To unge rådyr i hagen en tidlig høstmorgen for noen år siden. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)
(Publisert 31.08.24) Vi som bor et stykke «oppi bakken» i Son sentrum får ikke sjelden besøk av rådyr på denne tiden av året, gjerne før vi mennesker har kommet ordentlig i gang med dagens gjøremål.
Ja, i dag var klokka bare sju da et enslig rådyr kom på besøk i hagen – på jakt etter passende morgenmat. Men en av kattene i strøket var også på pletten, sånn at rådyret valgte å skifte beite til den andre siden av gangstia.
Hvor de kommer fra? Primært fra skogsområdene øst og sørøst for Son og Såner. Den lokale bestanden virker å være moderat og bærekraftig, til tross for betydelig boligutbygging i det aktuelle område gjennom en årrekke.
Og nesten helt ned til Storgata i Son sentrum kommer de altså for å spise seg mette.
Mon tro om noen av dem har dristet seg til å prøve matlykken helt nede i Glenneparken? Midt på natta da soninger sover – i alle fall de fleste?
RÅDYR ER VÅRT minste hjortevilt. En nyfødt kalv veier vanligvis mellom én og to kilo.
– Den er relativt velutviklet og i stand til å stå, gå og løpe i løpet av en times tid. Første høst veier kalvene 15–20 kilo, mens ettåringene veier 20–25 kilo, leser vi i et nettleksikon.
– De første fem til seks ukene består føden i hovedsak av næringsrik morsmelk, og kalvene vokser raskt. Allerede etter en til to uker begynner de å nappe i vegetasjonen. Rundt tre uker senere begynner de å drøvtygge.
(Publisert 31.08.24) Siste dag i den siste sommermåneden er kommet, og hos oss vil arbeidsdagen bli atskillig preget av at vi nettopp har fått en ny og kraftigere ruter til husets Wi-Fi bredbåndutstyr.
Den gamle ruteren fra Telenor har gjort tjenesten som forventet i en årrekke – med bredbånd fasttelefoni inkludert i pakka. Men midtveis i året har den begynt å falle ut rett som det er.
Foreskrevne prosedyre har da vært: Ta ut stikkontakten i minst ti sekunder, og vent til de tre gule lysene på ruteren blinker som de skal. Noen ganger har heller ikke dèt vært til hjelp.
DA HAR VI ringt Telenor kundesenter, der de kan se hvordan det står til med vårt utstyr i Skoleveien 2 i Son. Modern times!
Men i dag, altså, og uten å gå mer i detaljer enn nødvendig: Ruteren er montert i veggen bak et solid gammelt trebord med plass i nederste del til en rekke tykke – og tunge – nyttebøker: Diverse oppslagsverk, en bok om matskikker i ulike italienske regioner, for ikke å glemme hollenderstadens praktverk Son Leksikon!
Den nye ruteren er såpass mye større enn den gamle at hele bordet – der også fasttelefonen står – må flyttes til et annet sted i (den lille) mellomgangen ved redaktørens hjemmekontor.
Utfordringen er altså ikke liten! Men jobben bare må gjøres – og gode hjelpere finnes i det nære.
LES GJERNE Lokalmagasinet.no. Men tro ikke alt du leser – særlig i andre nettaviser, sa vår huskatt Bamse (Hvil i fred). Her knipset på verandaen i det skeptiske hjørnet. (Foto: Svein-H. Strand) (Mer tekst nedenfor.)
(Republisert 30.08.2024) Å oppdatere siden Visste du… omtrent hver tredje dag tok etter hvert altfor mye tid. Poenget er jo at det ikke var så mye å skrive hver gang, men at det var så mye å velge i – herunder svar som strengt tatt ikke passet for dette konseptet.
Den primære kilden var et hefte som var bilag til en utgave av Norsk Ukeblad for over 20 år siden: «762 spørsmål for små og store».
For en måneds tid siden flyttet vi VISSTE DU… fra menyen og parkerte den med en lenke i venstremargen. Og fra da av ble siden ikke oppdatert. Men i dag er den det.
