MER fotogull: 20 bilder – og bra MYE TEKST

Et av de 20 gamle bildene som i dag er republisert sammen med lokalhstorisk interessante tekster. Den dominerende bygningen er Soon Hermetikfabrikk. Inni den røde sirkelen ser vi Jostushuset, som i dag er gjenoppført på Son Kystkultursenter etter at det ble hentet hjem fra Follo Museum i Drøbak.

(Publisert 22.03.22) Lokalmagasinet.no legger mye vekt på å leve opp til slagordet Fra fortid og nåtid – med ståsted i det nære. «Å legge vekt på» innebærer noen ganger – som i dag – å bruke raust med tid på det som skal publiseres. Særlig når det gjelder historisk stoff, som også kan være bildetekster – ikke minst de lange.

Republiseringen av bildeserien Lokalt fotogull fra nyere tid har på relativt kort tid hatt nesten to tusen visninger. Det er et sterkt signal! Såpass at vi i dag har brukt store deler av arbeidstiden til «tvillingen».

Og kl. 18:25 i dag la vi ut – som side, med lenke i menyen – Lokalt fotogull – nå fra gamle dager.

Fotoserien består av hele 20 bilder, de aller fleste med lange bildetekster som har vært faktasjekket og i noen tilfeller blitt korrigert. Og på et par var det bildetekster med bare tre ord.

På historisk stoff skal du ikke trå mye feil før det blir veldig feil.

Feil i nyhetene er liksom en egen divisjon, særlig innenfor den typen som i dag kalles breaking news. Det går i hundre – og gjelder ofte hendelser som er i utvikling, der nyhetssaken må oppdateres og kanskje korrigeres.

SÅ MÅ DET SIES at begge disse bildeseriene i sin tid ble publisert i vårt ekstramagasin Herison.no. Dessverre må vi til nettstedet Wayback Machine også når vi skal republisere noe derfra.

Av grunner som ennå ikke er kjent, gikk også filene herfra ad undas i den fatale krasjen på leverandørens serverplass i USA høsten 2020.

Filene fra Lokalmagasinet.no var angivelig i en så dårlig teknisk stand at det ikke lot seg gjøre å få ut backingkopier «bakveien». Men Herison.no ble startet så sent som ved påsketider i 2014. Filene skulle dermed være friske nok til å bli overført til en annen server.

 

Views: 121

Patetisk og uvirkelig om bystatus 

(Fra LM 11.09.12.) (Republisert 21.03.22) (Leserbrev) Det sterkeste argumentet for at Vestby skal få bystatus ligger vel i navnet. For Son kan det psykologisk bety mye å få bystatus, ikke minst som del i en kommende storkommune.

Vestby vil for alltid ligge på «Prærien», uten at det er noe galt med det. Men by blir det aldri. Å bruke innbyggernes tilhørighet til administrasjonssenteret Vestby som et argument, er patetisk og uvirkelig.

Selv ikke rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg kommer unna det faktum at Son har en lang historie som ladested og egen kommune. Og en havn kommunen rangerer som så viktig for seg at de i dokumentene sine kaller den Vestby havn.

Vestby er en fragmentert kommune hvor tilhørigheten ligger til lokalsamfunnene, ikke til Vestby som kommune. Hvitsten, Garder, Hølen og Son har en flott lokal tilhørighet, men ikke til Vestby sentrum og boligfeltene omkring. Hvor innbyggerne der har sin tilhørighet, vet jeg ikke. Mange er innflyttere og har bevart tilhørigheten til sine tidligere hjemsteder.

Store lageranlegg og kjøpesenter inneklemt mellom E6 og jernbanen er og blir så langt fra by du kan komme. Vestbys eneste hotell er forlengst omgjort til asylmottak.

Haugberg trekker (LM 09.09.12) også fram Vestbys «økende betydning som kollektivknutepunkt etter hvert som Follobanen og Intercitytriangelet gjennomføres».

Meg bekjent stopper praktisk talt alle ”Vestby tog” også på Sonsveien. I så måte uavgjort. Derimot har Son rutebåt på sommeren i helgene.

Ved en framtidig sammenslåing av kommuner, vil uansett Vestby opphøre som kommune. Eller tror Haugberg at Moss eller Ås vil komme under Vestby? Mye taler for at Vestby blir delt på minst to storkommuner.

HANS CHR. AAKRE

 

Views: 64

Olivenlunden: Kommunen ber om redegjørelse

(Publisert 20.03.22) (Reporter Svein-H. Strand) Er de omsøkt og godkjent, arbeidene som – litt til og fra – er utført i Olivenlunden, utearealet til Café Oliven? Henvendelser om de nye tiltakene i tilknytning til den fredede Stoltenberggården i Storgata 26, er kommet til LM siden sent på fjoråret.

DETTE OVERSIKTSBILDET fra februar viser både tidligere og nyere tiltak i Olivenlunden. 

Etter en epost som ble sendt til kommunen 24. januar, har LM fått kopi av et brev til innehaver Shaker Sabetzadeh, datert 18. februar.

Der ber Vestbys bygningssjef June Cathrine Ormstad og byggesaksbehandler Claes-Borger Landfald om at innehaveren – som også er eieren av Gnr. 160 Bnr. 24, Storgata 26 – leverer en skriftlig redegjørelse.

Kommunen ber videre om at det ettersendes fotografier av arbeidene. Fristen for ettersendelse er satt til i dag, 20. mars.

