Kategoriarkiv: Bystatus

Bykommune: Tull med tall, alle må med!

Bitteliten bil – i bitteliten by? (Ill.bilder: LM Arkiv/Svein-H. Strand)

(Fra LM 21.09.12) (Republisert 09.02.24) Bydebatten har åpenbart tatt mange med buksa nede, kanskje også ordføreren selv littegrann. For ikke å glemme rådmannens saksbehandler som (heller) ikke skjønte poenget, og måtte ta stasjonsbyen Vestby med i vurderingene. Debatten har så langt bekreftet at det dessverre henger et slør av vanetenkning og fantasiløshet rundt mange av våre folkevalgte og flere med. En utredning og høring om bystatus kan ikke være noe tabu blant visjoner og virkemidler for å ta ut Hollenderstadens store potensiale!

Når det også går «blokkpolitikk» i saken – av godt gammelt Vestby-merke – så blir det bare trist. At opposisjons fremste representanter møter ordførerens utspill med latterliggjøring – i formannskapet – er et symptom som så langt mangler en skikkelig politisk diagnose.

Avisene har forutsigbart nok fulgt opp med «Son som landets minste kommune?» Her ligger da forslagets store svakhet, at «kjerneområdet gamle Son» med sine rundt 600 innbyggere skal være en avgrensning.

Selv rådmannens saksbehandler, spesialrådgiver Roald Haugberg, bemerker at Son sentrum «innenfor rundkjøringene og Kolåsbrua» har en befolkning på bare ca 1200.

Men hør: Det er i dag over 5000 mennesker som sokner til det som generelt og i nyhetene benevnes som Son-området! Eller 1555 Son, for dem som vi ha det «per post». Dette er flere enn minstekravet for en hel kommune som ønsker bystatus for kommunen eller et tettsted.


Det fabelaktige 17. mai-toget i Son er også en attraksjon som trekker besøkende. Alle kan se at det verken er 600 eller 1200 innbyggere som er grunnlaget for det stadig lengre barnetoget, som også stadig flere voksne går i. Her fra nasjonaldagen i 2009, en lokal «bymarkering» som det allerede da sto godt over 5000 innbyggere bak, for å si det sånn. (
LM-Arkivfoto/Svein-H. Strand)

Et tilfeldig valgt eksempel: Byen Mo i Rana, i Rana kommune, hadde ikke vært Nordlands tredje største by dersom bare sentrumsområdet skulle regnes med.

Skal Son få bystatus, så må alle med! Også byens «forsteder». Det må vel være lov å føye til eiendomsmeklerne og deres markedsføring av salgsobjekter – med nærhet til Son sentrum som referanse.

Son by som en liten enklave, etter mønster av den tidligere bykommunen, rettere ladestedet Son, er et konsept som var gått ut på dato allerede før fusjonen med daværende Vestby herredskommune. Her fantes bokstavelig talt ikke rom for utvikling.

Son Kystkultursenter er en ressurs med et potensial som lokale krefter har lagt et godt grunnlag for å ta videre videre.

Til tross for opposisjonens nei-stemmer og noe teatralske måte å kommentere innspillet på, i et åpent møte, vil nå også de rødgrønne bli nødt til å delta i en bred, fordomsfri høring.

Høringen kan i seg selv gi gevinster som vi ellers ikke ville fått i arbeidet med å utvikle Son til et «hovedsete» for turisme i Oslofjorden – helst ikke bare for sommerturisme! Debatten kan rett og slett utlede tanker og prosjektarbeid, fra både offentlig og privat side. Dette selv om det ikke – eller ennå ikke – skulle være argumenter nok for å gi Son bystatus.

Med sine små butikker, kafeer og restauranter er Son allerede i dag godt på vei «et minimalistisk prosjekt», med en tiltrekningskraft som ikke er til å kimse av. Symptomatisk nok nevnes Hollenderstaden også som en ressurs for rekreasjon og opplevelse i markedsføringen av Moss…

INGEN HELT NY TANKE
Bystatus for «Stor-Son» er i og for seg ingen helt ny tanke blant soninger.

Ja, det finnes friske tanker – både om Son som en del av en storkommune langs kysten til Drøbak – og å bli en selvstyrt del av Moss, med egen bydelsforvalting.

Det nye er at vi har fått en ordfører som har blikk for både Sons fortid og en framtid som kan bygge på denne.

