(Fra LM 15.08.23) (Republisert og endret 04.10.23) I en pressemelding fra den nye norske foreningen The INRI Organization, ved leder Anders Brunstad, hevdes det at blant annet Forsvarets og USAs radarer, samt 4G- og 5G-antenner, fører til «svært alvorlige stråleskader for både mennesker, dyr, fugler og alt biologisk liv.»

LM har valgt å publisere første del av den lange teksten, som tildels er vanskelig å forstå. Deler av teksten er noe redigert for å gjøre lesbarheten bedre.

Overskrift: PÅGÅR DET NÅ FLERE BIOLOGISKE OG MENNESKESKAPTE EMF-KATASTROFER?

I begynnelsen av 2023 kom jeg frem til at Corona-viruset neppe kan ha vært farlig verken i distrikts-Norge, i urbane strøk i USA eller for de over 80 år, som skulle ha vært den mest utsatte gruppen (jfr. Folkehelseinstituttet). Dette er nå grundig dokumentert av meg – i såkalte „All Cause Excess Mortality”-analyser av ca 100 kommuner i Norge. Og det er utført omfattende slike analyser koblet til 4G+ og 5G-utrullingen i Sverige, Danmark, Sveits, USA, samt 50 fylker i California, Canada, England, Wales, Scotland og Irland.

OVERDØDELIGHETEN i Norge og i Vesten (ca 15 % fra 01.07.2021 – 31.12.2022) – kobles eller korrelerer (samsvarer) særlig til to faktorer: (1) Utrulling av 4G+ og 5G på frekvenser 2 – 4 GHz (Gigahertz) og (2) C19 „mRNA-injeksjoner – som også inneholder Darpa Hydrogel-komponentene Lipide Nano Partikler og varierende mengde grafen oksyd.

Overdødeligheten i Norge var på ca 6.000 personer for 18-måneders-perioden 01.07.2021 – 31.12.2022. Det kom videre frem sterke signaler, og svært sterk korrelasjon, på at økt sykelighet og økt dødelighet i „Covid perioden” fra da 5G ble slått på den 13.03.2020 til 31.12.2022.

Videre, at det i norske byer som hadde fått innført 4G+ og 5G var en stor overdødelighet i perioden 01.07.2021 til 31.12.2022 i aldersgruppen 80+.

Men ikke i en kontrollgruppe på hele 43 grisgrendte kommuner, som ikke hadde fått 4G+ eller 5G-teknologi. Disse hadde ikke økt dødelighet i gruppen 80+.

Det er observert store forskjeller koblet til tidlig 5G og sene 5G-lanseringer.

JEG HAR VÆRT I POLEN inn og ut siden 1991, og har vært bosatt der frem til 17.07.2023. I midten av juni annonserte Polkomtel – selskapet bak det største mobilselskapet PLUS – at de i juni 2023 lanserte „5G ULTRA”, med sendefrekvenser på 2,1-2,7 Ghz over heile Polen, særlig i mer tettbygde strøk.

Det har nå kommet frem at både Telia og Telenor har tatt i bruk lignende frekvenser til 4G+ og 5G i utkant-Norge.

FLERE DØDSFALL BLANT KATTER I POLEN

I løpet av juni og juli har polske myndigheter meldt om flere dødsfall blant katter. Det er påvist høypatogen fugleinfluensa hos flere av dem”. (Eller hva er det som er påvist? Foreligger ingen beviser?)

I Norge rapporteres det kanskje første gang den 03.07.2023 via TV2 om „Fugleinfluensa i Vadsø”, og at det var horribelt at det ikke ble rapportert før.

„Det gjør meg sint at det måtte bli så ille før noen reagerte”, skal Eva Lyngvær ha uttalt til TV2, den 20.07.2023.

Og: „Vi startet allerede 03.07.2023 med å samle og brenne døde fugler. Vi snakket med Mattilsynet om hva vi skulle gjøre, og de ga oss verneutstyr”.

STØRSTE UTBRUDDET I NORSK HISTORIE

„Jeg har forståelse for at de opplever det slik, og det er beklagelig. Samtidig er det viktig å få fram at vi aldri før har sett et så stort utbrudd som har utviklet seg så raskt i Norge, så dette har jo kommet overraskende på flere.”

Det są Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet. De ser alvorlig på situasjonen, fordi den berørte arten krykkje er utrydningstruet i Norge” (jfr. TV 2 -intervjuet den 20.07.2023.

