– Som et futuristisk fartøy

(Publisert 24.03.25) (Opprinnelig publisert 05.08.09) (Reporter: Svein-H. Strand) (LM-foto: Sturla Strand) Du som ikke var der, gikk glipp av et syn som ikke kommer mange ganger til dine øyne gjennom et liv. Skumringen var falt på. Inn Sonskilen glider stille et fartøy som er som en estetisk åpenbaring.

♦ Som vår fotograf Sturla Strand sier: – Det liknet et futuristisk fartøy som kom innover!

♦ Et framtidsfartøy! Og hør da: Originalen til denne replicaen av «Britannia of Cowes» ble designet på slutten av 1800-tallet!

♦ Byggeår for den første versjonen var 1893. Senere ble hun endret. Og så kom 1927-versjonen som replicaen bygger på.

Et drøss med roser til designerne, G. L. Watson, Cesil Stephanson og Gerry Dijkstra!

♦ Dette er verdens største gaff-riggete kutter. Er dette også verdens vakreste båt? (Mer kommer)

Views: 0

Ikke bokutgivelse før senere i år

Illustrasjonsfoto: Mosjøen Skolekorps i 1957 eller 1958. Redaktøren med klarinett er nummer tre i andre rekke fra venstre.

(Publisert 16.01.25) (Oppdatert 23.03.25) Redaktørens bebudede bok, med utvalgte kåserier fra mange år på nett, ble ikke ferdig som planlagt i fjor. Ved starten av det nye året var målet å få den ut til påske. Men det er bare å erkjenne at den heller ikke kommer ut til påske. Redaktørens ryggplager er nå diagnose-bestemt, og løftet opp til sykehusnivå, som høy grad av benskjørhet, for å si det på godt norsk.

Manuskripter til «Ord gjennom år» er forlengst levert til trykkeriet. Det som gjensto var valg av format, papirtype, førsteopplag, en siste runde med manuskorrektur – og ikke minst: Valg av illustrasjoner.

Bokfabrikken, som samarbeidspartneren faktisk heter, skal også ha betaling for utført arbeid.

Redaktørens planer om å opprette et forlag for egne, og kanskje andres behov her i det nære, er ikke lagt i skuffen.

Hjembyen Mosjøen har i år 150 års-jubileum, og dette markeres på ulike måter gjennom hele året. Å gjenbruke et utvalg av egne innlegg, relatert til byen i Lokalmagsinet.no siden oppstarten i 2002, er fristende.

Tanken om en egen bok før 80 års-dagen i desember 2026 basert på minner fra oppveksten – og et voksenliv i Oslo og Son – har allerede meldt seg. Temaer og minner finnes i rikt monn.

St.

 

Views: 247

Litt om fine besøkstall

(Publisert 23.03.25) Det er lesere som spør om besøkstallene for Lokalmagasinet.no. Vi er kommet langt ut i mars, så det passer bra.

Først litt om telleverket på publisereren. Der blir besøkstallene nå oppgitt bare i tusentall.

Og så langt i mars har det vært 1500 innlogginger. I februar: 3700.

De siste seks måneder: 17.500.

ALT I ALT: Én million og 300 tusen vellykkede innlogginger på WordPress-serveren vår hos leverandøren Nordic Hosting.

Det har jo vært flere perioder med tildels lange opphold i publiseringen etter at vi startet på WordPress-plattformen. Når vi tar dette i betraktning, må det kunne sies at det er et respektabelt resultat.

Prioritert rent redaksjonelt nå er å få tilbake det opprinnelige designet. Med en Meny-topp som primært inneholdt lenker til eksterne ressurser. Hvorfor Meny-toppen falt bort? Det vet vi faktisk ikke, ennå.

SISTE: Vi prøver nå et nytt tema, der lenker til den tidligere Meny-toppen følger med.

Red.

