Godt med bøker her. De møter deg allerede i inngangspartiet ute i portrommet der kunder hos Thornegården Frisør, som sist eide lokalene, kjenner seg igjen.
Ikke en butikk du fyker inn og ut av, dette her.
Geir Jenssen Grønflaten betjente butikken denne dagen. Han er én av flere som er involvert i det splitternye aksjeselskapet Thornegaarden Antikvariat AS, der han er styremedlem. Grønflaten har fra tidligere antikvariaterfaring fra Oslo.
Antikvariatet har allerede interessante objekter, både bilder og bøker, også med lokal bunn. Gamle Sons-bøker og relativt nye Son Leksikon er noe av det vi ser på dette bildet.
Noen av de første møblene som var kommet på plass. Disse kler jo absolutt de gamle lokalene i den fredede 1700-talls gården.
Lokalene er pusset opp i farger som kler den nye bruken svært godt, vil nok de fleste mene. Blant dem Riksantikvaren.
Det kan jo ikke være bare bøker og møbler i et antikvariat. Her er noen andre saker som nok vil friste mange.
Hyllemeter på hyllemeter med bøker i svært assortert utvalg.
BILDET: Anlegget slik det ble vist på arkitektens løsningsforslag.
(Publisert 10.05.23) Byggearbeidene på Solhøy omsorgsboliger i Son nærmer seg avslutning. I kommunestyret mandag fremmet Kjell Meek (Sv) et fellesforslag fra Ap, Sv, Sp, BYGDL, V og Rødt:
Inntil 100 000 kroner skal avsettes til den offisielle åpningen. I voteringen sluttet H ogFrp seg til.
Forslaget ble dermed enstemmig vedtatt, og finansieringen skal innarbeides i tertialrapport nr. 1 for i år.
– Det er viktig at åpning inkluderer naboer som har vært berørt i byggeperioden, og særlig gjelder dette Deør barnehage, understrekes det i vedtaket.
Tidligere forsvarssjef, admiral Haakon Bruun-Hanssen. (Foto fra no.wikipedia.org)
(Publisert 10.05.23) Årets 17. mai-komité i Son ser ut til å ha nedlagt mye og godt arbeid med programmet for dagen og presentasjonen av dette på sosiale medier.Lenke til nettversjonen ligger nå i Menyen på Lokalmagasinet.no.
Senere kommer det lenke til samtlige offisielle program for feiringen av Grunnlovsdagen i Vestby.
SOM TALER ved den tradisjonelle kransenedleggelsen på Minnestøtta har komiteen i Son fått tidligere forsvarssjef (2013-2020), admiral Haakon Bruun-Hanssen (62).
Det lange barnetoget som bukter seg gjennom de smale gatene her, kan sies å være viden kjent for både dette og et solid innslag av voksne i siste del av toget.
For ikke å glemme de flere hundre som i god tid i forveien har sikret seg passende steder å stå langs togets rute. Som «passende steder» regnes selvsagt de mest sentrale partiene av Storgata, fram til krysset med Kolåsveien.
IKKE SJELDEN – og spesielt når sola skinner og himmelen er blå – hender det at folk kommer langveisfra for å oppleve denne siden av 17. mai-feiringen i Hollenderstaden.
Til slutt må det nevnes at komiteens bruk av kart er en spesiell grunn til å se – og kanskje laste ned – årets program. Ikke minst fordi det er lagt opp til et særskilt program på henholdsvis Son skole og Brevik skole.
(Publisert 08.05.23) (Kronikk av Jon Kristiansen og Kristin Sæther) I 2020 ble vi konfrontert med en global pandemi. Pandemien utgjorde en utfordring vi som verdenssamfunn ikke var forberedt på å håndtere. Gjennom internasjonalt samarbeid og inngripende tiltak var vi allikevel i stand til å manøvrere oss gjennom en krise som påførte enorme lidelser og kostet mange liv. I de tidlige måneder av 2022 så verden lysere ut. I Norge åpnet samfunnet opp igjen, etter år med nedstenging og isolasjon.
