Historisk

Da har vi både navn, årstall og fotograf

(Publisert 12.01.22) Snapshot med glade, sommerkledde passasjerer ombord i dampskipet «Alfa 1» for kai i Son. År og fotograf ukjent. Ja, det skrev vi i artikkelen Første «dampen» kom til Son i 1885. Nå kan vi både rette noe av dette og sette inn opplysninger som manglet.

For det første er det, ifølge Akershusbasen som eier originalen, passasjerer på dampskipet «Oscarsborg 1» vi ser mens skipet ligger for kai i Son.

Året er 1938, og den  som tok bildet var Adolf Beck.

Og så var det navnene: De avbildede personene, som det heter i arkivspråket, er Elsa Gundersen, Birger Koren og Bjørn Vaarli.

MEN: Er bildet beskåret i ettertid? Ved rekka ser vi litt av hatten til herremann nummer to». Er det Birger eller Bjørn? Tre kvinnelige passasjerer ser vi også. Hvem av dem er Elsa, og hva heter de to andre?

Vi mottar gjerne hjelp eller forslag fra leserne. Mer enn gjerne fra Akershusbasen selv også, selvfølgelig. Det vi har hentet de nye opplysningene fra er nemlig en utskrift fra deres nettsted.

St.

 

Her er artikkelen:

https://lokalmagasinet.no/forste-dampen-kom-til-son-i-1855/

 

 

 

 

 

 

 

Views: 328

Aktuelt

TORGET OG GLENNEPARKEN: Møteprotokoll og utvalgets mandat

Som en oppfølging av innlegget 8. januar – en republisering fra åpningen av nye Son torg, med tillegg av en avsluttende kommentar fra redaktøren – gjengir vi her (ubetydelig redigert) protokollen fra møtet i utvalget kommunen har nedsatt. Her framgår det at utvalgets mandat også omfatter Glenneparken.

MØTEPROTOKOLL Utvalg for bruk og utforming av Son torg og Glenneparken Møtetid: 30.11.2021 kl. 17:00-19:40 Sted: Vestby rådhus, Kommunestyresalen. Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5.

Møtende medlemmer:

Ragnhild Lervik Johansen (Ap), Christian Aschjem (Sp), Arjo Van Genderen (V), Sten Magne Klann (MDG) og Åshild Marie Fagerjord (H). Møtende varamedlemmer: Ingen. Forfall: Ingen.

Fra administrasjonene møtte: Ronny Fostervold Johansen (Kultursjef). Møtesekretær: Ronny Fostervold Johansen.

Diverse merknader: Det var ingen merknader til møteinnkalling eller dagsorden. Møteprotokoll godkjent 03.12.2021 Christian Aschjem (Sp) og Magne Klann (MDG). Underskrift: Dokumentet er elektronisk godkjent.

Saker til behandling USG-1/21 Utvalg for bruk og utforming av Son torg og Glenneparken – Oppstartsmøte.

Votering: Rådmannens innstilling (se nedenfor, red. anm.) tas til orientering.

DETTE ER UTVALGETS VEDTAK

Utvalg for bruk og utforming av Son torg og Glenneparkens vedtak 30.11.2021:

Det undersøkes hva handlingsrommet vedrørende gamle Son Torg er. Dette presenteres på neste møte. Det bes om at de gamle planene for Son torg finnes frem igjen dersom dette er mulig. Disse presenteres om mulig på neste møte.

Med tanke på utvalgets videre arbeid vedrørende utforming av Son torg og Glenneparken vurderes den estetiske planen utarbeidet for Vestby sentrum som idegrunnlag. Lenken til dette dokumentet legges ved protokollen.

TIL NESTE MØTE INVITERES en representant fra hhv. Son og omegn vel, Vestby næringsforum, Vi over 60 Son, elevrådsrepresentanter ved Brevik, Son og Grevlingen skoler. Disse bes om å forberede et innlegg på inntil 15 minutter der de redegjør for tanker og ideer vedrørende bruk og utforming av Son torg og Glenneparken.

Det bes om at det legges frem et prisoverslag for bruk av profesjonell hjelp, eksempelvis landskapsarkitekt eller liknende til neste møte.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Utvalget lager en fremdriftsplan som sikrer at utvalget kan oppfylle mandatet

Views: 406

Aktuelt

Da Son fikk NYTT TORG – FOR NYE GENERASJONER

 

Son torg må forankres i historien. Det må likevel kunne tjene lokalsamfunnet i nåtiden og for de nye generasjoner – som et fellesareal til daglig bruk. LM-foto: Svein-H. Stran

(Oppr. publisert i LM 24.05.13) (Republisert på WordPress 08.01-22)

KOMMENTAR: Svein-H. Strand, tekst og foto – Vi åpner Son torg i dag, men det betyr ikke at det er ferdig, understreket ordfører John A. Ødbehr (H) i sin tale på den historiske markeringen 16. mai 2013. Bak dette lå det både gledelige og kompliserende faktum: Arkeologenes tunge middelalderfunn under dagens bakkenivå.

♦ En annen av talerne benyttet prisverdig den feststemte anledningen til å tegne en situasjon med potensial til å kunne bli en konfliktfaktor.

