Aktuelt, Bilde på bilde

Mosjøen by 150 år – og her er Magasinet igjen

REPUBLISERT og endret 14.01.25

Nye og gamle bilder fra byen midt i Norge

Foto: Widerøe

Elva Vefsna (sørsamisk: Vaapstejeanoe) har sitt utspring i Børgefjell og grensefjellene mellom Norge og Sverige. Den renner gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn, og passerer her Mosjøen før den renner ut i Vefsnfjorden.

Etter et langre opphold – og nå med nesten 5000 Facebook-venner “i ryggen”, derav hyggelig mange fra byen midt i Norge – prøver vi igjen å få liv i LM-seksjonen Mosjøen Magasin.

Grunnsteinen blir lagt med utvalgte gamle bilder, som vi håper og tror vil være av allmenn interesse.

Seksjonen ble opprettet allerede i 2003, på den første publiseringsløsningen vår. Også der ble den etter hvert for sjelden oppdatert.

Svein-Harald Strand, LM-redaktør
 

HER ER VI UTENFOR GAMLEKINOEN

HER er vi utenfor kinobrakka. Om vi tøyer begrepet litt – ja, så kan det vel ses å være et ikonisk bilde, rettere sagt motiv. Bildet er jo tatt i 1978, som det står nede i “ramma”, men motivet kanskje en hjertevarmer for alle som vokste opp på 1950-tallet og utover. Uten å gå i detaljer i en bildetekst som denne, så var det slik at  brakka endte sine dager som flammenes rov – bare noen dager før den nye kinoen sto ferdig. Og til alle som ikke vet eller ikke husker: Før skiltet MOSJØEN KINO med store bokstaver kom opp, var det et skilt hvor det med atskillig mindre bokstaver sto: Mosjøen komm. kino. Noen småunger som ennå ikke var særlig språksterke lurte på hva det betød. Er det reklame? Kom på kino, liksom? Og så var det bare for å vise all verden at det var en kommunal kino. Men skiltet var så lite at det måtte forkortes. Sånn var det i gamle dager.

“KINOBRAKKA” – 1950-TALLETS STORSTUE

KINOLOKALENE i den tidligere tyskerbrakka i Mosjøen fikk et mildt sagt langt og rikt kulturelt etterliv. Aktivitetene utenom filmframvisninger var nok på sitt høyeste i første halvdel av 1950-årene, og spente fra lokalrevyer til konserter av forskjellig slag. Denne konserten må ha vært “ei stor hending”: Med Mosjøen Orkesterforening og Mosjøen Sangkor. Hva som ble framført, og når dette var, skulle vi gjerne visst. De som har noe å fortelle, hører vi gjerne fra. Men et storverk eller to var det vel snakk om. Bildet er åpenbart tatt fra generalprøven siden vi ser fire tomme benkerader. (Fotograf: Ukjent)

AVSKJED – dét kunne vært en samlende beskrivelse av dette gamle bildet som det oser historie av! Et trettitalls mennesker, voksne og noen barn, samlet ytterst på den daværende kommunekaia. Trolig er det slekt og venner som venter på en båt. En som skal bringe en eller flere av dem langt avgårde. Kanskje helt til Amerika for å starte et nytt liv. Og kanskje ser de hverandre aldri igjen. (Fotograf: Ukjent.)
Så flott at noen tok fine og verdifulle bilder fra de første etterkrigsårenes begivenheter i Mosjøen. Som dette. Fra barnetoget i 1953. Klasse 1 B, Mosjøen folkeskole, anført av vår dyktige frøken Langseth i bunad. At man kan finne seg selv, gjør ikke attraksjons-verdien mindre.

TYSKERNE ÅPNER MOSJØEN STASJON

EN VIKTIG TILFØYELSE til beskrivelsen av dette bildet: Teksten ovenfor var bokstavelig talt fast følge til bildet som vi lastet ned. Og i overskriften vi laget, så sto det at den tyske krigsmaktens formelle åpning av stasjonen skjedde i 1942. Årstallet har vi nå tatt bort fordi dette ikke stemmer med opplysninger som finnes flere steder på internett: At stasjonen ble bygget i 1935 – og åpnet 5. juli 1940. Det kan likevel være slik at tyskerne, som inntok byen i mai 1940, ventet til 1942 med “åpningstoget”. Generaloberst von Falkenhorst var kanskje en travel mann, for å si det sånn. (Fotograf ukjent. Men bildet er trolig hentet fra tyske krigsarkiver.)

Mosjøen Skolekorps – før jentene kom

Litt lenge siden siste publisering. Men her noe som er virkelig lenge siden: Mosjøen Skolekorps – årgang 1957-1958! Likevel ikke lenger siden enn at mange vil kunne finne en smilende utgave av seg selv. 38 muskere, pluss dirigent (og klarinettist) Henrik Moe Jacobsen. Vi var jo en glad gjeng, får jeg si ettersom jeg var med selv. Ennå ikke fylt 12 år høsten 1957, da Henrik dirigent lærte meg de viktigste grepene for å spille 2.- (og 3.-) stemmen på Bb-klarinetten jeg fikk tildelt. Etter eget ønske. Fotografens navn har jeg ikke. Heller ikke hvor bildet er tatt. Men hvis året er 1958, ja så kan det jo være under Landsstevnet i Trondheim – en enestående begivenhet som samlet rundt 12 000 musikere og over 1000 ledere en helg i slutten av juni! Så stort og krevende var arrangementet, at det aldri ble kopiert hundre prosent.
 Vinter i Øyfjellet og i byen

Et glimrende vinterbilde der Øyfjellet framstår i sin aller fineste skrud! Fint komponert med gata som viser rake veien til fjellet. Ingen informasjon følger dessverre med, men det er jo åpenbart fra nyere tid. Og snø og lys indikerer at det er senvinter – kanskje tidlig i mars. (Fotograf: Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)
Her er Mosjøen Hornmusikk!

