Kategoriarkiv: Aktuelt

Aktuelt

EN GLØGG OPPFINNELSE

  

Han fant en gammel resept og fikk tips og råd fra en eldre kollega på Frogner. Nå er apoteker Are Egeland ved Apoteket i Son den eneste i Norge som lager essensen som brukes i den gamle norske juledrikken bisp. Den har røtter helt tilbake til 1700-tallet, da den var særlig populær blant embedsmenn og plankeadel. 

Reportasje: Svein-H. Strand og Sturla Strand (foto) 

Det ble lagt merke til da den nyetablerte unge apotekeren i Son i 2008 lanserte den opprinnelige norske varianten av julegløgg. Et produkt som bokstavelig talt var brygget sammen på laboratoriet i de bakre arealer ved Apoteket i Son, i den gamle Huitfeldtgården. 

Julesennepen var apoteker Are Egelands førstefødte på laboratoriet.  Siden da har Bisp’en vært et populært produkt på disken i det uavhengige apoteket fra midten av november hvert år. Side om side med Apotekerens Julesennep, Egelands førstefødte på laboratoriet.

Bisp-essensen er basert på kombinerte tinkturer (sprituttrekk) av tørket pomeransskall og kanel. Sent på høsten blir ”satsen” satt i det lille laboratoriet bak apotekutsalget. I månedsskiftet november-desember står så de første småflaskene til salgs i apoteket. Med etikett, varedeklarasjon og forslag til hvordan du tar essensen videre til ferdig drikk. 

TINKTURER MØTES

Vi var til stede en dag da tinkturene – væskene med smaksuttrekk – fra henholdsvis sitrusfrukten pomerans og kanel møttes for å bli blandet i den store kolben. 

Vi undres hvordan en ung apoteker som ble ferdig utdannet farmasøyt i 1997 fattet interesse for dette.

Et spørsmål fra en kunde var det som skulle til. Pluss interesse for den grunnleggende kjemi som ligger i farmasien og apotekerfaget, og altså at han hadde sitt lille laboratorium å gjøre det på.

Og se om han ikke også hadde en gammel tubefyller i metall som han kunne bruke som presse et visst sted i prosessen.

Han bare måtte legge i vei!

Are Egeland trekker fram en farmasibok fra apotekstudiet, med understrekinger for prosesser, tider, temperaturer og blandingsforhold som gjelder for tinkturer.

– Jeg synes rett og slett det er veldig morsomt, bedyrer Egeland borte ved den mørk brune væske med intens duft av, ja selvfølgelig Gammel Norsk Jul.

SPRIT MÅ TIL 

Vi skal her bare i korte trekk fortelle hvordan Bispe-essensen vokser fram mellom apotekerens fingre og glasskolber.

La det først som sist være klart at sprit må til. Skikkelig 66 prosent etanolsprit fra Arcus.

Spriten trekker ut de eteriske oljene fra pomeransskallet og kanelen, oljene som lager den mektige smaken og aromaen som ligger i bunnen av drikken, nær sagt samme hva du selv legger i den etter hvert.

Spriten får fem dager på seg til å trekke ut godsakene fra tørrstoffene. Videre dekanteres uttrekket og drogen presses, slik at alt eterisk blir med.

Etter to dager med kald lagring blir uttrekket filtrert: Vi har nå fått to nydelige tinkturer som videre kan blandes til Bispe-essens.

Hva ellers når det skal være kort: Jo, apotekeren har ikke gjort det enkelt for seg. Det som går med til den minste av tinkturene, kanelen, har han nemlig egenhendig håndraspet fra stenger. I timesvis.

VIDERE FRA ESSENSEN 

Egeland har ingen sterke anbefalinger til hvordan du skal lage selve drikken. Men han understreker at det i bunnen bør være et oppkok av appelsinskall, sukker og vann.

Etterpå står du fritt til å lage din egen, varme bispedrikk, som dine gjester kanskje husker deg for helt til neste jul. Styrkegraden i forhold til alkohol bestemmes av om du bare bruker rødvin eller velger å toppe den med et aromatisk brennevin (f.eks. rom eller konjakk).

En passende alkoholfri væske kan sikkert også brukes, selv om de gamle embedsmenn og plankeadel på slutten av 1700-tallet nok holdt seg til den sterkere varianten.

 FALSEN DRAKK DEN – I ETASJEN OVER?

– Mon tro om gamle sorenskriver Christian Magnus Falsen (bildet) nøt sin bisp i apotekets 2. etasje da han holdt til her i Huitfeldtgården for over 200 år siden, undrer apotekeren.

– Visste du forresten at gløgg, slik vi nordmenn drikker den, egentlig er en svensk oppfinnelse, spør Egeland før vi tar farvel.

Selve navnet, og da rimeligvis en urtype av gløgg, har imidlertid sitt opphav fra tysk: Glühwein, nemlig. En kan bli god og varm bare av ordet.    Foto: Fra no.wkipediaHerison Her i Son Vestby kommune portal startside havn kyst kultur kystkultur opplevelser Oslofjorden Akershus

Tidligere publisert i Herison.no

 

Views: 125

Aktuelt

5600 pendler til jobb i annen kommune – 5100 pendler inn til Vestby

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Vestby kommune har passert 18500 innbyggere. Tallet vokste i 1. kvartal med 141 personer, til 18431. Så mange som 5687 pendler til jobb i en annen kommune, ifølge byråets tall for 2020. Samtidig pendlet nesten like mange til jobb i Vestby: Ialt 5115 arbeidstakere.