Ja, Trygve Nordby, eier av den fredede Spinnerigården, talte nok på vegne av både naboer og mange soninger generelt da han ba om en framtid der middelalderminnene blir ivaretatt som en bonus. Uten altfor store fradrag i regnskapet for daglig bruk og trivsel.

KORT SAGT: Son torg må forankres i den nyåpnede, utvidede Sonshistorien. Det må likevel kunne tjene lokalsamfunnet i nåtiden – og for de nye generasjoner – som et fellesareal.

Tilstrekkelig innrettet for daglig bruk. Til nytte og berikelse av et miljø som i utgangspunktet er det beste.

♦ Fra et slikt startsted burde det være rom også for frisk debatt om den nøyaktige grensesetting for faste installasjoner rundt de arkeologiske funn. Og ikke minst: Hvordan disse skal utformes. Dette er en viktig debatt som også kan bli spennende og spenstig.

♦ Prosjektet Son torg er blitt et svært kostbart offentlig spleiselag, og bunnlinjen i regnskapet kan ennå ikke skrives.

Debatt er imidlertid gratis, og den er hermed åpnet! Her bør også barns meninger være med, og det kan jo stå som en utfordring til de lokale lærere!

Representanter for den oppvoksende generasjon på åpningen av nye Son torg. Barnas meninger om hvordan middelalderfunn og torget som nytteareal skal balanseres, bør også høres og synes i den offentlige debatt.

ETTERORD I JANUAR 2022

Denne saken republiseres etter snart ni år – samtidig som det i Vestby kommune er satt i gang en prosess om hvordan torget egentlig skal brukes.

At en slik prosess – på politisk og administrativt nivå – skal være nødvendig så mange år etterpå, er nok vanskelig å forstå for folk flest. Har de ikke nok å gjøre, liksom…

Men det har de nok. Og debatten etter den kostbare ferdigstillelsen har ikke vært øredøvende.

Ulike meninger om detaljer vil det vel alltid være. For eksempel om en Son-drosje kan ha «standplass» der.

Men et torg er et torg, i store som i små byer, og finner sin bruk etter blant annet tradisjoner og skiftende behov.

Og skiftende årstider, må det vel være riktig å tilføye for Sons vedkommende – med tanke på markedsdager som dekker et behov både handelsmessig og sosialt.

Skal jeg ikke sette fingeren på noe?

Vel – da må det bli at de arkeologiske funnene, oppsiktsvekkende som de var og stadig er – ikke bare sett gjennom lokale og regionale briller – må og bør «synliggjøres».

At gjenstandene ligger begravet under et svakt oppmerket felt med brostein på torget er ikke godt nok. Og ikke slik det var tenkt før det trasige økonomiregnskapet ble saldert og sendte fylkeskommunens prosjektansvarlige ut av stillingen og inn i en annen:

«Et kikkhull» gjennom et plexiglass. Litt plass må jo da ofres. Men i bytte ble vi kanskje en turistattraksjon rikere.

Svein-H. Strand LM-redaktør

 

 

Views: 374

Aktuelt

505 positive corona-prøvesvar i Vestby på årets siste måned

(Publisert 07.01.22) (Reporter Svein-H. Strand) Fjorårets løpende corona-testing fikk en dårlig avslutning sett med lokale øyne. Desember ble nemlig stående med 505 positive prøvesvar i Vestby, mot 351 i november.

Av disse var mange prøvesvar relatert til nyttårsmarkeringen. Kommunens månedsstatistikk viser nemlig at antallet positive knyttet til årets siste dag var 48 høyere enn dagen før.

Til sammenlikning: Første dag i det nye året står oppført med 11 nye positive.

Men trenden så langt i januar peker mot 500-tallet igjen. Tallet på positive prøvesvar til og med 5. januar er nemlig 97.

OMIKRON-VARIANTEN

Det er neppe noen tvil om at omikron-varianten av Covid-19 brer om seg svært raskt også i Norge.

Så raskt går det, at Folkehelseinstituttet (FHI) i går måtte medgi at de ikke har den ønskede smittefaglige oversikt.

Samtidig melder FHI at vi må være forberedt på at  vi står overfor et par måneder med stadig økning av tallet på smittede. Og med omikron-varianten som den dominerende.

 

 

 

Views: 373

Aktuelt

TOPPSAKEN så langt: Det ble HERØYA – i stedet for Son

Foto: no.wikipedia

(Publisert 06.01.22)  Vår side med den eksklusive historien om da Norsk Hydro-gründeren Sam Eyde (bildet) valgte bort en tomt i Son, til fordel for Herøya, er – med god margin – den mest leste gjennom 365 dager på løpende basis.                            

Per i dag står siden med 2707 visninger, 70 flere enn bare for noen dager siden. Ja, dette er også den siden som har – eller er blant de to-tre som har – flest visninger også i telleverkets kortere intervaller.

Med tanke på hva som var spiren til denne Sam Eyde-historien, og hvordan den «la på seg» underveis til publisering gjennom vårt samarbeid med barnebarnet Stig Eyde:

Et aldri så lite skup dette, på lokal grunn.

På andreplass kommer en sak om oss selv. Om at vi er blant de få nettaviser i landet på «superlokal» basis som har hatt sammenhengende drift så lenge.