Ordfører John A. Ødbehrs (H) innspill til administrasjonen har bare den irriterende haken at det ikke er «foredlet», forklart og formidlet til innbyggerne i forkant.

Da hadde vi kanskje også sluppet et pinlig saksframlegg til formannskapet der det mer enn antydes at en by i Vestby eventuelt bør være stasjonsbyen Vestby – alternativt begge!

INGEN KJØRESEDDEL FOR UTBYGGING
Og for all del: Forutsetningen for å gi det svært gamle strandstedet Son bystatus må være å plante, høste og sjøsette aktiviteter – kanskje også å stokke om på noen elementer i «Son-strukturen» – noe som genererer arbeid og inntekter. Mest mulig på helårsbasis.

Å bruke bystatus som argument for å videreføre de seneste årenes utbyggingspolitikk, slik noen ser ut til å frykte, kan selvfølgelig ikke bli annet enn elende!

For da sager vi av greina vi sitter på – den svært særegne greina, som nettopp gir mening til et innspill som dette.  

 

 

SVEIN-H. STRAND
LM-redaktør
     

 

 

Views: 941

Son bystyre i 1955

Son bystyre slik det var i perioden fram til 1955. 17 representanter – herav tre kvinner – og en kontorsjef, som det het da. I venstre bildekant ser vi såvidt litt av et pyntet juletre. Siste møte i perioden – desember 1955? Det må vi tro, ut fra at alle er i finstasen. Og møtet ble nok holdt i Son skole, som også hadde rom for kommuneadministrasjonen. For senere publisering prøver vi å skaffe navnene til alle. Her bare: Randi Fredriksen er nummer to i første rekke. Midt i første rekke: Ordfører Henry Gulliksen. (Bildet er stilt til disposisjon av Gunnar Egil Kristiansen.) (Fotograf: Ukjent.)

(Publisert 21.01.23 og 25.09.23) Nyttårsaften 1963 var en vemodig dag for de aller fleste i den gamle Hollenderstaden Son, lengst sør i Akershus fylke. Ved midnatt var Son ikke lenger egen kommune, men en del av nye Vestby kommune. Den tidligere nabokommunen med grenser nesten helt til bykjernen i Son.

I den rådgivende folkeavstemmingen hadde rundt ni av ti stemt nei. Men til ingen nytte. Dengang som i dag var det overordnede myndigheter som fattet endelige beslutninger i slike saker.

I dag er det jo rart å tenke på at lille Son, et såkalt ladested, hadde en organisasjon i henhold til minstekravene i det nasjonale lovverket. Med formannskap og bystyre som styrende folkevalgte organer.

Fra 1. januar 1964 var Son ugjenkallelig en del av Vestby – en herredskommune, som det het. Og med administrasjonslokaler i et nytt herredshus i «stasjonsbyen», halvannen mils vei nordover i Follo-regionen.

Soningene var blitt lovet å få ha litt administrativt personell tilgjengelig i det nære. Hva det ble med dette, kan jo være både interessant og lærerikt å se på i en senere artikkel.

St.

 

Views: 592

Fordeler ved å ha bystatus

(Publisert 02.08.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) I sosiale medier spørres det om hva som er fordelene ved å ha bystatus. Dette med henvisning til LMs artikkel «Gi Son bystatus nå da!» https://lokalmagasinet.no/?p=9396.

Fordelene burde kanskje være åpenbare for de fleste, men jeg har googlet litt og funnet blant annet dette – fra Kommunal Rapport 05.09.1997:

«Å ha bystatus gir ingen fordeler eller flere penger fra staten. I de fleste sakene med ny bystatus er det næringslivet som er drivkraften, og bystatusen blir brukt i markedsføringen av stedet. Men Askims ordfører Hans Jacobsen mener det også har hatt andre effekter.

Bystatus en døråpner
– Vi var først ute med å få bystatus da dette ble fritt, og derfor fikk vi mye positiv omtale. Jeg mener bystatusen har vært en døråpner. Vi får være med i Østfold byoffensiv, vi blir hørt, spurt og nevnt mer, sier Jacobsen, men legger til at dette er en følelse han har og at målbare resultater ikke finnes.

Han mener kommunen kan opptre med mer tyngde, og at det er større aktivitet rundt Askim.