VEDTAKSFREDET AV RIKSANTIKVAREN

Det anføres at eiendommen er omfattet av kommunedelplan for kulturminner, og den er registrert som fredet (vedtaksfredet av Riksantikvaren, red. anm.).

Eiendommen er videre omfattet av henssynssone bevaring i selve kommuneplanen.

 – Bygningen – og deler av uteområdet – ligger innenfor den delen av bevaringsområdet som er definert som et svært viktig strøk i kommunedelplanen for kulturminner, presiseres det.

PARAGRAF 16 I KOMMUNEPLANEN

Deretter følger et lengre utdrag av bestemmelsene i paragraf 16 i kommuneplanen – om bevaring. Her heter det blant annet at «Bygningenes og strøkets karakteristiske preg skal videreføres.»

Vi kommer tilbake med mer om disse bestemmelsene, og håper at vi da også har fått en kommentar fra Shaker Sabetzadeh.

 

 

Views: 122

BYSTATUS for gamle Son – eller for nye Vestby?

Som selvstendig ladested fram til 1964, har Son sin bymessige fortid i det små. Etter at kommuneloven ble endret på 1990-tallet, kan nå kommuner med over 5000 innbyggere på visse betingelser selv bestemme byspørsmålet. 52 tettsteder har nå bystatus, mot 46 etter ordningen som gjaldt før lovendringen. (Foto: Sturla Strand)

(Fra LM 09.09.12) (Republisert 19.03.22) (Reporter Svein-H. Strand) Ordfører John A. Ødbehr (H) har bedt rådmann Knut Haugestad utrede om «gamle Son» bør få bystatus. Med rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg som saksbehandler, kommer det i stedet en utredning der det mer enn antydes at det først og fremst er Vestby sentrum som bør få bystatus, eventuelt. Alternativt både Vestby og Son.

Saken kommer nå opp i formannskapet 17. september. Rådmannen ønsker imidlertid ingen realitetsbehandling av saken i formannskapet. Han vil først ha en høringsrunde. Det som skal «høres» er da spørsmålet om bystatus i Son eller Vestby.

– Det er høyst usikkert om Son bør gis bystatus framfor Vestby sentrum. Mange spørsmål bør vurderes nærmere, konkluderes det med i saksframstillingen.

VENTE NOEN ÅR?
Et alternativ i saksframlegget er å vente noen år til både Vestby sentrum og Son har «satt seg» gjennom fortetting og stedsutvikling.

I sin vurdering trekker Haugberg fram at det han kaller «Sonsmiljøet» føler liten tilhørighet til Vestby, og at noe må gjøres med dette.

– Bystatus for Son vil neppe være noe som gir Soningene økt tilhørighet til Vestby, snarere tvert imot, heter det. Og videre:

– Bystatus for Vestby kunne derimot være et tiltak som klargjorde Vestby sentrum som kommunesenteret for hele befolkningen.

♦ For å understøtte dette, nevnes alt som skal skje i stasjonsbyen av ulike utbygginger og «sterk fortetting i konsentrert bebyggelse for kontor, forretning og leiligheter.» Haugberg trekker også fram Vestbys «økende betydning som kollektivknutepunkt etter hvert som Follobanen og Intercitytriangelet gjennomføres».

– FJERNE STEMPELET «PRÆRIEN»
Saksbehandleren ser til og med for seg at det blir mulig å, sitat: «fjerne stempelet Prærien som anvendes om Vestby sentrum». Da trengs det en «bevisst satsing på en fortettingslinje med bymessige kvaliteter.»

Mange flere innbyggere i Vestby enn i Son med sine snevre grenser vil det ikke minst også bli, poengterer Haugberg gjennom talleksempler – alt etter hvor bygrensene skulle settes.

♦ Det hele startet altså med et begrunnet utspill fra ordføreren der Vestby ikke var nevnt.

Ødbehr begrunnet det kort og godt med at kommunen har som mål å utvikle Son som Oslofjordens hovedsete for summerturisme


 

 

Views: 49

Om å levere mat hjem til folk i en utfordrende tid

(Publisert 16.03.22) (Leserbrev) (Av Karl Munthe-Kaas, Oda AS) Samfunnet vårt er endelig åpent, og det er vi utrolig glade for. Det har betydd mye å kunne levere mat hjem til folk i en så spesiell og utfordrende tid. Men det er vanskelig å snakke om hva som har skjedd den siste tiden uten først å nevne situasjonen i Ukraina.

Illustrasjonsfoto fra no.wikipedia

Den pågående krigen er både skremmende og vanskelig å ta innover seg. Og mange er opptatt av egenberedskap i den forbindelse. Det er fornuftig og rasjonelt, men vi vil forsikre dere om at det ikke er noen grunn til å være bekymret for at hyllene våre skal gå tomme. Vi får jevnlig påfyll.

Vinteren har vært hektisk. Omikron-nedstengningen kom brått på hele samfunnet, og i Oda hadde vi ikke nok hender til å ta unna hele etterspørselsøkningen på én gang. Leveringslukene fylte seg opp raskere enn normalt, slik at leveringstiden til kundene økte.

Mange nye ansatte er nå på plass, og kapasiteten er der den skal være. Og mot sommeren vil den dobles når vårt nye store lager står ferdig i Lier.

Etter navneendringen fra Kolonial.no til Oda er vi nå en internasjonal aktør, og Kristin Thornes Woldsdal er ny norgessjef. 

Høsten 2021 tok vi et stort steg og ble en lavprisbutikk. Nå konkurrerer vi om å ha Norges laveste priser. Det betyr at mat på nett for første gang er både enkelt og rimelig.