OVERRASKELSEN: MOSJØEN MAGASIN

Superlokalt – om enn med en annen vri – er det også på tredjeplass.

Der står, overraskende nok, nemlig Mosjøen Magasin (t.v. åpningsbildet). Også her ser det til å være et betydelig gjenbrukspotensial.

Mosjøen Magasin byr på gamle bilder fra redaktørens hjemby. Et litt uvanlig konsept som oppdateres sak for sak – rettere bilde for bilde – med rause bildetekster.

Alt dette på én og samme side, så langt – og så får vi se hva det blir videre, eventuelt.

TO POPULÆRE VIDEOER

På de to neste plassene kommer to videoer, og viser med dette spennvidden i det vi har klart å bygge opp på relativt kort tid:

Det er «Verden kom sjøveien til Son» på fjerde- (1811 visninger) og «Alex Johannessen – Klubben i Soon» på femteplass (1676 visninger).

Videre nedover «ti på topp-lista» er det små marginer fra sak til sak, såpass at rekkefølgen fort kan skifte fra uke til uke. Så det får vi eventuelt komme tilbake til.

 

 

Views: 407

Aktuelt

(Igjen) «Son på langs og tvers – en kulturhistorisk vandring

LM-foto fra Son torg:  Svein-H. Strand

(Publisert 05.01.22) Opprinnelig var det meningen å skrive en kulturhistorisk vandring mellom to permer og gi den som gave til medlemmene i Soon og Omegns Vel. Men  fortellingen om vandringen la stadig på seg.

Så foreslo redaksjonskomiteens medlem Per Thornjørnsen at det skulle bli en bok.

Med seg i redaksjonskomiteen fikk han Ivar Gudmundsen (mestvitende om Son-historien, og redaktør av storverket Son Leksikon som kom ut i 2003), Anstein Spone og Knut Chr. Hallan.

De arbeidet med boka i to år før den i 2015 kunne lanseres og presenteres på Son Kro, der ikke et bord var ledig.

Viktige bidragsytere ellers: Tommy Braaen, Svein Søgnen, David McNish og Jan Erik Johansen.

I boka med 80 bilder fra før og nå tar de for seg strekningen fra Kugrava i sør (der Son Spa er) til Garntørka ved Skjæret i nord.

Noen «tverrforbindelser» måtte også med: Fjellstadbakken, Strandgata, Feierbakken og Skoleveien.

«GJELDSBRÅTAN»

For ikke å glemme Bråtenveien. «Gjeldsbråtan» som veien ble kalt på folkemunne. Dette var nemlig Sons første nybyggerfelt der folk stiftet gjeld med sikkerhet i bolig.

Boka beskrives som en hyggelig og upretensiøs vandring gjennom gammel og ny historie, ispedd anekdoter, og forvaltning av sentrale eiendommers sjel.

Boka, som ble trykket i 2000 eksemplarer, starter med diktet «Elsket og savnet», et fargerikt tilbakeblikk på livet i 1988, skrevet av Rolf Jørgensen.

Views: 423

Aktuelt

Om Lokalmagasinet.no – oppdatert

OM REDAKTØREN

(F. 26.12.1945) Redaktør, journalist og informasjonsarbeider siden 1968. I 1963: Redaksjonell praktikant 8 måneder på full tid i Helgeland Arbeiderblad i hjembyen Mosjøen.

 

Ett års vikariat i morgenavisa Gjengangeren, Horten, 1968-1969. Jobbpendlet over fjorden fra og til Son. Kvelds-/nattredaktør hver tredje uke.

Allround journalist i Moss Dagblad (5 år 1969-1974).

Norsk Journalistskole 1970-1971, med permisjon fra Moss Dagblad. Siste 1-årige kull på høgskolenivå – med 12 deleksamener; tilsv. den daværende cand.mag.-graden ved en eventuell konvertering.

12 år fra 1974 i Vestby Avis, ukeavis utgitt av AS Moss Avis. Ansvarlig redaktør og reporter til avisa ble nedlagt som selvstendig produkt høsten 1986, etter at Orkla-konsernet hadde kjøpt opp utgiverselskapet. FOLLO FOLKEHØGSKOLE (prosjektleder 3 mnd. høsten 1986 for start av ny linje i skriftlig journalistikk; faglærer på Journalistlinja 1987).

Les merOm Lokalmagasinet.no – oppdatert

Views: 335

Aktuelt

Petter Olsen spanderte mat og drikke: – JEG VIL TAKKE GUTTENE I HØYRE

(Opprinnelig publisert 19.06.2012.) (Republisert på WordPress 04.01.2022)

RELEVANT LENKE: https://www.ramme.no/no

(Reporter var Svein-H. Strand) Dagen etter møtet i plan- og miljøutvalget 21. mai 2012 – der den såkalte «Munch-saken» ble forberedt – hadde Vestby Høyre et møte på Ramme Gaard i Hvitsten. Der spanderte vert og gårdeier Petter Olsen «meget god mat og drikke», ifølge utvalgsleder Pål Engeseth (H). Engeseth sier videre, til Dagens Næringsliv, at han «ville kviet seg for å gå» dit, om ikke utvalget hadde vedtatt Olsens planer.

