Alle innlegg av Svein-Harald Strand

(F. 26.12.1945) Redaktør, journalist og informasjonsarbeider siden 1968. ||| I 1963: Redaksjonell praktikant i 8 måneder på full tid i Helgeland Arbeiderblad i hjembyen Mosjøen. ||| Arbeidende pensjonist med hjemmekontor fra 2008 (AFP) og videre som folkepensjonist til nå.
Helse, Seilskuter

Slik blir seilskipet «Windjammer»?

(Fra LM april 2003) (Republisert 15.11.22) Som første medium kan Lokalmaga-sinet.no vise en skisse av seilskipet «Windjammer» som er planlagt bygget for funksjonshemmede og ha base i Son.

På et seminar som Foreningen Windjammer holdt på Cato-Senteret ble tegningene fra Rolls-Royce presentert av skipsingeniør Tormod Hegvik.

Det var et lydhørt publikum, da storparten kom fra maritime miljøer og hadde god greie på skuteskrog og –rigg, dimensjoner, ballast, seilferdigheter osv. De kom også med spørsmål og forslag til endringer i tegningen, og dette var Hegvik glad for.

Ved siden av å være skipsingeniør og tegne stor supplybåter, har han seiling som hobby og har stor interesse for bl a gamle skuter. Hegvik vil følge opp prosjektet, og han fikk mange tips gjennom de bildene han så fra de engelske skutene, som foreningens medlem Steinar Johnsen har seilt med flere ganger.

Det konkretiserte prosjektet gjør at det er bedre å se hva skipstegningen – og til slutt skipet – egentlig skal brukes til. Dessuten hadde Johnsen konkrete opplysninger om hvorfor engelskmennene hadde valgt akkurat denne løsningen.

Det ble diskutert hvordan prosjektet nå skulle gå videre, og foreningens representant Anton Gjelsvik mente at spesifikasjon og arrangement nå er viktigst og vil være en basis for å stipulere prisen.

Representanter for Moss og Oslo Sjømannsforeninge var deltakere, og disse hadde gode forslag både til endringer i tegningen og til framtidige forbindelser som en kan dra nytte av. Hegvik noterte ned samtlige forslag forsamlingen kom med, for å kunne arbeide videre med disse.

Seminaret diskuterte også den videre vei når det gjelder å bli mer kjent, få flere med på prosjektet og å skaffe penger.

En stand på ”Sjøen for alle” er en god begynnelse, med profileringsmateriell som store plakater, brosjyrer, reklameartikler osv. Det haster å komme i gang. Messen foregår 12 – 22 mars.

Referent

Views: 108

LM 20 år, Næringsliv

Kuttet hver tredje sykedag

På Trofors sør for Mosjøen i Nordland klarte bedriften Norgesvinduet Svenningdal AS å redusere sykefraværet med 33 prosent i løpet av tre år. Forebyggende tiltak og åpenhet ga økt trivsel.

(Fra LM 12.12.2002) (Republisert 13.12.22)

MEDINNFLYTELSE i avdelingsvise ”bikuber” er en viktig del av oppskriften. I kuben blir alle på avdelingen tatt med på råd når nye ting er på gang.

Og det hagler med innspill. På den første kube-samlingen, i 2000, kom det 163 forslag. Om lag 80 prosent av dem ble gjennomført i løpet av to år.

I 2001 kom det inn 128 forslag, og disse blir nå fulgt opp. Her er noen av suksessfaktorene:

Det understrekes at det er lov å være borte fra jobben når du er syk. Faktisk er det snakk om en ny kultur som har festet seg. Oppmerksomheten ligger nå ikke først og fremst på fraværet, men på nærværet.

KONTAKTEN med arbeidsplassen holdes vedlike også når noen er langtidssykemeldt. Folk stikker innom og deltar i kaffepauser og på produksjonsmøter. Flere sier at de brenner etter å komme på jobben igjen.

FØRST I LANDET

Klokken 8 om morgenen på startdagen var de ,den første private bedrift i landet som undertegnet avtale med trygdeetaten om å være såkalt IA-bedrift (Bedrift for inkluderende arbeidsliv).

Et aktivt virkemiddel for å få ned sykefraværet i IA-bedriftene, er å bruke den nye varianten Aktiv sykemelding. Norgesvinduet Svenningdal og bedriftshelsetjenesten deres er nøye med å bruke dette tilbudet når det faller naturlig.