Saken har også kommet «hjem» – som lenke i menyen. Det ble nødvendig på grunn av formateringen, som var låst til side-format i stedet for innlegg. Og her er er det – VISSTE Du…
AT momentum betyr omtrent det samme som framdrift?
AT legunes er et annet navn på belgfrukter?
AT universitet er en en betegnelse som ble beskyttet i 2005?
AT Fridtjof Nansen en periode var rektor ved St. Andrews Universitet i Skotland, der han i november 1926 holdt sin historiske tale til ungdommen?
AT det elektriske lys ble tent for første gang i Norge i 1877, hos Lisleby Brug ved Fredrikstad?
AT læren om talls mystiske egenskaper heter numerologi?
AT Lokalmagasinet.no i 2019 kunne notere én million besøk før året var slutt – på en av årets siste dager?
AT Lokalmagasinet.no ble født i redaktørens hjemby Mosjøen? Både konseptet og navnet ble klekket ut i 2002, på kontoret til dataingeniør Øyvinn Hjorthen – Info Helgeland.
AT det første hopprenn i Holmenkollen fant sted 31. januar 1892? Det avløste Huseby-rennet (1883-1891).
AT det var Knut Faldbakken som skrev tobindsromanen “Uår”?
AT dikteren Gabriel Scott ble født i Skottland?
AT den første norske forfatteren som fikk kunstnerlønn var Bjørnstjerne Bjørnson?
AT det var så sent som i 1992 samisk fikk status som offisielt språk i Norge?
AT tyskeren Johann Gutenberg regnes for å være boktrykkerkunstens oppfinner? 600-årsjubileet for fødselen ble markert i år 2000.
AT Son kommune fra 1847 hadde kommunenummer 0201? I dag er 3019 kommunenummeret – nå for Vestby.
AT litispendens er et juridisk begrep. – Det kan ikke reises nytt søksmål mellom partene hvis det verserer en sak med samme krav.
AT sandeltremel er et krydder – og at det brukes blant annet i sursild-produkter?
AT Birger Lund Gottwald (1880-1968), som hadde sommerbolig i Son, i 1926 var sjef for radiotjenesten på luftskipet “Norge”?
AT den eldste eplesorten vi har i Norge heter Jens Pedersen og kan føres tilbake til 1700-tallet?
AT Østlandets Blad ble grunnlagt under navnet Øieren?
AT Norges første romrakett het “Ferdinand 1”?
AT det var i 1959 Senterpartiet skiftet navn fra Bondepartiet?
AT den eneste hunderasen med fem tær på hver pote er lundehunden?
AT Knoll og Tott er verdens eldste tegneserie?
AT Værne kloster ligger i Moss.
AT kroner ble innført i Norge i 1874 – etter speciedaler?
AT Sona er en elv i Stjørdal?
AT 1600 kWt er normalforbruk av strøm for norske husstander?
AT det er 356 kommuner i Norge nå?
AT det var Baker Hansen i Oslo som utviklet kneippbrødet, i 1835?
LES GJERNE Lokalmagasinet.no. Men tro ikke alt du leser – særlig i andre nettaviser, sa vår huskatt Bamse (Hvil i fred). Her knipset på verandaen i det skeptiske hjørnet. (Foto: Svein-H. Strand)
(Oppdatert 26.01.24 – republisert 30.08.24) Å oppdatere denne siden omtrent hver tredje dag tok etter hvert altfor mye tid. Poenget er jo at det ikke var så mye å skrive hver gang, men at det var så himla mye å velge i – herunder svar som strengt tatt ikke passet for dette konseptet.
Den primære kilden var et hefte som var bilag til en utgave av Norsk Ukeblad for over 20 år siden: «762 spørsmål for små og store».
For en måneds tid siden flyttet vi VISSTE DU… fra menyen og parkerte den med en lenke i venstremargen. Og fra da av ble siden ikke fast oppdatert.