Etter Askim fulgte nye byer på rekke og rad. To kommuner har til og med fått to byer. Bamble kommune har fått Langesund og Stathelle, og Karmøy har fått Skudeneshavn og Kopervik.»

Og så dette – fra Store norske leksikon:

«Bystatus er en status som ved lov tidligere ble gitt tettbygde steder, som enten kjøpstad eller ladested, og som innebar særlige privilegier som for eksempel retten til å drive handel.

Med innføring av formannskapslovene i 1837 ble det adgang for at steder med formell bystatus kunne danne egne lokaladministrative enheter, bykommuner, og bli styrt etter formannskapsloven for byene.

Fra da av ble begrepet bystatus i første rekke knyttet til kommunale enheter som var styrt etter by-formannskapsloven.

Fra 1996 er det ikke lenger noe formelt skille mellom by- og herredskommuner, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildeler derfor ikke lenger noen kommune bystatus. Dette er overlatt til kommunene selv.»

Views: 96

Gi Son BYSTATUS nå da!

(Publisert 25.07.23) Bydebatten i 2012 tok åpenbart mange med buksa nede, kanskje også ordføreren selv littegrann. For ikke å glemme rådmannens saksbehandler som ikke skjønte poenget, og måtte ta stasjonsbyen Vestby med i vurderingene. Debatten bekreftet at det dessverre henger et slør av vanetenkning og fantasiløshet rundt mange av våre folkevalgte og flere med. En utredning og høringrunde om bystatus for Son kan ikke være noe tabu blant virkemidler for å ta ut Hollenderstadens store potensiale, nå i 2023! Spesielt ikke nå i et valgår!

Når det også går «blokkpolitikk» i saken – av godt gammelt Vestby-merke – og det ble bare trist. At opposisjons fremste representanter møttte ordførerens utspill med latterliggjøring – i formannskapet – er et symptom som så langt mangler en skikkelig politisk diagnose.

AVISENE FULGTE forutsigbart opp med «Son som landets minste kommune?» Her ligger da forslagets store svakhet – at «kjerneområdet gamle Son» med sine rundt 600 innbyggere skal være en avgrensning.

Selv rådmannens saksbehandler, spesialrådgiver Roald Haugberg, var inne på at Son sentrum «innenfor rundkjøringene og Kolåsbrua» hadde en befolkning på ca 1200.

Men hør: Det er i dag rundt 6000 mennesker som sokner til det som bl.a. i nyhetene benevnes som Son-området! Eller 1555 Son, for dem som vi ha det «per post». Dette er flere enn minstekravet for en hel kommune som ønsker bystatus for kommunen eller et tettsted.


Det fabelaktige 17. mai-toget i Son er også en attraksjon som trekker besøkende. Her fra nasjonaldagen i 2009, en lokal «bymarkering» som det allerede da sto godt over 5000 innbyggere bak, for å si det sånn.
(LM-foto: Svein-H. Strand)

ET EKSEMPEL: Byen Mo i Rana, i Rana kommune, hadde ikke vært Nordlands tredje største by dersom bare sentrumsområdet skulle regnes med. Skal Son få bystatus, så må alle med! Også byens «forsteder».

Son by som en liten enklave etter mønster av den tidligere bykommunen, rettere ladestedet Son, er et konsept som er gått ut på dato. Og dét allerede før fusjonen med daværende Vestby herredskommune i 1965. Her fantes det bokstavelig talt ikke rom for utvikling!

Son Kystkultursenter er en ressurs med et potensial som lokale krefter har lagt et godt grunnlag for å ta ut videre. (LM-foto: Svein-H. Strand)

Til tross for opposisjonens nei-stemmer og noe teatralske måte å møte innspillet på, i et åpent møte, vil nå også de rødgrønne bli nødt til å delta i en bred, fordomsfri høring.

EN HØRING kan i seg selv gi gevinster som vi ellers ikke ville fått i arbeidet med å utvikle Son til et «hovedsete» for turisme i Oslofjorden – helst ikke bare for sommerturisme! Debatten kan rett og slett utlede tanker og prosjektarbeid, fra både offentlig og privat side. Selv om det ikke – eller ennå ikke – skulle være argumenter nok for å gi Son bystatus.

