(21.06.21) Vestby kommunestyre gjennomfører nå sitt juni-møte digitalt. Benytt muligheten til å følge den direkte overføringen av møtet. Eller se det i opptak senere. Mange interessante saker står på kartet.
Les merSe kommunestyrets siste møte før ferien
Views: 1133
(20.06.21) Med bakgrunn i smittetallene den siste uken, har kommuneoverlegen i Vestby bestemt at den lokale forskriften ikke forlenges.
Det betyr at fra midnatt natt til mandag 21. juni er Vestby kommune bare omfattet av de nasjonale reglene.
Skoler og barnehager fortsetter på gult nivå også neste uke, uke 25.
Rådhuset og NAV starter innrullering av ansatte fra neste uke, og vil åpne for ordinær drift og besøk fra uke 26, meldes det på kommunens hjemmeider
Views: 1131
Kolåstjernet. En bekk på Kolås gård ble demmet opp. Dermed ble tjernet dannet som isdam. Fra 1912 og helt til slutten av 1960-tallet var dette drikkevannkilde for de fleste i Son. (Foto: Sturla Strand)
(Publisert 12.06.21) (Av Svein-H. Strand) Isproduksjon var en viktig næringsvei for Son i andre halvdel av 1800-tallet og de første årene av 1900-tallet. Også andre steder langs fjorden ble det produsert og eksportert is.
De fire tjernene Stavnestjernet, Kolåstjernet, Breviktjernet og Tørrtjernet var opprinnelig kunstige dammer som ble anlagt for isproduksjonen.
På nettsiden lokalwikipedia.no ligger det mye detaljert og historisk verdifullt stoff om isproduksjonen, og her er et redigert utdrag:
KOLÅSTJERNET
Kolås gård ble i 1884 kjøpt opp av Christian Toftes firma Son Iscompagnie. En bekk på eiendommen ble demmet opp. Dermed ble Kolåstjernet dannet som isdam.
Det ble anlagt en renne fra tjernet til et stort ishus ovenfor Saltbua. Derfra en ny renne videre til Kolåsskjæret i Sonskilen («Skjæret», som det helst benevnes i dag), der skip lastet isen ombord. Mye av isen ble eksportert til London,.
Son Iscompagnie eide gården til 1886 og tjernet til 1890. Da tok skipsreder Anton Krogh over. Men etter en tid gikk han konkurs, og i 1912 kjøpte Son kommune tjernet og tok det i bruk som vannreservoar.
Dette var Sons offentlige vannreservoar, som leverte mer og mindre urenset drikkevann helt til slutten av 1960-tallet. Da fikk mesteparten av Vestby kommune Vansjø-vann i kranene, etter et historisk samarbeidsvedtak med Moss kommune.
Et mindretall i Vestby kommunestyre ønsket vann fra Lyseren, noe som trolig ville forsinket det historiske «vannskillet».
STAVNESTJERNET
Stavnestjernet – opprinnelig en potetåker – ble demmet opp i 1880-årene for å kunne produsere mest mulig is. Det ble lagt renner ned til Kjøvangen, der isen ble lastet ombord på skip. Isproduksjonen startet i 1891 og ble nedlagt rundt 1910. Stavnes gård hadde i 1902 en årlig inntekt på 500 kroner fra issalg.
Så sent som i 1950-årene hentet lokale fiskere is fra tjernet til å kjøle ned fisk i isbingen på fiskebrygga i Son.
BREVIKTJERNET
Breviktjernet ble demmet opp av konsul A.G. Samuelsen fra Drøbak etter at han inngikk avtale med grunneierne på Nordre og Søndre Brevik. Det ble bygget et ishus ved stranden slik at skip kunne laste ombord derfra.
I 1896 ble Brevik Aktieisbruk opprettet, og ved århundreskiftet var det Brevik Isanlæg som drev produksjonen og salget.
Det finnes omfattende rester av grunnmurene fra isanlegget nede ved sjøen. Veien dit har naturlig nok fått navnet Ishusveien.
Breviktjernet ligger i dag i boligområdet Store Brevik. Fram til 1970-årene ble tjernet brukt til bading. Men så ble det dumpet så mye dyremøkk at man ikke kunne bade der på mange år.
Etter at tjernet på 1990-tallet igjen kunne brukes til bading, ble området rundt rehabilitert med bade- og bålplass. Om vinteren er det populært å gå på skøyter der.
