(Publisert 08.02.25) (Av Svein-H. Strand) For deg som – i likhet med meg – tenker å gi ut en bok på eget forlag: Prissetting av boka di kan være litt «tricky». Men nedenfor er noen faktorer å vurdere. Dette ifølge en tilbakemelding jeg har innhentet fra en seriøs fagkilde på internett.
Lengde og innhold: Er boka di en samling av kortere kåserier eller lengre essays? Lengre og mer omfattende bøker har ofte høyere priser.
Trykkekostnader: Vurder hvor mye det koster å trykke hver bok, inkludert papir, omslag, og trykkeprosess.
Marked og målgruppe: Hvem er dine potensielle lesere, og hvor mye er de villige til å betale? Se på hva liknende bøker i din sjanger og størrelse koster.
Distribusjon: Skal boka selges gjennom bokhandler, nettbutikker, eller direkte til leserne? Hver av disse kanalene kan ha ulike kostnader og prisnivåer.
Prisstrategi: Vil du sette en lavere pris for å tiltrekke flere kjøpere, eller en høyere pris for å reflektere høy kvalitet og eksklusivitet?
TYPISK KAN EN BOK med kåserier som min «Ord gjennom år» (produseres av AIT Grafisk AS, Bokfabrikken.no) koste alt fra 150 til 300 kroner, avhengig av faktorer som nevnt.
Men det kan være lurt å starte med en konkurransedyktig pris – og så justere etter markedets respons.
(Publisert 08.02.25) Flere norske forfattere tjener godt. Jo Nesbø er på topp med en inntekt på 7,7 millioner, mens serieforfatteren Frid Ingulstad tjente 7 millioner. Tallene fra skettelistene er vel å merke hentet fra Aftenposten i september 2015. Men både tallene og rekkefølgen speiler for en god del hvordan det er også i dag.
Noen få forfattere har fremdeles mulighet til å gjøre det godt økonomisk.
Jo Nesbø er for tiden Norges mestselgende forfatter. Det slår ut på inntekten. I 2014 tjente Nesbø 7,6 millioner kroner, hadde 44 millioner i formue og betalte 4 millioner i skatt.
Unni Lindell står med en formue på over 7 millioner og betalte over 2 millioner i skatt.
Felles for begge disse forfatterne er at de både skriver voksenlitteratur og barnebøker – og blir solgt til flere land. Men dette er ikke nok til å forklare inntekten.
Nesbø har først og fremst klart å treffe leserne med Harry Hole-serien, mens Lindell har fått et stort marked blant annet med barnebøkene om Nifse Nella.
Lars Saabye Christensen er en produktiv forfatter som også selger bra i utlandet. I 2014 kom boka Bisettelsen.
Saabye Christensens inntekt var på 5,1 millioner og formuen på nesten ni millioner.
Frid Ingulstad, som aldri har oppnådd medlemskap i Forfatterforeningen, er en av Norges rikeste forfattere. Eks-flyvertinne og radiotelegrafist fra Nordstrand i Oslo. Hun oppgir at hun skriver 12 romaner i året (!), tjente 7 millioner, har nesten 8,5 millioner i formue og betalte 3 millioner i skatt.
Først etter de tre mestselgende forfatterne kommer den best gasjerte forleggeren, administrerende direktør Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm.
Jenssen tjente betydelig mer enn sine konkurrenter i bransjen. I 2014 var lønnen på 4.1 millioner og formuen på 10.7 millioner.
William Nygaard i Aschehoug tjente 3.2 millioner, mens Gyldendals konsernsjef Geir Mork tjente 2. 9. millioner.
SNÅSAMANNEN var en bestselger i bokbransjen. Boken satte rekorder i opplag og var en viktig inntektskilde for forlaget Gyldendal. Forfatteren Ingar Sletten Kolloen oppnådde likevel ikke å gå forbi forfattere som Fossum, Lindell og Nesbø på inntektssiden. Han tjente knappe 2.3 millioner og hadde en formue på «bare» 600000. Kolloen kunne imidlertid trøste seg med at Snåsamannen hadde fortsatt å selge, og var oppe i tiende opplag.
Karin Fossum som fikk strålende kritikker for sin tiende roman om Konrad Sejer, tjener også penger på forfatterskapet. I 2014 var lønnen på knappe 4 millioner og formuen på knappe 5 millioner.
Ari Behn som i 2014 ikke hadde noen ny bok på markedet, tjente heller ingen penger. Ifølge likningen tjente han null kroner, hadde null i formue og betalte 30000 kroner i skatt.
Tom Egeland ga heller ikke ut noen ny tittel, men selger godt i utlandet og hadde skrevet boken bak filmen Ulvenatten som hadde première i 2014. Likevel kommer Egeland ut med en inntekt på bare 75000 og betalte bare vel 100000 i skatt. Ifølge forfatteren skyldes den lave inntekten en feilslått investering.
FlLERE FORLEGGERE har vært moderate når det gjelder lønnsuttak, etter det vanskelige året som 2008 var for norsk forlagsbransje. Dette gjelder for eksempel Arve Juritzen i Juritzen forlag, Øyvind Hagen i Bazar og Finn Jørgen Solberg i forlaget Vega.
Disse forleggerne står oppført med en inntekt på cirka 500000. Cyrus Brantenberg i Spektrum forlag, et av de mest lønnsomme forlagene, tjente bare 23000, men hadde til gjengjeld en formue på over 11 millioner.