Med sine små butikker, kafeer og restauranter er Son allerede i dag godt på vei «et minimalistisk prosjekt», med en tiltrekningskraft som ikke er til å kimse av. Symptomatisk nok nevnes Hollenderstaden også som en ressurs for rekreasjon og opplevelse i markedsføringen av vår nabokommune Moss…

 

IKKE EN HELT NY TANKE

Bystatus for «Stor-Son» er i og for seg ingen helt ny tanke blant soninger.

Det fantes tanker om Son som del av en storkommune langs kysten til Drøbak. Å bli en selvstyrt del av Moss – altså med egen bydelsforvalting – var er et interessant alternativ.

DET NYE VAR at vi hadde fått en ordfører med blikk for både Sons fortid og en framtid som kan bygge på denne.

Daværende ordfører John A. Ødbehrs innspill til administrasjonen hadde bare den irriterende haken at den ikke var forklart og formidlet til innbyggerne i forkant.

Da hadde vi kanskje også sluppet et pinlig saksframlegg til formannskapet, der det ble mer enn antydet at en by i Vestby kommune eventuelt bør være stasjonsbyen Vestby – alternativt begge!

INGEN KJØRESEDDEL FOR UTBYGGING!

Og for all del: Forutsetningen for å gi det svært gamle strandstedet Son bystatus må være å plante, høste og sjøsette aktiviteter – kanskje også å stokke om på noen elementer i «Son-strukturen» – som genererer arbeid og inntekter. Mest mulig på helårsbasis.

Å bruke bystatus som argument for å videreføre de seneste årenes utbyggingspolitikk, slik noen ser ut til å frykte, kan selvfølgelig ikke bli annet enn elende!

Da sager vi av greina vi sitter på – den svært særegne greina, som nettopp gir mening til et innspill som dette.  

 

SVEIN-H. STRAND
LM-redaktør
     

 

 

Views: 297

De fleste ladesteder ble ikke store

Flyfotoet viser deler av Son sentrum, trolig engang tidlig på 1930-tallet. Nede til høyre Woldedammen. Den ble nedbygget i forbindelse med at Son skole skulle bygges og trengte et opparbeidet uteareal. At noen av bygningene er merket med et tall, skriver seg fra at bildet tidligere har vært brukt som illustrasjon i en annen sammenheng. (LM Arkivfoto)

Son og ”nabolandsby” Hølen, samt ”nestennaboene” Drøbak og Holmestrand, er blant mange nye byer og tettsteder som oppsto i Norge på 16- og 1700-tallet. De fleste av dem er forblitt små, ofte helt til våre dager, framgår det i en doktorgradsavhandling av Finn-Einar Eliassen. 16-1700-tallets småbyer ble bygd på grunn som tilhørte ulike bondegårder. Gårdeierne ble dermed automatisk grunneiere i de nye byene, fastslår Eliassen.

I sitt resymé skriver han videre: I utgangspunktet var det tilfeldig hvem som eide slike “bygrunngårder”. Men på et tidlig tidspunkt i byenes utvikling ble gårdene og dermed bygrunnen i de fleste av de nye byene overtatt av ledende personer i bysamfunnet – borgere og embetsmenn.

Som ledende personer i det lokale næringsliv og samfunnsliv hadde de mange fordeler av å eie bygrunn:

Dels utnyttet de selv grunnen til egne byggeprosjekter og næringsvirksomhet (hus, sjøboder, brygger, trelasttomter, verft, fabrikker osv.).

De dro også fordel av byens vekst ved å leie ut grunn til byboerne, som eide sine egne hus (i de fleste tilfellene), men måtte betale en årlig grunnleie til grunneieren.

HUSMANN I BYEN

I mange byer måtte de som leide grunn til og med utføre pliktarbeid for grunneieren eller på gården som bygrunnen tilhørte – ikke ulikt husmannsvesenet på landet!

Grunneierne drev også privat byregulering, og kunne opptre som byenes “fedre” og reelle makthavere. Rollen som bygrunneier kunne således gi både inntekter, makt og prestisje.

I norsk sammenheng kan eiendoms- og leieforholdene i disse småbyene sammenliknes med bedrifter eller brukssamfunn som bergverk, jernverk og sagbrukssamfunn, men også med husmannsvesenet i

“PRIVATE BYER”

Internasjonalt faller 16- 1700-tallets norske småbyer inn i et mønster av “private byer” eller “godseierbyer” i Europas nordlige, nordøstlige og nordvestlige periferi – fra Polen og Litauen til Irland og Skottland, men står i kontrast til byene i de mer sentrale delene av Europa og Norden, der enten fyrsten, byene selv eller de enkelte huseierne eide bygrunnen.