 

 

 

 

 

esterday 40 84
This week 264 523
Last week 271 728
This month 712 1.52K
Last month 1.79K 3.75K
Last 7 days 298 583
Last 30 days 1.99K 3.78K
Last 90 days 4.64K 10.1K
Last 6 months 7.52K 16.1K
This year (Jan-Today) 3.67K 8.02K
Total 116.3K 1.3M

 

 

Views: 4

Nettleser som viser LM riktig NÅ

(Publisert 20.03.25) Det tar visst sin tid å få rettet opp problemene med publisereren vår. Men gjett hva – vi har funnet ut at en nettleser med egen søkemotor viser nettavisa vår som den skal være. I alle fall nesten.

Nettleseren heter Avast Security Browser. Vi har ganske lenge hatt den tilgjengelig på PC-en. Som et valg de gangene vi – under redigering av flere innlegg – også bruker andre nettlesere, som Firefox og Opera.

Hva dette kommer av, vet vi ikke. Ja, det er ganske uforståelig og noe vi aldri har hørt eller lest om. Men svaret finnes nok, et sted der ute dataverdenen.

Følg med!

Red.

Views: 30

Kan bli storstreik ETTER BRUDD

(Publisert 20.03.25) Det ble i dag brudd i forhandlingene mellom LO og arbeidsgiversiden, NHO. Dermed kan 200.000 arbeidstakere gå ut i streik fra 2. april dersom Riksmekleren ikke kan få partene forlikte, leser vi i tidsskriftet Fri Fagbevegelse.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/lo-og-nho-ble-ikke-enige-om-arets-lonnstillegg-6.158.1122912.4de0285a8e?utm_campaign=Så+mye+tjener+vi+i+Norge&utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_term=LES+MER&utm_content=Så+mye+tjener+vi+i+Norge+jQRjr-j111e-Tv2PQo63EA

Views: 49

Problemer med publisereren

(Publisert 18.03.25) Som leserne kan se, har vi fått et problem med publisereren. Dette har rammet begge sidestolpene siden i går kveld.

Noe innhold har falt bort, mens noe ikke står der det skal være. Vi beklager dette, og vil i dag søke hjelp hos vårt tekniske vertskap Nordic Hosting AS. Midteltet er så langt ikke berørt av feilen.

Red.

Views: 22

Solveig Lystad – viktig og beskjeden motstandskvinne

Solveig Lystad, gift Johansen, f. 23.03.1916, d. 22.01.2000, med ballblom i favn. Faren, Parelius Lystad, var fra husmannsplassen Straum ved Fustvatnet i Vefsn. Bildet er tatt ca. 1955 og gitt av datteren Siv.

(Publisert 17.03.25) Norges krigshistorie er først og fremst blitt viet mennene. Mindre kjent er det at blant motstandsfolkene var det også også mange kvinner som gjorde motstandsarbeid side om side med menn. Mange av disse kvinnene fikk verken ‎medalje eller annen heder. 

En av dem er Solveig Lystad (født 23. mars 1916 i Arendal, død 22. januar 2000 i Oslo). Hun var aktiv i motstandsarbeid under andre verdenskrig, og satt både på Grini i Oslo og i Ravensbrück, Tyskland.

Solveig vokste opp med foreldre og tre søsken. Faren, Parelius Lystad, var fra husmannsplassen Straum ved Fustvatnet i Vefsn. Han var eldste sønn i en søskenflokk på ti.

Moren, Johanna Kristine Lystad, var fra Arendal. Hun var enebarn. Johanna Kristine giftet seg med Ivar Hagbart Johansen i 1957. Paret fikk datteren Siv (f. 1958).

Da Lystad reiste til Australia sammen med tidligere motstandsfolk i 1990, ble hun tatt ut fra paraden. Fordi «det ikke sømte seg» å ha kvinner med i en prestisjefylt parade på ANZAC-dagen som er 25. april.

Lystad kom til Grini i juli 1942 og ble fange nummer 3597. Hun jobbet som nykommer i vaskeriet.

HARD MEDFART FIKK HUN i Ravensbrück, med fangenummer 24139. Da hun ble frigitt, veide hun 36 kilo fordelt på sine 161 cm.

Lystad fikk i 1999 tilkjent erstatning fra Siemens på 5000 DM (da om lag 22 000 kroner) som kompensasjon for at hun under sitt krigsfangenskap arbeidet i Siemensfabrikken i Ravensbrück.