(Publisert 30.07.21) (Republisert 08.12.22)

SSB-grafen nedenfor viser hvordan alderssammensetningen var for kommunens innbyggere i 2020. Som man ser, så er det de to aldersgruppene fra 45 til 54 år som til sammen er størst. Den relativt lave andelen som er i 20-årene (20-24 og 25-29), vil kanskje være en overraskelse for de fleste.

Tilbake til befolkningsveksten, så forventer SSB at den i Vestby «flater ut» de nærmeste årene.

Innbyggertallet vil i 2030 likevel ha passert 20 000, nærmere bestemt 20 134, forventer SSB.

Byrået har også sett så langt fram som til 2050. Basert på en framskriving av regionale og lokale utviklingstrekk i dag, anslås det at Vestby da såvidt vil ha passert 23 000 innbyggere.

I fjor ble det født 164 nye Vestby-borgere, 99 døde og 182 flyttet ut av kommunen.

«FOLKEKIRKEN» TAPER TERRENG

En stadig færre andel tilhører «folkekirken», altså Den norske kirke. I 2020 gjaldt det 64,9 prosent av innbyggerne i Vestby. 12,8 prosent var tilknyttet en annen religiøs trosretning, ifølge SSB.

Av innvandrere kommer de langt fleste fra katolskdominerte Polen, fulgt av Sverige. Som det understrekes i grafen nedenfor, så er det ikke en komplett oversikt SSB har satt opp. Likevel: Et representativt bilde, kjenner vi byrået rett.

 

Views: 1294

Aktuelt

2005: Omsorgsboliger uten branntilsyn

(Fra LM 23.10.05) (Republisert 08.12.22) Vestby er en av tre Follo-kommuner som ikke fører branntilsyn med omsorgsboligene sine. De to andre kommunene er Frogn og Ås, melder Østlandets Blad.

Årsaken er at kommunene som eiere ikke har oppført dem som særskilte brannobjekt, men som ordinære bygg.

– Først når dette skjer, vil vi begynne å føre tilsyn, sier brannsjef Terje Rosén ved Søndre Follo Brannvesen til avisen.

– VI HAR ÆRLIG TALT ingen oversikt over brannsikkerheten ved omsorgsboligene i de tre kommunene, sier Rosén.

Hans Kristian Rauand i eiendomsavdelingen i Vestby kommune vil ikke gi Østlandets Blad kommentarer til hvorfor omsorgsboligene i kommunen ikke er registrert som særskilte brannobjekt før ”han har satt seg nærmere inn i saken”.

SKI OG OPPEGÅRD har ført kontinuerlig oppsyn med omsorgsboligene i mange år, og brannsikkerheten er lagt på et betydelig høyere nivå enn det som kreves for andre typer bygg. Blant annet er alarm- og sprinkleranlegg på plass.

Det opplyser Knut Erik Martinussen, avdelingsleder for forebyggende arbeid ved Nordre Follo brannvesen, til avisen.

Views: 42

Aktuelt

Igjen: SLIK skal det skrives!

Til stede – som i uttrykket å være til stede – skal skrives i to ord, akkurat som å være på plass. 

Sammensetninger med til stede skal derimot skrives i ett: tilstedeværende, tilstedeværelse. 

Å tilstede er noe helt annet enn til stede. Tilstede er et verb (å tilstede) som betyr ‘tillate’, og som brukes lite i dag.

DET ER ALTSÅ ikke noe som heter å være tilstede. Derimot er det noe som heter å komme til stedet.

Oppsummert: Da A kom til stedet (f.eks. ulykkesstedet), var B allerede til stede. (Kilde Språkrådet)

 

Views: 119

Aktuelt

På nett igjen siden i går

(Publisert 07.12.22) Ja, da er vi på nett igjen, etter å ha ligget nede fra fredag kveld til tirsdag formiddag. Årsaken er at vi brått mistet tilgang til selve databasen under arbeid med å oppdatere en artikkel.

Lenke til redigeringsfunksjonene fikk vi på plass først om ettermiddagen, altså i går. Vi måtte da prioritere private oppgaver for resten av dagen. Men i forvissning om at telleverket på serveren viste hyggelige besøktall.

Takk til vår faste hjelper hos WordPress-spesialisten Nordic Hosting. Alltid rask, god og hyggelig samhandling der i gården – enten det gjelder feilretting eller noe som skal endres.

Red.

Views: 35

Aktuelt, Lederartikkel, LM 20 år

ORD FOR DAGEN

(Publisert 02.12.2022) DA ER DAGEN KOMMET. Det er 20 år siden Lokalmagasinet.no – etter et halvt års samarbeid med Info Helgeland i Mosjøen – ble sluppet løs på intetanende internettbrukere her i det nære.

REDAKTØREN er den samme, og skriver fortsatt innlegg i «tredjeperson» når det trengs. Som nå. Han sitter vel og legger siste hånd på programmet for markeringen.

Tror du.

MEN SANNHETEN er at han, for det første, ikke stemplet inn på hjemmekontoret før sent i går ettermiddag. Sånn måtte det bare bli etter en dårlig natt med hans #RestlessLegs. Og etterpå: Diverse indretjeneste.

FOR DET ANDRE er han kommet til at jubileet kan og bør markeres enkelt og greit. Og at han på sett og vis har holdt på en stund allerede – med republiseringer merket #lm 20 først i tittelen, ikke sant?

