I kriseåret 2004: Vedtok 19 mill. kr i kutt – men hadde 16 mill. kr uteståande

(Frå LM juli 2004. Republisert 22.01.22) Skatteinnkrevinga i Vestby kommune går for seint. Kommunen, som i fjor gjekk med 15 millionar kroner i underskot, følgjer ikkje regelverket med omsyn til varsel, utleggsforretning og andre tiltak.

Den økonomisk kriseramma kommunen, som nyleg kutta 19 millioner i utgifter, har no 16 millionar kr uteståande hos privatpersonar og føretak.

Det viser tal frå Distriktsrevisjonen i Follo. Det blir og for få kontrollar hos arbeidsgjevarane – berre fire i fjor. Resultatet er at kommunen får krevd inn nesten 10 prosent mindre enn gjennomsnittet i Akershus.

Distriktsrevisjonen har rekna ut at kommunen i fjor hadde 48,4 mill. kr i skattar og avgifter som ikkje var drevne inn. Av det skal kommunen ha 16 millioner kr. Kommunen sjølv meiner det dreier seg om «berre» 38,3 millioner kr.

Dette oppsiktsvekkjande avviket på ca ti millionar kr er det ingen som kan forklare. Distriktsrevisjonen seier dei er sikre på tala sine.

LM FEKK KRAV PÅ 250 KR FOR SAKSDOKUMENTER – LOKALAVISENE I MOSS OG SKI FEKK DEI SENDT GRATIS

Noko innkreving går det greit med. Lokalmagasinet.no har til dømes fått krav på 250 kroner for kommunale saksdokumenter som vi fekk leverte i posten i fjor. Det var ikkje avtalt i førevegen at det skulle betalast for. Ein klage førte ikkje fram.

Rådmann Knut Haugestad har bestemt at nettstaden ikkje er stor nok til at vi kan få dokumenta gratis. Dei Orkla-dominerte avisane Østlandets Blad og Moss Avis, derimot, dei er så store og har så mykje pengar at dei får dokumenta gratis. Det er vel ikkje meir enn rett og rimeleg – i bakvendtlandet som vi bur i.

ooopserver

Views: 262

GRATULERER MED DAGEN, INGRID ALEXANDRA!

En historisk dag for Norge – vår kommende dronning prinsesse Ingrid Alexandra fyller 18 år, og feires og gratuleres av en hel nasjon. Her i Son slutter vi oss selvfølgelig til rekken av gratulanter. Og om vår på alle måter flotte prinsesse ikke allerede har lært det av sin bestefar, så er Son ikke hvilket som helst sted i vårt vidstrakte land. I et intervju i dag har hun – for tiden som kommer – nevnt mye reising som et mål i tillegg til utdanning. Det er jo da mer enn fristende å avslutte denne bursdagshilsenen med å ønske henne hjertelig velkommen til Son – gjerne på et uformelt besøk. Og for å si det sånn: Kort vei er det også. Her er det både mye å se og mye å lære. Lykke til videre, Ingrid Alexandra, og ha en fortsatt uforglemmelig myndighetsdag! (PRESSEFOTO: Prinsesse Ingrid Alexandra på sitt kontor. Handoutbilde fra Det kongelige hoff publisert 18.01.2022 i anledning Prinsessens 18-årsdag 21.01.2022. FOTOGRAF – også for ekstrabildet på forsiden og her: Ida Bjørvik, Det kongelige hoff.)

 

Views: 247

De fleste LADESTEDER ble ikke store

Flyfotoet viser deler av Son sentrum, trolig engang tidlig på 1930-tallet. Nede til høyre Woldedammen. Den ble nedbygget i forbindelse med at Son skole skulle bygges og trengte et opparbeidet uteareal. At noen av bygningene er merket med et tall, skriver seg fra at bildet tidligere har vært brukt som illustrasjon i en annen sammenheng. (LM Arkivfoto)

 

Son og ”nabolandsby” Hølen, samt ”nestennaboene” Drøbak og Holmestrand, er blant mange nye byer og tettsteder som oppsto i Norge på 16- og 1700-tallet. De fleste av dem er forblitt små, ofte helt til våre dager, framgår det i en doktorgradsavhandling av Finn-Einar Eliassen. 16-1700-tallets småbyer ble bygd på grunn som tilhørte ulike bondegårder. Gårdeierne ble dermed automatisk grunneiere i de nye byene, fastslår Eliassen.