28. mars 2001, året etter at hun døde, kom erstatningen fra den tyske stat, den også på 5000 DM. Datteren Siv overførte umiddelbart beløpet til Norges Røde kors.

Pensjonert oberst Britt Tove Berg Brestrup brukte egne midler til å gi ut boka om Solveig Lystad i 2020; Usynlig i krig og fred. Motstandskvinnen Solveig Lystad.

Boka beskriver den introverte og tause kvinnen som mente hun bare gjorde det enhver ville ha gjort. Kvinnen som underkommuniserte sin egen krigsinnsats. Og som fikk Deltakermedaljen sendt i posten 50 år etter krigen.

Ingen seremoni, ingen reell hyllest av å drive den farlige motstanden som sendte henne til tortur, fangenskap på Grini og så til kvinneleiren Ravensbrück.

HUN BLE BISATT 27. januar 2000 fra Vestre Aker kapell i Oslo, med bare få personer til stede.

(Kilde: no.lokalhistoriewiki)

 

Views: 7

Radarparet Solstad og Michelet

(Publisert 16.03.25) (Oppdatert 17.03.25) (Redigert fra NTB-melding og andre kilder) Forfatterne Jon Michelet og Dag Solstad (bildet, foto fra no.wikipedia) dro i årene 1982, 1986, 1990, 1994 og 1998 til verdensmesterskapene i fotball. Det ble mange bøker av dette. I hver sin del i disse bøkene skildrer de hva de så og opplevde, fra første avspark til siste avblåsning.

Dag Solstad (1941-2025) fra Sandefjord, debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965, bare 24 år gammel. Før han ble forfatter på heltid, jobbet han som lærer. Bøkene hans er oversatt til 40 språk.

I 2011 ble Solstad tildelt Statens æreslønn for sitt forfatterskap. Æreslønn kan bevilges av Stortinget til særlig fortjente norske kunstnere. Den er på 200 000 skattefrie kroner årlig og gjelder livet ut.

Han har fått Kritikerprisen tre ganger, og i 1989 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Roman 1987.

Han har også mottatt blant annet Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen og Brages hederspris.

For Genanse og verdighet ble han nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia (2007), til Le Prix Femina i Frankrike (2008), og boken ble kåret til 1990-tallets beste roman i Århundrets bibliotek.

I 2009 ble han nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia for Ellevte roman, bok atten.

I 2012 ble Solstad nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia for tredje gang, for romanen Professor Andersens natt.

Våren 2013 utkom Alf van der Hagens memoarbok om Solstad, Dag Solstad. Uskrevne memoarer. 

Solstad ble tildelt Svenska Akademiens nordiske pris i 2017.

I 2019 utkom Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen, Solstads 19. roman og avslutningen på trilogien om Bjørn Hansen.

Og så nå i 2025 ga han ut boka En sann svir! – Det norske travselskap 150 år. Boka fikk strålende mottakelse og en sekser på terningen.

– Han satte sitt sterke preg på norsk litteratur og norsk litterær offentlighet. Han var et kraftsentrum for forlaget Oktober og for norsk litteratur og vil bli dypt savnet, sier forlagssjef Ingeri Engelstad.

Ifølge forlagssjefen døde forfatteren fredag kveld med sin kone Therese Bjørneboe ved sin side. Han døde av hjertestans.

– Dette var veldig trist. Dag Solstad kommer til å bli stående som en av våre aller største forfattere. I seks tiår har hans unike penn og fortellinger grepet og engasjert oss, sier kulturminister Lubna Jaffery (Ap) i en kommentar til NTB.

Han debuterte som forfatter i 1965, bare 24 år gammel. I løpet av et langt forfatterskap gikk Solstad gjennom flere faser. Som medlem av den radikale studentkretsen rundt tidsskriftet «Profil» markerte han seg med debut-novellesamlingen «Spiraler» tidlig i det modernistiske oppbruddet i 1960-årene.

To år senere kom kortprosasamlingen «Svingstol», før han romandebuterte med «Irr! Grønt!» i 1969.