SÅ HVORFOR IKKE fortsette julemåneden ut? Å ha vært i jubileumsmodus en måneds tid allerede, har faktisk vist seg å være litt fruktbart – i alle fall stimulerende – for redaktørens kreativitet. Om han skal si det selv.

NESTE JUBILEUM er rett nok allerede om fem år. Men la oss nå markere og feire LMs første milepæl fram mot jul og nyttår. I tillegg til jubileumsrelatert stoff, vil det selvsagt bli litt nyheter og reportasjer.

KANSKJE, men bare kanskje, skifter vi i løpet av måneden også utseende på noen av sidene. Men uten å skifte WordPress-tema. Om dette lar seg gjøre – og uten at det koster for mye – er noe vi vil vite i løpet av neste uke.

St.

Views: 45

Aktuelt, LM 20 år

#lm 20 Eldste «snapshot» av jubilanten

(Publisert 15.11.22) Ved markeringen av 20 års-jubileet for et av landets aller første rene nettaviser på lokalt nivå: Det er beklagelig at det ikke ser ut til å finnes tilgjengelige kopier av de aller første utgavene. Verken hos utgiverselskapet eller i Nasjonalarkivet.

Men på den internasjonale skatt av et nettsted, Wayback Machine, er det litt hjelp å få gjennom de såkalte snapshots – skjermbilder som tas mer eller mindre tilfeldig gjennom årets måneder. Her er noen måneder «helt blanke», mens andre er spekket av snapshots på angitte daoer.

DEN ELDSTE snapshot vi kan finne av LM er fra mars 2003, da vi hadde holdt det gående i rundt tre måneder. Her er lenke til den – der redaktørens hjemby er ofret godt med plass, og omtalen av planlagte satsingsområder er frisk og optimistisk:

https://web.archive.org/web/20030217045540/http://www.lokalmagasinet.no/

St.

Views: 53

Aktuelt, Bystatus

Son sentrum innlemmet i NB!-registeret

(Fra LM 12.06.13) (Republisert 09.11.22) Son er nå innlemmet i Riksantikvarens register over historiske byområder av nasjonal interesse. I dag er 75 byer og tettsteder med i NB!-registeret, som dekker 1000 års norsk byhistorie. Drøbak og Lillestrøm er allerede med på lista fra Akershus fylke. Fra og med i dag er også Son sentrum med i registeret. Det melder Riksantikvaren på sine hjemmesider.

Strandgata (bildet) og Fjellstadbakken er den sørlige avgrensning av området som er kommet med i registeret. (LM arkivfoto: Sturla Strand)

♦ – Dette er en god nyhet for Son, og noe vi som bor her kan være stolte av. Jeg er glad for at sentrum i Son nå regnes blant Norges viktigste historiske byområder, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, som selv bor på stedet.

♦ – Son har nasjonal interesse på grunn av stedets betydning i norsk byhistorie. Denne kystperlen har vært handelssted fra middelalderen, og har betydd mye i norsk handels- og sjøfartshistorie, sier riksantikvar Jørn Holme.

SONS HISTORISKE BETYDNING

Son var fra 1500- og 1600-tallet ladested under Oslo, senere Christiania, og et av de viktigste utskipingsstedene for trelast i Oslofjorden. Son har i forbindelse med trelasthandelen hatt betydning også ut over landets grenser.

♦ Torget, Storgata og Kolåsveien utgjør de sentrale delene av Son. Her ligger de tre fredete bygningene Thornegården, Spinnerigården og Stoltenberggården. Thornegården og Spinnerigården ligger ved torget og havna, og danner til sammen et unikt miljø.

♦ Spesielt utformingen av torget og de fredete gårdene styrker stedets verdi i nasjonal sammenheng. I dag er Son et populært sommersted med bademuligheter og båtliv, og er et attraktivt besøksmål med kafeer og butikker.

AVGRENSNINGEN
Delområdet avgrenses av Sonkilen i nordøst, Son småbåthavn og båtbyggerveien i nord. Delområdet omfatter bebyggelsen langs sjøen og Storgata, og avgrenses mot sørvest av bebyggelsen langs Fjellstadbakken og Strandgata.

♦ NB!-registeret er Riksantikvarens register over historiske byområder av nasjonal interesse. At en by eller et delområde er registrert her, medfører ikke formelt vern, men at områdene bør forvaltes og utvikles med hensyn til de historiske verdiene. NB!-registeret skal i første rekke være et verktøy for kulturminne- og planforvaltningen.

Registeret vil også kunne være nyttig for aktører innen eiendomsnæringen som trenger informasjon om kulturminneverdier i bydeler der de planlegger aktivitet.

Kilde: Riksantikvaren.no

Views: 88

Aktuelt, Kompetanse

Vestby fikk «G» i atomøvelse

(Fra LM 06.12.06. Ill.foto: Sturla Strand) (Republisert 05.11.22) Når det gjelder atomberedskap har Vestby forbedringspunkter som kommunen bør prioritere for å styrke sin egen krise-håndteringsevne generelt. 

Slik konkluderer Fylkesmannen etter en øvelse som ble holdt i Vestby tidligere i år. 

Kriseledelsen får honnør for stor interesse og et engasjert forhold til kriseløsninger under øvelsen.

– Vi i er av den oppfatning at øvelsen ble gjennomført med godt resultat fra kommunens side, heter det.