Et flott bilde av et flott musikkorps – landets tredje eldste janitsjarkorps, fra 1880, og fortsatt oppe og går. Med høy kvalitet på konsertframføringer som første bud. Har også status som Heimevernskorps, og stiller selvsagt i HV-uniformer når plikten kaller. En liten pjokk med et lite flagg går ved siden av sin klarinettspillende far. Hvem kan dét være, tro? På 17. mai 1949 eller 1950? Se også nedenfor, det aller første bilde av Mosjøen Hornmusikk. (Foto: Sigv. Johnsen?)
Trehusbyen har vokst på byflata

Et artig, gammelt bilde. Byen har i noen tiår vokst østover på byflata. Snø ligger flekkevis i Øyfjellet, så det er sen vinter eller tidlig vår.  Årstall ukjent, kanskje 1910-1915. Her er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen. Vi ser nedover Peter Bechs gate og krysset med Kirkegata. T.h. det flotte toetasjers bolighuset som senere ble “Regimentsgården”, kontorer for dav. IR (Infanteriregiment) 14. (Foto: Holst Try AS)

Jacobsen og Elnans butikk

Et bilde noen av dere kanskje har sett før, fra Digitalmuseum: Fasaden på Jacobsen og Elnans butikk i Sjøgata 22-24. Bygget i år 1900, fotografert en sommerdag i 1940, den første krigssommeren. Hvem står foran trappa? Det hvite båndet på jakka kan tyde på at det er en vakt av noe slag. (Foto: Edvin Tverå / Helgeland Museum)

Bygårdperlen som gikk tapt

(Innkjøpt kopi i kortformat av originalfoto fra Helgeland Museum.)
Doktor Ravn-gården, relativt nyoppført. Nyplantede trær ved gjerdet. Det ene skal med tiden bli det som må ha vært Mosjøens flotteste tre. Rett over gata for inngngspartiet, i Peter Bechs gate, bodde jeg mine første fem år. Se på den tekniske kvaliteten og hvor godt fotografiet fanger tidsånden! En sommerdag rundt 1910? Mannen i gata med spaserstokk i silhuett; husrekka bakover, i  kveldssol; to på altanen nyter stunden.

Det var sommerferie, og nesten hele den store folkeskolebygningen kunne benyttes til jubileumsutstillingen, der lista var lagt høyt med litt ekstern hjelp fra fagfolk. Billig ble det nok ikke. Men deltakeravgift fra omtrent alt som fantes av store og små lokale bedrifter – de som hadde noe spesielt å vise fram – veide godt i balansen. (Foto: Schröder?)

JUBILEUMSSOMMEREN 1950: Mosjøen markerer raust sine 75 år som bykommune. Selv de første etterkrigsbarn husker glimtvis det som ble opplevd som utrolige hendelser i en liten by. Opptog i gatene, en mann i dress og hatt som tråkket i vei på verdens rareste sykkel – en velociped. Eller “Veltepetter”, som de voksne kalte den. Et fantastisk tivoli øst i Midtbyen, der både voksne og barn koste seg  “glugg ihjel”. Høydepunktet – i alle fall for oss barn: En tur med radiobilene, som de kalte dem – en moro-greie som fortsatt lever i store underholdningsparker. Kjør som du vil innenfor det relativt lille området – og kollidér gjerne med hvemsomhelst!

Skikkelig snyvinter i Sjøgata en gang tidlig eller midt på 1950-tallet. Vi ser nordover mot torget. Her har nok ikke kommunens brøytebil kjørt verken i full- eller halv fart med plogen. Et arbeidsmessig spleiselag mellom huseiere/næringsdrivende og kommunen – med traktor og spade(r)? La oss få høre fra dere som har noe å fortelle om dette! Også hvis det er noen som vet hvem som tok dette flotte bildet. Sigvald Johnsen?

Et aldri så lite lokalt klenodium fra 1950-tallets kulturliv i Mosjøen, der høstrevyene til Mosjøen Amatørklubb var et høydepunkt. Her er det sikkert nok av kjente navn for mange mosjøværinger. De andre sidene av progamheftet har ikke vært å oppdrive – så langt. Jeg mener at det var enda to sider – godt hjulpet av at “Fru Strand” (!), min bestemor som var ansvarlig for oppsetningen. Vi bodde i hver vår etasje i samme hus, så jeg så og hørte litt av hvert om både revyer og andre ting i oppveksten. Kanskje noen av leserne kan hjelpe? Bruk gjerne Messenger på min Facebook-side. https://www.facebook.com/sveinharald.strand.1
Eller send en SMS til mobil 979 38 621.

Et musikkhistorisk klenodium av et bilde fra en gang mellom 1880 og 1882: Mosjøen Hornmusikk ble stiftet 10. februar 1880. Som et av de første korpsene i landet. Her har alle ti fått seg et instrument, og de er i gang med å spille. Å bli foreviget hos en profesjonell fotograf – når det passet for alle parter – var et naturlig valg for dem, som for mange andre på den tiden. Og takk for det – og for den tekniske kvalitet som bildet har! Takk også for at Mosjøen Hornmusikk fortsatt lever, og ikke minst at den musikalske kvalitetsfanen holdes så høyt. Sist, men ikke minst: Å kunne smykke seg med å være  offisielt HV-korps ved militære anledninger, er nok også noe som hjelper på økonomien.