Med romanen «Arild Asnes», en av de mest omdiskuterte norske romanene siden krigen, vendte han oppmerksomheten i retning av klassekampen, og han sluttet seg til det maoistiske partiet AKP (m-l) der han ble partiets fremste forfatter.

Et tiår senere tok han imidlertid et kritisk oppgjør med perioden med arbeiderdiktning og engasjementet i AKP.

I 1982 ga han ut den satiriske romanen «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land», som ble filmatisert 24 år senere.

De senere årene av forfatterskapet introduserte Solstad tilsynelatende seg selv som hovedperson. Han grep til hendelser i oppveksten, samtidig som han tok et oppgjør med sine egne verker.

Men Solstad, som flere ganger sa at han hadde avsluttet forfatterskapet sitt, fortsatte å være aktiv.

I februar i år ga han ut boken «En sann svir!», skrevet på oppdrag for Det Norske Travselskap. I et intervju med VG sa han da også at han hadde klart et håndskrevet manus til en ny roman.

Solstad fikk Kritikerprisen tre ganger, og i 1989 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Roman 1987. Han mottok også blant annet Doblougprisen, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen, Brages hederspris og Svenska Akademiens nordiske pris.

Siden 2011 mottok Solstad statens æreslønn. Det er et beløp på 200.000 skattefrie kroner som bevilges årlig til særlig fortjente norske kunstnere. Æreslønn gjelder livet ut og bevilges av Stortinget. Det gis bare til én kunstner av gangen.

Hans mangeårige nære venn og forfatterkollega Jon Michelet uttalte i forbindelse med lanseringen av Solstads biografi, «Uskrevne memoarer», at den fattige oppveksten med moren, og den voldsomme kjærligheten til faren, preget Solstads livsprosjekt med skrivingen.

I biografien, ført i pennen av Alf van der Hagen, fortalte Solstad selv åpenhjertig om hvordan forfatterskapet hadde preget livet med kona Eva Therese Bjørneboe og hans tre døtre.

– Norge har mistet en av våre mest betydningsfulle forfattere gjennom tidene. Dag Solstad formet norsk selvforståelse og samfunnsdebatt gjennom mange tiår, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en kommentar til NTB.

– Han hadde en særegen og karakteristisk stil, og et skarpt blikk som utfordret oss, beveget oss og fikk oss til å se Norge og verden på nye måter, sier Støre.

Støre legger til at han personlig har satt stor pris på Solstads forfatterskap og hatt flere møter og samtaler med ham opp gjennom årene.

– Arbeidet hans vil fortsette å engasjere og inspirere nye lesere. I dag går mine tanker til hans familie og nære, sier statsministeren.

 

Views: 18

FINE besøkstall for Lokalmagasinet.no

(Publisert 15.03.25) Det er lesere som spør om hvordan det går med besøkstallene for Lokalmagasinet.no. Vi er kommet midt i mars, og noen tall om dette kan da passe.

Først litt om telleverket på publisereren. Der blir besøkstallene på måneds- og ukesbasis oppgitt bare i hele tusentall.

Og så langt i mars har det vært 1.520 innlogginger. I februar: 3.750.

De siste seks måneder: 16.100.

ALT I ALT: Én million og 300 tusen vellykkede innlogginger på WordPress-serveren vår hos leverandøren Nordic Hosting.

Det har jo vært flere perioder med tildels lange opphold i publiseringen etter at vi startet på WordPress-plattformen. Når vi tar dette i betraktning, må det kunne sies at det er et respektabelt resultat.

Prioritert rent redaksjonelt nå er å få tilbake det opprinnelige designet. Med en Meny-topp som primært inneholdt lenker til eksterne ressurser. Hvorfor Meny-toppen falt bort? Det vet vi faktisk ikke, ennå.

Red.

Views: 14

2022: 825 POSITIVE CORONA-prøvesvar så langt i mars

(Publisert 16.03.22) (REPUBLISERT 15.03.25) (Reporter Svein-H. Strand)  Flere kommuner i landet melder om at tallet på corona-smittede tar seg litt opp. Samtidig øker tallet på personer som er døde av eller med corona.

