skolekorps i 1957 eller 1958. Redaktøren med klarinett er nummer tre i andre rekke fra venstre.

(Publisert 16.01.25) (Oppdatert 23.03.25) Redaktørens bebudede bok, med utvalgte kåserier fra mange år på nett, ble ikke ferdig som planlagt i fjor. Ved starten av det nye året var målet å få den ut til påske. Men det er bare å erkjenne at den heller ikke kommer ut til påske. Redaktørens ryggplager er nå diagnose-bestemt, og løftet opp til sykehusnivå, som høy grad av benskjørhet, for å si det på godt norsk.

Manuskripter til «Ord gjennom år» er forlengst levert til trykkeriet. Det som gjensto var valg av format, papirtype, førsteopplag, en siste runde med manuskorrektur – og ikke minst: Valg av illustrasjoner.

Bokfabrikken, som samarbeidspartneren faktisk heter, skal også ha betaling for utført arbeid.

Redaktørens planer om å opprette et forlag for egne, og kanskje andres behov her i det nære, er ikke lagt i skuffen.

Hjembyen Mosjøen har i år 150 års-jubileum, og dette markeres på ulike måter gjennom hele året. Å gjenbruke et utvalg av egne innlegg, relatert til byen i Lokalmagsinet.no siden oppstarten i 2002, er fristende.

Tanken om en egen bok før 80 års-dagen i desember 2026 basert på minner fra oppveksten – og et voksenliv i Oslo og Son – har allerede meldt seg. Temaer og minner finnes i rikt monn.

St.

Views: 252

(Publisert 23.03.25) Det er lesere som spør om besøkstallene for Lokalmagasinet.no. Vi er kommet langt ut i mars, så det passer bra.

Først litt om telleverket på publisereren. Der blir besøkstallene nå oppgitt bare i tusentall.

Og så langt i mars har det vært 1500 innlogginger. I februar: 3700.

De siste seks måneder: 17.500.

ALT I ALT: Én million og 300 tusen vellykkede innlogginger på WordPress-serveren vår hos leverandøren Nordic Hosting.

Det har jo vært flere perioder med tildels lange opphold i publiseringen etter at vi startet på WordPress-plattformen. Når vi tar dette i betraktning, må det kunne sies at det er et respektabelt resultat.

Prioritert rent redaksjonelt nå er å få tilbake det opprinnelige designet. Med en Meny-topp som primært inneholdt lenker til eksterne ressurser. Hvorfor Meny-toppen falt bort? Det vet vi faktisk ikke, ennå.

SISTE: Vi prøver nå et nytt tema, der lenker til den tidligere Meny-toppen følger med.

Red.

Views: 7