Det er 17. mai, trolig et år midt på 1950-tallet. I Strandgata går Hornmusikken Fram først i folketoget. Et stort norsk flagg vaier på vimpel ut fra Kafé Tippen, eller Tipperary som kafeen egentlig het. En fin vårdag, og folk er kledd deretter. I gardintrappa blir øyeblikket foreviget – av “byfotograf” Sigv. Johnsen? Og hvem tok dette bildet da? Det bør være gode odds for at det var noen i Helgeland Arbeiderblad, fra en ypperlig standplass i redaksjonslokalene i 2. etasje. Vi mottar gjerne kommentarer/opplysninger til dette og andre gamle bilder som blir publisert i Mosjøen Magasin.

Gamlekinoen som forsvant sammen med tyskerbrakka den var i. Den brant ned til grunnen kort tid før den nye,  flotte kommunale kinoen sto ferdig. Hvor mange filmer som ble vist her, hadde vært interessant å vite. Ikke minst fordi kinoen ble anlagt og brukt av personell fra den store tyske forlegningen som okkupasjonsmakten etablerte i midten av mai 1940. De rykket inn i byen 10. mai, etter oppholdende strid fra en lokal avdeling av IR 14 og frivillige ved riksveien litt sør for byen, der to norske soldater falt. Mosjøen var naturlig nok en av de få byene i Norge som ikke ble bombet under 2. verdenskrig. 

Blant sjeldenhetene som fantes av butikker i bysentrum fram til siste del av 1950-tallet: Et drogeri! Kort forklart: Her kunne man få kjøpt datidens reseptfrie “droger”. En variant av dagens utsalg for kosttilskudd. Men det hjalp nok for omsetningen at de også førte diverse annet av remedier som man brått kunne trenge i hverdagen. Her hos firma Sig. Svendsen, som i andre “butikkhus” i Mosjøen, var det slik at innehaver(ne), hadde sin bopel i 2. etasje.
OPPDATERT: Mosjøen Drogeriforretning (eldre: Mosjøen Drogueriforretning) ble grunnlagt i 1909. Forretningen ble åpnet av cand.pharm. Alfred Svendsen, og i 1919 overtok broren Sigurd Svendsen. Foruten frie apotekerartikler, førte forretningen blant annet parfyme, toalettartikler, maling, oljer og lakk. (kilde: lokalhistoriewiki.no)

Views: 89

Kåseri

DER BORTE – I SON!

(Publisert 08.01.25) (Kåseri)

(LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

En sen vårkveld sitter jeg og speider utover sjøen fra nordspissen av Jeløy. Vannet er mykt som fløyel og speiler de fiolette uværsskyene på himmelen i nord. Sola har sunket ned bak Bevøya, men på den andre siden av den store bukta, i nord, skinner den fortsatt med sitt gylne lys på det grønne, skogdekte landskapet – der langstrakte bølgende høydedrag kulminerer i den mektige Vardåsen, som ligger som et urtidens festningsverk der landet støter mot den brede fjorden.

Av EDMUND SCHILVOLD

Bor det noen mennesker der på den andre siden, i solnedgangens fortryllende land? Finnes det intelligent liv der? Ved første øyekast er jeg fristet til å konkludere med at nei, der eksisterer bare den jomfruelige naturen, og kanskje en og annen gård.

Men så, innerst inne i en vik på den andre siden, blir jeg var en gruppe hvite master, og sør for dem oppdager jeg en klynge hus – noen av dem kommer bare så vidt klar av vannet, mens andre sitter festet til bergrabber og skråninger. Jeg stusser – hva kan det være for et folkeslag som lever på et sted som ligger så alene, og så trangt og rart plassert?

Jeg hadde nesten glemt det, men jeg husker det idet jeg, nord for mastene, får øye på Garntørka, det lange, røde bygget fra en svunnen tid – det er soningene, en av de mange små stammene som bebor Oslofjordens avsidesliggende bukter, men, i motsetning til mange andre, sivilisert av europeere fra kontinentet alt for flere hundre år siden.

Jeg vet også at jeg sitter på historisk grunn – det var nemlig på denne Jeløys ytterste nakne spiss at fiskere på vei hjem til Son benyttet anledningen til å lufte sine edlere deler, og til å gjøre det som måtte gjøres. Likevel betenkte jeg meg ikke da jeg satte meg ned her – det har tross alt vært springflo mange ganger siden sist Dritaren ble aktivt brukt.

Ikke særlig sivilisert, denne oppførselen til fiskerne, kan man hevde, men fiskere har aldri vært en spesielt sivilisert mennesketype – de har alltid vært naturbarn.

Ta min salige grandonkel Knut, for eksempel. Han var en av de siste gamle soningene, selv om han opprinelig var fra Nordland, og han var fisker i hjerte, sjel og sinn, selv om han ikke var fisker av yrke. Hvor mange ganger han gikk rundt Bevøya med sin gulnede 17-fots Rana med solbleket rød kalesje vet jeg ikke – jeg vet bare at det var mange.

Foto fra gjestebrygga sent i mars: Svein-H. Strand

Grandonkel Knut levde et enkelt, men godt liv. Han fant, som mange andre av hans samtidige, store gleder i de nære ting. Når han la ut fra havna i Son, like før soloppgang i juni, mens stjerner ennå var synlige på himmelen, og satte kursen mot fiskeplassene på vestsiden av Jeløy, da fantes det neppe noen lykkeligere mann på denne jord.

I makrelltida, som kunne vare fra mai til august, var han ofte blant de mange fiskerne fra Son som samlet seg i farvannet sørøst for Bevøya – ved Munkestein. Det sies at de bandt båtene fast i hverandre slik at ingen skulle kunne stikke av og forstyrre fisket før alle var enige om at de var ferdige – og det kunne ta en stund.

