Historisk bilde av første klasse

(Republisert 24.05.22) Et historisk bilde av første klasse! Det er 17. mai 1945. Den tyske okkupasjonsmakten har nylig kapitulert. På torget i Mosjøen – trolig etter folketoget – er det tettpakket med folk for å delta i markeringen av den første Nasjonaldagen i et fritt land etter fem krigsår. År med et betydelig nærvær av tyske spesialstyrker i byen. Den høyreiste talerstolen er dekorert med det norske flagg. Og over det hele: Banneret med de velkjente ord – ALT FOR NORGE. Midt i motivet, i hvite uniformsbukser, medlemmer av Hornmusikken Fram. (Fri digital kopi. Fotograf: Ukjent.)

Views: 105

Huitfeldtgården i Son – «Konstitusjonens vugge»

Huitfeldtgården i Kolåsveien, slik den ser ut i våre dager. Bevaringsverdig, men ikke fredet.

(Foto: no.wikipedia / Chris Nyborg)

 

Fra boka “Sider fra Son”, utgitt av Soon og Omegns Vel ved vellets 50 års-jubileum i 1979.

 

 

En av de store kjøpmennene i Son tidlig på 1800-tallet var Gregers Stoltenberg. Han bodde i det som nå kalles Huitfeldtgården. Da hans bror kjøpmann Bredo Stoltenberg i Drøbak døde, giftet enken seg i 1811 med sorenskriveren i Follo, Chr. Magnus Falsen på Vollebekk i Ås.

(Republisert 16.05.24) Familietilhørigheten og behovet for å arbeide i stillhet gjorde at Falsen valgte Son da han og lektor Adler tidlig på våren 1814 utarbeidet utkast til konstitusjon for kongeriket Norge. Dette konstaterer vi som et hyggelig faktum, samtidig som vi husker Nils Kjærs epistel-bemerkning, at “Son vil derfor ikke rose seg av å være konstitusjonens vugge.”

De etterfølgende år med liberalisering, øket folkeopplysning og tekniske og vitenskapelige fremskritt var veien frem til det samfunn vi kjenner i dag. Og ikke minst, demokratiserings-prosessen startet. En utvikling som fremdeles fortsetter. Det gamle privilegiesamfunn forsvant.

1837: FORMANNSKAPSLOVENE

I 1837 vedtok Stortinget formannskapslovene som bl.a. tillot de ladesteder som ønsket det å bli egne kommuner. Son valgte dette alternativ. Vi kan ikke finne resultatet av noen avstemning om saken, men forklaringen er vel ganske enkel at den håndfull menn som hadde stemmerett ordnet saken uten dikkedarer.

INNHUGNE KORS i fjellet anga stedets grenser, og innenfor et areal av ca 200 mål fjellgrunn ble Son etablert som egen kommune med status som ladested.

Et ladesteds status var meget spesiell, og for Son betød det som følger:

Christianias jurisdiksjon falt bort, og Son kunne selv disponere sine skattepenger. Stedet skulle styres gjennom bykommuneloven, og i motsetning til landkommunene fikk den ikke velge eller bestemme i fylkets organer.

Men fortsatt var Son en del av Vestby prestegjeld og hadde felles lensmannsdistrikt. Og i motsetning til byene, valgte ladestedene felles stortingsrepresentanter med landkommunene.

HAVNESTYRET, som administrerte et område bestående av Sonskilen og elva helt til Hølen, var tydeligvis ikke representativt uten deltakelse av fogden i Moss, Drøbak eller en fylkesrepresentant.

I de senere år har havnen vært underlagt Moss havnefogds tilsynsdistrikt.

 

 

Views: 75

Mens vi venter: 17. mai-minner fra de seneste år

Saksofonjenter i finstasen. Men hvilket år var det?

2022. Ungdomsskoleelever i finstasen.

2018? Når alle gode ting er tre: Verdens beste nasjonaldag. Verdens beste is. Og verdens fineste caps.
2018? Kul bakside på russebuss i Spinnerigårdtranga
2014 ble en veldig annerledes 17. mai – men med et flott digitalt basert program. Her kommer fronten av barnetoget ned Fjellstadbakken.

2018. Har det noen gang vært så mange mennesker samlet på torget som her?

2018? Liten 17. mai-danser sjarmerte folket i 2018.
Frank Johnsrud, ekte soning, 17. mai 2015.
2018? Russejente i kjempeslag i barnetoget 2018. V-tegnet måtte med.
2018. Alt i alt: Ikke mange janitsjarkorps danker ut vårt eget Soon Etter Frokost! Særlig ikke på 17. mai.
2018? Bussen med Follo-russen i farta!
2018? Barnetoget passerer de beste publikumsplassene “på stripa” i Storgata. Flott vær, flott oppslutning!

Views: 2473

Views: 31

Kunstig Intelligens og oss

Illustrasjonsbilde. (LM Arkivfoto/stock.exchng)

(Publisert 16.05.24) For noen dager siden kontaktet jeg vårt tekniske vertskap og spurte: – Hva tenker dere om Kunstig Intelligens i avisproduksjon? Og:

– Har dere noe på gang, på egne eller kunders vegne? Jeg har selv hatt et avslappet forhold til dette, tiden for å tenkehøyt kommer imidlertid stadig nærmere.

Her har du lenke til en stor artikkel i fagbladet Journalisten.no: https://www.journalisten.no/de-store-konsernene-er-ikke-lenger-best-pa-teknologi-1/597223

Svaret jeg fikk var:

– KI fungerer sånn at all tekst først blir oversatt til engelsk, deretter til norsk igjen. Det fører innimellom til at genererte tekster ikke er av like høy kvalitet som når en profesjonell skribent ville skrevet noe.

Men det regner man med å løse etter hvert; det er jo ikke verre enn å se over teksten i etterkant.

Det fungerer helt greit, men av det jeg har sett så blir det lite personlig preg på tekstene – og rimelig generisk skrevet.

Ja, det var det – og se på vi se…

St.

 

 

Views: 29