(Fra LM 02.08.2006) (Republisert 17.10.2023) Få ting betyr så mye for byer og lokalsamfunn i Norge som gode aviser. Lokal- og regionsavisene gir identitet og tilhørighet, de informerer oss om hva som skjer i nærmiljøet, de er arenaen for demokratisk debatt, de formidler lokal kultur og de er den viktigste annonsekanalen for lokalt næringsliv.

Av daværende kulturminister Trond Giske (Ap)

Gode lokalaviser er derfor helt avgjørende hvis vi skal nå regjeringens mål om livskraftige lokalsamfunn. Derfor har regjeringen økt pressestøtten, slått ring om avisenes momsfritak og støttet opp om faglig utvikling i mediesektoren. Senest i vår økte vi til aviser som har fått store økninger i portoutgiftene for å sikre økonomien i avisene i distriktene.

Pressestøtten er et bevis på at fellesskapet forstår avisenes betydning og er villig til å satse på dem. Like viktig er det at avisens eiere betydning avisene spiller i norske lokalsamfunn.

Det er viktig at eierne har gode publisistiske målsettinger med respekt for redaktørplakaten og vilje til langsiktig satsing med god balanse mellom økonomisk utbytte og utvikling av det journalistiske produktet. Vi har hatt slike gode aviseiere i Norge, ikke minst i de store mediekonsernene Schibsted, Orkla Media og A-pressen.

Salget av Orkla Media er derfor en sak som angår svært mange. For lokalsamfunnene, mange tusen ansatte og hundretusenvis av lesere er det helt avgjørende hvem som blir ny eier av Norges nest største mediekonsern, hvilke redaksjonelle prinsipper som legges til grunn og hvilken langsiktighet og krav om utbytte nye eiere har. Jeg har derfor på vegne av regjeringen gjort det klart overfor Orkla Medias eiere at vi forventer at de viser samfunnsansvar og at man ved et salg sørger for å videreføre Orkla-avisene som de samfunnsinstitusjonene de er.

Orkla har selv vedtatt at industriell utvikling og redaksjonelle verdier skal være viktige kriterier i salgsprosessen. Dessverre ser det ut til at ledelsen og styret i Orkla har latt hensynet til høyest mulig pris være viktigere enn disse kriteriene. 

Når Orkla har valgt å selge Orkla Media ut av landet, er det derfor en beslutning som styret i Orkla må ta ansvaret for. Stein Erik Hagen og Orklas styre hadde hatt muligheten til å finne andre løsninger.

For meg som kulturminister er det overordnede målet å sikre befolkningen reelle ytringsmuligheter og mangfoldig tilgang på informasjon. Orkla Medias aviser fyller denne oppgaven for svært mange i Norge. Derfor har jeg i hele denne prosessen hatt nær kontakt med aktørene, og jeg har understreket at dersom det er noe regjeringen kan bidra med for å få en god løsning, i form av regelverk eller rammebetingelser, skal vi vurdere det raskt og seriøst. Vi har en plikt til å gjøre det vi kan for å sikre de mange norske lokalavisene som berøres av dette salget.

Fra enkelte hold er det blitt hevdet at endringene i loven om medieeierskap i vår har hindret en norsk løsning. Det er feil. Ingen norsk aktør er blitt uaktuell som følge av denne lovendringen. Høsten 2004 ble dagens eierskapslov vedtatt av de borgerlige regjeringspartiene med støtte fra Frp. I den forbindelse ble grensa for hvor mye en aktør kan eie av norske medier satt til 40 prosent.

Den eneste endringen som er gjort i loven siden den gang er at de rødgrønne partiene sammen med KrF i vår endret den nasjonale eierskapsgrensa til 33,3 prosent. Det finnes imidlertid ingen norske eiere som kunne kjøpt Orkla Media med en grense på 40 prosent, men som er blitt utelukket av en grense på 33,3.

Schibsted ville gå over begge grensene, A-pressen og alle andre er under begge grensene. Derfor spiller denne endringen ingen rolle for mulighetene for en norsk løsning. På direkte spørsmål har Orkla imidlertid svart at medieeierskapsloven ikke er grunnen til at de ikke har valgt en norsk løsning.

Det er nå klart at Mecom vil overta Orkla Media, med Orkla som en betydelig minoritetseier. Min bekymring handler ikke om at Orkla Media får utenlandske eiere, men om hva slags eiere Orkla Media får.

Det er grunn til å frykte at den nye eieren vil øke kravene om utbytte fra lokalavisene kraftig, noe som igjen kan gå utover mulighetene til å utvikle det redaksjonelle innholdet. At kjøperen til og med måtte låne penger av Orkla selv for å få kjøpesummen på plass er heller ikke noe godt utgangspunkt for framtidig satsing.

Jeg forutsetter at Orkla vil bruke sin eierpost til å sikre de gode norske pressetradisjonene som Orklas aviser har bygd på. Dersom salget bidrar til at disse avisenes framtid svekkes, har Orkla bidratt til å svekke institusjoner som er bygd opp over generasjoner.

Views: 41