Lokalmagasinet.no gjengir nedenfor Fylkesmannens evalueringsrapport i sin helhet. Her er det mer interessant lesning enn det som står i konklusjonen:

Blant annet kan Fylkesmannen ikke se at det ble tatt noen reell kontakt med Mattilsynet, Lensmannen, Heimeverket, Sivilforsvaret eller andre representanter i kommunens beredskapsråd.

Her er så rapporten in extenso:

1. BAKGRUNN

Fylkesmannen avholdt i perioden 27.03.06 til 06.04.06 beredskapsøvelse i Vestby kommune med hovedfokus på atomberedskap. Øvelsesscenario var en kollisjon mellom en satellitt og ”romskrot” hvor radioaktive fragmenter fra reaktordelen kom inn i jordatmosfæren og falt ned over Oslo og Akershus. En tilsvarende hendelse fant sted i Canada i 1978, hvor et 12000 km² stort område ble forurenset med radioaktive fragmenter.

Øvelsen startet 27.03.06 og det ble oversendt atomberedskaps-informasjonsmeldinger og pressemeldinger på faks og e-post til kommunen fram til øvelsesdagen den 06.04.06. 

Kommunen fikk en gradvis opptrapping av krisen, slik den tilnærmet ville ha vært i et reelt tilfelle.

Øvelsens målsetting var å prøve kommunens krisehåndteringsevne i forhold til atomberedskap og integrering av ”Plangrunnlag for kommunal atomberedskap” (utarbeidet av Statens Strålevern) i eget planverk. Kommunens hovedoppgave var å respondere lokalt på iverksatte sentrale tiltak fra Kriseutvalget for atomulykker, formidlet gjennom fylkesmannens atomberedskapsutvalg.

Fylkesmannen har i forrige runde med kommuneøvelser lagt stor vekt på den kommunale kriseledelsens hjelpeapparat (krisestaben) som tekniske hjelpemidler, meldings- og loggføringsrutiner og sentralbordkapasitet. Dette vil fortsatt være av avgjørende betydning for krisehåndteringsevnen, men gis ikke samme fokus som tidligere da øvelsene var mer tilrettelagt som grunnopplæring i krisehåndtering.

Denne sluttrapporten er basert på evalueringer fra Fylkesmannens kontrollstab og tilbakemelding fra kommunens egen evaluering.

2.  KRISEHÅNDTERING 

Opptrappingsfasen

Vestby kommune hadde gjort mange forberedelser til denne øvelsen og har i ettertid lagt frem en logg som beskriver kommunens aktivitet i opptrappingsfasen. Kommunen hadde planlagt informasjonstiltak ut til kommunens ansatte, befolkningen, bønder, bedrifter og vannverk. 

Det var også gjort henvendelser mot landbrukskontoret og Statens Strålevern. Vi kan ikke se at det ble tatt noen reell kontakt med mattilsynet, lensmannen, Sivilforsvaret, HV eller andre representanter i kommunens beredskapsråd. Dette hadde vært ønskelig, da en samhandling med disse aktørene gir god læringseffekt i forbindelse med de ulike problemstillingene i opptrappingsfasen.

Rådmannsgruppen hadde 2 møter før øvelsesdagen. Meldingene ble behandlet, og enkelte fagsjefer ble gitt oppdrag. Men vi kan ikke se at oppdragene ble behandlet i samlet kriseledelse selv om ansvarsfordelingen var avtalt på forhånd. Kriseledelsen arbeidet i henhold til Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen, kriseplan for Vestby kommune, plan for informasjonstjenesten, og beredskapsplan for helsetjenesten. Alle planene var oppdatert til øvelsen. Plangrunnlaget var ikke integrert i kommunens egne planer, eller overført til lokale forhold, men vil bli gjort etter øvelsen. Fylkesmannen ber om å få tilsendt disse oppdaterte planene.

Øvelsesdagen

Kommunens kriseledelse viste meget fort stor vilje til å håndtere de ulike utfordringene som ble presentert utover dagen. Rutiner falt fort på plass, og kriserommet fungerte fint.

Logg ble ført fortløpende elektronisk. Denne kunne med fordel blitt projisert på storskjerm for kriseledelsen, slik at man raskt kunne sjekke ut iverksatte tiltak og opprettholde fokus på hovedutfordringene. Kriseledelsen kunne benyttet hjelpemidler som fokusplott, hvor overordnede utfordringer ble ført. Dette ville underlettet arbeidet med å opprettholde fokus og ta raske og riktige beslutninger. Fint at kriserommet var tilrettelagt for digitalt kartverk. Jevnlige statusmøter sikret oppdatering av alle kriseledelsens medlemmer, også de som til tider hadde oppdrag utenfor lokalet.

Samarbeidet med Lokal redningssentral var meget bra.

Rollefordelingen mellom ordfører og rådmann var klar. Ordføreren ledet informasjonsarbeidet og rådmannen ledet kriseledelsen frem til fornuftige og riktige beslutninger. Under en slik krise vil ordføreren naturlig måtte konsentrere seg om informasjonsarbeidet og kontakten med media. 

En del oppdrag kunne vært delegert til faggrupper og underliggende ledd, som gjerne kunne vært organisert i grupper utenfor operasjonsrommet. Kriseledelsen besto av sentrale og viktige representanter i forhold til scenariet, og informasjon ble fortløpende lagt ut på nett eller i massemedia.