LABO GÅRD
På Labo anla Karl Labo en isdam til isproduksjon en gang før 1919. Rester etter dammen er synlige i landskapet. En vei i nærheten, innerst på Strømbråten, har fått navnet Isdamveien.
TØRRTJERNET
Nord for Brevktjernet lå Tørrtjernet, og også dette var kunstig oppdemmet. Tjernet bidro i liten grad til isproduksjonen, og ble nedtappet. Der tjernet lå er det nå bare et myrlendt skogterreng.
Views: 1181
Øvre del av den offentlige gangstia mellom Storgata og Skoleveien i Son, der den går over platået på tomta etter tidligere Son skole. Helt inntil mitt felles grensegjerde med min nabo, som tiltakshaver. Omsøkt som tiltak først etter at traseen var påbegynt og tatt bruk.
(06.06.21) Søndag. Tilfeldigheter, tilfeldigheter. Etter et relativt langt fravær fra Wayback Machine (WM), avlegger jeg på morgenkvisten i dag et spontant besøk dit.
Og hvorfor ikke velge 2020 – et år WM har litt over normalt mange såkalte snapshots fra. Og hvorfor ikke velge juni, med snapshot fra blant annet søndag den 7.
Og der var den, med toppoppslag om en historisk kjip klagesak i det nære, der jeg – tilfeldigvis – er klager. Som sterkt berørt nabo:
https://web.archive.org/web/20200607215113/http://lokalmagasinet.no/
(På forsiden som lenka går til, er det også lenke til fakta om milepæler i den årelange forhistorien.)
Det var blitt fem år siden – seks år siden nå – at Fylkesmannen, som det het da – for ørtende gang sendte saken om gangstia helt inntil felles grense med naboen – tilbake til Vestby kommune for ny behandling i planutvalget. De klarte aldri å gi en brukbar begrunnelse for å gi dispensasjon fra bygningslovens avstandsbestemmelser.
ELEMENTÆRT – MEN OVERSETT
Den såkalte firemeters-regelen. Elementært for mange, men som daværende bygningssjef likevel hadde «oversett» (hans egne ord i offentlig dokument).
Bare at denne gang, ja så hadde Fylkesmannen skrotet hele det seneste vedtaket. Det var såkalt ugyldiggjort – en forvaltningsmessig nullitet! Noe som innebærer at en skal helt tilbake til start. Og dette innen 12 uker, også som fastsatt i norsk lov.
OK. Tilfeldigheter (mine) skal ikke tøyes for langt her. Formiddag er det også blitt. Så la meg bare avslutte med at tiltakshaver/nabo, hadde svarfrist i forbindelse med fornyet behandling av søknad om dispensasjon. 13. mai 2020 er det journalført en bekreftelse på at søknad om dispensasjon trekkes. Og det bes om et møte med administrasjonen for å få en forhåndsuttalelse rundt dette.
Selv har jeg til dags dato ikke hørt noe fra noen. Men det er vel nå over to år siden de hørte fra meg, om at en tidkrevende omlegging av traseen etter så lang tid vanskelig vil bli forstått. Både av brukerne og andre.
Dette er det høyestliggende område på en tomt i fallende terreng mot vest, med noe utsikt til sjøen. Mot en kompensasjon for tapt eiendomsverdi i forhold til beliggenhet og det private aspekt, så ville jeg trekke klagesaken. Men har noe skjedd? Neida.
Ha en fortsatt god søndag!
Views: 1111
(03.06.21) Besøkstallene på LMs nye publiserer har tatt seg hyggelig opp den siste uka. Gjennomsnittlig daglig besøkstall: 560. Til sammenlikning: Tilsvarende månedstall (siste 30 dager) er 310.
(Ill.foto: stock.exchng)
Pene tall fra midnatt til midnatt kommer nå også på dager der vi ikke har hatt forhåndsvisning av saker på sosiale medier.
For alle nettaviser, så er sosiale medier – ikke minst i en oppbyggings- og stabiliseringsfase som Lokalmagasinet er i nå – en viktig faktor. Særlig når den gode nyhetshistorie roper på ekstra oppmerksomhet.
Men akkurat nå er det sant å si volum mer enn den gode nyhet vi må prioritere. Arbeid med en større nyhetsartikkel er som regel tidkrevende. Tid som jeg noen dager faktisk ikke har til disposisjon, enda jeg har skaffet meg en prima WordPress-hjelper. Han gjennomgår nå alt vi har av innstillinger med mer.
