Et 10-årsminne: Krank samfunnsplanlegging

(Fra LM 20.06.13) (Republisert 12.06.23) KOMMENTAR: Svein-H. Strand Saken om IKEA i kommunedelplanen for Vestby sentrum må sies å være et eksempel på en type samfunnsplanlegging som burde erklæres for svært uønsket både lokalt og generelt i et samfunn som vårt. Et samfunn som besitter både høy relevant fagkompetanse og spennende visjoner for utviklingen av både store og små steder.

♦ Prosessen er det forsåvidt lite å innvende imot, både administrativt og politisk. I alle fall om vi ser bort fra en mangel på kommunikasjon rettet mot lokalsamfunnet.

♦ Men vi ser her en helhet i forhold til overordnede myndigheter – og ikke minst en tidslinje for hendelser – som gjør det hele til krank samfunnsplanlegging.

Med en IKEA-etablering i premissene, handler det kort sagt om at tilfeldighetene rår.

♦ Hva skjedde? Jo, et privateid dyrkningsjorde like ved det sentrale sentrumsområdet blir tilbudt for en svensk møbelgigant som fram mot 50 års-jubileet er i sterk knoppskyting landet rundt og i utlandet. En kjøpsavtale for Delijordet signeres mens det i rådhuset jobbes under høytrykk med planarbeidet på helt andre premisser.

Kommunens politiske og administrative toppledelse blir raskt informert, og så er saken – IKEA-saken – i nyhetsbildet. Dermed er det i gang.

♦ IKEA har så å si kuppet innretningen på både ferdiggjøring og det videre planarbeid i administrasjonen. En så stor varehusetablering på en så sentrumsnært areal er det ikke mulig å ta lett eller halvveis på. Heller ikke for overordnede etater, skal det vise seg etter hvert. Det viktige jordvernet blir naturlig nok et svært dominerende tema i den politiske og offentlige debatt. Folk flest og politikere flest jubler over at Vestby kan bli IKEA-kommune. Den eneste mellom Oslo-området og Svinesund. Og ordfører John A. Ødbehr (H) lanserer i et sommerintervju med Lokalmagasinet.no den oppsiktsvekkende tanken om å erstatte tapt dyrkningsjord med nydyrking andre steder i bygda. Litt mer enn én kubikkmeter for hver som blir bygget ned.

Høyre er jo et svært grønt parti, understreker ordføreren i LM-intervjuet.

♦ Som vi alle vet, så forlater ordføreren etter hvert sin grønne tanke om hvordan matjord i Vestby kan bygges ned uten at det blir avgang i statistikken hos Fylkesmannen. Men å flytte jorda er jo også grønt så det holder. Eller holder det ikke? Spørsmålet om det blir grønt nok, skal utredes av det offentlige fagorganet Jordforsk.

♦ At det holder, er i sin tur blitt flertallets premiss for at IKEA skal få bygge på Delijordet. Og andre steder enn der på jordet vil de ikke bygge! Verken i Vestby eller i Follo, ble det poengtert i saksframlegget til mandagens kommunestyremøte. Saksframlegget om kommunedelplanen, vel å merke. Altså juridisk sett ikke om IKEA skal få bygge og hvordan. Det kommunestyret gjorde mandag, var å vedta en kommunedelplan med plankart og tilhørende bestemmelser. En styringspakke som til slutt blir juridisk bindende for kommunen.

♦ I motsetning til kommuneplaner, så er kommunene faktisk ikke pålagt å utarbeide kommunedelplaner. I Son ble arbeidet med en tilsvarende plan motvillig satt i gang etter sterkt og gjentatt påtrykk fra blant andre Soon og Omegns Vel. Og da skulle sannelig også Vestby sentrum få sin.

♦ En kommunedelplan er en oversiktsplan for et avgrenset område og består av en tekstdel og en kartdel. En utredning av hvilke konsekvenser planen medfører, hører også med. Og når en kommunedelplan først er utarbeidet, så skal den innarbeides i kommuneplanens arealdel.

♦ Når så delplanen er endelig godkjent, er den et grunnlag for å utarbeide reguleringsplaner for utbyggingssaker i det aktuelle planområdet, enten saken kommer fra kommunen selv eller fra private utbyggere.

En kommunedelplan for Vestby sentrum hvor det ikke er tatt høyde for en IKEA-etablering med svært store konsekvenser for blant annet trafikkløsninger, er naturlig nok utenkelig.   

♦ Men hva ville vært situasjonen dersom IKEA hadde banket på rådhusdøra etter at kommunedelpanen hadde vært ferdig utarbeidet og godkjent? Unektelig et interessant spørsmål, om enn hypotetisk. I dag. Likevel: Ikke mer hypotetisk enn at det er riktig og sunt for både den ene og den andre å gå noen runder i tenkeboksen. Gjerne i det offentlige rom. Og gjerne her i LM. Det kommer tider og utbyggingsplaner også etter dette.