Så lå de der, med snøre i hånda, og kanskje en pipe i munnen og en dram i glasset, og pratet og spøkte og hoiet og ertet – og hadde det helt storartet – mens damene var hjemme i Son og stelte huset.

Selv var jeg med Knut ut en gang tidlig på 90-tallet, et av de siste årene det var større ansamlinger av båter ved Munkestein. Det kan vel ha vært en femten – tjue farkoster som duppet på vannet da vi kom dit – tidlig, tidlig på morgenen.

Jeg hadde insistert på å ta med fiskestang og snelle, og ble selvfølgelig ledd ut – hva i all verden skulle jeg med det? Alle gamlekara brukte håndsnøre, og noe annet var bare tøys. Vel, jeg fikk i hvert fall ros for kastelengdene. Men gamlekara tok ti makreller for hver av mine. Det varte ikke lenge før jeg var over på håndsnøre, jeg óg.

Disse veteranene fra Son ville ha ristet på hodet over båtene som nå går ut fra Son. Både lengden, motorene, og alt det fancy utstyret. Ekkolodd? GPS? Dypdorg? De hadde sine sett av med og sine faste plasser, og dro mer fisk enn noen synes å gjøre nå. ”Er Bilerompa mot jordet på Filtvet? Ser du Garntørka gjennom Bevøysundet? Stopp! Stopp!”

I dag ligger sjøen ved Munkestein ensom og stille selv midt på sommeren. Kanskje kommer det en båt eller to rekende når gamlekara alt ville ha vært vei hjemover med dunkene fulle av fisk. Båter med 100 eller 200 hestekrefter feier nedover fjorden mot Færder, uten å ense stedene der gamlekara tilbrakte flere år av sine liv. De store makrellstimene er bare gamle fortellinger. De store flokkene av sjøfugler som fulgte dem likeså. En epoke er over.

Mye er forandret i Son også. Noe kanskje til det bedre. Før kunne man i verste fall bli kastrert med gevær, helt uten forvarsel, om man kom jentene for nær. For soningene voktet sine døtre vel.

LM Arkivfoto/Sturla Strand

Den av dem som var mest på vakt, var kanskje kunstmaleren Carl Johannes Andreas Adam Dørnberger. Da en uønsket beiler kom roende for å besøke datteren, bestemte Dørnberger seg for at den freidige mannen måtte gjelles, som det het den gang, ellers ville datteren aldri være trygg.

Så han siktet og skjøt, sannsynligvis med ”Kitty” eller “Kittys bror”, som var de to pistolene han pleie å ha liggende i lommene. Vel, han traff, men ikke genitaliene. Den arme kontorsjefen fikk sitt banesår, men i rettssaken som fulgte ble Dørnberger frikjent – han hadde jo skutt for å gjelle, ikke for å drepe.

Men mye av det som var bra er i ferd med å bli mindre bra. Det er etter undertegnendes mening en skam at navnet Soon ble komprimert til Son – akkurat slik det fortatt er en skam at Christiania ble omdøpt til Osjlo.

Akk, Soon – bare ordet er nok til å vekke assosiasjoner til en annen tid – bare navnet vekker assosiasjoner til en annen og mer romantisk tid. En tid med bedre kunst, mer fyll og mindre skatt. En tid da Hølenselva, eller Såna, som den kalles av poeter, fløt bredere og klarere enn nå – ikke bare fordi bøndene drev mindre korndyrking og høstpløying, men fordi man i Hølen drakk så rikelig at elva til tider fikk en vesentlig forbedret vannføring. For det som kommer inn, må komme ut, som det heter, og tro ikke at det som kom inn var vann.

Den beste tiden for padling på elva skal, takket være samlaget i Hølen, ha vært sene sommerkvelder, i helgene. Da var det nemlig ikke bare de innfødte i Hølen som drakk, da kom det folk dit fra Son også. I denne Hølens storhetstid var det nemlig knapt med skjenkesteder i Son, selv om det er vanskelig å tro dette når man ser Son i dag.

http://lokalmagasinet.no/wp-content/uploads/2021/02/julibrevfoto.jpg

Foto av Hølenselva i trolsk modus: Sturla Strand

Bega man seg ut på elva, kunne man risikere å treffe på mannen som i sin tid ble kalt ”Norges gullpenn” – den skarpsindige ordkunstneren Nils Kjær, som i sitt ”Julibrev fra Son” foreviget blomstringen og drikkingen ved Såna, slik den var ved begynnelsen av forrige århundreskifte.

Noen vil nok si at Son kunne ha trengt både en Dørnberger og en Nils Kjær i dag, til å forsvare stedets egenart mot kåte og lettsindige beilere fra Vestby. Men for øyeblikket har man ingen av delene. Spesielt ikke etter at Hans Chr. Aakre og tilhørende seilbåt ble sendt i eksil.

Man kan ikke annet enn undre seg over hva soningene er villige til å finne seg i. Ville Boston ha akseptert å bli styrt fra Springfield. Neppe. Men Son aksepterer å bli styrt fra Vestby – denne historieløse husklyngen som ligger langt ute på kornåkerprærien, langt fra både Son og sjøen, og som lenge ikke var stort mer enn en slitt perrong for somletog på vei til Ski eller Moss.

Nei, Son hadde nok hatt det bedre som en egen kommune, med Brevik i sør og Hølen og Laksa i nord som yttergrenser, og slik kunne det også ha blitt, om folket hadde fått sin vilje – for folkeavstemningen forut for sammenslåingen av Son og Vestby i 1964, resulterte i et overveldende flertall for fortsatt selvstendighet. Men det brydde ikke myndighetene seg noe om.