MEN I DAG er den oppdatert, såvidt det er – og vi har gjort «spalta» til et vanlig innlegg. Dette var ellers vanskelig nok – på grunn av det nye, brede formatet som vanlige innlegg har.
OG VISSTE DU…
AT momentum betyr omtrent det samme som framdrift?
AT legunes er et annet navn på belgfrukter?
AT universitet er en en betegnelse som ble beskyttet i 2005?
AT Fridtjof Nansen en periode var rektor ved St. Andrews Universitet i Skotland, der han i november 1926 holdt sin historiske tale til ungdommen?
AT det elektriske lys ble tent for første gang i Norge i 1877, hos Lisleby Brug ved Fredrikstad?
AT læren om talls mystiske egenskaper heter numerologi?
AT Lokalmagasinet.no i 2019 kunne notere én million besøk før året var slutt – på en av årets siste dager?
AT Lokalmagasinet.no ble født i redaktørens hjemby Mosjøen? Både konseptet og navnet ble klekket ut i 2002, på kontoret til dataingeniør Øyvinn Hjorthen – Info Helgeland.
AT det første hopprenn i Holmenkollen fant sted 31. januar 1892? Det avløste Huseby-rennet (1883-1891).
AT det var Knut Faldbakken som skrev tobindsromanen “Uår”?
AT dikteren Gabriel Scott ble født i Skottland?
AT den første norske forfatteren som fikk kunstnerlønn var Bjørnstjerne Bjørnson?
AT det var så sent som i 1992 samisk fikk status som offisielt språk i Norge?
AT tyskeren Johann Gutenberg regnes for å være boktrykkerkunstens oppfinner? 600-årsjubileet for fødselen ble markert i år 2000.
AT Son kommune fra 1847 hadde kommunenummer 0201? I dag er 3019 kommunenummeret – nå for Vestby.
AT litispendens er et juridisk begrep. – Det kan ikke reises nytt søksmål mellom partene hvis det verserer en sak med samme krav.
AT sandeltremel er et krydder – og at det brukes blant annet i sursild-produkter?
AT Birger Lund Gottwald (1880-1968), som hadde sommerbolig i Son, i 1926 var sjef for radiotjenesten på luftskipet “Norge”?
AT den eldste eplesorten vi har i Norge heter Jens Pedersen og kan føres tilbake til 1700-tallet?
AT Østlandets Blad ble grunnlagt under navnet Øieren?
AT Norges første romrakett het “Ferdinand 1”?
AT det var i 1959 Senterpartiet skiftet navn fra Bondepartiet?
AT den eneste hunderasen med fem tær på hver pote er lundehunden?
AT Knoll og Tott er verdens eldste tegneserie?
AT Værne kloster ligger i Moss.
AT kroner ble innført i Norge i 1874 – etter speciedaler?
AT Sona er en elv i Stjørdal?
AT 1600 kWt er normalforbruk av strøm for norske husstander?
AT det er 356 kommuner i Norge nå?
AT det var Baker Hansen i Oslo som utviklet kneippbrødet, i 1835?
For 80 år siden – 18. august 1944: Laksatankene brenner, og røyken står høyt tilværs. Et bilde tatt fra Son-siden. I forgrunnen ser vi tømmer som skal bearbeides på Saga – bygningen som vi ser litt av til høyre. (LM Arkivfoto)
(Publisert 30.08.2024) Etter noen tekniske justeringer legger vi i vei igjen. Siden sist har vi også tatt en nærmere titt på statistikken.
Besøkstallene går sakte opp, og vi ser at det ikke er så rent få som har vært innom saker fra arkivet. Men tiden er kommet for nye innlegg av variert slag.
Det vil selvsagt være snakk om nye tekster, mens vi for illustrasjoner må støtte oss til arkivet en tid framover. Fotoutstyret vårt er ikke lenger hva det var, og mobilens kamera har sine klare begrensninger for slikt bruk.