OVER TIL ELEKTRISKE VAREBILER

Vi kommer til å fokusere enda mer på bærekraft og klima i tiden som kommer. Taket på det nye lageret skal dekkes av solcellepaneler.

Det vil komme godt med. Vi skal nemlig bytte ut hele «transportflåten» vår til elektriske varebiler innen tre år.

Mange av våre kunder forteller at når man handler hos oss, er det lettere å ta bevisste valg når det gjelder miljø, helse og pris enn i en vanlig butikk. Vi blir derfor utrolig stolte av å se tallene som viser at vi har blant Norges aller «grønneste» kunder.

KARL MUNTHE-KAAS på vegne av de ansatte.

Innlegget er redigert og litt forkortet. Red.

Views: 64

Oppdatering av WordPress-programmet ga nedetid

(Publisert 15.03.22) (LM Arkivfoto) En oppdatering av WordPress-programmet til versjon 5.9.2 har i formiddag begrenset tilgangen til Lokalmagasinet.no. Dette preger så langt også besøksstatistikken.

På denne tiden av dagen har det normalt vært 1500-1600 besøk, mens vi for øyeblikket har registrert bare ca 200 vellykkede forespørsler til serveren.

Vårt interne meldingssystem tyder på at oppdateringen er avsluttet, og at det ikke venter oppdateringer av underliggende programmer som benyttes av LM.

Bruken av underliggende program, tilknyttet vårt WP-tema GeneratePress, er for øvrig noe vi i stor grad har hånd om selv. Så er også dét sagt. Red.

Views: 46

2007: Super-soning Sigurd Stene – stort intervju med bilder

Hva har Varangerfjorden og Hormusstredet til felles? Jo – de danner på en måte den ytre spennvidde i Sigurd Stenes liv. Et uhyre aktivt, engasjert liv særdeles forankret i det lokale univers Son. Pluss litt til i nord og i sør. For ikke lokalkjente benytter vi handlingsrommet som bildeteksten gir en redigerer, til å presisere at Bredsand er kommunesenteret i Rygge. Kjenn er et bittelite sted nord for Son, mellom Hølen og stasjonsbyen Vestby.

FOTO, oppslagsbilde: Edmund Schilvold, frilans/Moss Dagblad
Nedenfor: LM-foto Sturla Strand (fra demonstrasjonen på Son Havn Nord, februar 2006)

(Fra LM 01.04.07) (Portrettintervjuer: Edmund Schilvold) Super-soning Sigurd Stene (79) er beskjeden når han skal forklare hvor han hører hjemme. Min verden begynner på Kjenn og slutter på Bredsand, selv om tankene av og til går til Hormusstredet, sier han med glimt i øyet.

Stene har imidlertid en inkluderende definisjon av begrepet soning:

–  Hvis du bryr deg om Son, og holder til der, da er du soning, smiler han. Ingen krav om at slekten må ha bodd på ladestedet i sju generasjoner, altså, og Stene er villig til å gå enda lenger:

– Det har ofte vært innflytterne som har fått sving på sakene. Med bare de gamle soningane hadde det ikke blitt noen ting, sier han.

Men han peker på det positive ved å bo på et lite sted:

– Alle har et navn her i Son, slår han fast.

– Her blir du lagt merke til, her har du hele tiden venner omkring deg, fortsetter han.

Det gjelder ikke minst Stene selv, som på grunn av sitt sterke engasjement for lokalmiljøet utvilsomt har vunnet en plass i mang en sonings hjerte.

HELDIG SOM BLE FØDT …
Foreldrene til Stene var imidlertid slett ikke fra Son, men fra Sørlandet. Han var dessuten heldig som i det hele tatt ble født:

– Mor var 42 år gammel da hun ble gravid, og da det begynte å vise seg, trodde hun det var en svulst. Det var først da hun ble undersøkt på sykehuset at det ble klart at hun var med barn. Siden ble jeg kalt «svulsten til mor Stene», humrer han.

Morens alder til tross, det gikk åpenbart bra med vesle Sigurd, og i dag bor han fortsatt i huset som faren fikk bygd for snart hundre år siden.

Tiden har imidlertid gjort ham til enkemann, men han er ikke helt alene hjemme. To katter, Skorpan og Storepus, venter på å få legge seg på magen hans hver gang far kommer kjørende tilbake til huset etter dagens «veterankonferanse» på Son Kro.

FØRSTEKLASSING DA SOLHØY STO FERDIG
Stene har gode minner å se tilbake på fra oppveksten, og skolegangen begynte i en bygning som nå har fått mer oppmerksomhet enn på lenge: Ærverdige Solhøy, som nettopp var blitt gjort om fra rederibygning til skole da Stene skulle begynne på folkeskolen.

Det ble en myk start, den gang var det bare skole annenhver dag på Solhøy, noe som ga den unge Stene rikelig med tid til andre gjøremål, som å sparke fotball og hjelpe til hjemme i hagen.

Han husker godt 9. april 1940, da de tyske skipene, som ikke våget seg inn i Drøbaksundet etter senkingen av Blücher, istedet landsatte soldatene på brygga i Son. Så marsjerte de til jernbanestasjonen for å finne seg et tog til Oslo.

DRIKK OG VENNSKAP I FINNMARK
I 1949 tok Stene examen artium på Moss Høiere Almenskole, som vi i dag kjenner som Kirkeparken videregående, og de påfølgende tre årene tilbrakte han som framhaldsskolelærer i Varangerfjorden i Finnmark. Det ble en minneverdig tid som ensom soning i et område der det nesten bare bodde samer.