Likevel tror Folkehelseinstituttet, som det går fram av denne NTB-saken, at smittetoppen er nådd.

Ser vi på månedstallene I VESTBY, så viser det seg at det – per i går 15. mars – var registrert så mange som 825 positive prøvesvar.

Halvveis i måneden er det registrert 7963 positive prøvesvar siden mars i fjor. 1. mars var dette tallet 7138.

Resultater fra corona-testing i Vestby mottas hver kveld, og så oppdateres de på kommunens nettsider dagen etter. (Rapporter fra helgen oppdateres påfølgende mandag.)

Når det gjelder utviklingen fra dag til dag gjennom måneden, så ser vi at den største økningen her i Vestby var 11. mars. Da ble det registrert 99 positive prøvesvar.

Andre dager med høye positive tall var 4. mars (85), 1. mars (83) og 15. mars (81).

 

 

 

Views: 49

OG SÅ var det Holmenkollen!

Holmenkollbakken under det spesielle hopprennet i 1992, da bakken hadde 100-årsjubileum. Rennet ble dette året vunnet av finnen Toni Nieminen. (Ø. Reisegg. Lisens: Begrenset gjenbruk.) (Foto fra Store Norske Leksikon.)

(Publisert 14.03.25) Ny dag – og for andre dag på rad – med sol og lysblå himmel her i det nære. Etter grådager med tåke så tett at vi noen ganger nesten ikke kunne se huset til naboen i Skoleveien, noen titalls meter borte.  Ski-VM er over og turen kommet til Holmenkollrennene.

Holmenkollbakken er en del av Holmenkollen nasjonalanlegg. Bakken er et landemerke i Oslo, Norges mest besøkte turistattraksjon, og er trolig en av verdens mest kjente hoppbakker.

Med historie tilbake til 1892 er den også en av verdens eldste hoppbakker som fortsatt er i bruk, tenk det!

ETTER SISTE OMBYGGING har bakken et K-punkt på 120 meter og en bakkestørrelse på 134 meter.

Den ble brukt under OL i 1952 og VM i 1930, 1966, 1982 og 2011. Bakken brukes også årlig i verdenscupen i spesial-hopp og kombinert.

BAKKEREKORDEN er 144 meter og ble satt av den nirske hopperen Robert Johansson 9. mars 2019.

Holmenkollbakken er blitt ombygd til sammen 19 ganger, siste gang foran VM i 2011.

Ved den siste ombygningen sprakk budsjettet med 4400 prosent. Prisen ble først anslått til rundt 40 millioner kroner, men endte på 1,8 milliarder kroner!

Dagens Holmenkollbakke er tegnet av det belgisk-danske JDS arkitektfirmaet Architects. Bakken er eid av Oslo kommune.

ETTER SISTE OMBYGGING er det meningen at bakken skal utstyres med plastmatter, slik at det også skal gå an å bruke den i sommerhalvåret. Blant annet til renn i Sommer Grand Prix.

Men så sent som høsten 2011 var det ennå ikke bevilget penger til dette. Skiforbundets hoppsjef Clas Brede Bråthen mente da at plasten tidligst kunne være klar til bruk i 2013, leser vi på nettstedet Google.no.

Det er jo 12 år siden. Og hva har skjedd siden da? Sikkert ingen ting, for det ville da sikkert stått noe om det. Eller?

Javel, da ser jeg kanskje hva et par andre søkemotorer kommer opp med.

Følg med!

St

Views: 32

SJEKK hva min CoPilot svarte om Trump-tiltak

(Publisert 12.03.25) Donald Trump har signert en rekke presidentordrer som har hatt betydelige konsekvenser. For eksempel har han trukket USA ut av Parisavtalen og Verdens helseorganisasjon (WHO), noe som har påvirket både klima- og helsepolitikken. Han har også innført strenge tiltak på immigrasjon, inkludert å erklære krisetilstand ved grensen mot Mexico og å sende soldater dit.