Rosinen i pølsa: Bedriften sparer penger på at sykefraværet er lavt, og noe av dette får de ansatte i lønningsposen som en del av bedriftens bonusavtale.
 
 

Views: 151

Aktuelt

#lm20 LokalMagasinet: a low-cost lifestyle project

Selvlært «trouble-shooter» på nett, fotograf Sturla Strand. En nøkkelmedarbeider da LM var i utprøvingsmodus på hemmelig nettadresse. Det ble mange sene kvelder for far og sønn i perioden mai-november/desember 2002. Og datateknikken var ikke kommet lenger enn at det var et lite prosjekt å få overført et bilde til server i USA. (LM-foto: Svein-H. Strand)

(Republisert 11.12.22) Fra en undersøkelse av superlokale nettaviser i Norge, uten tilknytning til en papiravis, der Lokalmagasinets redaktør ble utspurt i en lengre telefonsamtale i 2018. Undersøkelsen – av Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke ved Høgskolen i Volda – ble publisert som vitenskapelig artikkel i Nordicom Review i 2019. Den inngår i et større internasjonalt prosjekt.

LokalMagasinet was established in 2002 by the first and only editor of the online operation. At that time there was no other online or printed newspaper in Vestby, but Moss Avis had a relatively high household coverage in Vestby.

The editor was an experienced journalist with a background as a journalist in Moss Avis and editor in Vestby Avis, a weekly newspaper that closed down some decades ago. He wanted to offer a free, online newspaper with a focus on events in the local communities of Vestby, with a combination of magazine and breaking news content.

Just a few years after the start-up, the printed Vestby Avis (part of the Amedia group) was relaunched, increasing the competition for the Vestby newsreaders. According to the editor of LokalMagasinet, this was not a fair fight.

Backed by the Amedia group, Vestby Avis could publish with big financial losses during the first few years3 in order to reach the number of subscribers required to qualify for press support. As a result, the main coverage area of LokalMagasinet became limited to the inhabitants in and around the village of Son.

LokalMagasinet publishes one or two articles each day but has never had any significant income. The solution has been to keep the costs low. The editor works from home and lives on a retiree pension. In addition, he receives valuable unpaid help from friends and family members.

Neverheless, LokalMagasinet has lasted for nearly 16 years, running on the editor’s personal motivation and the pleasure he gets from his work. Under the current conditions, LokalMagasinet can be around for many years to come, but the activity of the newspaper is totally dependent on the editor.

Views: 85

Aktuelt

#lm20 Da internett var med STOR I

(Publisert 11.12.22) (Av Svein-H. Strand) World wide web – forkortet www som «fornavn» – ble tatt i bruk for alvor i 1995. Norske nettsteder – eller sites, som de proffe gjerne sa og skrev – med lokalt innhold, de hadde .no i adressenavnet.

Men noen hadde bestemt at bynavn ikke skulle ha følge av  landets generelle «etternavn».

For eksempel Mosjøen. Og hvorfor mosjoen.com med o i stedet for ø? Jo, det var fordi denne – globalt sett – ukjente bokstaven ikke kunne brukes, i henhold til den såkalte Protokollen som hele world wide web var forankret i.

Der det satt folk og tok imot innsendte adresser for registrering, ja der ble du blankt avvist hvis du ville ha en adresse som avvek fra det som sto i Protokollen.

MEN DET VAR nytt og spennende, dette med nettet, kortversjonen som stadig flere sa. Sånn at du nesten ble svimmel ved tanken på de mulighetene som åpnet seg! Bare du fulgte Protokollen.

Og var det ikke egentlig en historisk milepæl i menneskehetens historie som utspant seg? Da teknologien som gjorde internett (med stor I de første årene) mulig.

Jo, og kanskje er det bare framtidens historikere som til fulle evner å sette de rette ord på dette veiskillet for toveis kommunikasjon på planeten. 

FOR Å SI DET SÅNN: Internett som verdens felles digitale hovedvei kan ennå være i sin barndom! Først og fremst med tanke på bruk/nytteverdi.

Vil se verdensveven framstå i en ny og forbedret versjon? Der du og dine kan ha deres egen, private bit av veven. For å eie eller å leie. Se ikke bort fra at vi allerede «i vår tid» – før våre barn er blitt pensjonister – vil kunne oppleve dette.