Gleden skulle vise seg å være kortlevd. I februar 2022 ble vi igjen konfrontert med krig i Europa. En situasjon de aller fleste trodde at hørte fortiden til.
Da Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina i fjor, var det europeiske samarbeidet på bristepunktet. De siste års erfaringer gjorde mange skeptiske til systemet, og i mange land kom regjeringer med stadig mer ekstreme synspunkter til makten.
Men kriser har evnen til å få frem ytterpunktene i oss. Både det beste, og det verste. Både pandemien og krigen samlet nasjoner, men pandemien gjorde oss også smertelige bevisste på viktigheten av selvstendighet. Verdenssamfunnet har, i overveldende stor grad, forent seg om å utvise støtte og solidaritet med Ukraina. Det er mange grunner til dette, men krisen har gjort at alle parterhar måttet stille spørsmålstegn ved noe av det vi tidligere har vært sikre på.
En tydelig illustrasjon på dette er Finlands nyervervede NATO-medlemskap, og Sverige sin søknad. De nye NATO-medlemmene flytter alliansens yttergrenser lenger øst, enda nærmere Russland. Selv om søknader om medlemskap på mange måter virket selvfølgelig i dagens situasjon, forteller historien oss noe annet.
I over 70 år har den svenske nøytraliteten stått bunnstøtt i den svenske forsvars- og sikkerhetspolitikken. Et svensk ønske om å bryte med nøytraliteten må vi forstå omfanget av. At Finland og Sverige i fjor sommer så seg nødt til å snu seg mot NATO kan ikke tolkes som noe annet enn at dagens situasjon er enestående i sitt alvor.
Et styrket nordiske forsvarssamarbeid er nå i emning. Sverige ønsket å få til dette etter andre verdenskrig med nøytralitet som hovedprinsipp. Det ønsket ikke Norge den gangen. Nå vil samarbeidet skje gjennom et styrket NATO. Dette markerer et viktig vendepunkt i nordisk forsvarspolitikk. Vi klarer oss ikke alene, og kriser gjør det umiskjennelig klart.
Kriser kan ha samlende effekt, men de kan også gjøre oss sårbare. I dagens informasjonssamfunn gjør en uendelig tilgang på informasjon oss bedre rustet i møte nærmest enhver situasjon. Informasjonsarbeid og -formidling ble ved opprettelsen av Folk og Forsvar ansett som kraftige verktøy for å opprettholde forsvarsviljen i den norske befolkningen.
Tanken var at, ved å fremme kunnskap, interesse og debatt om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, spesielt hos de unge, ville vi kunne skape tillit.
Pandemien viste hvor alvorlige konsekvensene kan bli av at noen ikke har tillit til eksisterende informasjon. Norge var et av landene som kom godt ut av dette. I mange andre land førte mistilliten med seg enorme politiske konsekvenser, og en ny retorikk utformet for å så tvil om de allmenne aksepterte sannheter. Grensene mellom falske og ekte nyheter ble gradvis mer utydelige. Slike utydelige grenser er gull verdt for de som har noe å skjule.
Men utvikling og bruk av usannheter og konspirasjonsteorier er intet nytt fenomen. Før og under andre verdenskrig var nazistenes og antisemittenes viktigste verktøy å spre usannheter. I dag ser vi at Russland benytter tilsvarende verktøy i sin krigføring.
Med sosiale medier, og et nærmest uendelige antall informasjonskilder tilgengelige for oss, er det ikke nødvendigvis slik at vi merker når vi blir utsatt for påvirkning. Likevel kan vi si at informasjonsarbeid aldri har vært så viktig som det er i dag. Folk og Forsvar sitt fundament står i så måte sterkt.
Fra markeringen av Frigjøringsdagen i 2021, ved Minnestøtte over de falne fra Son. (LM Arkivfoto / Sturla Strand)
(Publisert 08.05.23) Det er lenge siden – 78 år i dag.
Men frigjøringen av Norge etter fem år med tysk okkupasjon er like viktig å markere – om ikke mer – også i vår tid, med krig i Europa.