– Jeg gjorde suksess sosialt, og grunnen til det var at jeg hadde vært en del på Klubben i Son, og på den måten lært å drikke hjemmebrent. Nå var det ingen som var så gode til å drikke som samene, men jeg var god, jeg også, og når en drikker, blir en helt avkledd som menneske, og dermed fikk jeg mange venner. Jeg har faktisk fortsatt kontakt med folk i Nesseby, smiler han, og legger til at ingen i Son er bedre til å joike enn Stene.

Etter dette oppholdet langt mot nord kom han tilbake til Son igjen, og begynte da som snekker sammen med faren, og snekker er det han har vært i det meste av sitt yrkesaktive liv. Snekker og taktekker.

SJAKK, TENNIS OG PETANQUE
Utenom arbeidet har han vært med på mangt og meget knyttet til lokalt foreningsliv. Han var med på å stifte Son Tennisklubb, han har vært medlem av Moss Sjakklubb siden 1948 og han er aktiv i Son Petanque Klubb.

– Jeg vant tre ganger i tennis i Østfold kretsmesterskap, to ganger sammen med Einar Johansen og én gang i singel. Det må du få med. I sjakklubben er jeg den som har vært med lengst, og jeg er fortsatt aktiv, men nå er nivået høyere enn før, så det er blitt vanskeligere å vinne. Når det gjelder petanque, så har vi som motto: «Driv dank, spill petanque!» Jeg synes det er rart at ikke enda flere har lyst til å ta del i det fine sosiale samværet som vi har i petanque-klubben. Vi mottar dessuten penger fra to spilleautomater som vi fikk av nå avdøde Hans Berg, så klubben har god økonomi og kunne gjøre mye mer enn vi gjør i dag, reklamerer han.

HEKTET PÅ HISTORIE
Stene har også vært aktiv i Vestby Historielag.:

– Jeg var veldig hektet på lokalhistorie, og ble med straks det ble stiftet. Det ble en inngangsbillett til alle gårdene i kommunen, påpeker han.

Lagets store prosjekt for noen år siden var Son Leksikon – «Encyclopedia Sonensis», det definitive verket om alt som har med Son å gjøre. Stene var med også på arbeidet med det, men er nøye med å poengtere at det var ekteparet Ivar Gudmundsen og Kari-Anne Slettjord som gjorde den største innsatsen.

I dag gleder han seg over at datteren hans, Anne Kristine, har fått seg en særdeles kjekk nederlender, Arjo, som ektemann, og ser en på ladestedets historie, er det vanskelig å tenke seg en nasjonalitet som kunne ha passet bedre enn nettopp den nederlandske.

SETTER SIN LIT TIL VALGET
Men det er som kjent ikke bare fryd og gammen i Son heller, og Stene håper tilstanden i Son blir avgjørende for lokalvalget til høsten:

– Blokkene på Son Havn Nord blir vi vel dessverre ikke kvitt. Men parkometrene er det fortsatt mulig å fjerne. Jeg håper virkelig det vil skje, for de har gjort Son så ufattelig uvennlig, sier Stene.

Så er tiden kommet for å forlate den lune kroa. Stene poserer for et bilde før han setter seg inn i bilen, parkert utenfor parkeringsvaktenes rekkevidde.

I bakgrunnen ligger friluftsområdene på Laksa og på Vardåsen – og spørsmålet om hva framtiden vil bringe …

(Intervjuet har tidligere stått på trykk i Moss Dagblad,
i mars 2007, og er her litt omredigert. Red.)

Views: 173

Flotte besøkstall – og vi trygger og bygger videre

(Publisert 10.03.22. Oppdatert senest 21:27) Statistikk på WordPress er så mangt. Besøkstallene sjekkes selvsagt daglig, og en framskriving av dagens gjennomsnittstall ender på over 1,4 millioner besøk for 2022. Vi sjekker en gang i blant også hvor mange visninger det har vært på sider eller innlegg i et bestemt tidsrom. Det kan være både interessant og overraskende.

Overraskende er det ikke ikke minst at vårt faste «ekstranummer» Mosjøen Magasin – en enkelt side med gamle bilder og fyldige bildetekster fra redaktørens hjemby – er blant de mest besøkte.

MED 2600 VISNINGER, så ligger Mosjøen Magasin i dag faktisk som nummer 7 blant de 36 vi sjekket. Takket være drahjelp fra sosiale medier, må det tilføyes. Og dette til tross for at tiden ikke strekker til for å oppdatere siden så ofte som den burde.

ET HYGGELIG TREKK ellers: Vi har et arkiv der sakene – sider med egen URL-adresse – ikke akkurat ligger og samler støv, enda tilgangen stort sett bare finnes som underlenker til samlepunkter i menyen.

DE ALLER FLESTE arkivsidene har visningstall på mellom 2100 og 3000.

Øverst – med 4421 visninger – troner stadig en eksklusiv og tidligere ganske ukjente historie. selv i lokalmiljøet:

Om Sam Eyde som valgte Herøya i stedet for Son til sitt store Norsk Hydro-prosjekt.

DERFRA ER DET et stykke ned til side nummer to, med 3361 visninger. Om at Lokalmagasinet.no er blant de få «superlokale» (norske) nettaviser som har holdt stand så lenge.

MEN PÅ TREDJEPLASS kommer en av de lokalt forankrede videoer som vi har valgt å legge inn i stoffmiksen. Det avgjørende i så måte er at videoene skal være relevante og holde god teknisk kvalitet. Men dette vil nok aldri bli et dominerende trekk i stoffutvalget.