JEG SVARER slik tradisjonen er på mitt «hjemsted» som voksen:

– Følg med. – Hold ut!

SVEIN-HARALD STRAND, LM-redaktør og utgiver i 20 år

Views: 116

Aktuelt

STORE endringer for buss og tog

(Publisert 11.12.22) Med utgangspunkt i den nye Follotunnellen og endringer på strekningen Ski – Oslo S: Det er i dag første dag for historisk store endringer i kollektivtrafikken i Follo-regionen.

Her er viktige endringer i det nære:

540 Moss – Son – Hølen – Vestby stasjon

Bussen mellom Moss og Son vil ikke lenger kjøre via Sonsveien stasjon. For å reise lokalt i Son og mellom Store Brevik, Son og Sonsveien må man benytte linje 545A eller 545B.

Linje 540 forlenges i nord og erstatter linje 545 mellom Son, Hølen og Vestby stasjon. Bussen vil kjøre hver time alle dager, hver halvtime på strekningen Hølen – Vestby stasjon i rushtidene.

Reisende på strekningen Son – Hølen – Moss får et tilbud litt senere på kvelden enn før, og på søndager. Linjen korresponderer med tog R21 ved Vestby stasjon.

Views: 110

Historisk, Kulturminner

Johnnie and Kate – A LOVE STORY

 

 

 

 

 

 

(By Clare McComb) (Photo and editing: Svein-H. Strand) Johnnie Martin and Kate Iversen. I think we are looking at a love story here. Between a quiet english man who went to Eton and Oxford, but does not want an establishment career. Rather preferring to work building boats.

Johnnies parents have come to Norway for the salmon fishing many times.

And he goes to Soon – possibly to build his brother Georg’s boat with the Jac M. Iversen – and becomes Jac’s business partner. I think he is also British Vice Consul. even in 1908.

THEN HE MEETS Jac’s sister. They get married in England. Kate has to live within English upper class society where even the clothes are restricting, never mind all the rules.

In Soon she was free (I imagine) to swim and fish and live on a boat. Things in England are very different.

THE WAR COMES. Johnnie is British vice consul in Trondheim now, and children are born. Then Kate goes back to England, and they write many letters to each other which have survived until today…

At the same time Jac Iversen and George Martin, brother in law and brother, are becoming famous – so their stories are woven the love story…

This is how I see it.

IF WE CAN blow away the dust, we will see their story which is a beautiful one. And it will tell something quite deep about the relationship between Norway and England at that time.

ETTERORD:

Johnnie Martin (1884-1974) kan trygt sies å være den kjente båtbygger Jack M. Iversens glemte partner før konkursen rammet verftet i Son i 1926.

Sent på høsten i 2013 ble Johnnie så å si fløyet inn i Sons stolte båtbyggerhistorie – med en besøkende fra byen Durham i Nord-England. Det var Johnnie Martins barnebarn, historiker og frilansjournalist Clare McComb.

 

 

Views: 154

Aktuelt

EN GLØGG OPPFINNELSE

  

Han fant en gammel resept og fikk tips og råd fra en eldre kollega på Frogner. Nå er apoteker Are Egeland ved Apoteket i Son den eneste i Norge som lager essensen som brukes i den gamle norske juledrikken bisp. Den har røtter helt tilbake til 1700-tallet, da den var særlig populær blant embedsmenn og plankeadel. 

Reportasje: Svein-H. Strand og Sturla Strand (foto) 

Det ble lagt merke til da den nyetablerte unge apotekeren i Son i 2008 lanserte den opprinnelige norske varianten av julegløgg. Et produkt som bokstavelig talt var brygget sammen på laboratoriet i de bakre arealer ved Apoteket i Son, i den gamle Huitfeldtgården. 

Julesennepen var apoteker Are Egelands førstefødte på laboratoriet.  Siden da har Bisp’en vært et populært produkt på disken i det uavhengige apoteket fra midten av november hvert år. Side om side med Apotekerens Julesennep, Egelands førstefødte på laboratoriet.