Russlands brutale og meningsløse overfall på nabolandet Ukraina for litt over et år siden pågår fortsatt, og tusentalls sivile liv er gått tapt i tillegg til tusener falne i Ukrainas forsvarsskrig.
Den målrettede bombingen av sivile objekt som boligområder og skoler er åpenbare krigsforbrytelser som nødvendigvis må domstolbehandles.
Samtidig har russernes framferd vist hvor stor verdi det har å se og føle den hjelp og sympati som angrepskrigen har utløst i Europa og ellers i verden, med få unntak.
Løpende militær europeisk og amerikansk bistand i form av ulike typer relevante våpensystemer – og ikke minst den generelt strategisk kloke organisering av forsvarskrigen – er neppe noe det Putin-ske regime i Kreml hadde kalkulert med.
Det må vi tro når vi leser hva krigen har kostet og fortsatt koster Russland av materiell – og av titusener falne og skadede soldater, sønner og fedre med sørgende familier.
At den såkalte Wagner-gruppen – en råbarket privat russisk hærstyrke som nå er stasjonert i Øst-Ukraina – for tiden er angriperens største ressurs, sier mye om diktator Putins kvaliteter.
Aldri så galt, så er det godt for noe. Dette får bli «bottom line» i min kommentar på Norges frigjøringsdag. Ha en fin dag alle sammen!
(Publisert 06.05.23) (Litt omredigert 09.05.23) (LM Svein-H. Strand) Venstre, Kr. Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti må klare seg med én representant hver. Senter-partiet blir halvert i oppslutning. Og Høyre går for første gang forbi Arbeiderpartiet.
DET VISER siste beregning offentliggjort på nettstedet Pollofpolls. Høyres oppslutning foran kommunestyrevalget er der på 27,2 prosent. 25,5 prosent for Arbeiderpartiet.
Dette ville gitt H ti representanter, mot ni for Ap – i et kommunestyre som skal krympe fra 35 til 27 representanter, slik det ble bestemt i fjor. For å spare penger.
Til sammenlikning hadde Ap en oppslutning på 31,3 og H på 19,2 i den tilsvarende beregningen for fire år siden. I valget fikk Ap ti og Høyre ni representanter.
I DEN NYE PERIODEN trengs det minst 14 plasser for å danne flertall. Dermed ville Høyre og Fremskrittspartiet kunne komme i posisjon uten hjelp fra andre. Fem representanter ville nemlig gått til Frp, på tredjeplass hos pollofpolls med 14,5 prosent. (Opp fra 8,1 prosent for fire år siden.)
Verdt å merke seg er det at Rødt ser ut til å være Vestbys fjerde største parti – med dobbelt så stor oppslutning som Sv!
Med 7,7 prosent som beregnet hos Pollofpolls, ville Rødt fått valgt inn tre representanter. Partiet har i dag bare én representant.
MED 3,4 PROSENT hos pollofpolls – mot 4,9 prosent i valget for fire år siden – er det i stedet Sv som må klare seg med én representant i den nye perioden.
Bare én representant ville det også blitt for Senterpartiet. Den lokale Pollofpolls-beregningen viser nemlig et stort fall for Sp: Fra 8,4 prosent i 2019-valget til bare 3,8 prosent i dag!
Grønn, rød, blå Jokere
Men dette valget kan faktisk bli enda mer spennende enn som så! Bare 3,4 prosent av de spurte ville nå stemt på Miljøpartiet De Grønne (MDG), som ble målt til 5,1 prosent for fire år siden. Og Pollofpolls anslår også hvor mange som i dag ville stemt på en av listene i samlegruppen «ANDRE». Her i Vestby ble dette summert til hele 6,0 prosent.
Selv om MDGs oppslutning faller i både nasjonale og lokale målinger, så kan de trekke til seg endel «i siste lita-velgere» som har vanskelig for å bestemme seg. I Vestby ble mange overrasket da MDG i 2019 fikk fire representanter i kommunestyret.