Scenariet er komplisert og det ble en del henvendelser av faglig art. Dette er helt naturlig og Fylkesmannens atomberedskapsutvalg (kontrollstaben i denne øvelsen) er kommunens kontaktpunkt i forhold til spørsmål om stråling og radioaktivitet. Statens strålevern ville i en slik situasjon ikke hatt kapasitet til å behandle direkte henvendelser fra kommunene. Ekstern kompetanse ble i stor grad benyttet under øvelsen.

3. INFORMASJON

Et slikt scenario vil utløse et massivt informasjonsbehov, og det vil være helt avgjørende med sentralt koordinert informasjon. Generelle pressemeldinger fra Statens Strålevern ville vært presentert for riksmedia og distriktssendinger. Kommunene er ansvarlig for å utarbeide lokal informasjon eksternt og internt. Det vil derfor være stort behov for at kommunene har et velfungerende informasjonsapparat da radioaktivitet og stråling er forbundet med stor uvitenhet og usikkerhet for folk flest, og mange vil derfor kontakte lokal myndighet for informasjon om hvordan de skal forholde seg.

Pressekonferansen som ble ”arrangert” gikk meget bra, ledet av ordføreren. Kanskje en annen burde ledet pressekonferansen? Ordførerens intervju i lokal-TV var  informativt og troverdig.

Informasjonsarbeidet under øvelsesdagen fungerte fint, men kunne kanskje vært noe mer offensivt, spesielt ut til kommunens innbyggere.

Pressen ville vært mye mer pågående, spesielt i forhold til pårørende til personer som ble evakuert.

Det er avgjørende å ha en proaktiv informasjonsstrategi. I en slik situasjon er et langsiktig perspektiv viktig, både i forhold til krisehåndteringen, og ikke minst i forhold til den informasjon som må ut til publikum om hvordan de skal forholde seg når den akutte fasen er over. Det vil i dette tilfellet være radioaktiv forurensning i kommunene som det må tas hensyn til i lengre tid fremover.

4. KONKLUSJON

Vestby kommune har øvet på krisehåndtering med atomberedskap som tema og iverksettelse av lokale tiltak i henhold til meldinger fra Kriseutvalget for atomulykker formidlet gjennom Fylkesmannens atomberedskapsutvalg. Kommunen må innarbeide ”Plangrunnlag for kommunal atomberedskap” i eget planverk.

Det er ovenfor og i kommunens egen samlede evalueringsrapport av 25.04.06 skissert enkelte forbedringspunkter som Vestby kommune bør prioritere for å styrke sin egen krisehåndteringsevne generelt.

Fylkesmannen vil ellers gi kriseledelsen honnør for stor interesse og et engasjert forhold til kriseløsninger under øvelsen, og vi er av den oppfatning at øvelsen ble gjennomført med godt resultat fra kommunens side.

Margrethe E. Surlien

Views: 95

Aktuelt, Lederartikkel

Beste WP-versjon til nå

(Publisert 04.11.22) Her jeg sitter og forbereder markeringen av LMs 20 års-jubileum, har jeg hatt gleden av å installere en splitterny versjon av WordPress-publisereren. Den beste til nå.

Det gjelder vel å merke selve programkjernen, som ikke har vært oppdatert siden i våres. Og det er litt av et arbeid som er nedlagt:

VERSJON 6.1 – som det nå ligger lenke til i menyen vår – har hatt hele 68 bidragsytere. Og alle presenteres med navn og bilde. Av disse betegnes 17 som hovedbidragsytere. Tre av dem er utgiveransvarlige.

Det relativt omfattende dokumentet som møter deg når du klikker på menylenka har tre tekstdeler. Så langt er ikke alt dette oversatt fra engelsk til norsk.

OVERRASKENDE nok, så kan en fortsatt stor hop av nordmenn glede seg over at det som er oversatt fra engelsk er på et flott nynorsk! Det pleier jo stort sett være omvendt, ikke sant?

Men WordPress har i lengre tid etterlyst nynorsk-hjelpere, og det vi ser er kanskje første tegn på at kampanjen har vært vellykket.

Jeg benytter da anledningen til å si at bokmålstekster ikke oversettes til nynorsk. Å oversette er noe vi gjør fra et fremmedspråk! Det rette begrepet er omskriving. Fra én norsk målform til en annen!

MEST INTERESSANT å lese for den allmenne hop innenfor hjemmesider? Tja, si det – men kanskje tekstdelen om Dei fire fridomar. Men her er ennå bare overskrifta oversatt fra engelsk, så jeg runder av med et sitat derfra:

«WordPress grows when people like you tell their friends about it, and the thousands of businesses and services that are built on and around WordPress share that fact with their users.»

Svein-H. Strand LM-redaktør

Views: 42

Aktuelt

NEI til Hollenderseilasen – men…

(Publisert 27.10.22) (LM nyhetsdesk) Kommunens havneutvalg vedtok i sitt møte 25. oktober at avtalen med Soon Seilforening om Hollenderseilasen ikke blir videreført i 2023, slik rådmannen hadde innstilt på.

Dette ble vedtatt enstemmig – men med følgende tillegg som ble foreslått av representanten Christian Aschjem (Sp):

– Fra havneutvalgets side er det et ønske at administrasjonen går i dialog med arrangøren (Sportspartner, red. anm.) for å se om partene kan bli enige om fortsatt Hollenderseilas i Son havn.