(Ill.foto: Stock / LM Arkiv)

Men det gikk i boks, og Olsen ønsket velkommen med at han på denne måten gjerne ville takke «guttene i Høyre», som han formulerte seg, ifølge Dagens Næringsliv.

 

En uke i forveien hadde det borgerlige flertall i utvalget et forhandlingsmøte med Olsen og tre av hans medarbeidere.

På bordet lå et dokument der Olsen bl.a. skriver at «enten aksepterer dere dette, eller så kan dere bare glemme det.»

Petter Olsen har satt sitt meget sterke personlige preg på både teksten i planforslagene (reguleringsplan og utbyggingsplanen) og for selve prosessgangen mellom ham og rådhuset. En seks år lang prosess.

Tidligere har Vestby kommunes plan- og miljøutvalg tatt naboenes eiendommer ut av planforslaget to ganger.

– Sist det skjedde, ble Petter rasende og sa at da ville han også ut av planen. Det sier en av naboene, Sigrid Eckhoff til Dagens Næringsliv.

I avisens lørdagsmagasin har synspunktene til både Eckhoff og naboene Peter Vogt og Kjell Heiberg fått mye plass sammen med informasjon om Olsens planer. Vogt er for øvrig byrettsdommer, Heiberg advokat.

RÅDMANNEN ADVARTE PÅ DET STERKESTE

Til slutt presenterte Olsen i vår det som hadde form som et rent ultimatum til Vestby kommune.

Et forslag som kommunens rådmann Knut Haugestad på det sterkeste advarte politikerne mot, som LM skrev foran det seneste utvalgsmøtet.

Derfor var det en stor overraskelse at utvalget ville det annerledes 21. mai. Og aldri har avstanden mellom kommunens administrasjonssjef og politikerne vært større, verken i form eller innhold.

♦ Med forslaget fra Engeseth som ble vedtatt, ble naboene altså lagt inn i reguleringsforslaget for tredje gang. Det var et vedtak Engeseth selv, i lørdagens DN, sa seg «veldig fornøyd» med.

STORT MEDIEFOKUS
Men mandag 18. juni er det kommunestyremøte. Saken har vært tungt dekket i store, nasjonale medier. Engeseth står ikke lenger på sitt eget, vedtatte forslag fra planutvalget. Nå håper og tror han på en avtale uten at naboeiendommene er med.

– Jeg håper også det er i Olsens interesse å jobbe videre med planen, tilføyer han i intervju med ØBs nettutgave, som legger ut en oppdatert versjon 18:55.

♦ Engeseth sier her også at dette har vært «en følelsesmessig og vanskelig sak.» Og tilføyer at han «synes synd på grunneierne, som har måttet tåle å bli tatt ut av reguleringsplanen flere ganger.»

VOGT: – SVÆRT SPESIELT
I et brev til kommunen på vegne av fire naboer skriver nabo og byrettsdommer Vogt: «Det må betraktes som svært spesielt at en privatperson utarbeider forslag til reguleringsplan for annen manns eiendom.»

♦ I forslaget som ble lagt fram ved starten av kommunestyremøtet mandag var tre av naboeiendommene lagt inn som landbruks-, natur- og friområde (NLF).

Hadde dette blitt vedtatt, ville de ikke engang fått lov til å sette opp en flaggstang på sin egen eiendom, siden en flaggstang ikke regnes som et landbrukstiltak. Det bekreftet kommunens plansjef Lars Grimsgaard i Dagens Næringsliv lørdag.

HØYRE HAR BEGGE UTVALGSLEDERNE
I fordelingen av medlemmer til råd og utvalg etter kommunevalget sikret Høyre seg både lederen og nestlederen i plan- og miljøutvalget denne perioden. Nestleder er Mette Brynildsrud. Fra posisjonen for øvrig sitter Ruth Brochmann (Frp) og Erik Røhne (V).

♦ Opposisjonen er representert med Ragnhild Lervik Johansen (Ap), Tom Anders Ludvigsen (Ap) og Kjell Meek (SV).

Views: 359

Aktuelt

NYTT ÅR – OG NYE MULIGHETER – ved inngangen til vårt 19. driftsår!

Det nye året startet ikke på beste måte da vi sent i natt – av alle ting – fikk problemer med å legge ut denne plakaten sammen med nødvendig tekst.

Tiden for feilsøking og feilretting var det jo heller ikke. Men vi kan nå endelig ønske alle lesere og samarbeidspartnere et GODT NYTT ÅR! Dette blir Lokalmagasinets 19. driftsår, ettersom det var i desember 2002 vi debuterte på WorldWideWeb, verdensveven.

Les merNYTT ÅR – OG NYE MULIGHETER – ved inngangen til vårt 19. driftsår!

Views: 330

Aktuelt

BRANNSIKKERHETEN for tett trehusbebyggelse i Son skal bli bedre

Fra den omfattende brannen i et bolighus i Srandgata 5 A i mars 2012, den siste i sitt slag så langt. (LM Arkivfoto / Sturla Strand)

(Publisert 30.12.21) En brannsikringsplan for den tette trehusbebyggelsen i det sentrale Son ble vedtatt av Vestby kommunestyre i 2016. Flere tiltak for å bedre sikkerheten innenfor planområdet vil snart komme, men kommunestyret har vedtatt at den gjeldende planen først skal revideres.