I GÅR FANT JEG UT at det kunne være interessant å høre hva KI-tjenesten CoPilot hadde å si til dette.

– Det er tydelig at disse presidentordrene har skapt både støtte og motstand, avhengig av politisk ståsted. Hva synes du om slike tiltak? Og har alt dette egentlig noe å gjøre med «politisk ståsted»? For eksempel er Verdens helseorganisasjon opprettet for å ta hånd om grunnleggende menneskelige behov. Sånn at ulike land sammen kan få satt inn tiltak.

Du har et godt poeng! Organisasjoner som WHO er ment å være nøytrale og fokusere på globale helseutfordringer, uavhengig av politiske skillelinjer. Men i praksis kan politiske prioriteringer og ideologier påvirke hvordan land forholder seg til slike organisasjoner. For eksempel kan økonomiske hensyn, nasjonal suverenitet eller ulike syn på internasjonalt samarbeid spille inn. Det er en påminnelse om hvor komplekst samspillet mellom politikk og globale initiativer kan være.

– Hva tenker du om hvordan slike organisasjoner kan opprettholde sin nøytralitet?

– For å opprettholde sin nøytralitet, må globale organisasjoner som Verdens helseorganisasjon arbeide systematisk – og transparens være en nøkkelverdi. Her er noen mulige tilnærminger:

Uavhengig finansiering: Når organisasjoner er mindre avhengige av enkeltlands bidrag, reduseres risikoen for at økonomiske bidragsytere får uforholdsmessig stor innflytelse over beslutninger.

Fokus på vitenskap og fakta: Ved å basere tiltak og politikk på pålitelig forskning og data, kan organisasjoner unngå politisk partiskhet og styrke sin legitimitet.

Mangfoldig representasjon: Å inkludere eksperter, ledere og representanter fra et bredt spekter av land og kulturer kan bidra til mer balansert beslutningstaking.

Åpen kommunikasjon: Ved å kommunisere klart og konsistent om sitt oppdrag og metodikk, kan de bygge tillit hos medlemsland og offentligheten.

DETTE VAR SÅ VELLYKKET at vi holder tilbake noen spørsmål til senere.
Følg med!

 

 

Views: 17

Ny utveksling mellom Heimevernet og US National Guard

Den norske kontigenten i USA under NOREX 2019 fikk leksjoner i ulike amerikanske våpen. Leksjonene ble holdt av US National Guard. (Foto: Karoline Lillemo/Forsvaret. )

(Publisert 25.03.22) (Republisert 11.03.25) (Redig. pressem.) Styrker fra Heimevernet reiser nå over til Minnesota for å trene med US National Guard. Hensikten er å styrke militærfaglige og sosiale bånd med en viktig NATO-alliert. Enheter fra US National Guard er samtidig på vei til Norge for å gjennomføre vintertrening med norske HV-instruktører.

NOREX er en årlig utveksling mellom det norske Heimevernet og amerikanske National Guard. Norske HV-soldater og HV-ungdommer drar til Minnesota for å lære mer om hvordan amerikanske soldater opererer. Mens amerikanske “HV-soldater” drar til Norge for å lære å
overleve i norsk natur vinterstid.

Hensikten med utvekslingen er også å styrke det bilaterale militære samarbeidet, og å bygge gjensidig kulturforståelse mellom to nære NATO-allierte.

DEN 49. UTVEKSLING I REKKEN

Årets NOREX-utveksling er den 49. i rekken mellom det norske Heimevernet og National Guard i Camp Ripley, Minnesota.

Dette er dermed den lengst pågående militære utvekslingen USA har med noen annen nasjon.

Den norske kontingenten består av 108 deltakere, fordelt mellom stab, innsatsstyrkesoldater og HV-ungdom fra hele Norge.

BUDDYWEEKEND HOS VERTSFAMILIE

De norske soldatene blir værende i Minnesota i to uker. I helgen bor de hos en vertsfamilie og deltar på sosiale opplegg i regi av de amerikanske soldatene. Her er det stort fokus på inkludering av alle, og aktiviteter som passer de fleste.