«VERDEN KOM SJØVEIEN til Son» er en video som uten tvil fyller disse kriteriene. Eller som det står i innledningen: «En liten film om Sons historie basert på arkeologiske funn og skriftlige kilder.» Visninger (klikk til YouTube-videoen) i skrivende stund er 3006.

NEDOVER PÅ LISTA blir det stadig jevnere, ned til forskjeller på bare én til tre visninger. Vi avrunder da med å nevne at 36. og sisteplass på lista nå står med 2091 sidevisninger.

FAKTABOKS

Teknisk samarbeidspartner og vertskap for Lokalmagasinet.no er WordPress-spesialist Nordic Hosting AS.

På deres server har vi per i dag 176 innlegg og 65 sider.

 

 

 

Views: 168

Tirsdagskafeen i Son kulturkirke er i gang igjen

Tirsdagskafeen – et  trivselstiltak for alle i Sonsområdet

Tirsdagskafeen i Son Kulturkirke har dessverre vært stengt siden rett før jul pga. pandemien, men åpnet heldigvis igjen tirsdag 1. mars 2022.

Tirsdagskafeen vil nå være åpen hver tirsdag fremover mellom kl. 1030 og 1330. Da serveres kaffe og vafler i peisestuen.

Dette driftes av frivillige som går på turnus, og alt er i utgangspunktet gratis. Det er selvsagt mulig for de som vil å avse en slant i en bolle eller med Vipps til å dekke «vaffelkostnader».

Tirsdagskafeen har blitt et ettertraktet sosialt treffsted, og her er det plass til mange flere, unge som gamle. Vi serverer kaffe og vafler – og en anledning til å bli kjent med nye mennesker. Her er spennende folk med ulikt syn på både religion, livssyn og samfunn, her er høyt under taket og god stemning.

Det vil ofte være en prest til stede og mulighet for en kort andakt i selve kirkerommet for de som ønsker det.

Her er spanskkurs og datakurs for seniorer.

SPANSKKURS:  Miguel fortsetter med spanskkurset sitt i tiden 1245 – 1345, også det er gratis.

DATAKURS FOR SENIORER: I samarbeid med «Vi over 60» tilbys kurs for eldre som vil lære seg å bruke smarttelefon og/eller nettbrett. Her lærer du å kommunisere med barn og barnebarn, lese nyheter, bruke nettbank til å betale regninger m.m.

Kurset er gratis og går over to påfølgende tirsdager med 3 timer hver gang. Du får egen ledsager. Kurset går fra kl 11.00 – kl 14.00. Ta med din egen telefon/nettbrett. Påmelding til Bjørnar Ottesen, tlf 93439408

Folk oppfordres til å komme på tirsdagsformiddagene fremover, og ta gjerne med en venn eller to hvis du har besøk.

For enkelte som trenger det, kan vi ofte sørge for transport.

Gunvor, Christian, Eva og Gro er blant de 26 frivillige som driver Tirsdagskafeen, og som synes det er veldig hyggelig med godt besøk.

Dag Gjersøe

Views: 247

Russlands krig mot Ukraina ryster oss alle

HJELP UKRAINA!

(Publisert 07.03.21) (LESERBREV) Hele døgnet får vi nå rapporter og ser direktebilder og film fra krigshandlingene i Ukraina. Hjemme i vår egen trygge stue kan vi se hva som skjer – i det samme øyeblikket som det faktisk skjer. Vi sjokkeres i møte med nærheten i den brutaliteten som ikke minst rammer uskyldige sivile. Vi ser voldsomme rakettangrep og store ødeleggelser på bygninger og infrastruktur samtidig som vi ser endeløse køer av mennesker på flukt. Og vi skriver mars 2022.

Diktatoren Vladimir Putins målsetting er et lojalt Ukraina, et lydrike under Russland, noe som i realiteten betyr at landet vil bli et diktatur.

Om Putins militære styrker nedkjemper det ukrainske folket, hva kan de gjøre da? De elsker landet sitt, og de ønsker seg demokrati og frihet.

Aktive Fredsreiser er engasjert av fredsskapende prosesser

Aktive Fredsreiser har i 2012 gitt prisen Fangenes Testamente til professor i statsvitenskap Gene Sharp for hans omfattende arbeide om ikkevoldelig kamp. Han har inspirert demokrati- og frihets-bevegelser i hele verden.

Han viser gjennom 198 effektive ikkevoldelige metoder hvordan man kan styrte et diktatur. Dette finner du i hans bok «Fra diktatur til demokrati».

Her er en liste over hans 198 oppskrifter

Våre tanker og medfølelse er med det Ukrainske folk. Vi må forsvare demokrati og frihet, og Gene Sharps oppskrifter for å styrte et diktatur med ikke voldelige midler er en god vei å gå.

HELGA ARNTZEN
Aktive Fredsreiser

Views: 207

Juni 2012: Det er A-pressens – nesten alt sammen

(Fra LM 29.06.2012) (Republisert 05.03.2022) (Reporter Svein-H. Strand) A-pressen er fra i går ny eier av giganten Edda Media AS (tidligere Orkla Media AS) etter at Konkurransetilsynet noe overraskende godkjente avtalen som ble inngått i desember i fjor på få vilkår. Konsernet, startet i 1948 som Norsk Arbeiderpresse, er med dette blitt en megagigant som eier bl.a. nesten alt av titler på begge sider av Oslofjorden og på det lokale nivå i Oslo-gryta. Abonnementsaviser som gratisaviser.