Foto fra Son havn nord: Svein-H. Strand

I dag kan vi beskue resultatene – vi har fått ”Son fengsel”, også kjent som Son Havn Nord – samt et hotell som ser ut som det er bygd av legoklosser, og en skole som likner på en millitærleir. Klubben er revet, og det skjønne friluftsområdet på Laksa er bare en hårsbredd fra å bli lagt under betong og asfalt.

Selv vurderer jeg nå i fullt alvor å anskaffe et par skylapper, av den typen man før brukte på hestene, for framtidige turer til Son. Politiet vil trolig protestere, men det får være grenser for hva man skal utsette seg for av monstrositeter for trafikksikkerhetens skyld.

Så hvis du i framtiden ser en bil som på vei til eller fra Son ikke enser høyreregelen – vis sjåføren overbærenhet, og rett din harme mot de beslutningstakere som ikke har verken ydmykhet eller estetisk sans.

Men alt er ikke tapt før det er tapt – og fortsatt er det mye som kan bli verre. Mye verre. Så la oss ta en skål for alt som fortsatt er godt ved Son – og med Dørnbergers viljestyrke og Kjærs intelligens heve sverdet til en siste, avgjørende strid – eller i hvert fall en god, sonensisk fyllefest.

 

Opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i april 2011.

Views: 410

Aktuelt

Dialekter og stedsnavn i bygda

(Publisert 07.01.25) Dialekter og stedsnavn. Slik lød en tittel i utgiverselskapet Strand Prinfos sidesprang – ukeavisa Vestby-Kureren. Den ble utgitt fra mai til medio november i 1988, da vi måtte melde oppbud på grunn av manglende driftsmidler.

Vi hadde startet omtrent samtidig som en stor økonomisk nedgangstid rammet landet. Etter et opphold til over nyttår 1989, ble avisa relansert som gratisavis. Men reklamemarkedet var omtrent stein dødt. Alle skyldte hverandre penger, ble det sagt.

Selv skyldte vi trykkeriet et betydelig beløp, men unngikk konkurs fordi vi inngikk en avtale om at trykkeriet fikk disponere utgiverselskapets konto.

Noen eksemplarer av avisa har vi liggende. Den nevnte tittelen er fra en av dem, utgitt 5. august. Der ble Eivind Karterud intervjuet om sin virksomhet i Vestby Historielag. Han reiste rundt i bygda og snakket med folk – samtaler som ble tatt opp på bånd.

– Slik kan vi ta vare på både dialektene og gamle stedsnavn. Senere skal dette bli innhold i en bok, sa han.

VESTBYDIALEKTENE

– Hva er spesielt med talemålet her i bygda, spør journalist Asbjørn Kongsness.

– I Garder gir folk seg god tid når de snakker. Også Vestby-dialekten er langsom. Et særtrekk er formuleringen «vet du», den går igjen ofte. Egennavnet Rustad uttales «Røstad», og dalen blir dæl`n med bred æ-lyd. Lødengen uttales «Løengen».

– I enkelte tilfeller, fortsetter Karterud, så forandres vokalen i uttalen. Som for eksempel når bygda blir «bøgda».

Og så var det sonsdialekten.

– Den snakkes raskere enn de andre dialektene i bygda, fastslår Eivind Karterud.

En god del mer om sonsdialekten står i Son Leksikon, med eksempler. Og dette skal vi fortelle mer om i et annet innlegg. Bare dette nå:

Sonsdialekten er, eller var, preget av nærheten til Moss og Østfold-dialekten der. Samtidig var den litt preget av en Oslo-dialekt i Vika som var innført av tilflyttere fra Romeriks-bygdene.

På 1970-tallet startet utbyggingen av nye boligfelt i Son, og mange flyttet fra Oslo-området til den gamle Hollenderstaden.

Etter hvert som årene gikk – og nye soninger vokste opp – ble denne dialekten atskillig utvannet, ja rett og slett sjeldnere å høre.

oopserver

 

Views: 17

Aktuelt

SOM FOR TO ÅR SIDEN I DAG

Sånn er det jo ikke med snø i Son – så langt. Men det var det beste illustrasjonsbildet vi hadde i arkivet. Det ble tatt av redaktøren 28. februar i 2010.

(Publisert 06.01.23) (Republisert 06.01.25) Snøfallet som satte inn på slutten av fjoråret fortsatte – og forsterket seg – i det nye året. I dag bare laver det ned, og snødybden på flatmark i Son nærmer seg halv-meteren. Det snømåkes i stor stil, i privat som offentlig regi, i hele bygda.

MEN DET ER ikke bare her snøen setter sitt sterke preg på det nye året. I det grove værbildet gjelder det Sørøst- og Sørlandet.

Snør gjør det selvfølgelig også i andre landsdeler, og i morges var det bare to fjelloverganger til Vestlandet som  ikke var stengt.

NORDOVER er sterk vind et dominerende værtrekk i tillegg til snøbygder. Ikke minst i den sørlige Nordlands-regionen Helgeland, der den dominerende Helgelandsbrua mellom Sandnessjøen og Leirfjord på fastlandet i går ble stengt.

PÅ KONTINENTET er situasjonen radikalt annerledes, med rekordvarme januardager flere steder. Spør man klimaeksperter, og det gjør man i de store nyhetsredaksjonene, så er det som forventet. Ikke minst når det gjelder det generelle bildet: Kontrastene vi ser mellom Kontinentet og Skandinavia.