ET TAPSPROSJEKT

Som tidligere meldt i LM, så er økonomisiden av den tradisjonsrike «Hollænder´n» i dag ikke mye å rope hurra for. I alle fall sett fra kommunens side. For dette er et tapsprosjekt sammenliknet med normale inntekter fra båtplasser i Son havn.

Eller for å si det sånn: Et arrangement som subsidieres av kommunen.

Førstkommende mandag skal saken behandles i Vestby kommunestyre. Endelig beslutning om hvor Hollenderseilasen skal arrangeres neste år, må tas før 1. desember, ifølge arrangøren.

TIDLIGERE PUBLISERT OM DETTE:

Avtale med seilforeningen videreføres ikke?

-Hensikten er å tjene mest mulig penger

Views: 546

Aktuelt, Historisk, Kronikk, Presse

«Hvori består pressens betydning?»

Hans Jacob Hansen, fotografert i 1985 av Sturla Strand, sittende ved vinduet i sin leilighet i Thornegården. Herfra kunne han på sine gamle dager følge med på det som skjedde nede på torget når han ikke lenger ville eller kunne benytte sin plass på Jugerbenken.

Kjøpmannssønn Hans Jacob Hansen fra Son var 19 år gammel da han skrev denne flotte, innsiktsfulle stilen som elev ved Oslo Handelsgymnasium. Den kunne også leses i brosjyren til sommerutstillingen 2019 ved Son kystkultursenter, der kjøpmannsfamilien Hansen i Thornegården var temaet.

(Publisert 17.01.20 og 26.10.22, litt endret)

Hvori består pressens betydning?

I det tyvende århundre er pressen blitt en verdensmakt av rang. Nesten over alt hvor det bor folk som kan lese, har man aviser. De første aviser vi fikk i Norge stod i opplysningens tjeneste. Gjennom dem nådde våre folkevennlige diktere frem til bønder og arbeidere og spredde kultur og opplysning blant dem.

Pressen spilte en stor rolle i det politiske liv. Hvert eneste politiske parti i Norge har sitt eget organ, som med nebb og klør forsvarer den retning det tilhører. Leser man en borgerlig avis før valgene, blir man forferdet over tilstandene i Russland, og arbeiderpartiets presse er fylt med store ord og gylne løfter.

For at en avis skal kunne eksistere må den være allsidig. Den skal inneholde de siste nyhetene på alle områder. Publikum forlanger å holdes underrettet så vel om en sensasjonell boksekamp i Amerika, som om en ny teori av Einstein. Lilkeledes må avisen ha notiser om den siste brand på Eiker, og om den fortsatte borgerkrig i Kina.

Den moderne presse har spesielle spalter for kunst, vitenskap og for sport. Dessuten har de fleste aviser gjerne en egen avdeling for barn. Ved sin allsidighet oppnår avisene å bli lest av folk i alle aldrer og fra alle samfunnslag. De yngste er jo henrykt over å lese om slike populære skikkelser som Mikke Mus og Bonzo. Den avis som har de beste sportsreferater blir som regel foretrukket av ungdommen.

Pressen er av stor betydning for forretningslivet. De daglige markedsberetninger og børsnoteringer blir omhyggelig studert av forretningsmennene ute på landet, som ikke har anledning til å gå på børsen til stadighet.

For dem som er glade i kunst, bringer avisen hver dag ting av interesse. Det kan være anmeldelse av konserter, malerier og av nye bøker. Bokanmelderne er meget nyttige for folk som ikke har nogen større kjennskap til de forskjellige forfattere. Det skal være sagt til anmeldernes ros, at de skiller klinten fra hveten. Når de skriver om en bok, er de ikke redde for å si sin mening om den.

Den norske presse har ord på seg for å høre til verdens beste. De ledende aviser blir redigert av menn og kvinner med gode utdannelser og som har praktisk innsikt. Vår presse er uavhengig. Den lar seg ikke så lett bestikke som avisene i de store land, for eksempel Frankrike.

 

 

Tilrettelagt for Lokalmagasinet.no av Are Strand, desember 2019

Views: 81

Aktuelt

Hølen skole ga mest igjen

(Publisert 24.10.22) (Reporter Svein-H. Strand) I år som i fjor var det lille Hølen skole som ga mest penger til TV-aksjonen her i Vestby. Skolens bidrag er på 67.861 kroner, som er 11.311 kroner mer enn det kommunestyret hadde vedtatt som kommunens bidrag.

Merk dere også dette: Videre på lista står de tre barneskolene Bjørlien, Vestby og Brevik – med pengegaver på henholdsvis 51.928, 26.915 og 23.760 kroner. Sistnevnte skole er registrert i to omganger (13.760 og 10.000 kr.).

SKOLENE ER i godt selskap i denne giverklassens lokale ti på topp. For på plassene videre nedover kommer det store Outlet-senteret med 10.000. Og så – med 5000 kroner hver: Fagforbundet Vestby, Hersleth Entreprenør og JI Bygg.

Innsamlingen i Vestby endte på 880.421 kroner – to kroner mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. 75.000 kroner mindre enn i fjor. Og dette i et år med nasjonal innsamlingsrekord.

DET SYNTES VI var litt leit. Så vi registrerte oss med et ekstra bidrag. På aksjonens nettsted www.giverstafett.no står det da å lese at LM og vårt utgiverforetak Strand Prinfo gir til sammen 1000 kroner.

Fikk du ikke besøk av bøssebærere på aksjonsdagen? Som tidligere år er det heldigvis anledning til å gi sin skjerv også en tid framover. Og ikke bare kan du ringe og få giverbeløpet plusset på telefonregningen.