Og med tanke på volum, så kan jeg love at det er tidkrevende nok bare det å finne passende gjenbruksstoff blant 8000-9000 filer fra «LM som var» – via Wayback Machine.
Fra Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har det så langt ikke vært noe hjelp å få angående kopier av LM-kopiene deres. I praksis: Stort sett forsiden fra de siste årene. Ikke engang en tilbakemelding av noe slag har vi fått. Enda en oppgave som venter på redaktøren.
Ha en fortsatt fin torsdagskveld!
Views: 1110
(26.05.21. Oppdatert 27.05.21)
Onsdag og vaksinedag. Utenfor Vestby Arena: Konstant lang ettermiddagskø i duskregnet. Men med høy frekvens slapp tre og tre inn av gangen. Til gangen. For registrering og ID-kontroll. Så man rykket da fram i køen, med oppslått paraply, og snart også under yttertak i le for duskregnet.
(Illustrasjonsfoto: LM Arkiv)
Noe engstelse hadde visst bredt seg bakover i køen. Ut kommer i alle fall en mann i fargerike tjenesteklær og kunngjør med høy stemme at – joda, alle skal få sin Pfiser!
Og for å understreke: – Vi har i dag sju hundre vaksinedoser å sette.
Så gikk den fargerike inn igjen, for å slutte seg til de andre hjelperne i et like velordnet kommunalt massevaksineringssystem som da man fikk sitt første stikk i overarmen. Onsdag for tre uker siden.
JEPP, ENDELIG INNOMHUS – og bak var køen minst like lang som da man kom. Hva nå? Jo: Same procedure as last time: Sette seg ved et bord, etter registrering og ID, for å fylle ut egenerklæringsskjema igjen. Spasere med skjemaet bort til ny hjelper, for å få tilvist ledig plass i et av ti vaksineavlukker.
Der fikk man da sin andre dose, i den andre overarmen – der stikket kjentes like lite som første gang. Minst. Eller som man kjapt ytret dengang: – Var det alt?
Men i dag: Viktige etterord fra sprøytesettersken, omtrentlig sitert : – Dose to er litt skarpere ladet. Så et eventuelt ubehag de nærmeste timene, for eksempel forkjølelsesliknende symptomer, vil være normalt.
Ny spasertur; transportetappe langs en gang. Til siste post: 20 minutter å vente i en av et titalls stoler i det store gymrommet. (Mitt bilde, fra første vaksinering.)
Høyt på veggen: Omatt og omatt går en informativ, illustrert slide som greit supplerer sprøytesetterskens muntlige versjon.
Oppsummert: Hvis ubehag vedvarer ut dagen, kontakt da fastlegen eller legevakten. Har du sterke bivirkninger etter 48 timer, da skal det varsles og meldes videre til sentrale helsemyndigheter!
Men her sitter man da og skriver. Fullvaksinert mot Covid-19 – hurra! Og mer enn tre timer etter hjemkomst, så har intet ubehag banket på.
Lykke til, dere som kommer etter! Og velsignet være Vestby og de andre kommunene som følger nasjonale råd for vaksinevalg!
God fullvaksinert sommer ønskes fra
Redaktøren 
Views: 1140
(25.05.21) En uavhengig analyse av LMs nye publiseringsløsning avdekket «utfordringer med nettsiden». Den viktigste er at, sitat: «WordPress er satt til https, samtidig som domene/hosting ikke har et SSL-sertifikat.»
Det er dette som gjør at nettleseren merker siden som utrygg og gjør det vanskeligere for brukerne å få tilgang. Dessverre er det mange som har opplevd og fortsatt opplever dette. Uten at det står rett ut i analysens Del 1, så er det åpenbart at problemet gjelder – eller primært – for brukere på mobile plattformer.
Del 2 – utført av en uavhengig nettrobot – påpeker at «siden ikke er optimalisert fra et On-Page SEO-perspektiv.» For oss som ikke er fortrolig med dataspråket: On-Page-SEO er viktig for å sikre at søkemotorer kan forstå innholdet på siden riktig. Som å hjelpe med å rangere dette etter relevante søkeord.
Når det gjelder URL-lenkene våre, påpekes det at 13 prosent av dem sender brukeren til andre nettsteder.
Og dette er kraftig kost: Noen av URL-ene «ser ikke ut til å være vennlige for mennesker eller søkemotorer.»
Avsnittet Brukervennlighet og ytelse følger opp med å slå fast at siden har problemer med brukervennlighet «på tvers av enheter».