Videre skriver TV2-journalistene Torkil Stoltz og Simen Grimstad Øksnes: „Men myndighetene er ikke bekymret for at det skal smitte over til mennesker.„ – Folkehelseinstituttet vurderer det som svært lite sannsynlig. Vi er opptatt av å følge utviklingen og å begrense smitten i den grad det er mulig.»

I en epost til TV 2 skriver og utdyper seniorrådgtiver i Folkehelseinstituttet, Roger Wikstrøm, at «det er svært lav risiko for at viruset smitter over på mennesker».

„Virus som sirkulerer hos fugler i Norge og Europa nå, er fortsatt i stor grad tilpasset fugler og har liten evne til å smitte til mennesker. Det er ingenting som tyder på at viruset i det pågående utbruddet er tilpasset til å smitte mennesker. Alle typer virus kan imidlertid endre egenskaper. Derfor overvåker Folkehelseinstituttet også fugleinfluensavirus, på nasjonalt og internasjonaltl nivå”. (Kommentar til disse påståtte „fugleinfluensa-virus” i Finnmark og et samtidig „utbrudd i Polen”.)

Tyskeren Robert Koch, som fikk Robert Koch Institute oppkalt etter seg, utformet så tidlig som i 1890 et antall postulater for å etterprøve om en microbe (evt. virus) kunne være årsak til en sykdom;

1. Patogenet (viruset) må finnes og identifiseres og isoleres i de syke, men ikke de friske.
2. Patogenet (viruset) må bli kultivert fra de syke individer
3. Friske må få tilført det kultiverte patogenet (viruset), og de må bli syke av det.
4. Patogenet må re-isoleres fra det individet som ble påført smitte fra punkt 3, og deretter sammenlignes og matches med patogenet nr 1.

Dette er de vitenskapelige kriteriene for å påstå at det er et farlig og smittsomt virus (eller patogen) som er årsak til at friske individer blir smittet av et virus (eller patogen).

Poenget er at dette har ALDRI blitt gjennomført i et eksperiment for verken „Spanskefluevirus”, „Influensavirus”, „Fuglevirus” –  ei heller for Sars-Cov-2 viruset.

Påstander om massedøden av fugler i Finnmark og katter i Polen – og mennesker av Sars-Cov-2 – oppfyller dermed ikke de vitenskapelige kriterier for at det er hold i denne påstanden.

Derimot er det svært sterke korrelasjoner og hold i hypotester om at både Sars-Cov-2 var koblet til 4G+ og 5G (10.000 5G-antenner ble utplassert i Wuhan i Kina 01.11. – 31.12.2019).

NORGE SATTE PÅ 5G den 13.03.2020, og utover hele Norge. Polen satte på 5G Ultra ca 15.06.2023. Grisgrendte strøk av Norge har fått satt på 5G- og 4G Plus-antenner på 2-3 frekvenser 2-3 Ghz i 2022 – og 2023 (jfr. Telia og Telenor).

Hva skjuler seg av hemmeligholdt informasjon om skadelig radiologisk stråling fra Vardø-radaren? i oftenglige kilder har jeg kommet fram til følgende:

GLOBUS II-RADAREN

Ble satt i drift ca 2001-2003, har vært i drift i 20 år og ble nylig oppgradert. Den har en sendeeffekt på ca 200 KW og stråler ut microbølge i kjegleformer i frekvenser på 9,5-10,5 Ghz i det som oppgies å være i „X-bandet”. Og den har en rekkevidde på ca 40.000 km i alle retninger.

Amerikanske kilder viser at denne radaren har en spesifikk funksjon i det amerikanske NMD, National Missile Defence System. (Tidlig deteksjon av russiske og kinesiske interkontinentale,raketter, samt andre funksjoner knyttet til å overvåke satelitter og andre objekter „in space”.)

Siden denne radaren har vært i drift i 20 år, og det ikke er informert om at det er gjort vesentlige endringer, så er det lite sannsynlig at denne radaren har skapt en akutt sykdom hos krykkjer m.v. Det vises her til offentlig informasjon i NRK-programmet Brennpunkt fra 24.05.2016. „Er Globus II Pengaons øye”?

Radaren er en av verdens kraftigste. Den er eid av USA, men altså stasjonert i Norge.

——-

Anders Brunstad kan kontaktes på epost-adressen Anders.o.Brunstad@gmail.com

Red.