I sitt resymé skriver han videre: I utgangspunktet var det tilfeldig hvem som eide slike «bygrunngårder». Men på et tidlig tidspunkt i byenes utvikling ble gårdene og dermed bygrunnen i de fleste av de nye byene overtatt av ledende personer i bysamfunnet – borgere og embetsmenn.

Som ledende personer i det lokale næringsliv og samfunnsliv hadde de mange fordeler av å eie bygrunn:

Dels utnyttet de selv grunnen til egne byggeprosjekter og næringsvirksomhet (hus, sjøboder, brygger, trelasttomter, verft, fabrikker osv.).

De dro også fordel av byens vekst ved å leie ut grunn til byboerne, som eide sine egne hus (i de fleste tilfellene), men måtte betale en årlig grunnleie til grunneieren.

HUSMANN I BYEN

I mange byer måtte de som leide grunn til og med utføre pliktarbeid for grunneieren eller på gården som bygrunnen tilhørte – ikke ulikt husmannsvesenet på landet!

Grunneierne drev også privat byregulering, og kunne opptre som byenes «fedre» og reelle makthavere. Rollen som bygrunneier kunne således gi både inntekter, makt og prestisje.

I norsk sammenheng kan eiendoms- og leieforholdene i disse småbyene sammenliknes med bedrifter eller brukssamfunn som bergverk, jernverk og sagbrukssamfunn, men også med husmannsvesenet i

«PRIVATE BYER»

Internasjonalt faller 16- 1700-tallets norske småbyer inn i et mønster av «private byer» eller «godseierbyer» i Europas nordlige, nordøstlige og nordvestlige periferi – fra Polen og Litauen til Irland og Skottland, men står i kontrast til byene i de mer sentrale delene av Europa og Norden, der enten fyrsten, byene selv eller de enkelte huseierne eide bygrunnen.

Fortsatt finnes rester av de gamle grunnleieforholdene i mange av småbyene fra 16- 1700-tallet, i Arendal, Grimstad, Porsgrunn, Egersund og andre steder. Der betaler tomtefestere (ofte svært lave) årlige grunnleier til etterkommere etter de opprinnelige grunneiere, eller til kommunen, som flere steder har overtatt grunneiernes rolle.

FORTSATT KONFLIKTER

I slike byer er det fortsatt konflikter om økning av grunnleien og om innløsning av festetomter – problemer som også var aktuelle for 200-300 år siden! Men arbeidsplikten er forlengst avskaffet, tilføyer Eliassen.

Undersøkelsen som han har lagt til grunn omfatter Son, Hølen, Drøbak, Holmestrand, Sandefjord, Stavern, Porsgrunn, Brevik, Langesund, Kragerø, Risør, Arendal, Grimstad, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Egersund, Molde og Kristiansund.

FAKTA

Cand. philol. Finn-Einar Eliassen framstilte seg for dr. philos.-graden med følgende  prøveforelesninger på Universitetet i Oslo 1. mars 1996.  Selvvalgt emne: «Ladested – Fra havn til by. Det skiftende innholdet i og realitetene bak ladestedsbegrepet ca. 1500-1850.» Oppgitt emne: «Mennesker i byer: hverdagshistorie i teori og praksis.» Dagen etter var det offentlig disputas over avhandlingen : «NORSK SMÅBYFØYDALISME? GRUNNEIERE, HUSEIERE OG HUSLEIERE I NORSKE SMÅBYER CA. 1650 – 1800».