Et digitalt kamera står derfor på innkjøpslista. Som alle kan se på nettet, så er det nok å velge mellom – og i mange kategorier, ikke minst når det gjelder pris. Kjenner jeg meg selv og budsjettet rett, så lander vi i hvert fall i første omgang på et enkelt kamera i den lavere prisklasse.
Ja, den lange tiden uten oppdateringer har naturlig nok ikke vært tiden for å fakturere våre faste reklamekunder. Hvordan vi konkret gjør det med den første faktureringen, vil bli tatt opp i en dialog med dem så snart som mulig.
Her vil det jo være et poeng at endel innlegg fra før «nedetiden» har vært delt på min Facebok-side. Det ene mot det andre, altså.
MÅNEDSPRIS for liggetid siden siste fakturering blir uendret – kanskje for siste gang. Se ellers vårt innlegg fra 21. juli om mulige endringer i framtidig fakturering.
(Publisert 30.08.24) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Statnett SF (Statnett) rett til å bygge og drive Langerud koblingsstasjon ved Tegneby i Såner.
Koblingsstasjonen skal bygges som et luftisolert anlegg med spenningsnivå på 420 kV. Langerud koblingsstasjonskal erstatte eksisterende 420 kV koblingsanlegg i Tegneby stasjon.
NVE gir også tillatelse til omlegging av eksisterende 420 kV ledninger. Disse skal legges om fra nærmeste forankringsmaster og inn til den nye koblingsstasjonen.
NVE gir videre tillatelse til at Statnett kan bygge en permanent adkomstvei til koblingsstasjonen.
(Publisert 29.08.24) Det var en samferdselshistorisk milepæl da rutetrafikken med dampskip erobret Oslofjorden i 1850-årene.
Av Svein-H. Strand
Dampskipstrafikken over Son startet i 1855, men det finnes dessverre lite historisk
materiale fra virksomheten de første årene.
Vi må anta at det ikke var noe stort omfang på trafikken, og at den interne trafikk i
fjorden var preget av både seil og damp i en overgangsperiode.
Et vendepunkt rent profesjonelt var opprettelsen av rederiet A/S Alpha i Moss 15.
september 1892.
MOSS-CHRISTIANIA
Rederiet betjente ruten Moss–Christiania, med flere anløp underveis, og fikk sjøsatt
sin første D/S ”Alpha” i 1883. Ordinær rutegående trafikk startet i juli samme år.
I likhet med de to neste ”Alpha”-båtene, og det senere søsterskipet ”Beta”, befordret
den første både passasjerer og gods. Det var en damplekter i stål, og kunne ta 30
passasjerer og cirka 60 tonn last.
Den siste ”Alpha” seilte i rute på Oslo helt til 1940, da den ble solgt til Oslo kommune
etter 35 års tjeneste.
HVA ELLA WIGER FORTALTE
Jeg intervjuet en gang Ella Wiger fra Kongshavn på Nordre Jeløy. Hun fortalte at hun
var en av de første passasjerene som reiste med rederiets dampskip i Oslofjorden.
I 1973, da jeg intervjuet henne som journalist Moss Dagblad, var hun 88 år og en av deto eldste fastboende på Nordre Jeløy.
– Jeg var seks år gammel da jeg reiste med ”dampen” for første gang. Så det må ha
vært i 1892, med D/S ”Alpha”, fortalte hun.
Men det var nok året etter, for den båten ble ikke levert fra verftet i Fredrikstad før i
februar 1883, vet jeg nå.
– Skipet ankret og tok opp passasjerer og gods til og fra Son ute på Skatet, (ved
grunnestakene ytterst i Sonskilen, min anmerkn.) fortalte Ella Wiger.
Slik ble Son betjent i rundt syv år. Det var nemlig først i 1909 at dampskipsbrygga ved
Son torg ble tatt i bruk.