JA, NÅ kan du også VIPPSE summen du skal gi. Pluss at du på nettet vil finne et ferdig oppsatt alternativ for 300 kroner.

 

Views: 161

Aktuelt

Alternativ modell bare måtte på plass!

Sammen kan vi – med årets TV-aksjon – skrive medisinsk historie! (Foto: Mikkel Strøm / TV-aksjonen)

Tenk deg at du blir rammet av en av verdens farligste tropiske sykdommer, som nesten ingen forsker på, eller utvikler medisiner mot. Da Leger Uten Grenser vant Nobels Fredspris i 1999, følte mange av legene seg maktesløse. Hvorfor? Fordi de ikke hadde en behandling for pasienter som ble rammet av neglisjerte tropiske sykdommer. Utvikling av medisiner mot disse sykdommene var ikke lukrativ nok for den tradisjonelle legemiddelindustrien. En alternativ modell måtte på plass.

(Publisert 24.10.22) (Kampanjetekst)

SYKDOMMEN kala-azar smitter via sandfluebitt, og er nesten alltid dødelig uten behandling. Den gir langvarig feber, vekttap, forstørret milt og forstørret lever. Sykdommen er mest utbredt i Sør-Asia, Øst-Afrika og i Latin-Amerika. Medisinene, som ble utviklet for flere tiår siden, er ikke tilpasset lokale forhold. De er delvis giftige og krever daglige injeksjoner.

– Alle trodde jeg hadde malaria. Helsen min forverret seg, og min største frykt ble virkelighet. Jeg ble et offer for kala-azar, og måtte gjennom 34 smertefulle injeksjoner med mange bivirkninger, forteller Poron Lokoler fra Kenya.

PORON OVERLEVDE og ble frisk, men dette er langt fra tilfelle for alle som rammes. Bare få år tidligere mistet han broren til den livsfarlige sykdommen. Barn er mest utsatt for kala-azar i Øst-Afrika, og behovet for ny behandling i denne regionen er akutt.

ET DIREKTE RESULTAT AV NOBELS FREDSPRIS

Da Leger Uten Grenser vant fredsprisen ble det besluttet at deler av pengene skulle brukes til å opprette organisasjonen Drugs For Neglected Diseases Initiative (DNDi). 

DNDi er en selvstendig organisasjon som jobber for å utvikle trygge, billige og effektive medisiner mot sykdommer som i all hovedsak rammer fattige og nedprioriterte pasientgrupper.

De jobber nå med å utvikle en ny, revolusjonerende behandling mot kala-azar for å unngå at pasientene trenger å bli innlagt på sykehus.

Siden 2003 har DNDi utviklet ni nye behandlinger til bare en brøkdel av prisen som vanligvis det koster for den tradisjonelle legemiddelindustrien. Med dette har DNDi vist at ikke-kommersiell forskning på medisiner er mulig.

 

 

Views: 48

Aktuelt

Bli med! Liv-reddende helsehjelp og medisiner

FOTO for leger-uten-grenser: Vincenzo Livieri.

(Publisert 22.10.22) TV-aksjonen NRK 2022 går som kjent til Leger Uten Grenser og organisasjonen DNDis arbeid for å gi livreddende helsehjelp og medisiner til mennesker som trenger det mest.

(Fra kampanjetekst) Akkurat nå venter millioner av mennesker på å bli behandlet av en lege. For mange står det om livet, men tilgang til helsehjelp er ingen selvfølge. Årets TV-aksjon søndag 23. oktober går derfor til å forebygge og behandle sykdommer som rammer mennesker på tvers av landegrenser. Uavhengig av etnisitet, seksuell orientering, religion, politisk ståsted, alder og kjønn.

MANGLENDE FOLKEHELSE får store konsekvenser for både samfunn og enkeltmennesker. Barn får ikke vokse opp, familier mister sine kjære, unge får ikke utdanning og folk faller utenfor arbeidslivet. Uten tilgang til legehjelp, vaksiner eller medisiner mister millioner av mennesker livet hvert år. Ofte er dette mennesker i sårbare livssituasjoner.  

Med årets TV-aksjon skal vi bidra til å forebygge epidemier og behandle kjente og ukjente sykdommer i fire land: Bangladesh, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo og Sierra Leone. Vi skal gi vaksiner, tilgang på livreddende medisiner og legebehandling. I samarbeid med forskningsorganisasjonen DNDi skal deler av TV-aksjonsmidlene også brukes til å utvikle medisiner mot glemte, dødelige sykdommer.

TV-aksjonen Leger Uten Grenser skal gi medisinsk behandling til dem som trenger det mest. Sammen redder vi liv!

Bangladesh

I Bangladesh bor det rundt 920 000 rohingyaer i Cox’s Bazar, verdens største flyktningleir. Rohingyaene er en muslimsk minoritet, og et av verdens mest forfulgte folkeslag. Flesteparten flyktet etter at det myanmarske militæret utførte en rekke målrettede angrep i Rakhine-delstaten i Myanmar i august 2017. Mange beskriver at de flyktet fra ekstrem vold og drap. Det er store helsebehov i leiren, og de dårlige boforholdene gjør sykdomsutbrudd til en overhengende fare. Mange lider av hepatitt C, en sykdom som kan være dødelig uten behandling.

Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp til rohingyaene i flere tiår, men oppskalerte arbeidet kraftig i 2017. Årlig utfører de rundt en halv million pasientkonsultasjoner og gir behandling mot kroniske sykdommer og virussykdommer som hepatitt C.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

  • Gi flere pasienter behandling mot hepatitt C
  • Sørge for kartlegging og testing av viruset
  • Drive helseinformasjonsarbeid for å øke kunnskap og bryte ned stigma og skam

Sierra Leone

Ebola-utbruddet i Sierra Leone kaster fremdeles skygger over befolkningen. Viruset tok ikke bare livet av tusenvis av mennesker, helsevesenet ble også hardt rammet. Det var, og er, kritisk mangel på helsearbeidere og barnedødeligheten er høy. Kostnader og lang vei til helsehjelp gjør det vanskelig å få livreddende medisiner mot sykdommer som kan behandles.

Leger Uten Grenser har jobbet i Sierra Leone siden 1986 og driver et stort sykehus i Kenema-provinsen. Dette fungerer også som et opplæringssykehus. Hvert år behandles titusenvis av mennesker mot malaria, og flere enn 150 helsearbeidere fra Sierra Leone har deltatt i opplæringsprogrammet til Leger Uten Grenser, MSF Academy.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

  • Behandle flere barn mot malaria og andre farlige infeksjonssykdommer
  • Gi flere helsearbeidere opplæring
  • Reise ut til avsidesliggende områder for å gi helsehjelp og drive forebyggende arbeid

Den Demokratiske Republikken Kongo

Det er store helsebehov i landet med rundt 90 millioner innbyggere. Øst-Kongo har vært preget av konflikt i mange år, og flere enn fem millioner mennesker er på flukt i eget land. Sykdomsutbrudd oppstår ofte i avsidesliggende områder der det er vanskelig å få helsehjelp. Lav vaksinedekning gjør at sykdommer som meslinger bryter ut hvert år, og det er først og fremst barn som mister livet. 

Leger Uten Grenser har rykket ut i DR Kongo i 40 år, og har egne nødhjelpsteam som vaksinerer og gir helsehjelp under kriser. I 2020 ble 567 800 mennesker vaksinert mot meslinger i DR Kongo.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

  • Sørge for at flere blir vaksinert mot smittsomme sykdommer som meslinger
  • Gi flere mennesker behandling under dødelige sykdomsutbrudd
  • Sørge for økt kunnskap og forebygging av livsfarlige sykdommer

Den Sentralafrikanske Republikk

Hiv/aids er en av de ledende dødsårsakene i Den sentralafrikanske republikk. Færre enn halvparten av dem som er hiv-positive er i behandling. Mange vet ikke at de har viruset, og oppsøker først helsehjelp når det er for sent. Det er også mange som ikke har råd til å teste seg og få medisiner. Konflikt preger store deler av landet, og mange tør ikke oppsøke helsehjelp i frykt for bli utsatt for angrep.

Leger Uten Grenser har jobbet i Den sentralafrikanske republikk siden 1997, og har tusenvis av hiv-pasienter i behandling. Det er også satt opp egne lokale grupper som henter medisiner til sine lokalsamfunn. Disse fungerer også som støttegrupper for hverandre. 

I hovedstaden Bangui drives det en egen hiv/tuberkulose-klinikk for alvorlig syke pasienter.  

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi: 

  • Sørge for at flere hiv-pasienter blir testet og får livreddende medisiner
  • Behandle hiv-pasienter som også utvikler tuberkulose
  • Bidra til økt kunnskap og bryte ned stigma og skam knyttet til hiv-viruset

Medisiner mot Kala-azar og sovesyke

Elveblindhet, sovesyke, kala-azar, Chagas og mycetoma. Sammen er de sykdommer som rammer millioner av mennesker hvert år, og som fører til alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse og stigmatisering. Likevel forsker og utvikler nesten ingen medisiner mot disse sykdommene, selv om mange dør uten behandling. Pasientene bor ofte avsidesliggende til og lever i fattigdom. Derfor kan ikke forskning på dette feltet være markedsstyrt. 

Drugs for Neglected Diseases Initative (DNDi) ble opprettet av Leger Uten Grenser og andre aktører i frustrasjon over dette i 2003. Siden da har de utviklet ni behandlinger mot dødelige sykdommer, og reddet millioner av liv. Med dette har DNDi vist at ikke-kommersiell forskning på medisiner er mulig.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

  • Forske på og utvikle ny behandling mot den dødelige og glemte sykdommen kala-azar
  • Sørge for at flere pasienter får tilgang til nye livreddende medisiner mot sovesyke
  • Fortsette å forske på og utvikle medisiner mot sykdommer som i all hovedsak rammer fattige og nedprioriterte pasientgrupper

DNDi

Da Leger Uten Grenser fikk fredsprisen ble det besluttet at deler av pengene skulle brukes til å opprette organisasjonen Drugs For Neglected Diseases Initiative (DNDi). DNDi er en selvstendig organisasjon som jobber for å utvikle trygge, billige og effektive medisiner mot sykdommer som i all hovedsak rammer fattige og nedprioriterte pasientgrupper. De jobber nå med å utvikle en ny, revolusjonerende behandling mot kala-azar for å unngå at pasientene trenger å bli innlagt på sykehus. Siden 2003 har DNDi utviklet medisiner til bare en brøkdel av prisen som vanligvis kreves av den tradisjonelle legemiddelindustrien. Med dette har DNDi vist at ikke-kommersiell forskning på medisiner er mulig.

Views: 53