LOKALHISTORISKE ARTIKLER med basis i avhandlingen er publisert i årsskrifter/årbøker for lokale og regionale historie- og museumslag (gjelder særlig Arendal, Risør, Egersund, Kristiansund, Langesund, Kragerø). Mandal bys historie, bd. 1 og 2 (1995, 1996), av samme forfatter, inneholder også mye av grunnlagsmaterialet og konklusjonene fra undersøkelsen.

RELEVANT NETTSTED:
Borgerskapet i Christianias ladesteder, bl.a. Son, Hølen og Hvitsten. www.vigerust.net

Views: 298

Munch var ingen sommermaler i Son, men…

(Opprinnelig publ. 28.08.18) (LM på WordPress 12.01.22) Munch var ingen sommermaler i Son, men hadde det til felles med Dørnberger og oss andre at han forelsket seg i kvinner både med og uten ladd revolver.

Foto av Munchs maleri» Ingse ved porten»: 27.04.1999

Men noen av Munchs kvinner hadde faktisk forbindelser som knyttet dem til Son og omegn.

Noen av kvinnene er ganske ukjente og lite beskrevet i alle bøker som er utgitt om Munch. Han ble jo ikke gift med noen av dem.

Men én greide han å være venn med hele livet, og det er jo litt oppsiktsvekkende når det gjelder Munch.

Var det den røde, hvite eller sorte? Kom og hør Tommy Braaen fortelle (….) på Son kystkultursenter.

Son kystkultursenters venner. Styret v/Tove Lissner

Views: 348

Da har vi både navn, årstall og fotograf

(Publisert 12.01.22) Snapshot med glade, sommerkledde passasjerer ombord i dampskipet «Alfa 1» for kai i Son. År og fotograf ukjent. Ja, det skrev vi i artikkelen Første «dampen» kom til Son i 1885. Nå kan vi både rette noe av dette og sette inn opplysninger som manglet.

For det første er det, ifølge Akershusbasen som eier originalen, passasjerer på dampskipet «Oscarsborg 1» vi ser mens skipet ligger for kai i Son.

Året er 1938, og den  som tok bildet var Adolf Beck.

Og så var det navnene: De avbildede personene, som det heter i arkivspråket, er Elsa Gundersen, Birger Koren og Bjørn Vaarli.

MEN: Er bildet beskåret i ettertid? Ved rekka ser vi litt av hatten til herremann nummer to». Er det Birger eller Bjørn? Tre kvinnelige passasjerer ser vi også. Hvem av dem er Elsa, og hva heter de to andre?

Vi mottar gjerne hjelp eller forslag fra leserne. Mer enn gjerne fra Akershusbasen selv også, selvfølgelig. Det vi har hentet de nye opplysningene fra er nemlig en utskrift fra deres nettsted.

St.

 

Her er artikkelen:

https://lokalmagasinet.no/forste-dampen-kom-til-son-i-1855/

 

 

 

 

 

 

 

Views: 329

TORGET OG GLENNEPARKEN: Møteprotokoll og utvalgets mandat

Som en oppfølging av innlegget 8. januar – en republisering fra åpningen av nye Son torg, med tillegg av en avsluttende kommentar fra redaktøren – gjengir vi her (ubetydelig redigert) protokollen fra møtet i utvalget kommunen har nedsatt. Her framgår det at utvalgets mandat også omfatter Glenneparken.

MØTEPROTOKOLL Utvalg for bruk og utforming av Son torg og Glenneparken Møtetid: 30.11.2021 kl. 17:00-19:40 Sted: Vestby rådhus, Kommunestyresalen. Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5.

Møtende medlemmer:

Ragnhild Lervik Johansen (Ap), Christian Aschjem (Sp), Arjo Van Genderen (V), Sten Magne Klann (MDG) og Åshild Marie Fagerjord (H). Møtende varamedlemmer: Ingen. Forfall: Ingen.