Dette var en gjennomgang av de sentrale funnene i analysen, som er levert av to BI-studenter etter avtale.
De kommer også med noen forslag som vil gi Lokalmagasinet «en mer moderne nettside», som det vil være lettere for brukerne å «navigere» i.
Det vises til to egne arbeider levert på WordPress-plattform, og ett som er under utvikling på en annen plattform. Vi ser i dag nærmere på disse referansene, og vil også sette opp noen merknader til deler av analysen, basert på hvilken type nettsted LM har vært og fortsatt skal være.
For øvrig fortsetter – med ekstern bistand på deltid – arbeidet med det som er mulig å rette og justere på innstillinger og annet. Forslag om «en mer moderne nettside» vil det ikke bli tatt noen beslutning om før dette arbeidet er ferdig.
Views: 1137
(20.05.21) Viktig melding om oss selv i dag. En ekstern vurdering av publisereren som vi har benyttet etter det fatale serverkrasjet på slutten av fjoråret, er klar i sin konklusjon: Dette er dessverre et produkt som ikke duger for et nettsted som vårt.
Illustrasjonsfoto: LM Arkiv
Resultatet er i tråd med de erfaringene vi har selv, men det er naturlig nok viktig å få dette bekreftet fra eksternt hold. Og uten å gå i detaljer: Dommen er også verre enn vi hadde ventet.
Som alle kan se, så har ingen av mine innlegg bildefølge i kortversjonen på forsiden. Foto eller annen illustrasjon åpenbarer seg først når man klikker for å lese alt.
At det i klikkelenka står «Read more» er i seg selv noe jeg – som redaktør og forsøksvis vokter av det gode norske språk – betrakter som en trestrekfeil. Ikke minst fordi feilen ser ut til å ligge på systemnivå og derfor ikke kan rettes uten videre.
En annen uforståelig egenskap er muligheten for å veksle mellom to løsninger som «Hjemmeside», altså forside/åpningsside:
INNLEGG. ELLER NOE ANNET – som nå nylig, da fotominner fra 17. mai de seneste år lå som åpningsside i et døgn.
Den pussige hovedmeny-løsningen med klikkeadgang til innsidestoff er heller ikke noe å rope hurra for, selv på en 17. mai. At meny(er) og innholdsoversikt skal kunne vises også andre steder, er en mager trøst.
Det vil i dag bli gjort forsøk på å legge ut en nyhetsside med bilder som åpningsside for domenet. Uansett hvordan det går: Vi trenger snarest mulig en mer egnet publiseringsløsning!
Forhandlinger med WordPress-kyndige er såvidt innledet. For øvrig er det et ønske at «nye» LM (og ekstramagasinet Herison.no) skal ligge på en veldrevet norsk server, gjerne i det lokale eller regionale univers. Tilbud og tips mottas med takk!
Views: 1143
Å kunne publisere raust med reportasjebilder, både i antall og i størrelse. Og interessant «tidløst» bakgrunnsstoff fra det nære. Dette var hovedtanken bak Herison.no. Det var noe som Lokalmagasinet.no med den eldre publisereren ikke kunne måle seg mot. (LM Arkivfoto)
(19.05.21) Når det gjelder vårt mye yngre ekstramagasin, så lå også dette nettstedet på serveren som krasjet. Men med en nyere publiseringsløsning enn hva LM hadde. At det heller ikke var mulig å redde og flytte disse filene som «back-end»-versjoner, er vanskelig å forstå.
Eller for å si det sånn: En nærmere forklaring savnes. Utgiverforetaket Strand Prinfo har uansett som mål å gjenreise også Herison.no, med prioritet til det viktigste «tidløse» stoffet. Så får vi ta det derfra.
I skrivende stund er det ikke avklart om Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har tatt løpende kopier av et nettsted som ikke er definert som en nyhetsbasert nettavis.
Men vi avventer fortsatt en tilbakemelding til henvendelsen om levering av de tapte LM-filer som kopier. En purring står på arbeidsplanen, og spørsmålet om Herison.no vil da også bli tatt opp.
Som reserveløsning for begge våre nettsteder har vi heldigvis Wayback Machine. En fabelaktig oppfinnelse som primært vedlikeholdes og driftes av entusiaster, år etter år.