Illustrasjonsfoto: Stock.Exchng

♦ Her i vårt distrikt og litt østover er konkurranse-situasjonen nå paradoksalt nok at at det er A-pressens nesten alt sammen: Østlandets Blad, Ski; Akershus Amtstsidende, Drøbak; Smaalenenes Avis, Askim; ukeavisene Vestby Avis og Ås Avis og sist, men ikke minst: Moss Avis.

Det er en forutsetning for godkjenningen at A-pressen ikke blir monopolist i Fredrikstad og derfor selger Demokraten, nummer to-avisa i byen. Salget var på det nærmeste i boks i forveien.

♦ Kjøpere av den tradisjonsrike og frittalende arbeideravisa i Fredrikstad, tidligere dagsavis men som nå kommer ut bare tre dager i uka, er Agder Media (Agderposten i Arendal) og Tanke Media. De har kjøpt henholdsvis 90 og 10 prosent prosent av aksjene.

A-pressen må snarest mulig også selge avisa Varden i Skien eller Telemarksavisa som følger med på Edda-kjøpet.

♦ I A-pressens kjøp av morselskapet Edda Media AS ligger også denne rekken av datterselskaper, der kjernen av avistitlene som eies er tradisjonelt borgerlige/liberalkonservative:

♦ Edda Vestfold AS, AS Østlandets Blad, A/S Østlendingen, Edda Media Buskerud AS, Mediehuset Østfold AS, Mediehuset Haugesunds Avis AS, AS Varden, Edda Ressurs AS, Lokalavisene Oslo AS, Opoint AS, Speaker.No AS, Tinde.No AS, Edda Distribusjon AS, Netsprint Pl og Hr North Sweden.

♦ Under noen av de regionale avis-datterselskapene ligger et nytt lag med datterselskaper som gir ut aviser på papir og nett. Konsernet A-pressen er bygget opp på samme måte for avisenes vedkommende.

For eksempel er A-pressens tapsprosjekter Vestby Avis AS og Ås Avis AS med sine ukentlige næraviser datterselskaper av Smaalenene Medier AS. Dette selskapet har base og økonomiske muskler i Askim, via solide Smaalenenes Avis, og var også eier av Moss Dagblad da avisa ble nedlagt i 2009.

Views: 233

Kronikk: AVIS-SJAKKENS BØNDER

(Illustrasjon: LM Arkivfoto)

Av Johann Roppen, stipendiat, Universitetet i Bergen/Høgskulen i Volda

Kronikk i «Nærpressa», utgjeven av LLA, sommaren 2000

I sjakk er det slik at bønder er dei fleste og minste brikkene på brettet. Sidan dei er så mange og ikkje så veldig sterke vert dei ofte ofra når spelarane trur det kan styrke sjansane til å vinne spelet. Dette vert kalla ein gambit. På den andre sida kan bøndene også avgjere spelet om dei til dømes vert flytta over på andre sida av brettet og dermed på Pokémon-vis blir forvandla til andre og sterkare brikker.

Det er mange likskapar mellom bøndene si rolle i sjakkspelet og fådagsavisenes rolle i avis-sjakk spelet aviskonserna i mellom. Små lokalaviser har vorte etablert og lagt ned av omsyn til andre aviser og konsernas overordna målsettingar. Men på den andre sida har lokalaviser også nøkkelposisjonar som har gjort dei til viktige brikkar i det lange sjakkspelet om marknadsmakt i Avis-Noreg.

Det er mange som vil spele. Dei rikaste spelarane er A-pressen og Orkla, som har nasjonale ambisjonar. Adresseavisen og Harstad Tidende er regionale konsern, medan Vårt Land eig nokre få aviser på Sunnmøre.

I avis-sjakk kan ein både kjøpe og selje brikker og sette nye brikker inn i spelet. Og det skjer. Med eit par unntak er alle dei større brikkene – dei store avisene – alt kjøpte av konserna. Men framleis er dei fleste bøndene ikkje kjøpte – eller kanskje til sals. Og å etablere nye aviser er fritt fram for den som har råd.

Her skal eg peike på tre roller lokalaviser kan ha for konserna og for å halde fast på analogien til sjakk har eg kalla dei for gambit, sjakk og Pokémon-varianten.

Gambit: Når lokalaviser vert ofra

Ein gambit er eit offer. Ein brikke vert ofra for at spelaren totalt sett skal oppnå ein betre posisjon i spelet. I avis-sjakk er det mange døme på at lokalaviser har vorte ofra. Ski Avis vart etablert av A-pressen og konkurrerte med Østlandets Blad i 1994 og 1995. Av omsyn til annonsesamkøyringane med Orkla valde A-pressen å legge ned Ski Avis. Østlandets Blad overtok ansvaret for dei tilsette.

I Kragerø og Drangedal fanst det ved årsskiftet 1997/1998 tre fådagsaviser. Orkla hadde kjøpt alle tre sommaren 1997 og frå januar 1998 kom to av dei ut som dagsavis. Den tredje, Drangedal Blad kom ut som før – men då den nye dagsavisa gjekk dårleg valde Orkla å legge ned Drangedal Blad for å prøve å styrke posisjonen til Kragerø Blad Vestmar som den nye dagsavisa heitte. Mange i Drangedal vart rasande over denne gambiten og skipa i staden si eiga nye avis; Drangedals Posten. Kor lenge dette partiet vil vare vil tida vise.

