Gode råd for å skrive en god 17. mai-tale

(Fra LM 12.05.15) (Republisert 10.05.24) Nest etter Soningprisen er vervet som 17. mai-taler en ære som tildeles særskilt fortjente. Men så var det dette med talen da. Talen med stor T på selveste nasjonaldagen. Ikke familiesammenkomsten. Den kan være utfordrende nok, men nå foran «hele Son», med mikrofon og talerstol. Oppgaven kaller på familiens teamwork. Så hva skal med på kort tid?

ILL.FOTO: LM Arkivfoto/Svein-H. Strand ©

Barn i alle aldre som primærtilhørere peker mot familien som tema. Særlig fordi familie for halvparten av barna er noe annet enn biologisk mor og far. Det kan være skilte mine og dine og våre barn, barn med mor/mor eller far/far, med en forsørger, fosterbarn som er til «låns» eller adoptivbarn.

De ti bud er en grei innledning for å vise at familien til alle tider har vært utsatt for press og har trengt beskyttelse med ikke mindre enn tre bud: Hedre din mor og far, ikke bryte ekteskapet og ikke begjære din nestes ektefelle.

Ikledd en moderne språkdrakt bør budskapet formidles, typisk vær mot andre slik du ønsker andre oppfører seg mot deg. Mobbing er dessverre et like aktuelt tema som naturlig flettes inn her.

Enslige uten familie er en gruppe som får oppmerksomhet i julen, men ikke 17. mai. Særlig fordi vi har en stor gruppe foreldreløse barn som har fått asylopphold. En ytterst sårbar gruppe barn som har opplevd mye vondt før de kom til Norge ofte etter en farefull og strabasiøs ferd. Her plasseres de i forskjellige typer mottak/institusjoner som har til felles at de ikke er familier. Og sammen med barn fra kulturer de ikke har mye til felles med og heller ikke forstår.

Kort sagt slik vi ikke ville ønsket for våre egne barn.

Problemet med en festtale er at den fort glir over i platthet fordi den ikke må bli kontroversiell. Her ligger balansegangen. Talen må ha en dybde som gir mening til alle, bli husket og mane til ettertanke.

Taleren har kort tid på seg og bør konsentrere seg om få temaer med en spennende åpning som vekker tilhørerne og minst et humoristisk poeng som løsner på latteren.

Talen MÅ framføres ledig uten manus. Dersom taleren må bruke manus for å huske alle poengene, betyr det at for mange emner er dekket hvoretter tilhørerne faller av lasset og kjeder seg.

Lykke til og god 17. mai tale!

HANS CHR AAKRE (1949-2016)

Views: 166

Høyre-kandidat til stortingsvalget taler i Son og Vestby på Nasjonaldagen

Her er Roble Wais med videoopptaker på valgmøte for Vestby Høyre i Glenneparken. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 10.05.24) Ungdomspolitikeren Roble Wais, medlem i Vestby kommunestyre forrige periode, er kandidat for Akershus Høyre ved stortingsvalget neste år. Kl. 10 på 17. mai skal han holde tale ved den tradisjonelle kransenedlegging i Minneparken, for de falne fra Son under 2. verdenskrig.

Roble Wais starter Nasjonaldagen kl. 8. Da skal han holde tale ved minnesmerket i Grøstadparken i Vestby. Også der i tilknytning til kransenedleggelse for falne under krigen.

Kanskje ingen stor sak dette, men likevel såpass at det er grunn til å spørre:

ER DET GREIT at en aktiv politiker og kandidat til et forestående stortingsvalg gjør dette på Nasjonaldagen vår?

Valgkampen – foran det svært viktige valget – må jo kunne sies å ha startet, når vi leser og hører den løpende politiske debatt.

Og derfor er det dessverre ugreit at Roble Wais, som listekandidat, lar seg bruke eller byr seg fram på denne måten.

HVA HAN SIER i sin tale 17. mai vil selvfølgelig være det viktigste. Men når det er som det er:

Presentasjonen av taleren – som «ungdomspolitiker, tidligere kommunestyremedlem i Vestby og kandidat for Akershus Høyre ved neste års stortingsvalg» – er ikke i tråd med det vi forventer i sammenheng med markeringen av Norges Nasjonaldag i 2024!

Svein-H. Strand, LM-redaktør

 

 

Views: 92

Apropos VEFSN-MÅL…

(Publisert 10.05.24)  Mosjøen Hornmusikk var på musikkstevne i Oslo sommeren 1938, og en av karene hadde fått beskjed av kona om å kjøpe litt fint tøy som hun kunne lage et plagg av. Han fant da en passende butikk, kom inn i det tomme lokalet og sa:

– Goddagen, e sku´ no hatt litt ty te kjæringæ.

– Unnskyld, men hva sa De?

– Litt ty – te kjæringæ mi heime i Mosjø´n.

– Jaha, du mener litt tøy, litt stoff til å lage et plagg – til din frue i Mosjøen. Da får jeg se hva vi har og hva du tror hun vil synes om det.

– Å, e trur no ho kjæm te å lik dæ som du finn fram te ho. Bærre at dæ e kjøpt i Ochlo e nå bra jævt, må du førstå. Sånt ty har vi enno ikkje fått heime.

– Javel, da får jeg vel pakke det inn ekstra fint. Og så får du ha en riktig god tur den lange veien heim. Hvor langt er det, forresten?

– Ååå, dæ e no berre snaut hundre mil – på Helgeland, medt i Norge!

– Ikke lengre. Kanskje jeg og mannen min burde ta en tur neste sommer. Du skal se at vi sees også, for dette er vel en liten by.

– Ja, kanskje dæ. Vess du kjæm på søttende mai, så får du óg sett og haurt Mosjøen Hornmusikk, der e høre heime. Eit a de eldste korpsan i Norge. Mæn farvæl då, no må e gå. De aindre luræ vel på kor é e blitt á.

– Farvel da, og takk for handelen. Håper kona liker «tyet». Og pass godt på pakken. Det er jo nok av fantepakk her i hovedstaden, dessverre.

– Dæ ska nok gå så bra. Vi e jo mange te å pass på både dæ eine og dæ aindre. Ja, de aindre ha nok óg kjøpt eindel. Bygavæ – som vi sei når vi ha vøre på langtur. Adjø då, frue – og takk sjøl!

St.

 

 

Views: 116