Revisjonen gjennomføres av Vestby kommune med bistand fra brannvesenet, Mosseregionen brann og redning. Som et ledd i den ønskede medvirkningen, arrangerte kommunen 30. november et åpent informasjonsmøte i kultursalen på Grevlingen skole.

Totalskadet ble den, men overraskende mye av den tilbaketrukne villaen i Strandgata 5 A sto igjen etter brannen. Det sier sitt om brannmannskapenes innsats. (LM Arkivfoto / Sturla Strand)

Dette er et av de aller eldste gjenværende bolighus i Son, og sies å være «minst rundt 200 år gammelt». Den nåværende fasaden er ikke gammel, og på 1970-tallet var den kledt i eternitplater.

Det forventes at revisjon av brannsikringsplanen, med forslag til hvilke tiltak som anbefales, blir behandlet og vedtatt av kommunestyret

For at informasjonen skulle kunne vurderes og benyttes i revisjonen, ble det satt en kort frist – til 17. desember 2021.
Konkrete forslag til nye tiltak skal førstegangsbehandles i plan- og miljøutvalget i slutten av februar 2022.
Fristen for å søke Riksantikvaren om midler til brannsikringstiltak i tett trehusbebyggelse er høsten 2022.

 

Views: 595

Historisk

Sonskilen i 1929 – et unikt øyeblikksbilde

Den ukjente fotografen ser ut til å ha knipset dette bildet med standplass helt ytterst på Mølleråsen.

Sidsel Steffensen har bidratt til samlingen av gamle Son-bilder i Lokalmagasinet.no med dette sjeldent flotte fotografiet fra 1929. Vi ser et øyeblikksbilde fra ladestedet med havneområdet og travelhet i Sonskilen for 92 år siden!

Fra åskammen ser vi både hermetikkfabrikken i bakgrunnen t.v., sagbruket med den høye skorsteinen i forgrunnen, Skjæret (Kolåsskjæret) med hauger av planker helt til høyre og tankanlegget på Laksa lengst borte.

Det vi fikk overlatt var to små og relativt matte papirkopier. Men se om ikke Sidsel også hadde det originale negativet!

Dette viste seg å være noen store svarthvitt-negativer, og vår fotograf Sturla Strand kunne fortelle at de var i et sjeldent format, men som var mye brukt på den tiden.

Sturla kastet seg over jobben med å skanne negativet. Det var forresten der at årstallet 1929 var risset inn.

Etterpå forbedret han med sine digitale verktøy blant annet kontrasten og skarpheten i bildet.

Det ble så bra at det var fristende å printe ut en skikkelig stor kopi på kunstfotopapir. Resultatet ble storartet.

Som takk for bidraget fikk Sidsel Steffensen en kopi.

 

Opprinnelig publisert i LM 03.12.09. Oppdatert 28.12.21

Views: 596

Aktuelt

DET SKJEDDE I VÅRE DAGAR

Biletkunstnar Trygve Skogrand vil at vi skal sjå det heilage i det
kvardagslege. Her er Maria og Jesusbarnet på Rema 1000.

 

Bilettradisjonen vår er rik på motiv frå julemysteriet. No har kunstnar Trygve Skogrand flytta klassiske måleri som skildrar julebodskapen inn i vår eiga tid. Slik blir den mest kjende av bibeltekstane presentert på ein heilt ny, og kanskje oppsiktsvekkjande måte.

AV KARI HAMRE / Nynorsk Pressekontor


(Opprinneleg publisert 24.12.08) I boka «Juleevangeliet – det skjedde i våre dager» blir Jesus fødd inn i vår tid. Vi møter til dømes Maria og Jesusbarnet på Rema 1000, på busshaldeplassen, i eit stort butikksenter, på ein tom kafé og i ei stille julegate. Der er englar på flyplassen, på togperrongen og i rulletrapper, dei tre vise menn rir gjennom Oslos gater og stallen kan like gjerne vere på ein grafittimåla T-banestasjon.

    Gjennom nesten 2000 år har folk gitt liv til juleevangeliet gjennom kunsten. Trygve Skogrand gjer det på sin måte med utgangspunkt i dei gamle meistrane som Rembrandt, Angelico, Rubens og Bouguereau, og plasserer kjende verk inn i foto frå vår eiga tid.

DET HEILAGE I KVARDAGEN

– Du er ikkje redd for kvardagsleggjering?

– Målet mitt med dette prosjektet er ikkje å kvardagsleggjere det heilage, men tvert i mot vise det heilage i kvardagen. Eg er kristen sjølv, og for meg er juleevangeliet ei viktig historie. For meg betyr det at Gud kjem ned til oss menneska gjennom Jesus. Dette handlar ikkje berre om jula, men at det heilage og det kvardagslege møtast, seier biletkunstnar Trygve Skogrand. Han har spesialisert seg på digitale kunstuttrykk og har gitt ut fleire bøker tidlegare. (Artikkelen held fram under biletet.)