Views: 276

(Publisert 04.10.23) – Noen ganger er det å forsøke å få til stabile økonomiske rammebetingelser det viktigste vi gjør. Før vi får gjort det, får vi ikke til noen behandling. Sånn er det bare, sier overlege i smertemedisin, Harald Sundby, ved St. Olavs hospital i Trondheim i et intervju med bladet FriFagbevegelse i 2021. – På sitt verste gjør Nav folk sykere, mener han.

Overlege Sundby forteller om pasienter som kjenner seg så maktesløse i møtet med Nav at de blir psykisk syke, og om andre som opplever Nav som en trussel.

«Det er beklagelig hvis noen opplever at de ikke blir møtt på en ordentlig måte hos Nav. Slik skal det ikke være», svarte  arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Kjell Hugvik.

FriFagbevegelse fortalte i en tidligere utgave om den tidligere yrkessjåføren Rune Breiviks mange år i Nav-systemet. Breivik, som har muskelsmertesyndrom og fibromyalgi, hadde vært av og på sykepenger, arbeidsavklaringspenger og sosialstønad i ti år – og var ennå ikke ferdig avklart.

– Jeg har levd med økonomisk usikkerhet år etter år uten å vite hva som skjer framover. Jeg kan ikke planlegge noe. Jeg vet overhodet ikke fra måned til måned hva jeg har å forholde meg til, sier Rune Breivik i intervjuet.

Breivik gikk rett i kjelleren da Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans et par år tidligere.– Det knekte økonomien min.

– Usikker økonomi kan gjøre pasienter med sammensatte lidelser dårligere. Det fastslår overlege Harald Sundby.

– På smertesenteret får jeg bekreftet at folk med sammensatte tilstander kommer inn i en ond sirkel i Nav som de blir verre av. Økonomisk usikkerhet er en kanskje en av de aller verste triggerne for stressaktivering. Og stressaktivering bare øker symptomene, sier han til FriFagbevegelse.

– Noen ganger er det viktigste vi gjør å forsøke å få til stabile økonomiske rammebetingelser. Før vi får gjort det, får vi ikke til noen behandling. Sånn er det bare, sier Sundby. Han har rundt 30 års erfaring som lege.

(Journ.anm. Verken Sundby eller de andre legene som er intervjuet i denne saken har hatt befatning med Rune Breiviks sak.)

Harald Sundby forteller om pasienter – mange med ansvar for barn – som kjenner seg maktesløse i møtet med Nav. Sundby kaller det «navmakt».

Overlegen forteller at noen blir så maktesløse at de blir psykisk syke av det. Han sier «altfor mange» andre pasienter også opplever Nav som en trusselfaktor i sine liv.

– Noen ganger fungerer Nav veldig godt, men på sitt verste er Nav et hjelpesystem som bidrar til å gjøre folk sykere, mener han.

– Å være pasientenes advokat er helt nødvendig, fordi vi skal ta vare på pasientenes helse. Vi leger skal være der for dem som har det tøffest, understreker Sundby.

– I Navs verden skal ikke sosiale forhold spille inn når man vurderer sykdom. Men mye sykelighet kommer av livssituasjonen til folk. Mange mennesker har hatt mye kamp i livet sitt, som de er blitt syke av, fastholder han.

NAV VISER TIL at Stortinget har bestemt at sosiale forhold ikke skal spille inn.

Arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Kjell Hugvik, syns det er «beklagelig hvis noen opplever at de ikke blir møtt på en ordentlig måte hos Nav.» «Slik skal det ikke være», skriver han på epost til FriFagbevegelse.

Nav-direktøren viser til at Nav følger rammene som politikerne har bestemt:

«Hvis personen ikke oppfyller kravene til å motta arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, er det mulig å søke om sosialhjelp», sier Hugvik. Nav kan også gi økonomisk rådgivning til folk i en vanskelig livssituasjon, opplyser han.

Nav brukte over to år på å behandle Arbeidsavklarings–saken til Irene (39): – Å kjempe mot Nav trykker deg ned, sier hun  til FriFagbevegelse.

Sundby understreker at han blir stolt over å være en aktør i velferdsstaten når samarbeidet med Nav «fungerer respektfullt, klokt og til pasientens beste». – Oftest er det slik. Men noen ganger skammer jeg meg. Det utøves «strukturell vold» rett foran ansiktet mitt. En årsak til dette mistenker jeg av og til å være politiske føringer.