Fra administrasjonene møtte: Ronny Fostervold Johansen (Kultursjef). Møtesekretær: Ronny Fostervold Johansen.

Diverse merknader: Det var ingen merknader til møteinnkalling eller dagsorden. Møteprotokoll godkjent 03.12.2021 Christian Aschjem (Sp) og Magne Klann (MDG). Underskrift: Dokumentet er elektronisk godkjent.

Saker til behandling USG-1/21 Utvalg for bruk og utforming av Son torg og Glenneparken – Oppstartsmøte.

Votering: Rådmannens innstilling (se nedenfor, red. anm.) tas til orientering.

DETTE ER UTVALGETS VEDTAK

Utvalg for bruk og utforming av Son torg og Glenneparkens vedtak 30.11.2021:

Det undersøkes hva handlingsrommet vedrørende gamle Son Torg er. Dette presenteres på neste møte. Det bes om at de gamle planene for Son torg finnes frem igjen dersom dette er mulig. Disse presenteres om mulig på neste møte.

Med tanke på utvalgets videre arbeid vedrørende utforming av Son torg og Glenneparken vurderes den estetiske planen utarbeidet for Vestby sentrum som idegrunnlag. Lenken til dette dokumentet legges ved protokollen.

TIL NESTE MØTE INVITERES en representant fra hhv. Son og omegn vel, Vestby næringsforum, Vi over 60 Son, elevrådsrepresentanter ved Brevik, Son og Grevlingen skoler. Disse bes om å forberede et innlegg på inntil 15 minutter der de redegjør for tanker og ideer vedrørende bruk og utforming av Son torg og Glenneparken.

Det bes om at det legges frem et prisoverslag for bruk av profesjonell hjelp, eksempelvis landskapsarkitekt eller liknende til neste møte.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Utvalget lager en fremdriftsplan som sikrer at utvalget kan oppfylle mandatet

Views: 406

Da Son fikk NYTT TORG – FOR NYE GENERASJONER

 

Son torg må forankres i historien. Det må likevel kunne tjene lokalsamfunnet i nåtiden og for de nye generasjoner – som et fellesareal til daglig bruk. LM-foto: Svein-H. Stran

(Oppr. publisert i LM 24.05.13) (Republisert på WordPress 08.01-22)

KOMMENTAR: Svein-H. Strand, tekst og foto – Vi åpner Son torg i dag, men det betyr ikke at det er ferdig, understreket ordfører John A. Ødbehr (H) i sin tale på den historiske markeringen 16. mai 2013. Bak dette lå det både gledelige og kompliserende faktum: Arkeologenes tunge middelalderfunn under dagens bakkenivå.

♦ En annen av talerne benyttet prisverdig den feststemte anledningen til å tegne en situasjon med potensial til å kunne bli en konfliktfaktor.

Ja, Trygve Nordby, eier av den fredede Spinnerigården, talte nok på vegne av både naboer og mange soninger generelt da han ba om en framtid der middelalderminnene blir ivaretatt som en bonus. Uten altfor store fradrag i regnskapet for daglig bruk og trivsel.

KORT SAGT: Son torg må forankres i den nyåpnede, utvidede Sonshistorien. Det må likevel kunne tjene lokalsamfunnet i nåtiden – og for de nye generasjoner – som et fellesareal.

Tilstrekkelig innrettet for daglig bruk. Til nytte og berikelse av et miljø som i utgangspunktet er det beste.

♦ Fra et slikt startsted burde det være rom også for frisk debatt om den nøyaktige grensesetting for faste installasjoner rundt de arkeologiske funn. Og ikke minst: Hvordan disse skal utformes. Dette er en viktig debatt som også kan bli spennende og spenstig.

♦ Prosjektet Son torg er blitt et svært kostbart offentlig spleiselag, og bunnlinjen i regnskapet kan ennå ikke skrives.

Debatt er imidlertid gratis, og den er hermed åpnet! Her bør også barns meninger være med, og det kan jo stå som en utfordring til de lokale lærere!

