Dagsarkiv: 27. november 2023

Aktuelt, Historisk, Språk

BEST PÅ NYNORSK: «Ytrings-fridom skal det vere»

ILLUSTRASJONSFOTO. Karen Platou og medlemmer av Stortingets lønnsnemnd,1919-1921. (Foto fra lokalhistoriewiki.no)

(Publisert 27.11.23) (Utdrag frå artikkel om Grunnlova)  I 2012 oppretta presidentskapet på Stortinget eit utval for å utarbeide nye språkversjonar på moderne bokmål og nynorsk utan å endre på innhaldet i Grunnlova. Same år leverte Grunnlovsspråkutvalet ein rapport med forslag til nye grunnlovstekstar, som formelt vart sett fram av ei tverrpolitisk gruppe stortingsrepresentantar.

Då grunnlovsforslaget vart behandla av Stortinget våren 2014, var det brei semje om behovet for å modernisere språket i Grunnlova.

Fleirtalet i kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte at språkrevisjonen var eit demokratiseringsprosjekt som skulle føre Grunnlova tilbake til folket.

Sjølv om det var semje om at grunnlovsspråket måtte moderniserast, var det politisk usemje om kva språknorm bokmålsversjonen skulle følgje.

Grunnlovsspråkutvalet hadde føreslått ein grunnlovstekst på moderne administrativt-juridisk bokmål. Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg folkeparti ville derimot ha ein meir konservativ språkvariant på bokmål.

Sidan grunnlovsendringar krev 2/3 fleirtal, var det ikkje tilstrekkeleg fleirtal for bokmålsversjonen til Grunnlovsspråkutvalet.

Resultatet vart at Stortinget 6. mai 2014 vedtok Grunnlovsspråkutvalets nynorskversjon og ein meir konservativ boksmålsversjon som hadde blitt føreslått separat.

Grunnlovsspråkutvalet hadde utarbeidd bokmåls- og nynorskversjonar med felles struktur og med modernisert terminologi. Bokmålsversjonen Stortinget vedtok, var derimot modernisert i mindre grad.

Konsekvensen er at det no er visse skilnader i struktur og terminologi mellom nynorsk- og bokmålsversjonen. Til dømes sa Grunnlova § 26 fram til 2014 at kongen kunne «indgaa og ophæve Forbund».

Bokmålsversjonen nyttar framleis «forbund», medan nynorskversjonen nyttar «folkerettslege avtaler», som er det vanlege omgrepet i dag.

Eit anna døme er § 100, som inntil 2014 sa at «Ytringdfrihed bør finde sted». I 1800-talets juridiske språk vart «bør» forstått som eit påbod.

Bokmålsversjonen nyttar framleis «bør», som i dagens juridiske språk er misvisande. Her er nynorskversjonen meir juridisk presis når den seier at «Ytringsfridom skal det vere».

Frå Store Norske Leksikon snl.no

Views: 49

Aktuelt, Presseetikk

Når «alle» skriver det samme

Illustrasjon: VA Arkivfoto / stock.exchng

(Publisert 07.05.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) I en felles klagesak til Pressens Faglige Utvalg – mot 32 Amedia-aviser – blant dem Moss Avis, Vestby Avis, Østlandets Blad og Akershus Amtstidende her i vår region – ble samtlige felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 og 4.14. Klagen gjaldt saken om en kvinne som brøt ut av Jehovas vitner.

(Fra LM 07.05.23)(Republisert 27.11.23)

DETTE SKJEDDE i årets januar-møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU). I rekken av fellelser i dette møtet, var denne neppe verre enn noen av de andre.

Men hva det er grunn til å merke seg, er at omtrent hver tredje av de over 90 avisene i Amedia-gruppen ble felt i denne klagesaken.

HVORFOR? Jo, de hadde publisert den samme saken, noe som daglig skjer i denne avisgruppen. Men de har hver sin redaktør og hver sin redaksjon.

Og har de ikke også hver sin redaksjonsdesk med redigerere som blant annet gjennomgår og kontrollerer alle manuskripter i produksjonslinjen?

Joda – med litt forbehold for dager med lav bemanning, naturligvis.

OG MED DETTE som utgangspunkt, må det være grunn til å spørre om så mange aviser virkelig er i dårlig form. Samtidig. Rent presseetisk.

Uten at det er sagt i forbindelse med selve klagebehandlingen i PFU: I så fall er det sannelig bekymringsverdig!

Som avslutning på denne kommentaren – hva kan være mer korrekt enn å vise hva det står i de to Vær Varsom-punktene som felte 32 aviser på én gang:

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

Vil du lese hele Vær Varsom-plakaten – revidert senest i 2021 – så er det bare å klikke på denne lenka: https://www.nored.no/Etikk/Vaer-Varsom-plakaten

 

 

 

 

 

Views: 109