NÅ KAN MDG miste halvparten av plassene dersom Vestby-tallene holder seg omtrent som nå fram til valget i september.
Og Kr. Folkeparti, som i 2019 mistet sin eneste plass, kan få denne tilbake. Partiet er blant de fire (!) i Vestby som stpr med 3,4 prosent hos Pollofpolls. Mot bare 1,9 prosent for KrF for ett år siden.
De som blir valgt til å være medlem i et kommunestyre har et personlig mandat – noe som betyr at du i løpet av valgperioden kan velge å være frittstående representant selv om du i valget sto på lista til et parti.
I gruppen «Andre» har vi nå en avhopper fra Ap – Ronny Kjønsø. Han representerer en nyskaping som kaller seg Uavhengige Sosialdemokrater. Videre har vi den tidligere Høyre-kvinnen Hilde Merete Feragen, nå medlem av Vestby Industri og Næringspartiet (INP) med nasjonal forankring.
BYGDELISTA (BYGDL) må ikke glemmes i en «Joker-gjennomgang» som denne. Representanten Eirin Stuhaug Bolle er nå varaordfører – en av tre som lista fikk valgt inn og bidro til at de rødgrønne kom i posisjon.
Men så sent som to uker før siste frist for å levere lister med minst 300 underskrifter – et krav som gjelder for frie lister – så manglet de rundt 80 underskrifter. Med internett til hjelp, ordnet det seg visst.
(Publisert 05.05.23) 31. mars gikk fristen ut for å levere forslag til liste ved kommunestyrevalget 2023. Ved fristens utløp var det levert inn 13 listeforslag i Vestby.
Det kan bli endringer i listene fram til valgstyrets endelige godkjenning 1. juni.
Alle som er oppført på listene har fått skriftlig melding fra kommunen. Fristen for å trekke seg fra liste er i dag, 5. mai.
Nå skal valgstyret undersøke om listeforslagene oppfyller de formelle kravene i valgloven. Eventuelle mangler vil bli rettet i samarbeid med de som har levert inn forslagene. Listene skal så forhåndsgodkjennes av valgstyret den 22. mai.
LM tar sikte på å publisere forhåndsgodkjente lister så snart det formelle er i orden.
(Publisert 01.05.23) (Oppdatert 02.05.23) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) Han skulle gi seg etter denne perioden. Men hvem står på førsteplass hos Vestby Arbeiderparti også til kommunestyrevalget 2023? Jo, ordfører Tom Anders Ludvigsen (bildet). – Det bare blei sånn. Gammal vane er vond å vende, vet du, sier han med et glimt i øyet – vel vitende om at han har partiorganisasjonen i ryggen.
Og det er ikke akkurat noen vanstyrt kommune lengst sør i Follo-regionen han ønsker å være politisk kaptein for i fire år til.
Den såkalte arbeidsplassdekningen er nå oppe i 83 prosent, kunne han – som første taler i 1. mai-samlingen i Glenneparken – fortelle. En så stor andel av alle arbeidende voksne personer i Vestby behøver nå ikke å pendle ut av kommunen for å komme seg på jobben.
PÅ DEN ANNEN SIDE er Ludvigsen ordfører i en kommune som gjerne hadde sett at den økonomiske situasjon var mindre stram, slik situasjonen har vært også i noen av hans tidligere ordførerperioder.
Men én ting er sikkert: Frivilligheten, betegnelsen på ulike frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet, skal fortsatt bli tilgodesett med tilskudd når de søker om dette.
BILDET: Noen flere enn dette, men ikke veldig mange, var samlet i Glenneparken under 1. mai-markeringen i det survåte været som det ble.
– Noen partier vil legge ned biblioteket i Son for å spare penger. Men det skal ikke skje hvis de rødgrønne igjen kommer i posisjon, forsikrer ordfører Ludvigsen fra talerstolen.
På slutten av sin nåværende ordførerperiode har han ellers måttet håndtere en uventet utfordring – i alle fall for soningene og Sons posisjon som turiststed. Sesongens anløp av Oslo-båten to ganger om dagen ble jo kansellert. Og dette av grunner som er vanskelig å forstå for de fleste, etter en årrekke med rutetrafikk fra vår til høst.