Representanter for den oppvoksende generasjon på åpningen av nye Son torg. Barnas meninger om hvordan middelalderfunn og torget som nytteareal skal balanseres, bør også høres og synes i den offentlige debatt.

ETTERORD I JANUAR 2022

Denne saken republiseres etter snart ni år – samtidig som det i Vestby kommune er satt i gang en prosess om hvordan torget egentlig skal brukes.

At en slik prosess – på politisk og administrativt nivå – skal være nødvendig så mange år etterpå, er nok vanskelig å forstå for folk flest. Har de ikke nok å gjøre, liksom…

Men det har de nok. Og debatten etter den kostbare ferdigstillelsen har ikke vært øredøvende.

Ulike meninger om detaljer vil det vel alltid være. For eksempel om en Son-drosje kan ha «standplass» der.

Men et torg er et torg, i store som i små byer, og finner sin bruk etter blant annet tradisjoner og skiftende behov.

Og skiftende årstider, må det vel være riktig å tilføye for Sons vedkommende – med tanke på markedsdager som dekker et behov både handelsmessig og sosialt.

Skal jeg ikke sette fingeren på noe?

Vel – da må det bli at de arkeologiske funnene, oppsiktsvekkende som de var og stadig er – ikke bare sett gjennom lokale og regionale briller – må og bør «synliggjøres».

At gjenstandene ligger begravet under et svakt oppmerket felt med brostein på torget er ikke godt nok. Og ikke slik det var tenkt før det trasige økonomiregnskapet ble saldert og sendte fylkeskommunens prosjektansvarlige ut av stillingen og inn i en annen:

«Et kikkhull» gjennom et plexiglass. Litt plass må jo da ofres. Men i bytte ble vi kanskje en turistattraksjon rikere.

Svein-H. Strand LM-redaktør

 

 

Views: 375

505 positive corona-prøvesvar i Vestby på årets siste måned

(Publisert 07.01.22) (Reporter Svein-H. Strand) Fjorårets løpende corona-testing fikk en dårlig avslutning sett med lokale øyne. Desember ble nemlig stående med 505 positive prøvesvar i Vestby, mot 351 i november.

Av disse var mange prøvesvar relatert til nyttårsmarkeringen. Kommunens månedsstatistikk viser nemlig at antallet positive knyttet til årets siste dag var 48 høyere enn dagen før.

Til sammenlikning: Første dag i det nye året står oppført med 11 nye positive.

Men trenden så langt i januar peker mot 500-tallet igjen. Tallet på positive prøvesvar til og med 5. januar er nemlig 97.

OMIKRON-VARIANTEN

Det er neppe noen tvil om at omikron-varianten av Covid-19 brer om seg svært raskt også i Norge.

Så raskt går det, at Folkehelseinstituttet (FHI) i går måtte medgi at de ikke har den ønskede smittefaglige oversikt.

Samtidig melder FHI at vi må være forberedt på at  vi står overfor et par måneder med stadig økning av tallet på smittede. Og med omikron-varianten som den dominerende.

 

 

 

Views: 373

TOPPSAKEN så langt: Det ble HERØYA – i stedet for Son

Foto: no.wikipedia

(Publisert 06.01.22)  Vår side med den eksklusive historien om da Norsk Hydro-gründeren Sam Eyde (bildet) valgte bort en tomt i Son, til fordel for Herøya, er – med god margin – den mest leste gjennom 365 dager på løpende basis.                            

Per i dag står siden med 2707 visninger, 70 flere enn bare for noen dager siden. Ja, dette er også den siden som har – eller er blant de to-tre som har – flest visninger også i telleverkets kortere intervaller.

Med tanke på hva som var spiren til denne Sam Eyde-historien, og hvordan den «la på seg» underveis til publisering gjennom vårt samarbeid med barnebarnet Stig Eyde:

Et aldri så lite skup dette, på lokal grunn.

