Smått OG STORT midt i uka

(Publisert 19.02.25) (Oppdatert 20.02.25 12:00) Det var jo et langt innlegg som ble lagt ut tidligere i dag – og ikke var det noe fra det nære her vi bor. Men temaet krig og fred berører jo oss alle ekstra sterkt, slik det dessverre ser ut etter presidentskiftet i USA.

Generelt sikter vi mot en bredest mulig miks av temaer innenfor konseptet «Fra fortid og nåtid». Og her er litt smått og stort midt i uka –  mest smått, hentet fra nyhetsbildet den siste tiden.

Og i forlengelsen av det forrige innlegget:

NORSK FOLKEHJELP – et grunnfjell i vår nasjonale frvillighet – sier opp 1700 ansatte på grunn av endringene i den amerikanske bistandspolitikken.

Språksaker er også blant det vi følger med på. Både skriftlig, som faste lesere jo vet, men også muntlig.

UKEDAGENE får i radio og på TV ofte stum g og blir hetende «manda», «tirsda», «onsda» og så videre.

Når det gjelder sistnevnte, så tenker jeg til tider på våre nyeste landsmenn. De som skal lære å skrive og å snakke norsk. Det blir jo i første rekke riksmål for de fleste. I alle fall for dem som blir bosatt på Østlandet, og vi ser da bort fra vekslende dialekter i landsdelen.

Men finner de noen stumme g-er der? Eller er det bare i Oslo-området?

Ikke vet jeg, bare at Son – av noen og i noen henseende – regnes for å være i ytterkanten av dette.

Men hva jeg sier selv, ja det sier seg nesten selv – for en som ikke vokste opp i Sør-Norge, men langt sør i Nordland.

Og nå kan det jo bli interessant å legge merke til hva de sier, altså om dagene, våre nye landsmenn som bosetter seg nordpå.

MER SPRÅK: Hva skal vi si om dette da: «Årsak til hvorfor er at…«. (Sagt av en reporter i NRK Dagsrevyen 13. februar.)

Det er vel ikke annet å si enn at det forhåpentligvis var en ren glipp i en stressende situasjon på direkten foran hundretusener av seere.

Men kanskje, ja kanskje kunne det være en tanke at nyhetsredaktøren la opp til et kort internt «huskeseminar». Om at det heter «Grunnen er at…» eller «Årsaken til dette er…»

Nyhetsredaktør Knut Magnus Berge har ellers selv vært å se og høre som nyhetsanker på direkten en stund. Et tiltak ved begynnelsen av et år der NRK må tåle store kutt i budsjettet?

Redaktør Berge er ellers dyktig så det holder til oppgaven med å være anker. Flott og greit nynorsk snakker han også.

Til slutt i denne språkbolken – noe som sto i Dagbladet 24. august i fjor: «Nå mener forskere  omsider å ha avslørt mumiens rystende hemmelighet…». En ren korrektursvikt ved deadline?

Setningen mangler i alle fall ordet at (som er det som kalles en subjunksjon). Rett skrivemåte her blir da: At de omsider har avslørt…

Denne feilen er stadig oftere å se i ulike tekster utenom redaktørstyrte medier, heldigvis. Selv mistenker jeg at det skyldes ny teknologi der du bare kan trykke på en knapp for å få teksten oversatt til norsk fra et fremmedspråk.

EN «KUN»-SAK til slutt da, likevel. Fra oktober i fjor: «Det skal være om kun få dager.» (NRK om Demenskoret.) Og for å si det rett ut: Adjektivet bare blir stadig sjeldnere brukt til fordel for «kun» – som kort sagt skal brukes BARE når noe annet ikke passer i den språklige sammenhengen!

Og apropos talespråk/dialekt: Har du hørt noen si «Sånn atte»? Ja, da var det nok i NRK….

Ha en fortsatt god onsdag!

St.

 

Views: 37

Historisk dager med Trump-rot

(Publisert 19.02.25) (Oppdatert 13:58) Det var en dramatisk tirsdag i USA etter at Trump-administrasjonen dagen før ga ordre om å stoppe alle statlige utbetalinger. En universitetsleder ba sine ansatte vente med utstyrskjøp, ikke starte nye eksperimenter og utsette reiser, skriver Khrono, nettavis for universitet og høyere utdanning.

Direktivet sendte sjokkbølger gjennom hele den amerikanske staten. Og hos universitetsledere, ansatte og studenter spredte det seg stor forvirring om hva dette innebar for høyere utdanning og forskning.

Ville forskningsfinansiering bli utbetalt? Ville stipender og studiestøtte? Hva med andre utgifter som kunne knyttes til den føderale pengestrømmen?

— Dette er institusjonell ødeleggelse, uttalte lederen for universitetsalliansen ACE, Ted Mitchell.

Men bare minutter før direktivet skulle trå i kraft tirsdag ettermiddag, kom kontrabeskjeden: En føderal dommer blokkerte ordren fram til førstkommende mandag.

Onsdag kom det meldinger om at Trump-administrasjonen hadde trukket direktivet tilbake, men Trumps pressetalskvinne sådde tvil om hvorvidt dette var tilfelle eller ikke.

Direktivet sendte sjokkbølger gjennom hele den amerikanske staten. Og hos universitetsledere, ansatte og studenter spredte det seg stor forvirring om hva dette innebar for høyere utdanning og forskning.

Ville forskningsfinansiering bli utbetalt? Ville stipender og studiestøtte bli utbetalt? Hva med andre utgifter som kunne knyttes til den føderale pengestrømmen?