 

Då Jesus var fødd i Betlehem i Judea, i kong Herodes» dagar, kom det nokre vismenn frå Austerland til Jerusalem og spurde: Kvar er den Jødekongen som no er fødd?
FOTO: Trygve Skogrand/Juritzen forlag


GLANSBILETE

Det heile byrja for mange år sidan då Skogrand var liten gut.

– Eg var på juletrefest i kyrkja og fekk eit bibelglansbilete-kort med Jesus på. Som liten syntest eg det var veldig vakkert og tok derfor vare på det. Men som vaksen ser eg på det som kitchy og super-suppete. Slike glansbilete er kanskje trusstyrkjande for nokre, men ikkje for meg. Derfor fekk eg ein idé om å berge Jesus ut av ein trist setting. Min visjon vart å plassere figuren inn i nye bilete. I 2003 vart dette til ei utstilling. Sidan er eg blitt oppfordra til å bruke same teknikken og lage ei bok med utgangspunkt i juleevangeliet, fortel Trygve Skogrand.

JULA I KUNSTEN

Det finst svært mange kunstverk som omhandlar det som «skjedde i dei dagar». Mykje av julebodskapen i kunsthistoria er dominert av Maria i ulike versjonar. Men det finst også mange bilete med Maria og barnet og hendinga frå stallen i Betlehem.

    – Det har vore mykje å ta av. Eg har derfor leita i to år etter dei motiva som gav meg det rette uttrykket. Slik sett er det eit medvite val av kunstverk. Eg søkte til dømes veldig lenge etter bilete av Josef og barnet, men fann til slutt eit i Praha. Heller ikkje visemennene finst det mange kunstverk av, seier Skogrand.

    Teksten i boka hans er reine bibeltekstar slik vi kjenner dei frå Matteus- og Lukasevangeliet.

    – Juleevangeliet er noko mange har eit forhold til. Gjennom tekst og bilete kan folk no kanskje sjå historia med nye augo, seier biletkunstnaren. (©NPK)

Views: 771

Aktuelt

TIL SENGS MED MODERNA

 

 

 

 

(KÅSERI) (Publisert 16.12.21. Oppdatert 17.12.21) (Foto: Vestby kommune) Ingen kø utenfor Vestby Arena var å se på onsdagens første vaksineringsøkt. Men det var en jevn og økende tilstrømming. Rundt 500 hadde bestilt tid. Og det var i tillegg drop-in, som det jo heter på «nynorsk» også i denne sammenheng.

For oss på tredje gangs besøk: Et tegn på fortsatt god flyt innomhus – fra registrering og kontroll til sprøytesetting og de faste 20 minutter ventetid før vi igjen skal ut det fri med lav desembersol.

Dette i en kommune som under hele pandemien har unngått store lokale Covid-19-utbrudd.

Etter to ganger med Pfizer-vaksinen ventet nå en injeksjon med Moderna, viste det seg. Og hadde jeg ikke samme morgen lest at dette var den optimale miks? Jo – det sto til og med i overskriften, unnskyld: tittelen!

Et hyggelig, smilende og hjelpsomt personale på alle poster. Alle! Ja, visste jeg ikke bedre, kunne det likne en setting der det var vi besøkende som gjorde dem en tjeneste.

Kunne det bli bedre? Nei.

Men så kom kvelden… For første sprøytegang ble jeg litt uggen – og det økte på. Så jeg la meg tidlig, til meg å være.

Til sengs med Moderna. Så har jeg prøvd dét også. Resten forbeholder jeg privatlivets fred.

St.

 

Views: 862

Aktuelt

Strengere nasjonale tiltak for å begrense smitten – gjelder NÅ

(Pressemelding 13. desember 2021) Regjeringen innfører nye nasjonale smitteverntiltak for ikke å overbelaste helse- og omsorgstjenesten og beskytte kritiske samfunnsfunksjoner. Det blir strengere regler for arrangementer og uteliv for voksne, i kulturlivet og på organiserte fritidsaktiviteter. Det innføres skjenkestopp over hele landet.

De forskriftsfestede tiltakene trer i kraft fra natt til onsdag 15. desember.

Tiltakene gjelder inntil videre i fire uker, men det kan ikke utelukkes at de vil vare lengre eller at det blir behov for ytterligere innstramninger.

Tiltakene gjelder også i Vestby kommune.

Råd og anbefalinger

Avstand og sosial kontakt

  • Alle bør holde 1 meters avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.
  • Anbefalingen om 1 meters avstand gjelder ikke på fritiden for barn i barnehage- og barneskolealder.
  • Det er også unntak for voksne som jobber med tjenester for barn og unge og sårbare grupper.
  • Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp og uvaksinerte bør skjerme seg. (nytt)
  • Man bør ikke ha flere enn 10 gjester hjemme ut over egen husstand. Man kan ha inntil 20 gjester en gang i løpet av jule- og nyttårshøytiden, men det bør være en meters avstand mellom gjestene. Alle må tenke gjennom hvor mange nærkontakter man har samlet sett.
  • Barn i barnehager og barneskoler kan ha besøk fra egen kohort/klasse/avdeling selv om det overstiger anbefalt antall gjester.
  • Reduser antall nærkontakter, men ikke isoler deg.
  • Treff andre utendørs når det er mulig.