EKSTREMT vintervær preger store deler av Kanada og flere stater i det nordlige av USA. Og om vi skal dømme etter innslag i TV-nyhetene, så har vi – så langt – ikke altfor mye å klage over når det gjelder vinteren her hjemme.

DETTE VAR en værrapport på lette føtter, hvis det går an å si det sånn. Og det tror jeg at det gjør. Men her setter jeg over til de som virkelig kan det de gjør når det gjelder å rapportere om vær:

https://www.yr.no/nb/v%C3%A6rvarsel/timetabell/1-60234/Norge/Viken/Vestby/Son?i=0

St.

0.

Views: 11

Aktuelt

Om minibank i gata, Bank i butikk og Post i butikk

Logo for Posten Norge.

(Publisert 05.01.25) (Kommentar) For mange år siden skrev vi en kommentar med tittelen Son – stedet uten minibank. En spissformulering som ikke ble allment applaudert, i hvert fall ikke blant de næringsdrivende.

Men status var jo faktisk sånn at denne oppfinnelsen var kommet og tatt i bruk i mesteparten av landet. Så hvorfor ikke i Son?

Nesten 100 år gamle Soon Sparebank var blitt oppkjøpt av det som da het Rygge-Våler Sparebank, og det hadde sikkert vært mye å ordne og samordne i den forbindelse.

Administrative oppgaver er mange og viktige nok innenfor bankdrift, også i en relativt liten lokalbank. Men de hadde jo minibank utplassert selv. Hvorfor ikke her også, på et turiststed som Son, der små og større båter kom til gjestebrygga – for ikke å glemme den tidligere damskipsbrygga – i den gamle Hollenderstaden.

HVOR LANG TID det tok før minibanken omsider ble installert ute på veggen i bankgården i Storgata, til glede både for fastboende, hyttefolk og sommergjester, huskes ikke. Bare at det på veggen også ble installert en automat der butikker og andre i det lokale næringsliv kunne legge inn kontanter fra de siste dagers omsetning.

For noen år siden ble sistnevnte installasjon tatt bort. Tilbake sto minibanken, som du med ditt bankkort kunne bruke når som helst. For å få ut kontanter – sedler i ulike valører. Opptil 20.000 kroner.

MEN FØRSTE DAG i det nye året 2025 var det slutt. Varslet god tid i forveien av banken, som nå heter Sparebank 1 Østfold Akershus. Det ble da opplyst at tjenesten ble lagt ned også i filialen i Våler. Men ikke den i filialen i Vestby sentrum.

Hva gjør vi soninger da, når vi trenger kontanter? Jo, vi går til Sons eneste dagligvarebutikk. Der er vi jo og handler nesten hver dag likevel. Med både kontanter og kort ettersom det passer.

Også dette nye tiltaket ble kommunisert i forveien. Vi har altså fått «Bank i butikk». Og skulle kontantbehovet dukke opp – for eksempel som gave i en konvolutt til et  bursdagsbarn?

Da gjelder det å huske behovet når du skal betale for varene du har kjøpt. Det kan jo være ganske mye, spesielt foran en helg.

Sist, men ikke minst: Glem ikke at dagligvarebutikken har åpningstider!

TIL SLUTT: Kiwi-butikken vår i Son mistet retten til å ha Post i butikk da den fastsatte avtaletiden utløp. Hvorfor? Jo, Posten Norge har bestemt at det da skal være anbudskonkurranse mellom lokale butikker.

Og på Søndre Brevik, kort vei før grensen mellom Moss og Vestby kommuner, der holder dagligvarebutikken Rema 1000 til. De vant den lokale anbudskonkurransen, og dit må soningene nå kjøre, sykle eller gå. For å levere eller hente sin post – i postboks, for de relativt mange som det gjelder, eller over disk.

Post i butikk, som selvfølgelig har vært fin å ha for alle som bor på Søndre Brevik, den ligger rundt hundre meter fra kommune- og fylkesgrensen. For alle andre snakker vi om en distanse på ca 4,5 kilometer, litt avhengig av om du bor i Son sentrum eller på et av boligfeltene østenfor. og hvilken kjørevei du da har.

P.S. Nylig kunne vi lese at Posten Norge ønsker (eller vil?) slutte å levere post i postkassene til folk. Vil de at vi alle skal bli heldigitale og bare bruke epost?

oopserver

 

 

Views: 194

Bilde på bilde

«BILDER FRA ET LM-ALBUM»

«Smeltende sne» – et av de mange glimrende maleriene med motiv fra vinter-Son som Karl Dørnberger laget.

 

Ved Mossefossen. (Foto: Sturla Strand)

Lita jente 17.mai i Son. (LM Arkivfoto: Svein-H. Strand)
Trokopien av den engelsken briggen Britannia of Cowes har ankommet Son etter sin lange seilas fra Arkhangelsk i Russland. (Foto: Sturla Strand).

 

Båter ved brygga – og folk på brygga – i Son en fin sommerdag. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

Views: 22

Aktuelt

GODT NYTT ÅR – 2025!

GODT NYTTÅR – OG TAKK FOR ET ÅR MED FINE TALL FOR BESØKET TIL TROSS FOR NOEN OPPHOLD I PUBLISERINGEN! .

(Publisert 01.01.2025) Velkommen til et nytt driftsår, der vi håper å kunne avlegge noen besøk på Vestby kommunes nettsider – ikke minst for å se hva våre folkevalgte driver med. Det er jo altfor lenge siden vi tok oss tid til å gjøre dette, og helst litt «bak kulissene».

Og hva med litt om været en gang i blant? Enn om jeg sjekker statsmeteorologenes langtidsprognoser? De skikkelig lange, altså. Ja, de finnes, og jeg har ikke hørt at de skal være omgitt av dårlig omdømme.