— Dette er institusjonell ødeleggelse, uttalte lederen for universitetsalliansen ACE, Ted Mitchell.

Men bare minutter før direktivet skulle trå i kraft tirsdag ettermiddag, kom kontrabeskjeden: En føderal dommer blokkerte ordren fram til førstkommende mandag.

På onsdag kom det meldinger om at Trump-administrasjonen hadde trukket direktivet tilbake. Men Trumps pressetalskvinne sådde tvil om dette var tilfelle eller ikke.

Hos universitetsledere, ansatte og studenter spredte det seg stor forvirring om hva dette innebar for økonomi innen høyere utdanning og forskning, skriver Khrono. Ville finansiering av forskningstipendier, stipendier og studiestøtte bli utbetalt? Og andre utgifter som kunne knyttes til den føderale pengestrømmen?

— Dette er institusjonell ødeleggelse, uttalte lederen for universitetsalliansen ACE, Ted Mitchell.

Men bare minutter før direktivet skulle trå i kraft en tirsdag ettermiddag, kom kontrabeskjeden: En føderal dommer blokkerte ordren fram til førstkommende mandag.

Onsdag kom det meldinger om at Trump-administrasjonen hadde trukket direktivet tilbakeke. Mens Trumps pressetalskvinne sådde tvil om hvorvidt dette var sant.

Donald Trump har sagt at han vil gjennomføre dramatiske endringer i mangfolds- og inkluderingspolitikken i USA.

Allerede på sin første dag som president undertegnet han en ordre om at «alle mangfolds-handlingsplaner, mangfoldstiltak, -initiativer og -programmer, mangfoldsrelaterte tilskudd eller kontrakter» skulle avsluttes innen 60 dager – flere av dem innen høyere utdanning.

Direktivet om pengestoppen kom i form av et memorandum fra en avdeling i Det hvite hus som kontrollerer at føderale etater følger presidentens politikk og budsjett. Dette med unntak av ordninger for personlig støtte. (Trygdeordninger og helseordningen Medicare.)

Årsaken til stansen var å gi regjeringen tid til å undersøke om de føderale programmene er i samsvar med presidentens politiske prioriteringer. Stansen skulle vare minst til midten av februar.

I USA er mange ordninger knyttet til føderal finansiering, selv om også mange inntektskilder kommer fra delstatene og private kilder.

Ved universitetene spredte usikkerheten seg som ild i tørt gress tirsdag morgen. Gjaldt direktivet forskningsmidler? Gjaldt det andre utgifter? Hva med stipender og studiestøtte?

Flere ga uttrykk for at direktivet var så uklart at de ikke helt visste hva det omfattet.

— Det gir ingen mening, sa Patricia McGuire, presidenten ved Trinity Washington University i Washington, D.C., tirsdag morgen.

I stedet for å hjelpe med å «gjøre Amerika stort igjen», svekker det landet fullstendig, sa hun. 

Ledelsen ved University of Chicago var usikre på hvordan de skulle forstå den fulle effekten av Trumps ordre. Ansatte ved universitetet mottok denne dagen en epost fra øverste leder ved universitetet. Hun skrev at ledelsen strevde med å forstå den fulle effekten av direktivet. Men de antok de at løpende utgifter sikkert ikke ville bli dekket av føderal finansiering. Hun ba derfor universitetets forskere om ikke å forplikte seg til flere utgifter, selv om forskning er kjernen i universitetets oppdrag.

Ted Mitchell, president for den amerikanske universitetsalliansen American Council on Education var ikke nådig i sin kritikk av Trumps ordre.

– Dette er en forferdelig, forferdelig politikk. Det er institusjonell ødeleggelse, sa han til sine medlemmer.

Uttalelsen falt i et digitalt hastemøte i regi av ACE, som representerer mer enn 1600 universiteter og colleg-er.

Og med halvannen times varsel ble medlemmer kalt inn til et «webinar». Her kunne de stille spørsmål om hvordan direktivet ville påvirke deres universitet.

Mitchell forklarte at alliansens hovedprioritet var å sikre en fortsettelse av ordningen med føderale stipender til studenter fra familier som har lave inntekter. Om ettermiddagen bekreftet  utdanningsdepartementet dette.

En foreløpig avklaring kom senere på dagen, da det ble klart at en føderal dommer i District of Columbia kom med en kjennelse som stoppet direktivet. Da var det bare minutter før det skulle trå i kraft.

Dette midlertidige vedtaket ble utstedt som følge av et søksmål anlagt av ideelle organisasjoner som mottar føderale midler, og blokkerte direktivet til over helgen.

Men onsdag kom en ny runde med forvirring. Direktøren ved Office of Management and Budget uttalte nemlig at direktivet var trukket tilbake.

Deretter gikk pressetalskvinne Karoline Leavitt ut og skrev at pausen i føderal pengebruk ikke var stoppet!

Dette er ikke første gang universiter og forskning i USA erfarer at Trumps politikk har skapt uro og endringer.

Trumfs liste over ønskede endringer er lang.

Det vi har skrevet så langt i innlegget er en redigert og nedkortet versjon av artikkelen i Khrono.

MEN HERFRA må det tilføyes: Det gjelder dessverre også på andre viktige områder av samfunnet – som forsvaret og graden av USAs engasjement i Nato.

Og selvfølglig: Krigen i Ukraina! En fullskala krig som er ulovlig etter folkeretten. Mens russerne – foran samtalene med Trump – hevder at det ikke var dem som startet krigen!

«Han lever lever i en boble av uvirkelighet», for å sitere den Ukrainske presidenten.

Svein-H. Strand, LM-redaktør

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Views: 14