På andreplass kommer en sak om oss selv. Om at vi er blant de få nettaviser i landet på «superlokal» basis som har hatt sammenhengende drift så lenge.

OVERRASKELSEN: MOSJØEN MAGASIN

Superlokalt – om enn med en annen vri – er det også på tredjeplass.

Der står, overraskende nok, nemlig Mosjøen Magasin (t.v. åpningsbildet). Også her ser det til å være et betydelig gjenbrukspotensial.

Mosjøen Magasin byr på gamle bilder fra redaktørens hjemby. Et litt uvanlig konsept som oppdateres sak for sak – rettere bilde for bilde – med rause bildetekster.

Alt dette på én og samme side, så langt – og så får vi se hva det blir videre, eventuelt.

TO POPULÆRE VIDEOER

På de to neste plassene kommer to videoer, og viser med dette spennvidden i det vi har klart å bygge opp på relativt kort tid:

Det er «Verden kom sjøveien til Son» på fjerde- (1811 visninger) og «Alex Johannessen – Klubben i Soon» på femteplass (1676 visninger).

Videre nedover «ti på topp-lista» er det små marginer fra sak til sak, såpass at rekkefølgen fort kan skifte fra uke til uke. Så det får vi eventuelt komme tilbake til.

 

 

Views: 407

(Igjen) «Son på langs og tvers – en kulturhistorisk vandring

LM-foto fra Son torg:  Svein-H. Strand

(Publisert 05.01.22) Opprinnelig var det meningen å skrive en kulturhistorisk vandring mellom to permer og gi den som gave til medlemmene i Soon og Omegns Vel. Men  fortellingen om vandringen la stadig på seg.

Så foreslo redaksjonskomiteens medlem Per Thornjørnsen at det skulle bli en bok.

Med seg i redaksjonskomiteen fikk han Ivar Gudmundsen (mestvitende om Son-historien, og redaktør av storverket Son Leksikon som kom ut i 2003), Anstein Spone og Knut Chr. Hallan.

De arbeidet med boka i to år før den i 2015 kunne lanseres og presenteres på Son Kro, der ikke et bord var ledig.

Viktige bidragsytere ellers: Tommy Braaen, Svein Søgnen, David McNish og Jan Erik Johansen.

I boka med 80 bilder fra før og nå tar de for seg strekningen fra Kugrava i sør (der Son Spa er) til Garntørka ved Skjæret i nord.

Noen «tverrforbindelser» måtte også med: Fjellstadbakken, Strandgata, Feierbakken og Skoleveien.

«GJELDSBRÅTAN»

For ikke å glemme Bråtenveien. «Gjeldsbråtan» som veien ble kalt på folkemunne. Dette var nemlig Sons første nybyggerfelt der folk stiftet gjeld med sikkerhet i bolig.

Boka beskrives som en hyggelig og upretensiøs vandring gjennom gammel og ny historie, ispedd anekdoter, og forvaltning av sentrale eiendommers sjel.

Boka, som ble trykket i 2000 eksemplarer, starter med diktet «Elsket og savnet», et fargerikt tilbakeblikk på livet i 1988, skrevet av Rolf Jørgensen.

Views: 423

Om Lokalmagasinet.no – oppdatert

OM REDAKTØREN

(F. 26.12.1945) Redaktør, journalist og informasjonsarbeider siden 1968. I 1963: Redaksjonell praktikant 8 måneder på full tid i Helgeland Arbeiderblad i hjembyen Mosjøen.

 

Ett års vikariat i morgenavisa Gjengangeren, Horten, 1968-1969. Jobbpendlet over fjorden fra og til Son. Kvelds-/nattredaktør hver tredje uke.

Allround journalist i Moss Dagblad (5 år 1969-1974).

Norsk Journalistskole 1970-1971, med permisjon fra Moss Dagblad. Siste 1-årige kull på høgskolenivå – med 12 deleksamener; tilsv. den daværende cand.mag.-graden ved en eventuell konvertering.