(Publisert 08.02.25) (Frå innlegg i Khrono.no) Det er nesten heilt stille på Ad Fontes, møteplassen til studentane på Det humanistiske fakultetet (HF) ved Universitetet i Bergen. Det er ikkje fordi lokala er tomme, men fordi det er mobilfri lesekafé i lokala. — Telefonen tek fort merksemd, seier studenten Einar som studerer spansk.
Lesekafeen er ein del av Det humanistiske fakultetet sitt prosjekt «Humanistar les». I fjor haust fekk alle nye studentar ved fakultetet ei gratis utgåve av Pedro Carmona-Alvarez sin roman «Chiquitita».
— Me håpar studentane vil bruka litteraturen som ein inngangsport til humaniora sitt fantastiske univers, seier dekan Camilla Brautaset, professor i historie.
— Tekst, tolking og diskusjon er dei viktigaste inngangsportane til kunnskap i våre fag. Me håpar at ei slik felles leseoppleving òg kan fungera som eit sosialt lim for nye studentar, seier ho.
I fjor skreiv Khrono om Universitetet i Oslo sitt prosjekt «Hele HF leser», som starta i 2022. Universitetet i Bergen har mellom anna sett dit når det no har gått i gang med sitt prosjekt.
Målet er å skapa ei motvekt til forstyrring, gjennom å skapa eit fellesskap rundt lesing.
— Med dette prosjektet håpar me at studentane venner seg til lenger tekstar og òg til å lesa papirbøker.
I Bergen rapporterer dekan Brautaset allereie om gode tilbakemeldingar. Ho skryt av studentutvalet, som har vore med på å utvikla prosjektet, og av det gode samarbeidet med studentbaren.
Å legga til rette for at studentar les same roman er noko som er testa mellom anna ved universitet i USA. Universitetet Bergen har delt ut ein gratis roman til nye HF-studentar.
Ved eit kafebord sit Laura Saetveit Miles og lurer på om ho no skal lesa tekstar av Jon Fosse — etter å ha lese mykje Jo Nesbø-krim.
Miles er professor i engelsk litteratur og amerikanar. Ho synest det er synd at ho ikkje har fått opplæring i nynorsk, og har sin første nynorske roman på leselista si.
— Lesekapasiteten er mindre. Nokre kjem til oss og har aldri lese ein heil roman. Det er ikkje fokus på å lesa heile romanar i grunnskulen eller vidaregåande skule, seier Miles, som er tilsett ved Institutt for framandspråk.
No har Miles fått pengar frå UiB knytt til strategien ved universitettet: Kva betyr lesing for individ og samfunn, både i et historisk perspektiv og i dag? Og kva konsekvensar har det, at me les sjeldnare, kortare og «dårlegare»?
— Korleis vert ein påverka av det å lesa i seg sjølv? Jo, ved å lesa ein heil roman får ein mellom anna gjennomføringsevne, seier Miles.
I prosjektet skal litteraturforskarar, religionsvitskapsforskarar, pedagogar og psykologar jobba saman.
— Lesing er nok meir fragmentert enn før. Men det er lett å seia at smarttelefonar berre er «dårleg, dårleg, dårleg». Slik er det ikkje. Ein kan til dømes lesa, eller skriva, ein roman på telefonen, seier Miles!
Tilbake til Jon Fosse. Då det vart kjent at han fekk Nobelprisen i litteratur, vart det trykt opp pocketversjonar av litteraturen hans. Slik kunne «alle» ha ein Fosse i bokhylla — og det var slik Fosse hamna hos Miles.
I Bergen hadde tilhengjarar av fotballklubben Brann fått laga eit stort banner med «Gullet kjem til å kome», med Fosse sitt andlet på.
Dette er interessant, synest professor Miles, og peikar på den samfunnsmessige makta litteratur kan ha.
— Dersom lesing kan styrka samfunnet, så går me glipp av det dersom me ikkje les.
Ho peikar òg på kva for påverknad lesing kan ha for den psykiske helsa.
— Ta til dømes fenomenet påskekrim. Når ein les krim i påska, slappar ein av.
— Spelar det noka rolle kva ein les, så lenge ein les?
— Det er eit godt spørsmål. Det betyr noko å lesa noko. Men å lesa teikneseriar er noko anna enn å lesa ein roman på 600 sider. Så kva misser ein om ein berre les den eine eller den andre typen bok, .
Ho seier at gjennom litteratur har menneske følt fellesskap over tusenvis av år. Og også i dag er det grupper som les dei same bøkene. Til dømes er det mange barn som vert hekta på enkelte bokseriar. Og då Khrono intervjua Janne Stigen Drangsholt, forfattar og professor ved Universitetet i Stavanger, fortalde ho at mellom anna ein forfattar som Sylvia Plath trendar på BookTok.
— Eg skulle ha eit føredrag om Donna Tartt si bok «The secret history» på Sølvberget i Stavanger. Der stilte det elevar frå vidaregåande skule med romanen og med notatblokk. Eg trur det er håp, sa Drangsholt, som òg sa at ho merkar det same som Janne Stigen Miles: Studentane har lese mindre enn før:
— Eg har fått tilbakemeldingar om at eg ikkje har sagt kva sider av ein roman eg forventar at dei les. Heile, svarar eg då, sa professoren.
Views: 16
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