DAGENS LANGE langtidsprognoser er rett nok mindre treffsikre. Men alt er relativt. Også i meteorologifaget. Vi kan jo kalle det en sterk pekepinn. Noe som mer enn én gang har vært til hjelp og nytte for meg selv.

Men da gjør jeg det, dere. Og hvem vet, kanskje finner jeg også noe om KLIMAENDRINGER! Følg med!

St.

Views: 33

Aktuelt

Romjulsord ved slutten av vår 26. årgang

(Publisert 25.12.2024) Det  er blitt 1. juledag og Lokalmagasinet.no, som debuterte i desember 2002, går mot slutten på sin 26. årgang. Før både året og romjula er slutt: Her er, som lovet, noen sentrale tall for besøket på en av landets tre første nettaviser.

Når det gjelder totaltallet til slutt, så viser det henholdsis antall besøkende (basert på IP-adresser) og besøk som er logget inn.

For øvrig må det understrekes at tallene gjelder for våre år på WordPress-plattformen. Det var i høst tre år siden vi «emigrerte» dit, etter at vår tidligere leverandør fikk en kjempecrash på sin server i utlandet.

VI HAR SÅ LANGT i år hatt 23.900 besøkende som har avlagt til sammen 553.525 besøk.

Dette er tall vi må si oss fornøyd med, tatt i betraktning to relativt lange publiseringsopphold grunnet bl.a. sykdom.

Totaltallet har vi grunn til å være svært fornøyd med: 11.930 besøkende som avla 1.353 059 besøk.

Selv på julaften og i dag 1. juledag har det vært relativt pene tall: Julaften var det 28 besøkende/IP-adresser som avla 76 besøk. I dag: 31 besøkende og 42 besøk.

Ha en fortsatt God Jul, alle sammen.

Red.

 

 

Views: 24

Aktuelt

HEI OG HÅ – DA ER DET JUL IGJEN!

(Publisert 24.12.2024) (Foto: LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)  Hei, alle sammen – og God Jul til store og små! Ja, da er dagen kommet som mange har ventet på, ikke minst de små.

For oss har adventstiden i litt for stor grad vært preget av redaktørens ryggproblemer. Arbeidsmessig har det handlet mye om oppdatering av Facebook-siden som for tiden har 4999 (!) venner, som betyr at det bare er plass til en til, i henhold til retningslingene. Andre kan registrere seg som Følgere – som vi har noen hundre av.

Sant å si, så har det arbeidsmessig også handlet endel om LMs publiserer på WordPress-plattformen. Innenfor temaet vi har valgt, GeneratePress, har det kommet noen endringer som vi ikke mestrer helt ennå. Derfor har vi dessverre to ganger de siste månedene hatt lengre opphold i publiseringen.

Når det gjelder redaksjonens «åpningstuder» i jula, romjula og den kommende nyttårshelga, så prøver vi å få lagt ut en melding senere i dag. Som alle år tidligere, vil vi ha noen vakttimer alle de aktuelle dagene.

Følg med!

Red.

Views: 96

Aktuelt

Er vi ALENE, eller…?

 

Er dette en fugl? Det mente utolig nok en representant for organisasjonen UFO Norge om dette som jeg fotograferte på himmelen nord for Sonsbrua for mange år siden. Her i forstørret utgave – mens et annet bildet viser objektet slik jeg så det. Prøver å få med dette i en oppdatering. 
(Publisert 17.12.24) Det stoore spørsmålet i mange tiår har vært og er fortsatt – ikke minst ved høytider som nå: Er vi alene i universet – eller finnes det noen ailiens på en planet langt, langt der ute? LM tenkte at det kunne være interessant med en liten spørreundersøkelse blant leserne. Og så vi gjorde. Her er den:

Hva tror du?

Vi er alene. Helt alene. 5 %

Det finnes liv utenfor Jorda, men bare sånn kjedelig mikrobeliv. 8 %
 
Det finnes intelligent liv, men vi kommer aldri til å møte det. 40 %
 
Det finnes intelligent liv, og vi kommer til å møte det. 24%
 
Det finnes intelligent liv, og vi har allerede møtt det. 24%
 
10 919 stemmer totalt

Views: 53

Aktuelt

Etter et nødvendig opphold

Adventstid (2). (LM Arkivfoto/Sturla Strand)

(Publisert 16.12.24) Da er vi i publiseringsmodus igjen etter et opphold grunnet utfordringer rundt valg av framtidige løsninger for lesernes tilgang til vårt stoffarkiv. 

Besøkstallene er naturlig nok preget av mangel på oppdateringer, men ikke verre enn at «vi står han av», som de sier nord i vårt lange land. Mer om besøk og annen statistikk får vi komme tilbake til.

Det er en velfylt nettavis i det nære vi har opparbeidet siden 2002. Bare for å ta bildebasen, så rommer den nå straks 1500 objekter.

Dette er illustrasjoner av forskjellig slag, som følge til innlegg. Mesteparten er egne fotografier.

Nå i desember er det 26 år siden Lokalmagasinet.no (LM) debuterte på internett, etter forberedelser som startet i mai det året.

Etter at vår leverandør ble rammet av en fatal serverkrasj, emigrerte vi til den anerkjente WordPress-plattformen med sine ulike «temaer» som rammeverk for layout.

Valget falt på et tema som skulle vise seg å by på en god del utfordringer. Alternative temaer ble forsøkt, men aldri mer enn for noen timer av gangen.

Og så var det å skru tilbake til temaet GeneratePress, der det i noen uker ble brukt mye tid på å rette en feil. Feilen gjorde at nettstedet sto til stryk for alle som logget seg inn fra en mobil.