12 år fra 1974 i Vestby Avis, ukeavis utgitt av AS Moss Avis. Ansvarlig redaktør og reporter til avisa ble nedlagt som selvstendig produkt høsten 1986, etter at Orkla-konsernet hadde kjøpt opp utgiverselskapet. FOLLO FOLKEHØGSKOLE (prosjektleder 3 mnd. høsten 1986 for start av ny linje i skriftlig journalistikk; faglærer på Journalistlinja 1987).

Les merOm Lokalmagasinet.no – oppdatert

Views: 337

Petter Olsen spanderte mat og drikke: – JEG VIL TAKKE GUTTENE I HØYRE

(Opprinnelig publisert 19.06.2012.) (Republisert på WordPress 04.01.2022)

RELEVANT LENKE: https://www.ramme.no/no

(Reporter var Svein-H. Strand) Dagen etter møtet i plan- og miljøutvalget 21. mai 2012 – der den såkalte «Munch-saken» ble forberedt – hadde Vestby Høyre et møte på Ramme Gaard i Hvitsten. Der spanderte vert og gårdeier Petter Olsen «meget god mat og drikke», ifølge utvalgsleder Pål Engeseth (H). Engeseth sier videre, til Dagens Næringsliv, at han «ville kviet seg for å gå» dit, om ikke utvalget hadde vedtatt Olsens planer.

(Ill.foto: Stock / LM Arkiv)

Men det gikk i boks, og Olsen ønsket velkommen med at han på denne måten gjerne ville takke «guttene i Høyre», som han formulerte seg, ifølge Dagens Næringsliv.

 

En uke i forveien hadde det borgerlige flertall i utvalget et forhandlingsmøte med Olsen og tre av hans medarbeidere.

På bordet lå et dokument der Olsen bl.a. skriver at «enten aksepterer dere dette, eller så kan dere bare glemme det.»

Petter Olsen har satt sitt meget sterke personlige preg på både teksten i planforslagene (reguleringsplan og utbyggingsplanen) og for selve prosessgangen mellom ham og rådhuset. En seks år lang prosess.

Tidligere har Vestby kommunes plan- og miljøutvalg tatt naboenes eiendommer ut av planforslaget to ganger.

– Sist det skjedde, ble Petter rasende og sa at da ville han også ut av planen. Det sier en av naboene, Sigrid Eckhoff til Dagens Næringsliv.

I avisens lørdagsmagasin har synspunktene til både Eckhoff og naboene Peter Vogt og Kjell Heiberg fått mye plass sammen med informasjon om Olsens planer. Vogt er for øvrig byrettsdommer, Heiberg advokat.

RÅDMANNEN ADVARTE PÅ DET STERKESTE

Til slutt presenterte Olsen i vår det som hadde form som et rent ultimatum til Vestby kommune.

Et forslag som kommunens rådmann Knut Haugestad på det sterkeste advarte politikerne mot, som LM skrev foran det seneste utvalgsmøtet.

Derfor var det en stor overraskelse at utvalget ville det annerledes 21. mai. Og aldri har avstanden mellom kommunens administrasjonssjef og politikerne vært større, verken i form eller innhold.

♦ Med forslaget fra Engeseth som ble vedtatt, ble naboene altså lagt inn i reguleringsforslaget for tredje gang. Det var et vedtak Engeseth selv, i lørdagens DN, sa seg «veldig fornøyd» med.

STORT MEDIEFOKUS
Men mandag 18. juni er det kommunestyremøte. Saken har vært tungt dekket i store, nasjonale medier. Engeseth står ikke lenger på sitt eget, vedtatte forslag fra planutvalget. Nå håper og tror han på en avtale uten at naboeiendommene er med.

– Jeg håper også det er i Olsens interesse å jobbe videre med planen, tilføyer han i intervju med ØBs nettutgave, som legger ut en oppdatert versjon 18:55.

Engeseth sier her også at dette har vært «en følelsesmessig og vanskelig sak.» Og tilføyer at han «synes synd på grunneierne, som har måttet tåle å bli tatt ut av reguleringsplanen flere ganger.»

