Kvinner fra Vestlandet berget hermetikk-produksjon

Det siste tablået i Son Kystkulturenters Vandreteater i 2013 bød på syngende fabrikkarbeidersker som lovpriser produktene fra Soon Hermetikfabrikk.

En liten flokk Kopervik-jenter dro gjennom 16-17 av mellomkrigsårene til Soon Hermetikfabrikk for å hjelpe til i produksjonen. 11 av dem, derav hele fem søstre Eilertsen, fant seg ektemann og satte bo i det lille ladestedet. Mindre kjent er at det også gikk en liten ”emigrasjon” den andre veien; det var sonskarer som slo ned i Kopervik.

(Fra LM 28.07.13) (Republisert 17.10.23) Tekst og foto: Svein-H. Strand

I 1923 ble Thomas Idsøe, opprinnelig fra Stavanger, hentet fra Kopervik for å bestyre Soon Hermetikkfabrikk, som var startet i 1916. Sammen med ham fulgte endel unge jenter fra Kopervik for å styrke staben av fagarbeidere i Soon.

Behovet for arbeidskraft i fiskehermetikkindustrien varierte da som nå med sesongen. De første årene deltok Kopervik-jentene bare i sommersesongen, i forbindelse med nedleggingen av brisling.

Når leveransene av brisling stanset om høsten, sto en igjen med produksjon av ansjos og gaffelbiter, og Kopervik-jentene vendte hjemover. Kjærestene fra Son fulgte dem ombord i Vestlandsbåten i Moss. Det hendte nok mer enn én gang at styrmannen måtte jage sonskarene i land før avgang!

OVERVINTRERE

Men etter hvert ble fem-seks av jentene også engasjert til produksjonen av gaffelbiter og ansjos utover høsten og vinteren. Dette gjaldt alle Eilertsen-søstrene, eller ”Eilertsen-jentene,” som de ble kalt. De ble ”overvintrere,” og fant seg kjærester i Son.

Den aller første som kom var Bertha Eilertsen. Hun ble med Idsø som hushjelp, men fikk senere arbeid på fabikken. Til sommersesongen 1926 kom en annen gruppe Kopervik-jenter. Jentene kom over i varierende antall hvert år. Noen nye kom så sent som i perioden 1935-1939.

I en normal sommersesong kunne det være 10-12 stykker. Noen ganger flere, andre ganger færre. For å gi et bilde av hvor viktig Kopervik-jentene var for produksjonen, må det nevnes at fabrikken med stort og smått sysselsatte mellom 60 og 70 kvinner og menn i brislingsesongen. Staben ble så redusert til 18 pluss noen hjelpearbeidere gjennom høsten og vinteren.

FRAM TIL KRIGEN

Kopervik-perioden varte helt fram til 1939-1940. Den siste som kom var trolig Gunhild Johansen (pikenavnet vites ikke).

Krigsutbruddet snudde opp ned på det meste i Son som i landet for øvrig. I tillegg hadde en utvidet automasjon nådd bransjen, og ved Soon Hermetikfabrikk ble det installert automatisk røykeri og ansjosfalsemaskin.

Automasjon nådde imidlertid ikke leggerskene.

SONINGER TIL KOPERVIK

Til historien hører det med at minst to-tre av jentene tok med seg en sonskar og satte bo i hjembygda. Blant soningene som flyttet til Kopervik var Anker Thorvaldsen, som startet fiskeforretning. En annen soning som slo seg ned i Kopervik med kjæresten var Arne Hansen.

Nevnes må også Caroline Olsens to sønner som dro på ferie til henholdsvis Kopervik og Haugesund – og kom tilbake til Son med hver sin vestlandsjente!

Til sammen 11 ungjenter gjorde soninger av seg. Én av dem flyttet senere rett over fjorden til Filtvedt i Hurum, to flyttet til Vestby, én til Moss og én til Brumunddal.