Sjakk: Når lokalaviser vert trugande

Bønder som møter andre bønder vert ståande og stange mot kvarandre. Dei kan berre gå beint framover og kan ikkje slå ut andre brikkar utan at dei kan få gå på skrå framover. Men då er dei like farlege som alle andre brikker og kan truge langt sterkare brikker – dei kan også truge sjølve kongen og dermed verte avgjerande i heile spelet.

I Harstad har Bladet Harstad ein posisjon som kan minne om dette. Bladet Harstad kjem ut tre gonger i veka – og har tilsynelatande ein håplaus konkurranse med den tilsynelatande allmektige dagsavisa Harstad Tidende. Men Bladet Harstad er eigd av A-pressen og gjer at A-pressen si samkøyring MediaNor har dekning i alle byar og distrikt i Nord-Noreg. Det er dermed lønsamt for A-pressen å tilføre Bladet Harstad ressursar for å halde Harstad Tidende i evig sjakk på si eiga heimebane. I vanleg sjakk vil evig sjakk føre til at spelet endar med uavgjort. Uavgjort er ukjent i avis-sjakk.

Harstad Tidende har elles gjort tilsvarande grep ved etableringa av Lokalavisa NordSalten og Saltenposten – då retta mot A-pressens Nordlands Framtid. A-pressen har også gjennom etableringa av Lokalavisa Øyene på Nøtterø prøvd ein tilsvarande strategi andsynes Orklaavisa Tønsbergs Blad.

A-pressen kjøpte for nokre år sidan avisa Kvinnheringen – og ynskte seinare å kjøpe avisa Grenda som kjem ut i same kommunen. Grenda skulle så leggjast ned for å styrke Kvinnheringen. No vart det i staden avisene Sunnhordland og Haugesunds Avis som kjøpte Grenda – og sytte for at ho framleis kjem ut.

I somme høve har ein gambit hatt uventa utslag for spelarane. Då Moss Avis la ned Vestby Avis, etablerte redaktøren i Vestby Avis kort etter ei konkurrerande lokalavis, Vestby-Kuréren, som i nokre år gav Moss Avis uventa konkurranse. (I nokre månader! Min merknad, som utgjevar og redaktør. SHS)

Ein delvis tilsvarande situasjon opplevde Drammens Tidende og Buskeruds Blad då redaktøren i Røyken og Hurums Avis kjende seg pressa ut av stillinga si – og i staden etablerte konkurrenten Røyken & Rundt. Røyken & Rundt kom ut eit par år, og påførte på den tida Drammens Tidende og Buskeruds Blad store tap og bekymringar for at dei skulle tape striden i det som då lag an til å bli den nye hovudflyplass-kommunen.

Pokémon varianten: Lokalaviser som dronning-fabrikkar

Når ein bonde har vandra frå andre til åttande og siste rada på den andre sida av brettet, så får spelaren byte ut bonden med ein annan og meir verdfull brikke. I praksis vert bonden bytta med den mest verdfulle brikken; dronninga. Dronninga kan så kastast inn i spelet og er ikkje som bonden bunden til å gå berre beint framover.

I sjakk kan ikkje brikkane frå eit spel bli brukte i spel på andre brett, men det går fint i avis-sjakk. Dels fungerer lokalavisene som dronning-fabrikkar ved at leiarar i småaviser vert rekrutterte til leiarjobbar i større aviser. Dels vert mindre aviser nytta som «førskule» for journalistar i større aviser som kan tenkje seg redaktørjobbar og difor blir prøvde ut i mindre aviser &endash; først.

Det er fleire døme på slike ting. Richard Nergaard er eit av dei. Han var redaktør i Åndalsnes Avis, som er eigd av Romsdals Budstikke, som vart kjøpt av Orkla i 1991. Redaktør Odd Reidar Solem i Romsdals Budstikke sa opp og Nergaard vart først konstituert og seinare fast tilsett som ny redaktør. Ein som gjekk motsett veg var Thor Nagell som gjekk frå ei journaliststilling i Romsdals Budstikke til redaktørstillinga i dotterselskapet Driva.

Nordstrands Blad vart i 1998 overteken av Orkla, og den nye redaktøren Ivar Brynildsen kom frå ei anna Orklaavis, Østlandets Blad. Torunn Aarkvisla var i fleire år disponent i Røyken og Hurums Avis – seinare vart ho disponent i TV Buskerud. Begge selskapa er med i Orkla-konsernet.

Svart eller kvit?

I vanleg sjakk spelar ein anten dei kvite eller dei svarte brikkene. Poenget er her berre at kvit startar spelet, og difor kan styre spelet i starten. Kva fargar spelar så Orkla og A-pressen og dei andre med? Tidlegare var gjerne brikkene blå eller raude, men over tid ser det ut til at fargane har vorte slitne av mange års bruk, og i dag framstår dei i ulike nyansar av grått. Det kan difor vere vanskeleg å avgjere om dei høyrer med på det eine eller andre laget.

Men over tid har også fleire og fleire spel vorte avslutta med ein vinnar og ein tapar, og då spelar det kanskje inga rolle om det er uråd å avgjere om brikkane som står att er svarte elle kvite?

Views: 257

Uendret reklamepris til tross for langt høyere besøkstall

Noe forsinket sender vi nå ut 2021-fakturaer til våre reklame-kunder. Til tross for økte besøkstall, har vi valgt å holde prisen uendret fra 2020. Dette som en bonus for et litt turbulent år, der spesielt juli var preget av innkjøringsproblemer med den nye publiserereren.