♦ Til slutt: Et spørsmål til IKEA med sitt gode rennomé som ser ut til å innbefatte god etikk: IKEA er et enestående trekkplaster som nok de fleste av landets kommuner gjerne skulle hatt innenfor sine grenser. Den snart verdensomfattende møbel- og interiørkjeden er et begrep, ja nærmest et ikon. Og da å insistere på at det må bli Delijordet eller intet – er ikke det i bunn og grunn et utilbørlig pressmiddel overfor en kommune? Spesielt når kommunen heter Vestby og har satt i gang et planarbeid der Delijordet eventuelt skulle kunne utbygges først om flere tiår?

♦ Det passer å avslutte – ikke med enda et spørsmål, men med et faktum: Til arbeidet med en kommunedelplan er det naturlig å ønske så mange innspill som mulig fra berørte parter. Slike innspill kan være gull for kommuneplanleggeren, som på mange måter starter på bar bakke.

♦ Da IKEA var kommet godt og vel på banen i Vestby, var det derfor naturlig å invitere konsernledelsen til å komme med innspill til planarbeidet videre. De hadde selv skapt en ny situasjon, og dét i siste runde i planarbeidet.

Som LM meldte i en notis da saken var fersk: Svaret som kom til rådhuset som e-post var et bastant nei som til forveksling kunne minne  om et irritert sukk. Nei – nå er det nok, liksom.

♦ Hastige e-poster og telefaksmeldinger kan rett nok bli misforstått i visse situasjoner, og ingen ting ville være hyggeligere enn om IKEA-direktøren arresterte meg i dette. Men inntil da: Dette var en usmart beslutning selv om det i utgangspunktet ikke var antydet hva utbyggeren ville kunne bidra med. En dialog kan utvikle seg til en kreativ prosess som avføder resultater ingen hadde tenkt på.

♦ Og ha meg unnskyldt, men når avvisningen av en høflig invitasjon målbæres av en direktør i et ikon, så smaker det av arroganse.

Svein-H. Strand
LM-redaktør

Views: 69

Bondehøvdingen Jon Sundby og Vårherre

«Til slutt var det angivelig bare Vestbys store bondehøvding Jon Sundby (bildet) og Vårherre som hadde oversikten over de innfløkte støtteordningene som ble innført i det norske landbruket på 1930-tallet.»

Foto fra virksommeord.uib.no

Byvandringene i Son synes jeg bør være bare begynnelsen på en større greie. Mange av de nye innbyggerne i bygda kjenner ikke engang hovedtrekkene i kommunens historie.

De vet for eksempel ikke at det var bondehøvdingen Jon Sundby (1883-1972), gårdbruker fra Vestby, som la grunnlaget for det kompliserte, finmaskede nettet av støtteordninger som vi har i det norske landbruket.

Jon Sundby, oldefaren til Siren Sons seilende gullmedaljør i OL og bestefaren til Son-legen med samme navn, var statsråd i begge de to Bondeparti-regjeringene som vederfaret landet på 1930-tallet. Først var han landbruksminister, så finansminister.

Men poenget, da? Jo, det fant vi i den verneverdige spalta Hugin og Munin, i den fortsatt svært oppegående avisa Vårt Land.

Ravnene hadde nemlig plukket opp en replikk i et innslag i NRKs feiende flotte radiomagasin Dagsnytt Atten.

Der fortalte departementsråd Per Harald Grue at støtteordningen som Sundby bygde opp, ble så innfløkt at det bare var Vårherre og Sundby selv som hadde full oversikt.

Men et par år senere var det bare Jon Sundby som hadde oversikten…

Grue kjørte også følgende horn i siden til Vårherre, og dét i direkte sending:

– Hadde Vårherre vært litt mer opptatt av jordbruksoppgjøret og litt mindre av homofile prester, så ville han nok ha klart å følge med, han også!

Hugin og Munin får det siste ordet i denne saken:

– Det var en skarp advarsel, men vi er ikke så sikre på om Grue har rett!

Med en slik humor i spaltene: Kanskje er det håp for norsk presse likevel?

oopserver

(Fra LM 07.08.07) (Republisert 03.04.21 og 11.06.23)

Views: 588

Igjen: HVA HAR VI HER?

Av høye ting var det ikke noe som overgikk denne gjenstanden. Hva er dette?

(Republisert 08.06.23) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) Ja, hva er det vi har bilder av her? Jo, det hadde seg sånn at gamle Son skole skulle nedlegges, og all undervisning videreføres i et splitter nytt skolebygg på sørsiden av fylkesveien ned til sentrum. Vis a vis gamle og nedlagte Solhøy skole på nordsiden.