Bisp-essensen er basert på kombinerte tinkturer (sprituttrekk) av tørket pomeransskall og kanel. Sent på høsten blir ”satsen” satt i det lille laboratoriet bak apotekutsalget. I månedsskiftet november-desember står så de første småflaskene til salgs i apoteket. Med etikett, varedeklarasjon og forslag til hvordan du tar essensen videre til ferdig drikk. 

TINKTURER MØTES

Vi var til stede en dag da tinkturene – væskene med smaksuttrekk – fra henholdsvis sitrusfrukten pomerans og kanel møttes for å bli blandet i den store kolben. 

Vi undres hvordan en ung apoteker som ble ferdig utdannet farmasøyt i 1997 fattet interesse for dette.

Et spørsmål fra en kunde var det som skulle til. Pluss interesse for den grunnleggende kjemi som ligger i farmasien og apotekerfaget, og altså at han hadde sitt lille laboratorium å gjøre det på.

Og se om han ikke også hadde en gammel tubefyller i metall som han kunne bruke som presse et visst sted i prosessen.

Han bare måtte legge i vei!

Are Egeland trekker fram en farmasibok fra apotekstudiet, med understrekinger for prosesser, tider, temperaturer og blandingsforhold som gjelder for tinkturer.

– Jeg synes rett og slett det er veldig morsomt, bedyrer Egeland borte ved den mørk brune væske med intens duft av, ja selvfølgelig Gammel Norsk Jul.

SPRIT MÅ TIL 

Vi skal her bare i korte trekk fortelle hvordan Bispe-essensen vokser fram mellom apotekerens fingre og glasskolber.

La det først som sist være klart at sprit må til. Skikkelig 66 prosent etanolsprit fra Arcus.

Spriten trekker ut de eteriske oljene fra pomeransskallet og kanelen, oljene som lager den mektige smaken og aromaen som ligger i bunnen av drikken, nær sagt samme hva du selv legger i den etter hvert.

Spriten får fem dager på seg til å trekke ut godsakene fra tørrstoffene. Videre dekanteres uttrekket og drogen presses, slik at alt eterisk blir med.

Etter to dager med kald lagring blir uttrekket filtrert: Vi har nå fått to nydelige tinkturer som videre kan blandes til Bispe-essens.

Hva ellers når det skal være kort: Jo, apotekeren har ikke gjort det enkelt for seg. Det som går med til den minste av tinkturene, kanelen, har han nemlig egenhendig håndraspet fra stenger. I timesvis.

VIDERE FRA ESSENSEN 

Egeland har ingen sterke anbefalinger til hvordan du skal lage selve drikken. Men han understreker at det i bunnen bør være et oppkok av appelsinskall, sukker og vann.

Etterpå står du fritt til å lage din egen, varme bispedrikk, som dine gjester kanskje husker deg for helt til neste jul. Styrkegraden i forhold til alkohol bestemmes av om du bare bruker rødvin eller velger å toppe den med et aromatisk brennevin (f.eks. rom eller konjakk).

En passende alkoholfri væske kan sikkert også brukes, selv om de gamle embedsmenn og plankeadel på slutten av 1700-tallet nok holdt seg til den sterkere varianten.

 FALSEN DRAKK DEN – I ETASJEN OVER?

– Mon tro om gamle sorenskriver Christian Magnus Falsen (bildet) nøt sin bisp i apotekets 2. etasje da han holdt til her i Huitfeldtgården for over 200 år siden, undrer apotekeren.

– Visste du forresten at gløgg, slik vi nordmenn drikker den, egentlig er en svensk oppfinnelse, spør Egeland før vi tar farvel.

Selve navnet, og da rimeligvis en urtype av gløgg, har imidlertid sitt opphav fra tysk: Glühwein, nemlig. En kan bli god og varm bare av ordet.    Foto: Fra no.wkipediaHerison Her i Son Vestby kommune portal startside havn kyst kultur kystkultur opplevelser Oslofjorden Akershus

Tidligere publisert i Herison.no

 

Views: 171

Aktuelt

5600 pendler til jobb i annen kommune – 5100 pendler inn til Vestby

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Vestby kommune har passert 18500 innbyggere. Tallet vokste i 1. kvartal med 141 personer, til 18431. Så mange som 5687 pendler til jobb i en annen kommune, ifølge byråets tall for 2020. Samtidig pendlet nesten like mange til jobb i Vestby: Ialt 5115 arbeidstakere.

