Dagsarkiv: 25. oktober 2023

Aktuelt, Språk

Forskjell på tilstede og til stede

Illustrasjon: VA Arkivfoto / stock.exchng

(Publisert 25.10.23) Skrivefeilene florerer på ulike internettsider. Og til dere sekretærer (og andre) som lurer på om dere skal skrive tilstede eller til stede – for eksempel i et referat fra siste møte i foreningen deres:

 

Se her hva det står i Språkrådet.no:

Det heter å være til stede akkurat som å være på plass. Sammensetninger med til stede skal derimot skrives i ett: tilstedeværende, tilstedeværelse.

OG: Å tilstede er noe helt annet enn til stede. Tilstede er et verb (å tilstede) som har trykk på til og betyr ‘å tillate’. Det brukes lite i dag.

Det er altså ikke noe som heter å være *tilstede.

Vi kan skrive for eksempel:

Da A kom til stedet (f.eks. ulykkesstedet), var B allerede til stede.

Historien bak stede

(Illustrasjon: LM Arkivfoto / stock.exchng)

Stede i uttrykket til stede er en redusert gammel genitivsform av sted. På norrønt tok preposisjonen til genitiv. Det norrøne ordet for sted var staðr, som i genitiv entall het staðar. Det het altså til staðar på norrønt. Til stede har utviklet seg fra en tilsvarende eldre dansk genitiv.

I mange lignende uttrykk finner en i stedet s, som i til sengs (merk: ikke *tilsengs). Slike s-er finnes også der det ikke var s i norrønt, siden s alltid har vært så vanlig i genitiv.

På nynorsk heter det til stades (tradisjonelt uttalt med stum d hvis målføregrunnlaget ikke er sunnmørsk).

UTTALEN

Merk at stede i uttrykket til stede uttales annerledes enn stedet de fleste steder i landet. Stede har samme tonelag som bønner (tonem 2) mens stedet har samme tonelag som bønder (tonem 1).

Views: 799

Historisk

Gunnar Scott-Ruud – kartografen og maleren

Dette var i gamle dager huset til feieren i Son. Derfor fikk veien fra Storgata og oppover her navnet Feierbakken. Dette er Feierbakken 7. Kunstneren Gunnar Scott-Ruud arvet eiendommen etter sin far i 1922, og flyttet inn sammen med sin kone Marie. Slik kom Maurstad-familien inn i bildet, som det framgår av artikkelen nedenfor. Han ble født i Kristiania, som hovedstaden hette da, og døde i Oslo. Ingen «sonskunstner», egentlig, selv om han og Marie fikk mange fine arbeidsår i Son. (Foto: LM Arkiv/Svein-H. Strand)
Gunnar Scott-Ruuds bilde Marie på trappen. Avfotografert fra boka «Vestby – sett med kunstnerøyne», av Bjørn Linnestad. (2. utgave, 1994.)
Fra nettleksikonet no.wikipedia:

Gunnar Scott-Ruud (født 5. mars 1897, død 25. januar 1953) var en norsk kartograf og maler.

Han var sønn av Ludvig Thuesen (1869–1905) og Else Mathilde Henriksen (1875–), og hadde først navnet Skott Thuesen.

Etter farens død i 1905 tok han og søsteren Hilde (1900–1953), som ble journalist i Arbeiderbladet, efternavnet Ruud fra stefaren.

På 1920- og 1930-tallet nevnes han av og til som maleren Scott Ruud i avisanmeldelser. Når han skiftet fornavn til Gunnar er ukjent.

Etter studier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole jobbet han ved Norges Geografiske oppmåling.

For Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser jobbet han fra 1936 og fikk Scott-Ruudfjellet (650 m) i det nordøstlige Sørkapp Land på Spitsbergen oppkalt etter seg.

Han var gift med Marie Andersen (1900–1971) som ga navn til Mariepasset og for øvrig var sangpedagog og sekretær i Bildende Kunstneres Styre under Håkon Stenstadvold.

De oppholdt seg mye i Sons kunstnermiljø.

Det ble også videre maleristudier i byen – med Pola Gauguin – og ved École des Beaux-Arts i Paris i 1920. Hans kunst henger blant annet i Nasjonalgalleriet.

Hans datter Gro (1928–2017) ga navn til Grobreen på Svalbard, og ble i 1956 gift med Alfred Maurstad. Gunnar Scott-Ruud var dermed morfar til skuespilleren Mari Maurstad.

(Republisert og endret 25.10.23)

Views: 526