RYKTENE GIKK om loftet på gamleskolen, ferdigstilt som nyskolen i Son kommune til skolestart høsten 1932 Etter at all undervisning på barnetrinnet hadde vært i et eldre hus i Løkkeveien.

Der oppe på loftet skulle det være en god del rariteter som var blitt lagret gjennom tiårene, etter hvert som sakene gikk ut av bruk.

VAR DET MULIG å få komme opp dit, for å se om det var noe som var verdt å ta bilde av – til bruk i Lokalmagasinet.no? Før ting ble kastet eller tatt vare på, som museumsgjenstander eller på annen måte?

Ja, det var da mulig, må vite. Hva gjør man ikke for den nye næravisa?

Så der sto jeg da. Blant gamle stoler, bortstuede småting og litt større ting. Og det luktet skikkelig gammelt loft!

MEN ALTSÅ: Hva ble «maskinen» med sveiva brukt til? Hva heter den? Og hvor ble det av objektet?

Dette har vi skrevet litt om før, for en god del år siden. Men mer skal det bli nå? Skriv til oss, dere eldre soninger som måtte ha noe å fortelle – så skal vi gjøre vårt, med litt redaksjonelt gravearbeid! Bruk denne epostadressen: post@lokalmagasinet.com

 

 

 

 

 

Views: 207

Oppdatering om helsestatus

Illustrasjon: VA Arkiv foto / stock.exchng

(Publisert 06.06.23) Helse er i utgangspunktet en privatsak – om enn ikke fullt ut når du er redaktør, utgiver og eneste faste medarbeider i en nettavis som denne. Jeg har nå i en tre ukers tid slitt med en vond rygg som har begrenset arbeidet en god del på grunn av smertene.

 

Så det er vel bare rett og rimelig at jeg gir dere lesere en oppdatering om dette. I går var jeg til avtalt time for røntgen ved Moss sykehus. Som ventet viste bildene at smertene skyldes et brudd.

Men litt overraskende: At det er snakk om et gammelt brudd – etter et fall?

JEG HAR NÅ trykket på «minneknappen», og husker et falluhell i forbindelse med ryddearbeid på den delen av boligtomta vår i Son, der det er fjell i fallende terreng.

Det var ikke et høyt fall, men jeg landet sidelengs, og det førte til et håndleddsbrudd som måtte behandles.

Men en ryggskade på grunn av fallet? Å opponere mot radiologene er det siste jeg ville gjøre. I første omgang nøyer jeg meg med et spørsmålstegn mens jeg igjen holder «minneknappen» inne.

OG KAN DET VÆRE et enda eldre falluhell? Tja. Hvor langt tilbake, i så fall?

Spørsmålene blir mange etter som tidsreisen går. Til militærtjenesten? Kanskje, kanskje ikke. Men det må bli ikke. Størstedelen av tjenestetiden i 1964-1965 var jeg i Garden, som musikkgardist. Vi var ikke mye ute i skog og mark, for å si det sånn…

Så jeg må bare konstatere at det er som det er. Vondt som rakker´n mellom de smertestillende tabletter.

Og hva nå? Som det ble sagt da jeg ble presentert for hva røntgenbildene viser: Dette blir en oppgave for deg og fastlegen.

Eller blir det fastlegene? Ja, jeg har for tiden én og en halv, tror jeg. På ett og samme legekontor. Vi har det godt her i Son. Noen ganger også når vi har vondt.

Eller som min salig bestefar sa: Det viktigste er hvordan vi tar det!

Redaktøren

 

 

 

Views: 94

De 13 godkjente valglistene i Vestby

Dette er de 13 godkjente valglistene til kommunevalget 2023 i Vestby. Verdt å merke seg spesielt er hvor få personer som står på noen av listene. Og ikke minst – at Bygdelista ikke har en eneste kandidat fra Son.

 

(Publisert 04.06.23) HER ER lenke til alle de 13 listene. (Kilde: Valgstyret i Vestby kommune.)

Views: 62

Ja, da er det TORGDAG!

Tone Solheim fra Kjøvangen – «Teppe-Tone» – mangeårig deltaker på torgdagene. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 03.06.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand) Først åpnet Kystkultursentret, i dag er det torgdag på Son torg. Sommeren 2023 er kommet til Sommer-Son!

Slike og liknende milepæler gjennom året er i en rekke norske småbyer og tettsteder noe som på sett og vis markerer og definerer deres eksistens – og berettigelse som drivkraft i en kommunal og regional sammenheng.

Og selvfølgelig – ikke minst på et sted som har hele sin lange historie knyttet til handel og skipsfart.

Som på de fleste liknende torgdager rundt om i landet, er det et betydelig innslag av små næringsaktører på de ulike torgplassene. Ja, dette er jo en viktig anledning til å vise seg fram – og kanskje tjene en slant når avgiften er trukket ifra.

(Oppdateres.)

Views: 56