(Publisert 30.07.21) (Republisert 08.12.22)

SSB-grafen nedenfor viser hvordan alderssammensetningen var for kommunens innbyggere i 2020. Som man ser, så er det de to aldersgruppene fra 45 til 54 år som til sammen er størst. Den relativt lave andelen som er i 20-årene (20-24 og 25-29), vil kanskje være en overraskelse for de fleste.

Tilbake til befolkningsveksten, så forventer SSB at den i Vestby «flater ut» de nærmeste årene.

Innbyggertallet vil i 2030 likevel ha passert 20 000, nærmere bestemt 20 134, forventer SSB.

Byrået har også sett så langt fram som til 2050. Basert på en framskriving av regionale og lokale utviklingstrekk i dag, anslås det at Vestby da såvidt vil ha passert 23 000 innbyggere.

I fjor ble det født 164 nye Vestby-borgere, 99 døde og 182 flyttet ut av kommunen.

«FOLKEKIRKEN» TAPER TERRENG

En stadig færre andel tilhører «folkekirken», altså Den norske kirke. I 2020 gjaldt det 64,9 prosent av innbyggerne i Vestby. 12,8 prosent var tilknyttet en annen religiøs trosretning, ifølge SSB.

Av innvandrere kommer de langt fleste fra katolskdominerte Polen, fulgt av Sverige. Som det understrekes i grafen nedenfor, så er det ikke en komplett oversikt SSB har satt opp. Likevel: Et representativt bilde, kjenner vi byrået rett.

 

Views: 1316

Aktuelt

2005: Omsorgsboliger uten branntilsyn

(Fra LM 23.10.05) (Republisert 08.12.22) Vestby er en av tre Follo-kommuner som ikke fører branntilsyn med omsorgsboligene sine. De to andre kommunene er Frogn og Ås, melder Østlandets Blad.

Årsaken er at kommunene som eiere ikke har oppført dem som særskilte brannobjekt, men som ordinære bygg.

– Først når dette skjer, vil vi begynne å føre tilsyn, sier brannsjef Terje Rosén ved Søndre Follo Brannvesen til avisen.

– VI HAR ÆRLIG TALT ingen oversikt over brannsikkerheten ved omsorgsboligene i de tre kommunene, sier Rosén.

Hans Kristian Rauand i eiendomsavdelingen i Vestby kommune vil ikke gi Østlandets Blad kommentarer til hvorfor omsorgsboligene i kommunen ikke er registrert som særskilte brannobjekt før ”han har satt seg nærmere inn i saken”.

SKI OG OPPEGÅRD har ført kontinuerlig oppsyn med omsorgsboligene i mange år, og brannsikkerheten er lagt på et betydelig høyere nivå enn det som kreves for andre typer bygg. Blant annet er alarm- og sprinkleranlegg på plass.

Det opplyser Knut Erik Martinussen, avdelingsleder for forebyggende arbeid ved Nordre Follo brannvesen, til avisen.

Views: 66

Aktuelt

Igjen: SLIK skal det skrives!

Til stede – som i uttrykket å være til stede – skal skrives i to ord, akkurat som å være på plass. 

Sammensetninger med til stede skal derimot skrives i ett: tilstedeværende, tilstedeværelse. 

Å tilstede er noe helt annet enn til stede. Tilstede er et verb (å tilstede) som betyr ‘tillate’, og som brukes lite i dag.

DET ER ALTSÅ ikke noe som heter å være tilstede. Derimot er det noe som heter å komme til stedet.

Oppsummert: Da A kom til stedet (f.eks. ulykkesstedet), var B allerede til stede. (Kilde Språkrådet)

 

Views: 149

Gamle bilder, LM 20 år

Navn funnet i gammel epost

(Publisert 07.12.22) Markeringen av LMs 20 års-jubileum i desember var på langt nær planlagt i detalj. Noe kom faktisk «rekande på ei fjøl». For eksempel mens redaktøren holdt på med noe annet redaksjonelt.

I en gjennomgang av de eldste og minst brukte av de i alt fem (!) epost-adressene vi disponerer, så dukket det opp en melding fra Liv Kolby.

Fra epostadressen til mamma Kristine Kolby skriver Liv: 

Hei!