Overlegen i smertemedisin mener innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger har gjort at folk med åpenbare helseproblemer havner på sosialstønad.

–Det er en politisk villet utvikling. Man antar at folk blir mer motivert til å jobbe når de havner på sosialstønad. Men i virkeligheten er det tvert imot, sier Harald Sundby. – Jeg møter pasienter som har måttet selge ting for å få sosialstønad, folk som burde fått arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

«Noe av målet med omleggingen var å gjøre ordningen for arbeidsavklaringspenger mer arbeidsrettet og å legge til rette for raskere avklaring», skriver statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet i en e-post til FriFagbevegelse.

«Ingen skal falle permanent utenfor jobb, utdanning eller oppfølging fra Nav som følge av endringene i AAP-regelverket. I de tilfellene en AAP-mottaker når makstiden uten å være klarert til jobb, annen aktivitet eller annen ytelse, kan han eller hun fremdeles ha rett på tiltakspenger, deltakelse i kvalifiseringsprogrammet eller sosialhjelp. Ingen skal stå på bar bakke», lover Begum.

Nav har egne leger

Rune Breivik opplevde at den medisinske vurderingen fra Navs rådgivende lege bidro til at Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans, og han måtte da søke om sosialstønad.

Nav har rundt 120 rådgivende leger som gir råd til Navs veiledere og saksbehandlere, basert på medisinske opplysninger fra legene til dem som søker om stønader.

Nav-legene tar stilling til om Nav har fått nok medisinske opplysninger, mens det er Navs veiledere og saksbehandlere som fatter vedtak.

Rune Breivik opplevde at den medisinske vurderingen fra Navs rådgivende lege bidro til at Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans.

ARBEIDSMEDISINER EVA WERGELAND minner om at Nav ble etablert for å styrke den nye arbeidslinja: Færrest mulig på trygd og flest mulig over til arbeidsmarkedet.

– Det innebærer et sterkere element av kontroll av de trygdesøkende, for å hindre at folk kommer på trygd, påpeker Wergeland.

– Navs rådgivende leger er en viktig del av kontrollen, hvis eneste formål er å hindre at folk som søker får trygd, og så styre dem tilbake til arbeidsmarkedet i stedet. Fastlegene og spesialistene er ikke «gode nok» portvoktere for Nav, sier hun.

Dette systemet vil ikke ha leger som opptrer som sine pasienters advokat, mener hun.

– «Pasientens advokat» betyr egentlig å opptre som pasientens lege, nemlig å gjøre sitt ytterste for at pasientene skal fungere godt i livet, sier Wergeland.

– Iblant betyr det at legen bør fraråde trygder, men ofte betyr det å tilråde trygd, tilføyer hun.

– I praksis har de rådgivende legene enormt mye makt. Rollen som Nav-lege baserer seg på en illusjon om at Nav-legene er objektive sakkyndige, hevet over leger som anses som partiske. Men Nav-legene har selvsagt sine meninger og holdninger de også. Det preger avgjørelsene deres, enten de vil eller ikke, mener Wergeland.

Nav-direktør Kjell Hugvik avviser at de rådgivende leger har en kontrollfunksjon.

De rådgivende legene i Nav skal ikke ha kontakt med brukerne, altså pasientene, som søker om for eksempel arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller uføretrygd.

Flere pasienter i Nav-systemet som FriFagbevegelse har vært i kontakt med opplever dette som underlig.

«Dette er viktig for å opprettholde objektivitet og for å skille tydelig mellom behandlende lege og rådgivende lege», skriver Bjørn Erstad, sjef for IA- og sykefraværskontoret i Nav, til FriFagbevegelse på e-post.

FriFagbevegelse spør hvorfor det ikke er et krav at rådgivende lege møter pasientene når de kan overprøve Nav-brukernes egne spesialister og fastleger som kjenner pasientenes helse langt bedre enn rådgivende lege.

NAV AVVISER at de rådgivende leger overprøver erklæringer som kommer fra fastleger og spesialisthelsetjenesten. De gir bare råd, fastholder Bjørn Erstad, sjef for IA- og sykefraværskontoret i Nav.

Overlege Harald Sundby mener det er behov for Navs rådgivende leger fordi Nav har et veldig komplisert regelverk for kravene til de ulike ytelsene.

