– Kjære helseminister, nå er det nok!

(Publisert 16.10.23) God helse skapes utenfor de ordinære helsetjenestene. God helse skapes i felleskapet. Det skapes i møtene mellom mennesker i lokalsamfunnet. Et aldersvennlig samfunn inkluderer også de mest sårbare og svakeste av oss. De som ikke lengre kan bo hjemme, de som ikke lengre klarer seg selv.

De mest sårbare og svakeste av oss er avhengig av oss andre. De er avhengig av felleskapet. Hvis vi skal sikre de mest sårbare av oss, må vi sørge for å bygge et aldersvennlig lokalsamfunn med velfungerende møteplasser, hvor det gis plass til oss alle.

De siste årene har vi sett at tjenestene rettet mot de mest sårbare av oss ikke kommer til å klare å sikre oss den hjelpen vi trenger, når behovet er der. Norske kommuner mangler flere tusen hender. I forrige uke var jeg og besøkte en kommune som måtte stenge ned et sykehjem på tross av at de så sårt trengte 15 langtids-plasser og ti korttidsplasser.

De hadde rett og slett ikke ansatte til å drifte sykehjemmet. De brukte flere titalls millioner på vikarer og på å møte elever og studenter for å rekruttere. De kom til kort.

Vi har aldri hatt så lave søkertall til sykepleieutdanningen, og klasser med helsefagarbeidere må legges ned. Samtidig viser det siste frivillighetsbarometeret en nedgang på seks prosent  i frivilligheten rettet mot sårbare eldre.

«Norge vil mangle hender lenge før vi mangler penger, var det en kommunaldirektør som uttalte».

Jammen meg hadde hun rett, og der er vi nå. Akkurat nå står vi midt oppi en varslet katastrofe. Ja, en katastrofe. Vi som samfunn må klare å snu mens vi ennå har muligheten.

Én ting er sikkert, samfunnet, kommunene og de ansatte i kommunale tjenesterklarer ikke å gi en god eldreomsorg alene. De er av avhengig av et godt fungerende lokalsamfunn med en velfungerende frivillighet, og en ideell sektor som har økonomiske muskler til å stille opp der kommunene kommer til kort.

Jeg som skriver dette er generalsekretær i en ideell stiftelse som endrer eldreomsorgen innenifra gjennom å samarbeide og hjelpe sykehjemmene, slik at de klarer å sette kvaliteten og enkeltmennesket i fokus.

Vi sliter med å rekruttere nye samarbeidspartnere fordi sykehjemmene er så kjørt på ressursmangel mangel og tid, at de ikke klarer den daglige driften. De løper bare etter og slukker branner.

Dermed klarer de heller ikke tenke nytt med hensyn til drift. Derfor er vi så usigelig glad for at vi gjennom våre livsgledebarnehager, livsgledeskoler og frivillige også kan hjelpe kommuner å bygge gode lokalsamfunn gjennom å endre eldreomsorgen utenifra.

Vi endrer eldreomsorgen gjennom frivillighet og generasjonsmøter. Vi skaper møteplasser og forebygger ensomhet hos store og små. Vi er med på å løfte de mest sårbare av oss. Vi er med på å sikre en bedre
psykososial helse hos flere generasjoner. Vi skaper aldersvennlige lokalsamfunn. Vi er med på å bygge fremtidens Norge. Vi leverer!

Våre Livsgledebarnehager, Livsgledeskoler og livsgledeforeninger leverer mellom 500.000 og 750.000 frivillighetstimer i år. Dersom man regner om disse tallene, tilsvarer dette én stilling i alle landets kommuner.

VI FIKK REDUSERT 30 prosent av inntektene på statsbudsjettet. Vi kan ikke akseptere dette!

Kjære Helseminister, hjelp oss. Snu kuttet! Vær med på det laget som sikrer gode lokalsamfunn for alle. Også de mest sårbare av oss.

Tone Bye
Generalsekretær i Stiftelsen Livsglede for Eldre

Views: 50

1953: En stor dag for Soon havn

Illustrasjonsfoto: MS «Gamle Oksøy» av Kristiansand ved dampskipsbrygga. (LM Arkivfoto)

(Publisert 16.10.23) (Fra Østlandets Blad 11. november 1953)

EN STOR DAG FOR SOON DA DAMPSKIPSBRYGGA BLE INNVIET.

Det var en stor dag for Soon havnevesen mandag, da den nye dampskipskaien kunne overleveres til Soon kommune.

Kl. 13 kunne en skjønne det var noe ekstra på ferde nede ved bryggen som var dekket av et vakkert frostrim istedenfor de triste sølepyttene.

Et par biler utenbys fra svingte ned på den ryddige bryggeplass hvor det nå i nær 4 måneder hadde hersket travelhet og sterk larm fra sementblanderne og annet bråkende verktøy og mange m ann i travel virksomhet.

Den manglende båttrafikken henspeiler blant annet på at dampskipet «Oscarsborg» på denne tiden la ned sin rute mellom Son og Oslo.

Noen ny rute ble ikke opprettet siden. Utviklingen gjorde at mye av persontrafikken ble overtatt av tog, buss og bil. Også godstrafikken med frakteskuter minsket mer og mer.

Engang på 1950-tallet, da fiskeskøyter langveisfra lå på rekke og rad ved dampskipskaia. (LM Arkivfoto)

MOSS AVIS VAR FØRST MED SAKEN, OG SKREV:

Det var en stor dag for Soon havnevesen mandag, da den nye dampskipskaien kunne overleveres til Soon kommune.

Kl. 13 kunne en skjønne det var noe ekstra på ferde nede ved bryggen som var dekket av et vakkert frostrim istedenfor de triste sølepyttene.

Et par biler utenbys fra svingte ned på den ryddige bryggeplass hvor det nå i nær 4 måneder hadde hersket travelhet og sterk larm fra sementblanderne og annet bråkende verktøy og mange mann i travel virksomhet.

Det er 18 fot vann ved bryggen, og den skulle da kunne ta imot skip på 5000 tonn.

Det første skritt i retning av å bygge ny kai ble tatt i 1948.

– Det er så man kan både gråte og le. Vi har en ypperlig kai – men vi står uten båtforbindelser. Før hadde vi en dårlig kai – men ingen båt, sa. havnestyrets formann Reidar Jacobsen i sin tale i går.

Views: 136