Dere har kanskje fått svar for lenge siden på hvem det er bilde av utenfor Soon Manufaktur. Allikevel vil mamma prøve seg. Hun mener personene er (fra venstre) Finn Fredriksen, Rolf Jacobsen (Juffen), usikker på han med frakken, og den siste er han de kalte for «Ola Kimblad» – han bodde på gangen i Spinnerigården. Han bodde sammen med «Tor på Tomta» og moren hans.

Vennlig hilsen
Kristine og Liv i Løkka

Redaktørens svar må bli dette:

Hei igjen! Her har dere kanskje tatt redaktøren med buksa nede! For han kan ikke huske verken eposten eller at vi fra noen andre har fått – og publisert – disse navnene. 

Men mye er skrevet og lagt ut gjennom 20 år. Så det er selvfølgelig mulig. Og skulle det være sånn, så er det vel ingen som vil grine på nesa av at vi legger ut navnene en gang til.

Republisering av utvalgte saker jo blitt et markert trekk ved jubileet, ikke sant?

Vennlig hilsen

Svein-Harald Strand, LM-redaktør. Her fotografert som pressevakt en dag i Arbeidsdirektoratet.

 

 

Views: 73

Aktuelt

På nett igjen siden i går

(Publisert 07.12.22) Ja, da er vi på nett igjen, etter å ha ligget nede fra fredag kveld til tirsdag formiddag. Årsaken er at vi brått mistet tilgang til selve databasen under arbeid med å oppdatere en artikkel.

Lenke til redigeringsfunksjonene fikk vi på plass først om ettermiddagen, altså i går. Vi måtte da prioritere private oppgaver for resten av dagen. Men i forvissning om at telleverket på serveren viste hyggelige besøktall.

Takk til vår faste hjelper hos WordPress-spesialisten Nordic Hosting. Alltid rask, god og hyggelig samhandling der i gården – enten det gjelder feilretting eller noe som skal endres.

Red.

Views: 57

Debatt, Kronikk, LM 20 år, Presse

Ytringsfrihet: For sterkt for Instagram!

Under en gjennomgang og opprydding i LM-redaksjonens store bildebeholdning tok jeg i bruk nettsamfunnet Instagram. Der delte jeg enkelte utvalgte reportasjebilder fra egen produksjon.

(Republisert senest 06.12.22)

Dagen etter kom det opp følgende melding om et bilde fra sommerutstillingen på Son Kystkultursenter i 2013:

«Vi har fjernet innlegget ditt fordi det ikke fulgte våre Retningslinjer.»

Instagram har millioner av bruker fra mange ulike kulturer som deler bilder. Og regler må det selvsagt være.

Men å fjerne et reportasjebilde – og uten henvisning til konkret årsak – er et uakseptabelt sensurinngrep som ikke gagner noen!

Et bilde fra en utstilling med gjenstander og fotografier som dokumenterte ferie- og badeliv i Son på 30-tallet og fram til 60-tallet. En utstilling besøkt av tusener.

Det vakte stor oppmerksomhet da denne historien ble fortalt på redaktørens Facebook-side i 2018.

På høy tid at saken blir tatt opp med Instagram, som eies av Facebook…

Og hør dette: Nylig delte jeg her på Facebook en VG-reportasje fra Russland. Om grove overgrep mot fengselsinnsatte menn.

Et delvis sladdet reportasjebilde av nakne overkropper – og hender – ble for mye for «overredaktørene» på Fb.

I meldingen jeg fikk fra dem, kunne jeg krysse av for ett av flere ulike tilbakemeldinger: Om hvorfor jeg, eventuelt, var uenig i fjerningen.

Jeg valgte å krysse av der det sto at de ikke har forstått konteksten. Altså bildets sammenheng med de faktiske hendelser som VG-rapporterte om.

I et intetsigende svar som trolig var autogenerert sto det at de skulle se på saken en gang til, eller noe sånt.

Men ikke har jeg hørt noe mer, og samme kan det være. De har sikkert for mye å gjøre, de også…

Hva man deler av andres publiseringer på sosiale medier er selvsagt i dag også en rettighet som favnes av ytringsfriheten. Den må vi bruke – og forsvare når den er under angrep!

Svein-H. Strand LM-redaktør

 

Views: 3152

Aktuelt, Lederartikkel, LM 20 år

ORD FOR DAGEN

(Publisert 02.12.2022) DA ER DAGEN KOMMET. Det er 20 år siden Lokalmagasinet.no – etter et halvt års samarbeid med Info Helgeland i Mosjøen – ble sluppet løs på intetanende internettbrukere her i det nære.