Sjef for den norske kontingenten er oberstløytnant Bernt Lockert, som til daglig er sjef for Finnmark Heimevernsdistrikt.

Det er også dette HV-distriktet som har ansvaret for årets utveksling, som er satt sammen av soldater og befal fra flere deler av landet.

Oberstløytnant Bernt Lockert.

– HAR VERDI PÅ FLERE NIVÅER

Oberstløytnant Lockert mener utvekslingen har en verdi på flere nivåer:

– USA og Norge er nære allierte, og vi har lange tradisjoner for å trene og øve sammen. En slik utveksling handler om å styrke både forsvars-viljen og forsvarsevnen til NATO, gjennom nære relasjoner militært. Men det handler også om å skape en sosial møteplass mellom to land som har mye til felles, understreker Lockert.

– Vi må heller ikke glemme at det er et stort norsk-amerikansk miljø i Minnesota – med mange kulturelle og historiske forbindelser til Norge, tilføyer han.

      

Views: 67

#Mosjøen 150 år – Etterkrigstiden, gjenreising og nyreising

Illustrasjon: Brygger lengst nord i Sjøgata i Mosjøen.

(Publisert 11.03.25) (Byjubileet/Del 4) Etterkrigstiden i byen midt i Norge ble i økende grad preget av at ulike offentlige institusjoner ble gjenreist. Først fra sommeren 1945 og fram til 1950, da de første etterkrigsbarna startet på folkeskolen.

Etter hvert kom nyreising av sentrale offentlige institsjoner og sosiale tiltak. Fram til 1958 som ble et historisk merkeår med produksjonsstart på aluminiumsverket i februar.

I EN MASTEROPPGAVE om okkupasjonstiden og frigjøringen kan vi lese:

«Mosjøen hadde på denne tiden rundt 2200 innbyggere og skulle bli senter for et enormt hjelpe- og helsearbeid. I moderne tid er tvangsevakueringen å betrakte som den største forflyttingen av mennesker i norsk historie.

Hele Finnmark fylke og de østligste delene av Troms fylke ble brent ned og lagt i ruiner da nazistene gjennomførte sin retrett fra fronten i nord mot Sovjetunionen.

Om lag 50 000 av de 70 000 menneskene som bodde i de tvangsevakuerte områdene ble tvunget ut av hjemmene sine og sendt sørover med fiskeskøyter, små kuttere, tyske lasteskip og noen reiste langs veiene. (Noen av disse var kort innom Mosjøen med sin store havn. red. anm.)

De resterende 20. 000 ble det som ble kalt huleboere eller overvintrere. Som navnene tilsier er dette folk som klarte å stikke seg unna tyskerne.»

Views: 14

St. Olav-monumentet og Olav Den Hellige

(Publisert 11.03.25) Etter Ski-VM – litt om det høye St. Olav-monumentet på torget i Trondheim (bildet). Og om kongen, etter hvert kjent som Olav Den Hellige, som falt i slaget ved Stiklestad.

Vår kilde i dette innlegget er Store Norske Leksikon (snl.no), Og vi har denne gang valgt å beholde lenkene som sender deg videre til underliggende fakta om denne viktige tiden for Norge som land. Dette også med tanke på arbeid og undervisning på skolene våre.

Eirik Jarls sønn, som Olav hadde sendt ut av landet i 1015, ble Knuts jarl i Norge. I 1029 omkom imidlertid Håkon i et skipsforlis i Pentlandsfjorden på vei hjem til Norge. Olav øynet da en mulighet for å gjenvinne sitt rike.

Med en hær av svearjemter, islendinger og norske følgesmenn kom han til Trøndelag i 1030, og på Stiklestad i Verdalen møtte han bondehæren, ledet av folk som Kalv ArnessonHårek av Tjøtta og Tore Hund.

Trolig var de fleste på begge sider kristne, og slaget handlet om kampen om kongemakt snarere enn mellom kristendom og hedendom.

På Stiklestad falt Olav den 29. juli 1030.

Klikk på lenka og les mer om Olav den hellige no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige

 

 

 

 

 

 

 

Views: 21

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

1
0
0
0
0