(Øvrige kilder: Borreminne 1992: ”Bastøferge-selskapet 100 år”; Per Schulstad: ”Trekk av lokalfartens historie i Oslofjorden”; ”Sider fra Soon”, Soon og Omegns Vel 1979; Bjørn Linnestad: ”Vestby og skutene”, Vestby Historielag 1988.
Slik tilfellet er med de øvrige historiske artikler i Lokalmagasinet, vil denne artikkelen bli endret etter behov. Vi tar imot bidrag fra alle som har opplysninger å gi, muntlig eller skriftlig. Alle kilder som vi bruker opplysninger fra, vil bli kreditert. La oss også høre fra dere som vet om noen som vet noe!
Tegning laget etter flyfoto av det sentrale Son rundt 1950. Siden da har det vært få endringer i den bymessige strukturen. Det burde derfor være lett å orientere seg for dem som kjenner Son. Men en stor endring er jo den store bygningen nede til venstre: Den vidgjetne hermetikkfabrikken som blant annet produserte sardiner i boks – en stor eksportvare til en rekke land. Og bortenfor: Torget – halvt omkranset av husrekka med Spinnerigården og Sjøboden, og så Thornegården. Ellers: Daværende Son skole er ikke til å ta feil av t.h. midt på bildet. I det lille huset litt nedenfor skoleplassen – på Nøtteløkka – bor i dag en viss redaktør i det nære. For berørte huseiere: Lykke til med å finne ditt eget! P.S.Illustrasjonen er valgt mens vi leter etter en bedre. Fordi: Et flertall av kåseriene i boka vil ha redaktørens oppvekst i Mosjøen som bakteppe.
FORORD
“Et ord fører til et annet” står – rettere sto – det på dokumentmalen jeg skulle bruke for å skrive et forord til min første bokutgivelse. Jeg skulle bare sette i gang. Det gjør jeg da, men innledningen blir jo ikke som jeg hadde tenkt.
Samtidig kan det stå som eksempel på hva som kan skje i den langtkomne og nå såkalt intelligente datateknologien som velter inn over oss alle – ikke minst vi som eier og bruker en Personlig Computer, som det hette i de tidligste år og som snart bare ble omtalt som “pe-se” og skrevet som pc. Eller Pc.
MEN NÅ DA – om boka mi, med utvalgte kåserier gjennom store deler av et langt liv som journalist og redaktør. Ja, kåserier har alltid vært en av favorittene mine blant de journalistiske sjangere, sammen med det gode portrettintervjuet. Nils Kjærs Julibrev fra Son ble – og er fortsatt – for meg et forbilledlig kåseri. Eller en epistel, som han kalte sine kåserier.
Ord er en fantastisk “oppfinnelse”. Benyttet i kommunikasjon mennesker imellom allerede da korte ord, noen ganger sammen med svært enkle tegninger, ble risset inn i steiner. Og bare noen dager før jeg begynte å skrive dette, så leste jeg at de eldste meldinger i sitt slag, ut fra innholdet, var blitt funnet og aldersbestemt. De var fra 500 år før vår tidsregning.
DA JEG SKULLE FINNE en tittel til boka mi, så var det Ord gjennom år som bød seg fram. For sånn var det jo. Jeg hadde vært journalist nesten sammenhengende siden jeg var praktikant i lokalavisa hjemme i Mosjøen.
Noen avbrekk for å prøve ut annet arbeid ble det i Oslo. Annet arbeid fikk jeg erfaring med også i Moss – før jeg igjen kunne titulere meg som journalist og etter hvert redaktør.
Nok om det. Men i bokhylla bak godstolen min i stua, der har jeg liggende noen få stabler med lett, men interessant litteratur i paperback-format, om enn ikke i den opprinnelige betydningen. (Ja du vet, “Paperback Writer” ble jo i noen sammenhenger litt sånn tommelen ned.)
En dag hadde jeg en slags vareopptelling i denne bokhylla. Gjett hva jeg fant. ORD GJENNOM ÅR. Av Johan Borgen. Gyldendal Norsk Forlag, 1966.