MEN DET VI FORSTÅR er at kapteinen ombord har et stort ansvar for sine passasjerer og sitt mannskap. For å kunne yte så mye sikkerhet som nødvendig for alle parter, både i anløps- og i avgangsfasen, mener kapteinen at det trengs fysiske tiltak. Ikke på selve brygga, men i området der det ligger flytebrygger.
Glemmes må ikke tidligere episoder i havneområdet der folk har hoppet i sjøen fra småbåter mens Oslo-båten er i farta i retning mot dem.
Ordførerens 1. mai-melding fra talerstolen i dag var kort og godt dette: – Jeg håper å få båten tilbake, i samarbeid med kapteinen og andre!
ETTER LUDVIGSEN talte Balder Alvær Olafsen, førstekandidat for Viken SV til fylkestingvalget, og så representantene for dagens medarrangører: Kjell Wærnhus, Vestby Rødt, og Trond Finstad fra Fagforbundets avdeling i Vestby.
På grunn av fototekniske problemer som måtte tas hånd om, har det gått med uforholdsmessig mye tid til denne reportasjen. Vi satser på å følge opp med litt fra innholdet i øvrige taler.
Krigen i Ukraina var naturlig nok det dominerende temaet utover de lokale- og innenrikspolitiske temaer. Som det kraftfullt ble uttrykt av representanten fra Rødt: – Støtt Ukrainas frihetskamp! SVs taler pekte også på borgerkrigen i Sudan som i tillegg preger nyhetsbildet denne våren.
– KRAFTFULLE LØSNINGER TRENGS
MEN DET VAR naturlig nok hjemlige forhold som preget Alvær Olafsens tale, og han la ikke mye imellom i sin omtale av verken «laksebaroner», boligspekulanter eller rikinger «som rømmer fra skatten».
Solidaritet er i taler og politisk debatt blitt både et uttrykk og en oppfordring, ikke minst på 1. mai. SVs representant framholdt ellers at vi i større grad må «tenke nytt» med hensyn til prioriteringer og innretning på tiltak for å dekke samfunnets viktigste behov. Og som han tilføyde: – Kraftfulle løsninger trengs!
Og Rødts Kjell Wærnhus konkretiserte mye av dette da han blant annet sa at «vi må ta tilbake kontrollen over viktige samfunnsområder».
– På kort tid er det blitt dyrtid i Norge. I over to hundre tusen barnefamilier er det fattigdom. Strømkrisen rammer mest de som har minst – mens staten tjener grovt på dyre strømpriser. Vi må ta tilbake kontrollen med hva krafta vår skal brukes til. Og hjelpen som abonnentene får fra staten burde jo ikke hete strømstøtte, men refusjon, som LOs Gerd Liv Valla har påpekt, sa han.
Wærnhus slo ellers til lyd for å gjenreise den sosiale boligbyggingen i Norge, og å innføre et øvre tak på markedsverdi av boliger.
– Den årlige verdiøkningen er jo ofte like stor som det årlige lønnspålegget for en arbeider, som han sa.
(Publisert 08.05.23) (Kronikk av Jon Kristiansen og Kristin Sæther) I 2020 ble vi konfrontert med en global pandemi. Pandemien utgjorde en utfordring vi som verdenssamfunn ikke var forberedt på å håndtere. Gjennom internasjonalt samarbeid og inngripende tiltak var vi allikevel i stand til å manøvrere oss gjennom en krise som påførte enorme lidelser og kostet mange liv. I de tidlige måneder av 2022 så verden lysere ut. I Norge åpnet samfunnet opp igjen, etter år med nedstenging og isolasjon. 
(Publisert 06.05.23) (Litt omredigert 09.05.23) (LM Svein-H. Strand) Venstre, Kr. Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti må klare seg med én representant hver. Senter-partiet blir halvert i oppslutning. Og Høyre går for første gang forbi Arbeiderpartiet.