Fortsatt finnes rester av de gamle grunnleieforholdene i mange av småbyene fra 16- 1700-tallet, i Arendal, Grimstad, Porsgrunn, Egersund og andre steder. Der betaler tomtefestere (ofte svært lave) årlige grunnleier til etterkommere etter de opprinnelige grunneiere, eller til kommunen, som flere steder har overtatt grunneiernes rolle.

FORTSATT KONFLIKTER

I slike byer er det fortsatt konflikter om økning av grunnleien og om innløsning av festetomter – problemer som også var aktuelle for 200-300 år siden! Men arbeidsplikten er forlengst avskaffet, tilføyer Eliassen.

Undersøkelsen som han har lagt til grunn omfatter Son, Hølen, Drøbak, Holmestrand, Sandefjord, Stavern, Porsgrunn, Brevik, Langesund, Kragerø, Risør, Arendal, Grimstad, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Egersund, Molde og Kristiansund.

FAKTA

Cand. philol. Finn-Einar Eliassen framstilte seg for dr. philos.-graden med følgende  prøveforelesninger på Universitetet i Oslo 1. mars 1996.  Selvvalgt emne: “Ladested – Fra havn til by. Det skiftende innholdet i og realitetene bak ladestedsbegrepet ca. 1500-1850.” Oppgitt emne: “Mennesker i byer: hverdagshistorie i teori og praksis.” Dagen etter var det offentlig disputas over avhandlingen : “NORSK SMÅBYFØYDALISME? GRUNNEIERE, HUSEIERE OG HUSLEIERE I NORSKE SMÅBYER CA. 1650 – 1800”.

LOKALHISTORISKE ARTIKLER med basis i avhandlingen er publisert i årsskrifter/årbøker for lokale og regionale historie- og museumslag (gjelder særlig Arendal, Risør, Egersund, Kristiansund, Langesund, Kragerø). Mandal bys historie, bd. 1 og 2 (1995, 1996), av samme forfatter, inneholder også mye av grunnlagsmaterialet og konklusjonene fra undersøkelsen.

RELEVANT NETTSTED:
Borgerskapet i Christianias ladesteder, bl.a. Son, Hølen og Hvitsten. www.vigerust.net

(Republisert 28.06.23)

Views: 49

#lm20 Red. valg 3: A small town community

Son is a small town community in the southern part of the municipality of Vestby in Akershus (now Viken) county. The center of Son is situated by the Oslofjord, by Sonskilen, and features one of the fjords deepest harbors. In addition, Son comprises four residental areas: Deør Skog, Store Brevik and Øståsen. There are also smaller populational areas.

A majority of the municipality´s around 6000 inhabitants lives in the residental areas, with only one smaller population in the center. Son is also a popular and relatively exclusive leisure home area. Son borders to the city Moss 11 km in the south (only 3 km by road from it´s municipality border).

The small-boat harbor is among the most attractive of all in the Oslofjord, with many users from other parts of the region south of Oslo.

Soon Seilforening has long been among the areas most active sailboat associations, and it gained national attention with Siren Sundby`s Goldmedal in the 2004´s Summer Olympics (Women´s Single Handed Dinghy).

Son was an important timber trade harbor during the Dutch era. Partly timber chop wood from around Son, floated down the river, was shipped out. On several Dutch maps, the oldest one from 1582, the Oslofjord is named Zoen Water.

In 1604, Son was granted «ladested» (small seaport village) received city status with its own taxation rights. Several of the buildings in the center is from the great period that followed, among them Thornegården from 1641 and the estates Stoltenberggården and Spinnerigården. Spinnerigården is named after the Ove Meyer Tobacco spinnery. The Meyer Company stayed there to 1750. The buildings are preserved.

Early in the twentieth century Son became a place for artists. Famous people like Nils Kjær, Ludvig Karsten, Hermann Wildenvey, Ronald Fangen and the eccentric painter Carl Dørnberger are among those who settled there. Also today a number of wellknown artists resides in Son.

Views: 3050

Son sentrum innlemmet i NB!-registeret

(Fra LM 12.06.13) (Republisert 09.11.22) Son er nå innlemmet i Riksantikvarens register over historiske byområder av nasjonal interesse. I dag er 75 byer og tettsteder med i NB!-registeret, som dekker 1000 års norsk byhistorie. Drøbak og Lillestrøm er allerede med på lista fra Akershus fylke. Fra og med i dag er også Son sentrum med i registeret. Det melder Riksantikvaren på sine hjemmesider.