Og jeg sier som sant er: Mitt eget tittelvalg var ikke for å herme. Likevel ikke tilfeldig. ikke helt tilfeldig i hvert fall. Det kalles vel hukommelse. Eller gjenhusking, eller noe sånt.
Den britiske forfatteren Arthur Koestler (1905-1953) har forresten skrevet om noe han kaller tilfeldighetenes røtter. En hypotese om at tilfeldighetene ikke er så tilfeldige som vi tror.
Jeg spurte meg selv: Å bruke samme boktittel som en kjent og kjær norsk forfatter, er det bare noe man ikke gjør, ifølge uskrevne regler, skikk og bruk med mer i forlagsbransjen? Og enn om jeg putter på ordet MANGE, for å være på den sikre siden?
Men så smakte jeg litt på det: Ord gjennom mange år... Hmm. Det smakte som en unødvendig presisering.
Derfor ble det som det ble. For øvrig har jeg guglet på internett, og funnet ut at boktitler i hvert fall ikke er beskyttet på linje med journalistiske overskrifter. De som i journalistutdanningen min primært skulle hete nettopp titler.
En overskrift var å lese mest som et generelt stempel om hva det dreide seg om. For eksempel: Nytt fra Oslo Børs. Påsketrafikken på jernbanen. I stedet for f.eks. Svak handel på børsen. Stor påsketrafikk for NSB. Fortellende overskrifter, som frister til lesning.
JEG TROR DETTE får klare seg. Som forord. Den siste teksten jeg leverer til Bokfabrikken – et foretak jeg ikke kjente til på slutten av fjoråret, 2023. Med et vennlig og hjelpende konsept. Midt i blinken for sånne som meg – og sikkert mange andre også.
(Publisert 26.08.24) En gjennomgang av registreringsoppgaver som følger med publisereren viser at det er litt over én måned siden vi sist la ut stoff.
Dette er lang tid – ikke minst med tanke på våre annonsører. Disse vil naturlig nok ikke bli fakturert for denne tiden.
Når det gjelder leserne, så har vi ikke lidd noe pengemessig tap siden vi ennå har fri tilgang til alt stoff.
Men ei skrape eller to i lakken har vi nok fått. Dette er jo noe som ikke skal skje for en nettavis.
HVORFOR det skjedde vet vi ikke, og det vil bli undersøkt av vårt tekniske vertskap.
Uansettet hva som blir funnet, så kommer det i tillegg – og bør vel bokføres som et lite omdømmetap. Å rette opp dette får være et hovedmål for den redaksjonelle driften de neste månedene.
Og for all del: «Fra fortid og nåtid» skal fortsatt være vårt slagord og rettesnor for stoffutvalg og redigering. For bare å ta fortiden her i det nære, så mangler det ikke temaer å legge til grunn.
Nåtiden skal vi nok også klare å speile – kanskje med store og små dykk i det politiske landskap, i tillegg til orienteringer om kommunens veivalg slik de framstår i de ulike planverk.
LESERBREV har vi dessverre ikke hatt mange av de siste årene, etter at vi begynte å publisere på WordPress-plattformen. Denne trenden burde det være mulig å snu. og om noen skulle være i tvil:
Innlegg skal sendes til denne epost-adressen: post@lokalmagasinet.gmail.com. Altså «dott.com». (Å få en konto med .no-adresse lot seg ikke gjøre.)
(Publisert 26.08.24) Da har vi nettopp «sprengt en blokkering» – og publisereren vår er oppe og går igjen etter en drøy måneds nedetid.
Vi nøyer oss med denne meldingen i første omgang, til vi har orientert oss litt om status med tanke på mer og mindre ferdige kladder, samt utkast og aktuelle bilder for kommende innlegg.
BESØK har vi sannelig også hatt i løpet av nedetiden, da det jo har vært generell tilgang til domenet – men altså uten nye innlegg siden juni. Så vi runder av her hos oss med en titt på statistikken.