Andre versjoner av artikkelen har tidligere vært publisert i Haugesunds Avis og i Sparebankbladet på 1990-tallet. Den er i hovedsak bygget på opplysninger fra nå avdøde Odd Birkeland, som arbeidet på fabrikken fra han var 15-16 år gammel. Bare to år gammel kom han til Son fra Stavanger sammen med sin familie. Faren Hartvig Birkeland var i forveien kommet med sin kompetanse for å være bestyrer ved fabrikken, og de fikk bolig i “Sjølyst” – i vår tid kjent som Birkelandgården etter nettopp bestyrerfamilien. SHS

Views: 140

Trond Giske: – Vi trenger gode lokalaviser 

(Fra LM 02.08.2006) (Republisert 17.10.2023) Få ting betyr så mye for byer og lokalsamfunn i Norge som gode aviser. Lokal- og regionsavisene gir identitet og tilhørighet, de informerer oss om hva som skjer i nærmiljøet, de er arenaen for demokratisk debatt, de formidler lokal kultur og de er den viktigste annonsekanalen for lokalt næringsliv.

Av daværende kulturminister Trond Giske (Ap)

Gode lokalaviser er derfor helt avgjørende hvis vi skal nå regjeringens mål om livskraftige lokalsamfunn. Derfor har regjeringen økt pressestøtten, slått ring om avisenes momsfritak og støttet opp om faglig utvikling i mediesektoren. Senest i vår økte vi til aviser som har fått store økninger i portoutgiftene for å sikre økonomien i avisene i distriktene.

Pressestøtten er et bevis på at fellesskapet forstår avisenes betydning og er villig til å satse på dem. Like viktig er det at avisens eiere betydning avisene spiller i norske lokalsamfunn.

Det er viktig at eierne har gode publisistiske målsettinger med respekt for redaktørplakaten og vilje til langsiktig satsing med god balanse mellom økonomisk utbytte og utvikling av det journalistiske produktet. Vi har hatt slike gode aviseiere i Norge, ikke minst i de store mediekonsernene Schibsted, Orkla Media og A-pressen.

Salget av Orkla Media er derfor en sak som angår svært mange. For lokalsamfunnene, mange tusen ansatte og hundretusenvis av lesere er det helt avgjørende hvem som blir ny eier av Norges nest største mediekonsern, hvilke redaksjonelle prinsipper som legges til grunn og hvilken langsiktighet og krav om utbytte nye eiere har. Jeg har derfor på vegne av regjeringen gjort det klart overfor Orkla Medias eiere at vi forventer at de viser samfunnsansvar og at man ved et salg sørger for å videreføre Orkla-avisene som de samfunnsinstitusjonene de er.

Orkla har selv vedtatt at industriell utvikling og redaksjonelle verdier skal være viktige kriterier i salgsprosessen. Dessverre ser det ut til at ledelsen og styret i Orkla har latt hensynet til høyest mulig pris være viktigere enn disse kriteriene. 

Når Orkla har valgt å selge Orkla Media ut av landet, er det derfor en beslutning som styret i Orkla må ta ansvaret for. Stein Erik Hagen og Orklas styre hadde hatt muligheten til å finne andre løsninger.

For meg som kulturminister er det overordnede målet å sikre befolkningen reelle ytringsmuligheter og mangfoldig tilgang på informasjon. Orkla Medias aviser fyller denne oppgaven for svært mange i Norge. Derfor har jeg i hele denne prosessen hatt nær kontakt med aktørene, og jeg har understreket at dersom det er noe regjeringen kan bidra med for å få en god løsning, i form av regelverk eller rammebetingelser, skal vi vurdere det raskt og seriøst. Vi har en plikt til å gjøre det vi kan for å sikre de mange norske lokalavisene som berøres av dette salget.