– Men kommunikasjonen mellom rådgivende lege og fastlege bør også være muntlig i komplekse vurderinger. Det er lagt opp til at de rådgivende legene skal være tilgjengelige for fastlegen. Her i Trondheim fungerer dette bra, forteller Sundby.

– Mange ganger er Navs rådgivende leger en positiv faktor som kan «oversette» klinisk medisin til trygdemedisin som kan gå gjennom Nav-systemet, fastholder han.

– Både Navs rådgivende leger og Navs saksbehandlere er underlagt et veldig strengt regime for å få ned antall uføre. Dette er villet politikk.

Sundby snakker om det han kaller «strafferundepost i Nav-systemet», der Nav krever arbeidsutprøving eller enda et behandlingsforsøk. Selv når pasientens egen lege mener det åpenbart ikke er bra for pasienten.

– Rådgivende leges ord er dom i slike saker, sier han.

Sundbys anslår, ifølge egen erfaring, at Nav krever slike «strafferunder» i halvparten av tilfellene.

– Hva er de rådgivende legenes rolle i det du kaller strafferunder?

– At pasientene må gjøre ting som vi vet ikke vil lykkes for å dokumentere at all behandling er prøvd. Det påfører ofte pasientene enda flere nederlag, sier Sundby.

Nav-direktør Hugvik beklager at noen har dårlige opplevelser i møte med Nav og at det ikke skal være sånn. Han understreker at alle skal få mulighet til å prøve å jobbe til tross for sykdom og begrensninger, samtidig som Nav skal ta vare på dem som ikke er friske nok.

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Jeg har kommet i den alderen der man ikke er til noen nytte mer. Alternativet er å bli sosialklient eller minstepensjonist

– Hjelper Nav-veilederne å forstå

Njål Mæland er en av Navs rundt 120 rådgivende leger. Han jobber også som fastlege og underviser i trygdemedisin på NTNU i Trondheim.

– Det er lurt å gjøre begge deler, ha foten i begge leire – både som fastlege og rådgivende lege. Det hjelper meg å se en sak både fra fastlegens og Navs ståsted, sier Mæland, etter å ha vært rådgivende lege i åtte år.

Han mener den rådgivende legetjenesten til Nav er nødvendig. Fordi saksbehandlerne trenger hjelp til å forstå medisinske opplysninger fra folks egne leger og andre behandlere, sett opp mot lovverket.

– Rådene til de rådgivende legene har stor tyngde, men vi fatter aldri vedtak, understreker Mæland.

Nav-legen påpekr at det kan mangle opplysninger i legeerklæringene som legges ved søknader om Nav-stønader.

– Ofte har ikke legene klart å beskrive funksjonen til pasientene konkret nok. Eller selv om all behandling er prøvd, så er det ikke beskrevet i detalj. Da skal Nav-legene si hva som mangler, og gi råd om hva som bør gjøres videre, sier Mæland.

– Bør det være et krav at Navs rådgivende leger fysisk møter og blir kjent med pasientene når Nav-legenes råd til veiledere og saksbehandlere ofte avgjør hva Nav bestemmer seg for å gjøre?

– Nei. Det er helt naturlig for meg at vi ikke skal det. For det første kjenner andre personen bedre enn jeg kan oppnå på et møte. Det er også slik at de fleste sakene Nav behandler gjelder tilstander hvor det er vanskelig å si noe kategorisk om arbeidsevne ut fra en enkelt undersøkelse eller et enkelt møte. Jeg kan ikke håndhilse på noen og avgjøre om de kan jobbe eller ikke.

– Stort rom for skjønn

– Opplever du at du har god nok tid til å vurdere dokumentene du får om pasientene?

– Ja. Jeg er ansatt på fast lønn og bruker den tiden jeg trenger for å sette meg inn i en sak, fastslår han, og fortsetter:

– Det er stort rom for skjønn i arbeidet vårt. Navs rådgivende leger møtes årlig og vurderer utfallet av saker i Trygderetten. Det viser seg at vi ofte er uenige i saker som er vanskelige og i et juridisk grenseland. Slik vil det alltid være ved utøvelse av skjønn. Et problem kan også være at retningslinjene politikerne gir er vage. Det er vanskelig å se helt hvor grensene går. Formuleringer som «svært alvorlig», hva betyr egentlig det?

(Dette innlgget er et sammendrag fra to artikler i bladet FriFagbevegelse.)

Views: 67