(21.07.24) Det er søndag 21. juli – og vi har nettopp klart å få opp publisereren etter en beklagelig lang nedetid denne måneden. Uten nye publiseringer, må det presiseres.
Ja, nettstedet/domenet som sådant har jo ikke ligget nede. Det har altså vært mulig å klikke seg inn til utvalgte gamle saker som har vært lagt ut på redaktørens Facebook-side.
Hvordan dette har innvirket på besøkstallene gjenstår å se. Både dét og andre ting er prioritert i arbeidet gjennom dagen. Virker innstillingene som de skal? Og databasen med over 1500 digitaliserte fotografier og andre typer illustrasjoner?
TOPP-MENYEN med lenker til relevante eksterne ressurser, pluss et mindre antall lenker til standard informasjon om oss selv, var kanskje blitt for omfattende.
(Publisert 16.06.24) Feil eller overdreven bruk av adjektivet «kun» kan kanskje leses og høres litt mindre nå enn for ikke lenge siden.
Da kunne det periodevis se ut som at det var smittsomt. Noe det kanskje, i overført betydning, også var for enkelte medier og journalister som ikke hadde «vaksinert» seg.
For eksempel ved å lese LMs verste eksempler. Som – i en ulykkesmelding på internett – at «hun ble kun 15 år».
Uansett – det greie adverbet «bare» står fortsatt i bokmålsordlista, dere! Mens «kun» kan brukes som en ekstra sterk understrekning. For eksempel når det bare er den spesielle tingen, bestemmelsen eller prisen som gjelder.
Sistnevnte bruksområde er jo nærmest blitt fast innhold på plakater av mange slag i vår hverdag – i butikken og i reklame generelt. Greit nok.
Og så har vi vårt juridiske bokmålsspråk, der behovet så å si ligger i kortene.
NOEN EKSEMPLER FRA I ÅR
Men her er da noen eksempler fra i år; setninger der «bare» både kunne og burde vært brukt. I stedet for det som opprinnelig fant veien inn i det norske språk via danske «ikkun». (Om nynorsk, se nedenfor.)
| Det er kun da vi gråter, vi menn. (Tidligere alpinist, i tilbakeblikk på OL i Lillehammer, NRK 02.03.24)
| Kun fire minutter igjen! (NRK TV-sporten, direktesending 11.02.24)
| En sykebil kan kun være ett sted av gangen. (NRK.no 09.04.24)
| Iran valgte den mildeste formen for straff mot Israel og gikk kun til angrep mot militære mål, (NRK.no 15.04.24) P.S. På nynorsk finnes ikke adverbet; likevel er «kun» å høre i nynorsk talemål en sjelden gang. I ordlista deres står det i alle fall «berre» – og BARE det…
– Man mister litt troen på menneskeheten når man ser så mange idioter.
Det sier video- og sosiale medieransvarlig i OA, Marthe Stenberg, når hun beskriver det offisielle nachspielet som foregikk på lørdagen under Skup-konferansen i Tønsberg. (Norsk Journalistlags 2024-konferanse, red. anm.)
Hele episoden er preget av en svært uformell og humoristisk tone.
– Var det mye idioti, er oppfølgingsspørsmålet fra med-podkaster Bardha Konjuhi:
– Ring på fing, det spiller ingen rolle dét når man er på konferanse, si, svarer en leende Stenberg.
– Etter konferanse mister man troa på folk, fortsetter Stenberg, og understreker at det ikke finnes egne regler om at det bare er å forsyne seg når man er på konferanse.
Stenberg forteller videre at hun mistet en shuttle-buss fra Skup-hotellet i Tønsberg til hotellet hun var innkvartert på, i nabobyen Sandefjord. Dermed kom hun seg ikke hjem før svært sent.
Det resulterte i angst søndag morgen.
– Jeg angsta over hele situasjonen. At det var så mye ræl rundt meg. Folk er faen meg rævhøl.
Frontsjef i OA, Reppen Kvikstad, nyanserer imidlertid bildet av Skup-konferansen når hun legger til at det var en interessant konferanse med mange spennende foredrag.