Strandgata (bildet) og Fjellstadbakken er den sørlige avgrensning av området som er kommet med i registeret. (LM arkivfoto: Sturla Strand)

♦ – Dette er en god nyhet for Son, og noe vi som bor her kan være stolte av. Jeg er glad for at sentrum i Son nå regnes blant Norges viktigste historiske byområder, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, som selv bor på stedet.

♦ – Son har nasjonal interesse på grunn av stedets betydning i norsk byhistorie. Denne kystperlen har vært handelssted fra middelalderen, og har betydd mye i norsk handels- og sjøfartshistorie, sier riksantikvar Jørn Holme.

SONS HISTORISKE BETYDNING

Son var fra 1500- og 1600-tallet ladested under Oslo, senere Christiania, og et av de viktigste utskipingsstedene for trelast i Oslofjorden. Son har i forbindelse med trelasthandelen hatt betydning også ut over landets grenser.

♦ Torget, Storgata og Kolåsveien utgjør de sentrale delene av Son. Her ligger de tre fredete bygningene Thornegården, Spinnerigården og Stoltenberggården. Thornegården og Spinnerigården ligger ved torget og havna, og danner til sammen et unikt miljø.

♦ Spesielt utformingen av torget og de fredete gårdene styrker stedets verdi i nasjonal sammenheng. I dag er Son et populært sommersted med bademuligheter og båtliv, og er et attraktivt besøksmål med kafeer og butikker.

AVGRENSNINGEN

Delområdet avgrenses av Sonkilen i nordøst, Son småbåthavn og båtbyggerveien i nord. Delområdet omfatter bebyggelsen langs sjøen og Storgata, og avgrenses mot sørvest av bebyggelsen langs Fjellstadbakken og Strandgata.

♦ NB!-registeret er Riksantikvarens register over historiske byområder av nasjonal interesse. At en by eller et delområde er registrert her, medfører ikke formelt vern, men at områdene bør forvaltes og utvikles med hensyn til de historiske verdiene. NB!-registeret skal i første rekke være et verktøy for kulturminne- og planforvaltningen.

Registeret vil også kunne være nyttig for aktører innen eiendomsnæringen som trenger informasjon om kulturminneverdier i bydeler der de planlegger aktivitet.

Kilde: Riksantikvaren.no

Views: 85

Bystatus? Kart for ulike grenser

(Fra LM 29.09.12) (Republisert 07.10.22) Hvor mange innbyggere skal det være? Til høringsrunden i spørsmålet om bystatus for Son eller Vestby, eller begge steder, er det lagt fram kart som viser alternative bygrenser. For Sons vedkommende, med radikalt ulike innbyggertall.

♦ Her er de to kartene som administrasjonen i rådhuset har laget for Son. Øverst det som baserer seg på grensene for det tidligere ladestedet, med rundt 600 innbyggere.

♦ Deretter et litt rausere alternativ hvor det plutselig er dobbelt så mange innbyggere. Fortsatt er store deler av det som regnes som Son ikke med. Og i «invitasjonen» til høringsrunde på kommunens hjemmesider er det nevnt opptil 3200 som mulig innbyggertall, men noe kart for dette er ikke lagt fram.

♦ Vi legger senere ut kart for «Vestby sentrum» med opptil 8000 innbyggere, samt kartversjoner som er litt større enn disse slik at flere detaljer kommer med.

Views: 52

Patetisk og uvirkelig om bystatus 

(Fra LM 11.09.12.) (Republisert 21.03.22) (Leserbrev) Det sterkeste argumentet for at Vestby skal få bystatus ligger vel i navnet. For Son kan det psykologisk bety mye å få bystatus, ikke minst som del i en kommende storkommune.

Vestby vil for alltid ligge på «Prærien», uten at det er noe galt med det. Men by blir det aldri. Å bruke innbyggernes tilhørighet til administrasjonssenteret Vestby som et argument, er patetisk og uvirkelig.

Selv ikke rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg kommer unna det faktum at Son har en lang historie som ladested og egen kommune. Og en havn kommunen rangerer som så viktig for seg at de i dokumentene sine kaller den Vestby havn.