Pengegaver fra brukerne gjør det mulig. Så langt ikke fra oss. Men en passelig donasjon vil komme – fra et driftsbudsjett på sparebluss. År etter år, det også…
Views: 1146
74 ÅR SIDEN FRIGJØRINGEN
(Lokalmagasinet.no 08.05.19) Det er i dag 74 år siden siden frigjøringen fra tyskernes fem år lange okkupasjon av Norge. Dagen, som nå benevnes som Frigjøringsdagen og Veterandagen, blir som vanlig markert ved Minnestøtta i Son.
Det blir fane- og flaggvakt ved Vestby Forsvarsforening, og æresvakt ved Vestby og Ås HV-område. Ås og Vestby Musikkorps spiller Kongesangen. Fra Vestby kommune kommer ordføreren for å legge ned krans og lese en hilsen i anledning dagen.
Lederen i Vestby Forsvarsforening, Kjell T. Olsen, holder en appell, og de fem falne hedres ved navneopprop. Minnestunden kl. 18 avsluttes med at nasjonalsangen spilles og synges. Kl. 19 blir det en tilsvarende seremoni ved minnesmerket i Grøstadparken i Vestby.
Tidligere i dag åpnet Vestby Forsvarsforening en utstilling i Glasskonteineren ved rådhuset. Utstllingens tema er «Historie og nåtid, og det er gitt plass for Forsvarsforeningens aktivitetsplan og Vestby kommunes Veteranplan. Som vanlig var det flaggheising ved begge minnesmerkene kl. 08.
Vestby kommune har i kveld et arrangement i kommunestyresalen for kommunens veteraner. «Miljøet som former våre veteraner» er tema for et foredrag ved oberst Arne Hagtvedt.
Fra seremonien ved Minnestøtta 8. mai 2016. (Foto: LM Arkiv/Sturla Strand)
MINNESTØTTA BLE AVDUKET 8. MAI 1947
Son kommune vedtok etter 2. verdenskrig å reise en bauta for de falne fra Son. Minnestøtta fikk plass på den gamle bedehustomta. Av de fem som hedres var fire sjøfolk som døde på sin post i frigjøringskampen.
Minnestøtta ble avduket 8. mai 1947, og er tegnet av arkitekt Jens Braaen, Son.
De falne er: Ivar Gustav Gustavsen, Yngvar Jansen, Holger Georg Hansen, Arne Jacobsen, Øistein Jacobsen.
Views: 1138
(26.04.21) Tidligere kultursekretær, senere kultursjef i Vestby kommune fra 1987, Birger Hekkelstrand, er gått bort etter lengre tids sykdom. Han fylte 80 år 1. februar.
LM-foto: Sturla Strand, 2011
Den triste nyheten nådde oss i dag. Birger Hekkelstrand var en dedikert lokal kulturvokter, må det være rett å si etter mange aktive pensjonistår som styreleder i Son kystkultursenters Venneforening.
Venneforeningen er mer enn hva man kunne tro. Det er den som i praksis er ansvarlig for daglig drift og å sette opp fristende aktivitetsprogram, først og fremst til den lange sommersesongen fra mai til september.
Etter år med strålende besøkstall i sommermånedene, kunne Birger med god samvittighet takke for seg. Med gode ønsker til sin etterfølger Tom Braaen, og til institusjonens eneste lønnede medarbeider, museumsvert Alex Johnnessen.
Det gledet ham nok da Vestby kommune i 2020 overtok eierskapet i kystkultursenteret, etter ønske fra Follo Museum. Der trengte de å snu om på bruken av sine begrensede ressurser, som avdeling av Akershusmuseene. I minneord om kulturvokteren hører det også med at Birger Hekkelstrand var deltids prosjektleder i Follo Museum fra 2013.
Han var også «full av kultur» da han i 1983 ble ansatt i stillingen som kultursekretær i Vestby kommune, en stilling som fire år senere ble oppgradert til kultursjef. Han og familien kom nemlig flyttende den korte veien fra Svelvik, der han hadde vært ungdomsskolelærer, kulturpolitiker og kommunens kultursekretær. Kinosjef var han sannelig også i Svelvik.
I en periode var han leder av det regionale kultursjefkollegiet i Follo, og leder av Norsk Kulturforums fylkesstyre for Akershus.
Hekkelstrand var født og vokste opp i Hammerfest. Som ung ble han student ved Univeritetet i Oslo. Senere ble det lærerutdanning i Halden, før han startet studier ved Norges Kommunal- og sosialhøgskole.
Takk for din store innsats og ditt glødende engasjement! Hvil i fred.
Views: 1187