Organiserte fritidsaktiviteter

Barn og unge

  • Barn og unge i barnehage- eller grunnskolealder kan ha organiserte fritidsaktiviteter, som for eksempel fotballtrening eller korpsøvelse, men det blir anbefalte begrensninger i hvor mange som kan være med. Hvis aktiviteten foregår innendørs bør det være maks 20 stykker, med mindre alle deltakerne er fra samme kohort i skole eller barnehage. (nytt)
  • Barn og unge i barnehage- eller grunnskolealder kan trene eller øve sammen, men vi anbefaler ikke å ha cuper, kamper eller turneringer hvor barn fra ulike steder samles. (nytt)
  • Det gjøres et unntak for utendørs idrettsarrangementer for barn og unge i barnehage- eller grunnskolealder. De kan gjennomføres hvis barna hele tiden kan holde en meters avstand, og dersom det er mulig å følge de andre reglene om antall som gjelder for alle arrangementer.
  • Barn og unge som er ferdig med ungdomsskolen, bør holde meteren også på fritiden. Det betyr for eksempel at de ikke bør spille fotball eller håndball, hvor det er vanskelig å holde meteren. (nytt)

Voksne

  • Vi anbefaler å utsette eller avlyse gjennomføring av arrangementer tilknyttet organiserte idretts- og fritidsaktiviteter på tvers av ulike grupper, både ute og inne. (nytt)
  • Vi anbefaler å utsette eller avlyse organiserte idretts- og fritidsaktiviteter for voksne som foregår innendørs.
  • Voksne kan trene eller ha andre organiserte fritidsaktiviteter utendørs, men det er anbefalt å være maks 20 personer og holde meteren.

FOR ALLE:

  • Vi oppfordrer alle til å komme seg ut i frisk luft. Men det er viktig å holde god avstand til hverandre, også når man er ute.
  • Garderober kan holdes åpne dersom det er mulig å organisere bruken slik at trengsel og tett kontakt mellom personer kan unngås. Hvis åpne garderober fører til trengsel, anbefales det å holde garderobene stengt for ordinær bruk, men likevel slik at toaletter og håndvaskfasiliteter er tilgjengelige dersom dette ikke finnes andre steder i lokalene.
  • Se egen nyhetssak på regjeringen.no om toppidrett.

Skoler, barnehager og SFO

  • Det innføres nasjonalt gult nivå i barnehager og på barne- og ungdomsskoler. Lokale bestemmelser om rødt tiltaksnivå går foran nasjonalt bestemt gult nivå. (nytt)
  • Det innføres nasjonalt rødt nivå på videregående skoler og for voksenopplæring. (nytt)
  • Grunnskoler og barnehager må sørge for å ha beredskap for rask overgang til rødt nivå. (nytt)
  • Krav til universiteter, høyskoler og fagskoler om å tilrettelegge for digital undervisning, ferdighetstrening og eksamen så langt det er mulig. (nytt)
  • Det kan arrangeres sammenkomster for barn i barnehage eller barneskole med hele klasser/avdelinger/grupper med nødvendig antall voksne til stede.
  • Se egen nyhetssak på regjeringen.no om tiltak i skole/barnehage og høyere utdanning (kommer)

Arbeidsliv

  • Alle som kan ha hjemmekontor, skal ha hjemmekontor (nytt)
  • Hjemmekontor og munnbind gjelder ikke for tjenester der dette er til hinder for at ansatte kan utføre nødvendige og lovpålagte oppgaver i møte med sårbare grupper og barn og unge.
  • Anbefaling om 1 meters avstand.
  • Anbefaling om munnbind om det ikke er mulig å holde avstand, med mindre det er tatt i bruk fysiske barrierer som bruk av skillevegger eller liknende.
  • Påbud om å bruke munnbind gjelder i noen publikumsrettede deler av arbeidslivet. Se omtale nedenfor under «Munnbind».
  • Det anbefales god ventilasjon/lufting i situasjoner der man oppholder seg i samme rom over tid med personer som ikke er hustandsmedlemmer og tilsvarende nære.

Forskriftsfestede tiltak

Arrangementer og sammenkomster

Det anbefales å redusere antall nærkontakter. Mer tid bør brukes hjemme. Det betyr at en også må begrense antall besøk, sosiale sammenkomster og arrangementer en deltar på. (nytt)

Det anbefales å unngå bruk av kollektivtrafikk for å komme deg til arrangement. (nytt)

For arrangementer gjelder disse reglene:

  • Maksimalt 20 personer innendørs på privat sammenkomst på offentlig sted, i lånte eller leide lokaler.
  • Minnestunder etter begravelser og bisettelser kan ha maksimalt 50 personer innendørs og utendørs. Selve begravelsen regnes som et offentlig arrangement, se nedenfor.
  • Maksimalt 20 personer på offentlige innendørs arrangementer uten faste tilviste sitteplasser og 50 personer ved bruk av slike sitteplasser. (nytt)
  • Arrangøren skal sørge for at alle som er til stede ved innendørs arrangementer skal kunne holde minst 1 meters avstand til andre som ikke er i samme husstand eller er tilsvarende nære. Det gjøres unntak for flere grupper, bl.a. for utøvere på kultur- og idrettsarrangement, deltakere på enkelte kurs og de som er i samme kohort i barnehage eller barneskole.
  • På innendørs arrangement hvor alle i publikum sitter på faste tilviste plasser er det tilstrekkelig avstand dersom arrangøren legger til rette for at publikum har minst ett ledig sete mellom seg på samme seterad fra de ankommer arrangementet. Personer fra samme husstand kan sette seg nærmere hverandre etter ankomst.
  • På utendørs offentlig arrangement: Inntil 100 personer uten faste, tilviste plasser og inntil 200 x 3 med faste, tilviste plasser. (nytt)
  • Arrangører skal sørge for en oversikt over hvor det enkelte publikum eller gjest sitter ved offentlige arrangementer hvor alle i publikum sitter på faste, tilviste sitteplasser. (nytt)
  • Skjenkestopp på arrangementer med skjenkebevilling, inne og ute. (nytt)
  • Munnbind påbys også innendørs på arrangementer. (nytt)
  • Ved kirkevandring i kristne trossamfunn kan nye deltakere slippes inn kontinuerlig når noen går ut. Tilsvarende untak vil bli gitt for viktige høytider for andre trossamfunn dersom smittesituasjonen gjør det nødvendig med fortsatt strenge tiltak. (nytt)

Serveringssteder

  • Påbud om at serveringsstedet skal sørge for at alle kan holde 1 meters avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære. Det skal være minst 1 meters avstand mellom sitteplassene ved gjesters ankomst, likevel slik at personer i samme husstand eller tilsvarende nære kan sette seg nærmere hverandre.
  • Skjenkestopp, inne og ute. (nytt)
  • Serveringssteder skal ikke gjennomføre aktiviteter som naturlig innebærer mindre avstand mellom gjestene enn 1 meter. Dette vil typisk være dansing (nytt)
  • Serveringssteder med skjenkebevilling skal ha sitteplasser til alle gjester, men det er ikke et krav ved kulturarrangementer på serveringsstedet.
  • Serveringsstedet skal registrere kontaktopplysninger til gjester som samtykker til det.
  • Serveringssted skal ikke ha servering for innendørs privat sammenkomst med flere enn 20 personer inne og 50 ute. Reglene for private sammenkomster gjelder ikke på serveringssted. Serveringsstedet skal ivareta smittevernet (nytt)

Smittevernfaglig forsvarlig drift

  • Påbud om smittevernfaglig forsvarlig drift for barnehager, skoler og annen opplærings- og utdanningsvirksomhet.
  • Fornøyelsesparker, lekeland, spillehaller og lignende skal holde stengt. (nytt)
  • Svømmehaller, badeland, spaanlegg og hotellbasseng, og treningssentre kan kun holdes åpent for: (nytt)
    • individuell trening. Ved trening med høy intensitet skal det holdes 2 meter avstand.
    • skolesvømming, svømmekurs, svømmetrening og konkurransesvømming med arrangør.
    • rehabilitering og opptrening som tilbys individuelt eller i mindre grupper med arrangør.
    • annen individuell behandling som det kan bestilles time til og hvor bad er en del av behandlingen.
  • Følgende virksomheter skal drives smittevernfaglig forsvarlig for å kunne holde åpent: Bibliotek, museer, bingohaller, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng, treningssentre, kjøpesentre, butikker, varemesser, midlertidige markeder og lignende.
  • Dette innebærer krav om å sørge for at det er mulig å holde minst 1 meters avstand til personer som ikke er i samme husstand eller tilsvarende nære, og at virksomheten har utarbeidet rutiner for god hygiene, godt renhold og lufting.
  • Med unntak av bibliotek, museer, butikker og kjøpesentre skal virksomhetene registrere kontaktopplysninger til de gjestene som samtykker til det.
  • Bransjeveiledere bør gjeninnføres for bl.a. treningssentre og svømmehaller. Det betyr i praksis at det blir strengere krav til smittevern.

Munnbind

  • Påbud om bruk av munnbind når det ikke er mulig å holde minst 1 meter avstand i butikker, kjøpesentre, serveringssteder, kollektivtransport, taxi og innendørs stasjonsområder. Påbudet gjelder også for ansatte med mindre det er tatt i bruk fysiske barrierer.
  • Munnbindpåbud gjelder også hos frisører, hudpleiere og andre en-til-en-virksomheter.
  • Munnbindpåbud gjelder også på innendørs arrangement, i bibliotek og i museum. (nytt)
  • Munnbindpåbudet gjelder ikke mens man sitter ved et bord på serveringssted (gjeldende) eller inntar mat eller drikke sittende. (nytt)
  • Det er allerede nasjonal anbefaling om å bruke munnbind der det er mye folk og vanskelig å holde avstand, for eksempel når du skal hente jakken din etter et arrangement samtidig med mange andre eller på vei ut av en fotballstadion.

Hjemmekontor

  • Påbud om at arbeidsgivere sørger for at ansatte jobber hjemmefra dersom dette er praktisk mulig og ikke til hinder for viktig og nødvendig virksomhet på arbeidsplassen, blant annet virksomhet for å ivareta barn og sårbare grupper. (justert)

Karantene

Views: 851

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0