Vestby er en fragmentert kommune hvor tilhørigheten ligger til lokalsamfunnene, ikke til Vestby som kommune. Hvitsten, Garder, Hølen og Son har en flott lokal tilhørighet, men ikke til Vestby sentrum og boligfeltene omkring. Hvor innbyggerne der har sin tilhørighet, vet jeg ikke. Mange er innflyttere og har bevart tilhørigheten til sine tidligere hjemsteder.

Store lageranlegg og kjøpesenter inneklemt mellom E6 og jernbanen er og blir så langt fra by du kan komme. Vestbys eneste hotell er forlengst omgjort til asylmottak.

Haugberg trekker (LM 09.09.12) også fram Vestbys «økende betydning som kollektivknutepunkt etter hvert som Follobanen og Intercitytriangelet gjennomføres».

Meg bekjent stopper praktisk talt alle ”Vestby tog” også på Sonsveien. I så måte uavgjort. Derimot har Son rutebåt på sommeren i helgene.

Ved en framtidig sammenslåing av kommuner, vil uansett Vestby opphøre som kommune. Eller tror Haugberg at Moss eller Ås vil komme under Vestby? Mye taler for at Vestby blir delt på minst to storkommuner.

HANS CHR. AAKRE

 

Views: 59

BYSTATUS for gamle Son – eller for nye Vestby?

Som selvstendig ladested fram til 1964, har Son sin bymessige fortid i det små. Etter at kommuneloven ble endret på 1990-tallet, kan nå kommuner med over 5000 innbyggere på visse betingelser selv bestemme byspørsmålet. 52 tettsteder har nå bystatus, mot 46 etter ordningen som gjaldt før lovendringen. (Foto: Sturla Strand)

(Fra LM 09.09.12) (Republisert 19.03.22) (Reporter Svein-H. Strand) Ordfører John A. Ødbehr (H) har bedt rådmann Knut Haugestad utrede om «gamle Son» bør få bystatus. Med rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg som saksbehandler, kommer det i stedet en utredning der det mer enn antydes at det først og fremst er Vestby sentrum som bør få bystatus, eventuelt. Alternativt både Vestby og Son.

Saken kommer nå opp i formannskapet 17. september. Rådmannen ønsker imidlertid ingen realitetsbehandling av saken i formannskapet. Han vil først ha en høringsrunde. Det som skal «høres» er da spørsmålet om bystatus i Son eller Vestby.

– Det er høyst usikkert om Son bør gis bystatus framfor Vestby sentrum. Mange spørsmål bør vurderes nærmere, konkluderes det med i saksframstillingen.

VENTE NOEN ÅR?
Et alternativ i saksframlegget er å vente noen år til både Vestby sentrum og Son har «satt seg» gjennom fortetting og stedsutvikling.

I sin vurdering trekker Haugberg fram at det han kaller «Sonsmiljøet» føler liten tilhørighet til Vestby, og at noe må gjøres med dette.

– Bystatus for Son vil neppe være noe som gir Soningene økt tilhørighet til Vestby, snarere tvert imot, heter det. Og videre:

– Bystatus for Vestby kunne derimot være et tiltak som klargjorde Vestby sentrum som kommunesenteret for hele befolkningen.

♦ For å understøtte dette, nevnes alt som skal skje i stasjonsbyen av ulike utbygginger og «sterk fortetting i konsentrert bebyggelse for kontor, forretning og leiligheter.» Haugberg trekker også fram Vestbys «økende betydning som kollektivknutepunkt etter hvert som Follobanen og Intercitytriangelet gjennomføres».

– FJERNE STEMPELET «PRÆRIEN»
Saksbehandleren ser til og med for seg at det blir mulig å, sitat: «fjerne stempelet Prærien som anvendes om Vestby sentrum». Da trengs det en «bevisst satsing på en fortettingslinje med bymessige kvaliteter.»

Mange flere innbyggere i Vestby enn i Son med sine snevre grenser vil det ikke minst også bli, poengterer Haugberg gjennom talleksempler – alt etter hvor bygrensene skulle settes.

♦ Det hele startet altså med et begrunnet utspill fra ordføreren der Vestby ikke var nevnt.

Ødbehr begrunnet det kort og godt med at kommunen har som mål å utvikle Son som Oslofjordens hovedsete for summerturisme


 

 

Views: 46

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0