Replicaen «Briannia of Cowes» etter ankomst til Sonskilen på en sen sommerkveld (LM Arkivfoto/Sturla Strand)
(Publisert 13.06.24) Redaktøren har nå mer eller mindre akseptert at han har to Facebook-sider. Hovedsiden under fullt navn har fullt hus med 5000 Fb-venner fra fjern og nær. Pluss over 800 følgere. For et års tid siden ble det opprettet en ekstraside – også under fullt navn (men med romertall II bak) som nå omsider skal oppdateres.
Siden har et stort og fint toppbilde av seilskuta «Britannia of Cowes». Dette er replicaen av den originale britiske kongebåten som lå lenge i Sonskilen. Helt til den ble slept «hjem» til øya Isle of Cowes på østkysten av England. Bygget for en mossing på et russisk verft i Arkhangelsk.
Da får vi se hvor mange Fb-venner vi får på den nye Fb-siden. Det vil i alle fall også der bli delinger av utvalgte saker fra Lokalmagasinet.no.
Vi starter med spesielt interessante saker fra «gamle LM», fra 2003 og til vi startet å publisere på WordPress. I oktober blir det faktisk fire år siden.
Ellers vil det som vanlig bli mulig for leserne å dele saker som har stått på andre Fb-sider. Men også der: Ikke «hva som helst».
Redaksjonen har også to Fb-sider med helt lokalt preg.
Flest venner og følgere har Her i Son, mens det er altfor lenge siden de to øvrige sist ble oppdatert. Minst en av dem burde kanskje bli slettet.
(Publisert 10.06.24) (Oppdatert 17:15) Redaksjonen har siden i går vært rammet av interne problemer for programvaren i vår Pc.
Det gjelder blant annet for redigering og publisering – i det overordnede Styringspanelet. Her legges også føringer for hvordan og hvor stoffet blir vist for leserne.
Hva vi selv kan gjøre, håper vi å finne ut av i dag. Om nødvendig er det sikkert hjelp å få hos vårt tekniske vertskap. Selv om deres ansvar gjelder selve WordPress-publisereren, ikke Pc-en der denne er installert.
PS. I ettermiddag ser det ut som at vi har klart å ordne opp selv. Helt gratis. Og besøkstallet for i dag passerte nettopp 1600 innlogginger. Helt gratis…
Laksatankene brenner, og røyken står høyt tilværs. Et bilde tatt fra Son-siden. I forgrunnen tømmer som skal bearbeides på Saga – bygningen som vi ser litt av til høyre. (LM Arkivfoto)
(Publisert 09.06.24) I august blir det 80 år siden det som i ettertid er blitt kalt Laksa-aksjonen i Son. Da en gruppe norske motstandsmenn sprengte tankene fylt med olje som de tyske okkupasjonsstyrkene trengte til sin virksomhet i distriktet.
Ingen menneskeliv gikk tapt i aksjonen, og sabotørene ble ikke tatt.
Ifølge Odd Svendsen, som deltok i aksjonen, hadde de norske vaktene på anlegget klart å komme seg fri etter eksplosjonene.
Tyskerne trodde derfor at de var medskyldige. Og de skal ha blitt sendt til fengselet som var opprettet på Grini utenfor Oslo.
(Publisert 31.08.24) Siste dag i den siste sommermåneden er kommet, og hos oss vil arbeidsdagen bli atskillig preget av at vi nettopp har fått en ny og kraftigere ruter til husets Wi-Fi bredbåndutstyr.
(Republisert 30.08.2024) Å oppdatere siden Visste du… omtrent hver tredje dag tok etter hvert altfor mye tid. Poenget er jo at det ikke var så mye å skrive hver gang, men at det var så mye å velge i – herunder svar som strengt tatt ikke passet for dette konseptet.
(Publisert 10.06.24) (Oppdatert 17:15) Redaksjonen har siden i går vært rammet av interne problemer for programvaren i vår Pc.