Fra enkelte hold er det blitt hevdet at endringene i loven om medieeierskap i vår har hindret en norsk løsning. Det er feil. Ingen norsk aktør er blitt uaktuell som følge av denne lovendringen. Høsten 2004 ble dagens eierskapslov vedtatt av de borgerlige regjeringspartiene med støtte fra Frp. I den forbindelse ble grensa for hvor mye en aktør kan eie av norske medier satt til 40 prosent.

Den eneste endringen som er gjort i loven siden den gang er at de rødgrønne partiene sammen med KrF i vår endret den nasjonale eierskapsgrensa til 33,3 prosent. Det finnes imidlertid ingen norske eiere som kunne kjøpt Orkla Media med en grense på 40 prosent, men som er blitt utelukket av en grense på 33,3.

Schibsted ville gå over begge grensene, A-pressen og alle andre er under begge grensene. Derfor spiller denne endringen ingen rolle for mulighetene for en norsk løsning. På direkte spørsmål har Orkla imidlertid svart at medieeierskapsloven ikke er grunnen til at de ikke har valgt en norsk løsning.

Det er nå klart at Mecom vil overta Orkla Media, med Orkla som en betydelig minoritetseier. Min bekymring handler ikke om at Orkla Media får utenlandske eiere, men om hva slags eiere Orkla Media får.

Det er grunn til å frykte at den nye eieren vil øke kravene om utbytte fra lokalavisene kraftig, noe som igjen kan gå utover mulighetene til å utvikle det redaksjonelle innholdet. At kjøperen til og med måtte låne penger av Orkla selv for å få kjøpesummen på plass er heller ikke noe godt utgangspunkt for framtidig satsing.

Jeg forutsetter at Orkla vil bruke sin eierpost til å sikre de gode norske pressetradisjonene som Orklas aviser har bygd på. Dersom salget bidrar til at disse avisenes framtid svekkes, har Orkla bidratt til å svekke institusjoner som er bygd opp over generasjoner.

Views: 41

2019: Start på politisk arbeid

(20.10.2019) (Republisert 17.10.2023) Et tilbakeblikk: Med kommunestyrets møte 2. september ble valgperioden 2015-2019 avsluttet. 7. oktober konstituerte det nye kommunestyret seg, med valg av bl.a. ordfører, varaordfører og formannskap. I morgen, mandag 21. oktober, starter kommunestyret for alvor sitt politiske arbeid for de neste fire årene. Og neste mandag har det nye formannskapet med ni medlemmer sitt første møte.

Protokollen fra 7. oktober viser hvem som ble valgt som medlemmer og varamedlemmer til formannskapet, og hvordan:

Medlemmer (etter fellesforslag fra Ap, BYGDL, Sp og V):
1. Tom Anders Ludvigsen, Ap
2. Annette Mjåvatn, Ap
3. Trond Finstad, Ap
4. Eirin S. Bolle, BYGDL
5. Tone Skretting, Sp

Varamedlemmer:
1. Arjo van Genderen, V
2. Bente Andersen, Ap
3. Knut Erik Toftner, BYGDL
4. Guro Randem Hensel, Sp
5. Rune Bjørseth, Ap
6. Ane Nordskar, Ap

Medlem (fellesforslag fra Frp og H):
6. Kenneth Lien Steen, Frp

Varamedlemmer:
1. Jeanette Hoel, Frp
2. John A. Ødbehr, H
3. Tore Hem, Frp
4. Sveinung Eggen, H

Medlem (forslag fremmet av Pål Engeseth):
7. Pål Engeseth, H

Varamedlemmer:
1. Åshild Marie Fagerjord, H
2. Jan-Henrik Palnes, H
3. Hilde Merete Feragen, H
4. Roble Wais, H

Medlem (fellesforslag fra MD, SV og R):
8. Louise Brunborg-Næss, MDG
9. Kjell Meek, SV

Varamedlemmer
1. Stein Magne Klann, MDG
2. Carine Johansen, SV
3. Jan Wollnick, R
4. Trygve Olsen, MDG

Views: 45