I DAG ER VI i en situasjon der vi ikke får vist Menyen som skal ligge på toppen av nettstedet – kanskje fordi det ble altfor mange «menypunkter».

Dette var situasjonen allerede for noen måneder siden, og vi har valgt å la det være slik inntil vår leverandør Nordic Hosting AS har fått se på saken, som den WordPress-spesialist de er.

Ha en fortsatt fin adventstid!

Svein-H. Strand LM-redaktør

 

 

 

 

Views: 59

Aktuelt

Kjente – og mindre kjente – tilbud i det nære

Såner stasjon på Østfoldbanen var tidligere siste stasjon før Sonsveien holdeplass, etter Hølen holdeplass. (LM Arkivfoto)

(Publisert 27.10.2024) LM starter i dag et nytt og tidligere uprøvet tema for innholdet i nettavisa. Om kjente og mindre kjente tilbud av ulike slag her i det nære.

Vi starter med et tilbud som trolig er lite kjent så langt.

Dette gjelder en flott og informativ brosjyre om den nedlagte jernbanetraseen mellom Sonsveien stasjon og Kjenn holdeplass. Om Smaalensbanen.

Og her er lenka som tryller fram brosjyren alle kan laste ned til sin egen enhet  – i pdf-format:

file:///C:/Users/post/Downloads/Smaalensbanen%20-%20tekst.pdf

 

 

 

Views: 88

Aktuelt

Fra en uangripelig fredspris til en ubegripelig ordfører-tvist

(Publisert 26.10.2024) (Kommentar, første del) Det blir et stort spenn i denne kommentaren, som tittelen signaliserer. Såpass at det også blir en kommentar i to deler.

En fellesfaktor finner vi jo på en måte – hvis jeg får det til. For det er sannelig et langt sprang:

Fra tildelingen av årets fredspris 11. oktober og til behandlingen av den betente ordfører-saken i Vestby kommunestyre.

Les merFra en uangripelig fredspris til en ubegripelig ordfører-tvist

Views: 81

Aktuelt

Foran en fredspris i et krigsår

(Publisert 10.10.2024) (Kommentar) Tiden er igjen kommet for å dele ut Nobels fredspris – med den norske nobelkomiteen som ansvarlig for valg av prisvinner, slik Alfred Nobel hadde forutsatt. 

Og i en situasjon der det ikke bare fortsatt pågår en krig i Ukraina – men også i uhyggelig og økende grad i Midt-Østen, med uskyldige sivile ofre helt ned til små barn, ja så kan det synes som en særdeles vanskelig oppgave.

Men kjenner vi nobelkomiteen rett, så vil også kunngjøringen av prisvinneren for 2024 kl. 11 i morgen bli positivt motatt av de aller fleste.

Mye peker mot at det blir en organisasjon. Det vil i så fall ikke bli første gang.  

Uansett ser jeg fram til denne fine og viktige årlige hendelsen, der det pleier å ligge mye lærdom i selve begrunnelsen.

Svein-H. Strand

LM-redaktør

 

 

 

Views: 34

Aktuelt

Kodebrikke – eller BankID-app på mobilen?

(Publisert 03.10.2024) Det ble et langt opphold i produksjonen av stoff fra 10. september og til i går. Svært mye arbeidstid har gått med til å håndtere løpende økonomisaker – og gjenopprette tilgang til nettbanken.

Dette på grunn av problemer med ID-kodebrikken. Vår nettbank-vert har bistått for å avhjelpe problemet.

Men vi er dessverre ennå ikke helt der vi skal være.

Status nå i formiddag er at vi har installert BankID-appen. Og ny kodebrikke er kommet i posten.

Som tidligere fortalt, så er BankID kodebrikke i dag til bruk for å få tilgang til en lang rekke offentlige nettsteder – fra Skatteetaten til Helsenorge.no og Altinn.no.

Samtidig er kodebrikken den som danner din digitale signatur blant annet i forbindelse med banklån.

Andre ID-løsninger finnes også, men det får bli tema for et senere innlegg.

Red.

 

 

Views: 49

Aktuelt

6600 mossinger bor i Vestby/Son

Den blå linjen viser det som trolig er raskeste kjørevei fra Havnegata i Son og til Gartnerveien på Søndre Brevik. (Illustrasjon generert fra Google kart, opprinnelig brukt i en annen sammenheng.)

(Publisert 02.10.2024) Ifølge Statistisk Sentralbyrå var i fjor nesten 6600 personer hjemmehørende i Moss, registrert som bosatt i Son, Vestby kommune. Nærmere bestemt på Søndre Brevik.

I SELVE SON og såkalt sentrumsnære strøk bor det færre enn 1000 personer.

Hele Vestby kommune har nå litt over 19.500 innbyggere, mens det bor ca 8300 i tettstedet Vestby.

Til sammenligning: I nabokommunen Ås bor ca 10.900 i tettstedet med samme navn. Det hadde du kanskje ikke trodd.

Men hvor lenge vil Ås være størst? Med tanke på pågående og planlagt utbygging i det som ofte benevnes som stasjonsbyen Vestby, er det ikke sikkert at det blir så veldig mange år.

VI RUNDER AV med tall fra to andre nabokommuner i nord – med Statistisk Sentralbyrå som kilde, her også:

Frogn kommune med tettstedet Drøbak har 16.244 innbyggere. Og Nesodden med tettstedet (?) Nesoddtangen: 20.521 innbyggere.

Da er vi jo nesten i Oslo – men fortsatt på «riktig side» av fjorden, ikke sant?

St.

 

 

 

 

Views: 552

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

1
0
0
0
0