I PERSPEKTIV:

– Lokalmagasinet.no passerte i 2019 én million besøk, såvidt det var. – Det daglige gjennomsnittsbesøket gjennom 2021 økte med over 1000 fra 2020. – Dagens besøkstall bygger opp til et årsbesøk på godt over millionen. Vi tar forbehold for perioder med mulige feilvisninger på publisererens telleverk i første kvartal.
Dette er ikke noe vi tar for gitt, men noe å strekke seg etter – basert på virkelige tall dag for dag. Tall levert av et WordPress-telleverk som er til å stole på.
Noen konkrete tall fra FEBRUAR: 19. februar var det 4558 besøk, 17. februar: 4230. Den aktuelle uken (7 dagers-tall) var det i snitt 3934 besøk.
Red.

Views: 292

HVA ER DRIVEREN I DEN KOMMUNALE UKULTUREN I VESTBY?

(Publisert 21.02.22. Endret 23.02.22) (Av Svein-H. Strand) (Foto Vestby rådhus: LM Arkiv) Trenger Vestby kommune krisehjelp? En oppsiktsvekkende debattkultur ser ut til å ha satt seg blant de folkevalgte i kommunestyret. Her er et sterkt vitnesbyrd om dette. Er det konkrete årsaker? Eller er det bare «blitt sånn» – gjennom de seneste valgperiodene, i Tom Anders Ludvigsens ordførertid?

BYGNINGSAVDELINGEN «VERSTING»?

Bygningsavdelingen kan se ut til å ha mest å rette på akkurat nå – i dobbelt forstand. Dette ble avdekket i en reportasje i Vestby Avis nylig. Der ble Knut Chr. Hallan intervjuet om sine erfaringer med ulike henvendelser angående «vinterstatus» for deler av bryggeområdet i Son.

Avisas oppfølgende reportasje i administrasjonen avdekket et betydelig etterslep for planlagte utbedringer i bryggeområdet med de offentlige gangbryggene, men også et enkelttiltak som er «i startgropa» til å bli utført.

RAMMER DE UNGE SPESIELT?

Tilbake til kommunestyrets møter og en debattkultur som kan se ut til å ramme de yngste spesielt og som til tider har vært karakterisert som mobbing. Dette er det all grunn til å følge med på.

Middelaldrende og eldre bør ikke være overrepresentert blant våre fremste folkevalgte på kommunenivå. Akkurat dette kan fort skje dersom politisk interesserte unge kandidater i økende grad faller ut av partienes nominasjonsprosesser på grunn av vegring mot en slett debattkultur.

Det er grunn til å minne om at kommunestyret er et arbeidende organ! Dette er til og med forankret i nasjonale bestemmelser.

Rett nok bygger arbeidet i hovedsak på forberedende saksbehandling og vedtak i formannskapet og lavere organer. Men kommunestyret er og blir øverste folkevalgte organ, der også såkalte benkeforslag som framsettes under en debatt skal stemmes over.

Den første tiden på WordPress hadde LM en lenke til bildestrømming av møtene mens de pågikk. Fra et arkiv kunne man også få avspilt et antall tidligere møter. Av ulike grunner ligger ikke denne lenka i menyen lenger, men det skal bli rettet opp snarest mulig.

Så kan alle som vil – blant de stadig flere LM-lesere – følge med på kommunestyret i arbeid. Alltid på mandager.

 

 

 

 

Views: 408

Om en sjefredaktørs promotering av «kronerulling» for å delfinansiere flyplassbygging

(Publisert 19.02.22) Rana Blad i Mo i Rana har mange journalister. Hvorfor kan ikke sjefredaktøren be en av sine dyktige medarbeidere skrive en seriøs, reflekterende artikkel/lederartikkel om den historiske flyplassaken på Helgeland? Et debattema siden 2007. Om behovet for en «storflyplass» (!) litt nord for den nordligste av byene i regionen.

Sjefredaktørens egen, under vignetten UKESLUTT (torsdag i Mo i Rana)  kunne vært et «innlegg»; et kåseri eller en kronikk. Men det eller den framstår nå bare som en ukritisk PROMOTERING av den pågående «kronerulling». Dette for å få fullfinansiert selve byggeprosjektet.

Vi snakker om 150 millioner kroner. Og vi blir fortalt at, sitat:

«Staten burde SELVSAGT (sic) tatt hele flypassregninga, men når det ikke skjer, så får vi gjøre det beste ut av det. Og det gjøres nå. Over hele fjøla.»

Ja, over hele fjøla – og fra REDAKTØRKRAKKEN i Rana Blad! Staten ved Avinor vil jo måtte dekke de store årlige driftsunderskudd som forventes, gitt at småflyplassene i Mosjøen og Sandnessjøen skal bestå. (Det bare må de!)

Sjefredaktørens FINTE TIL LOKALAVISA Helgelendingen i min hjemby Mosjøen skal jeg ikke kommentere, enda så fristende det kunne være. Lenke til redaktørens Ukeslutt-prestasjon får klare seg:

https://www.ranablad.no/energien-som-den-nylig-oppsatte-spleisen-til-plu-har-utlost-er-til-a-ta-og-fole-pa-i-byen-som-har-jobbet-og-kjempet-for-a-fa-storflyplass-helt-siden-2007/o/5-42-945847

GOD HELG på hele Helgeland

fra Brønnøysund i sør til Saltfjellet i nord!

Svein-H. Strand – Ansv. redaktør

Lokalmagasinet.no

Views: 404

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

2
0
1
0
0