REDAKTØREN er den samme, og skriver fortsatt innlegg i «tredjeperson» når det trengs. Som nå. Han sitter vel og legger siste hånd på programmet for markeringen.

Tror du.

MEN SANNHETEN er at han, for det første, ikke stemplet inn på hjemmekontoret før sent i går ettermiddag. Sånn måtte det bare bli etter en dårlig natt med hans #RestlessLegs. Og etterpå: Diverse indretjeneste.

FOR DET ANDRE er han kommet til at jubileet kan og bør markeres enkelt og greit. Og at han på sett og vis har holdt på en stund allerede – med republiseringer merket #lm 20 først i tittelen, ikke sant?

SÅ HVORFOR IKKE fortsette julemåneden ut? Å ha vært i jubileumsmodus en måneds tid allerede, har faktisk vist seg å være litt fruktbart – i alle fall stimulerende – for redaktørens kreativitet. Om han skal si det selv.

NESTE JUBILEUM er rett nok allerede om fem år. Men la oss nå markere og feire LMs første milepæl fram mot jul og nyttår. I tillegg til jubileumsrelatert stoff, vil det selvsagt bli litt nyheter og reportasjer.

KANSKJE, men bare kanskje, skifter vi i løpet av måneden også utseende på noen av sidene. Men uten å skifte WordPress-tema. Om dette lar seg gjøre – og uten at det koster for mye – er noe vi vil vite i løpet av neste uke.

St.

Views: 55

Adventstid, Aktuelt

Snøfri advents-start igjen

2022. Da ble det enda en gang «det året uten snø» ved adventsstart. Men i alle fall: Et kjempefint juletre! 1000 takk, Vestby kommune! Fotografert 1. søndag i advent av Svein-H. Strand. Og før du vet ordet av det, ja så er snøen her. Det har heldigvis skjedd før, dét også…

Views: 83

Nekrolog

Owe Bjune Baann til minne

Blid og forekommende, slik vi alltid vil huske Owe Bjune Baann. (Privat foto. Fra begravelsesbyråets Minnesider.)

(Publisert 26.11.22) En bauta i Sons næringsliv, Owe Bjune Baann, er gått bort etter lengre tids kamp mot kreftsykdom. Han ble 72 år gammel.

Han kom til Son med familien på 1980-tallet fra hjemtraktene i Telemark. For å jobbe i skoleverket som formingslærer. Og det huskes at han også arbeidet litt med keramikk.

En god del år senere fikk han så realisert tanken om  å bli næringsdrivende, og startet Rammemakeriet.

I hans butikk i den særpregede, verneverdige bygningen der Kolåsveien starter, var det alltid hjelp å få. Ikke minst når det var noe som hastet.

Men ikke bare dét. Som den dyktige fotograf han var, så var han alltid mannen å spørre når vi på kveldstid trengte fotohjelp her i redaksjonen.

Owe Bjune Baann ble begravet fra Son kulturkirke 22. november, med overføring til Strømbråten kirkegård.

Han vil bli sterkt savnet. Hvil i fred.

SVEIN-HARALD STRAND

Views: 1227

Historisk

#lm20 Red. valg 8: Historien om Kolås

(Republisert 25.11.22) «Fra fortid og nåtid» har i snart 20 år vært Lokalmagasinet.no sitt slagord. Sånn skal det fortsatt være. Og vakta i dag har startet med at vi har lest WordPress-bloggen til Kolås Østre Veilag.

Det er med stor glede vi konstaterer at også små organisasjoner, som dette veilaget vitterlig er, tar i bruk internett til noe mer enn å formidle formaliteter og «ubetydeligheter» for dem som ikke tilhører målgruppen.

«Gården Kolås ble i 1884 kjøpt opp av Christian Toftes firma Son Iscompagnie. En bekk på eiendommen ble demmet opp slik at Kolåstjernet ble dannet. Det ble anlagt en renne fra tjernet til et stort ishus ovenfor Saltbua, og derfra en ny renne til Kolåsskjæret hvor skip lastet isen ombord. Mye av isen fra tjernet ble eksportert til London.» (Fra innledningen.) LES MER.

 

 

Views: 165