VOGT: – SVÆRT SPESIELT
I et brev til kommunen på vegne av fire naboer skriver nabo og byrettsdommer Vogt: «Det må betraktes som svært spesielt at en privatperson utarbeider forslag til reguleringsplan for annen manns eiendom.»

♦ I forslaget som ble lagt fram ved starten av kommunestyremøtet mandag var tre av naboeiendommene lagt inn som landbruks-, natur- og friområde (NLF).

Hadde dette blitt vedtatt, ville de ikke engang fått lov til å sette opp en flaggstang på sin egen eiendom, siden en flaggstang ikke regnes som et landbrukstiltak. Det bekreftet kommunens plansjef Lars Grimsgaard i Dagens Næringsliv lørdag.

HØYRE HAR BEGGE UTVALGSLEDERNE
I fordelingen av medlemmer til råd og utvalg etter kommunevalget sikret Høyre seg både lederen og nestlederen i plan- og miljøutvalget denne perioden. Nestleder er Mette Brynildsrud. Fra posisjonen for øvrig sitter Ruth Brochmann (Frp) og Erik Røhne (V).

Opposisjonen er representert med Ragnhild Lervik Johansen (Ap), Tom Anders Ludvigsen (Ap) og Kjell Meek (SV).

Views: 359

NYTT ÅR – OG NYE MULIGHETER – ved inngangen til vårt 19. driftsår!

Det nye året startet ikke på beste måte da vi sent i natt – av alle ting – fikk problemer med å legge ut denne plakaten sammen med nødvendig tekst.

Tiden for feilsøking og feilretting var det jo heller ikke. Men vi kan nå endelig ønske alle lesere og samarbeidspartnere et GODT NYTT ÅR! Dette blir Lokalmagasinets 19. driftsår, ettersom det var i desember 2002 vi debuterte på WorldWideWeb, verdensveven.

Les merNYTT ÅR – OG NYE MULIGHETER – ved inngangen til vårt 19. driftsår!

Views: 332

BRANNSIKKERHETEN for tett trehusbebyggelse i Son skal bli bedre

Fra den omfattende brannen i et bolighus i Srandgata 5 A i mars 2012, den siste i sitt slag så langt. (LM Arkivfoto / Sturla Strand)

(Publisert 30.12.21) En brannsikringsplan for den tette trehusbebyggelsen i det sentrale Son ble vedtatt av Vestby kommunestyre i 2016. Flere tiltak for å bedre sikkerheten innenfor planområdet vil snart komme, men kommunestyret har vedtatt at den gjeldende planen først skal revideres.

Revisjonen gjennomføres av Vestby kommune med bistand fra brannvesenet, Mosseregionen brann og redning. Som et ledd i den ønskede medvirkningen, arrangerte kommunen 30. november et åpent informasjonsmøte i kultursalen på Grevlingen skole.

Totalskadet ble den, men overraskende mye av den tilbaketrukne villaen i Strandgata 5 A sto igjen etter brannen. Det sier sitt om brannmannskapenes innsats. (LM Arkivfoto / Sturla Strand)

Dette er et av de aller eldste gjenværende bolighus i Son, og sies å være «minst rundt 200 år gammelt». Den nåværende fasaden er ikke gammel, og på 1970-tallet var den kledt i eternitplater.

Det forventes at revisjon av brannsikringsplanen, med forslag til hvilke tiltak som anbefales, blir behandlet og vedtatt av kommunestyret

For at informasjonen skulle kunne vurderes og benyttes i revisjonen, ble det satt en kort frist – til 17. desember 2021.
Konkrete forslag til nye tiltak skal førstegangsbehandles i plan- og miljøutvalget i slutten av februar 2022.
Fristen for å søke Riksantikvaren om midler til brannsikringstiltak i tett trehusbebyggelse er høsten 2022.

 

Views: 598

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0