Kategoriarkiv: Aktuelt

Aktuelt, Bystatus

Son sentrum innlemmet i NB!-registeret

(Fra LM 12.06.13) (Republisert 09.11.22) Son er nå innlemmet i Riksantikvarens register over historiske byområder av nasjonal interesse. I dag er 75 byer og tettsteder med i NB!-registeret, som dekker 1000 års norsk byhistorie. Drøbak og Lillestrøm er allerede med på lista fra Akershus fylke. Fra og med i dag er også Son sentrum med i registeret. Det melder Riksantikvaren på sine hjemmesider.

Strandgata (bildet) og Fjellstadbakken er den sørlige avgrensning av området som er kommet med i registeret. (LM arkivfoto: Sturla Strand)

♦ – Dette er en god nyhet for Son, og noe vi som bor her kan være stolte av. Jeg er glad for at sentrum i Son nå regnes blant Norges viktigste historiske byområder, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, som selv bor på stedet.

♦ – Son har nasjonal interesse på grunn av stedets betydning i norsk byhistorie. Denne kystperlen har vært handelssted fra middelalderen, og har betydd mye i norsk handels- og sjøfartshistorie, sier riksantikvar Jørn Holme.

SONS HISTORISKE BETYDNING

Son var fra 1500- og 1600-tallet ladested under Oslo, senere Christiania, og et av de viktigste utskipingsstedene for trelast i Oslofjorden. Son har i forbindelse med trelasthandelen hatt betydning også ut over landets grenser.

♦ Torget, Storgata og Kolåsveien utgjør de sentrale delene av Son. Her ligger de tre fredete bygningene Thornegården, Spinnerigården og Stoltenberggården. Thornegården og Spinnerigården ligger ved torget og havna, og danner til sammen et unikt miljø.

♦ Spesielt utformingen av torget og de fredete gårdene styrker stedets verdi i nasjonal sammenheng. I dag er Son et populært sommersted med bademuligheter og båtliv, og er et attraktivt besøksmål med kafeer og butikker.

AVGRENSNINGEN
Delområdet avgrenses av Sonkilen i nordøst, Son småbåthavn og båtbyggerveien i nord. Delområdet omfatter bebyggelsen langs sjøen og Storgata, og avgrenses mot sørvest av bebyggelsen langs Fjellstadbakken og Strandgata.

♦ NB!-registeret er Riksantikvarens register over historiske byområder av nasjonal interesse. At en by eller et delområde er registrert her, medfører ikke formelt vern, men at områdene bør forvaltes og utvikles med hensyn til de historiske verdiene. NB!-registeret skal i første rekke være et verktøy for kulturminne- og planforvaltningen.

Registeret vil også kunne være nyttig for aktører innen eiendomsnæringen som trenger informasjon om kulturminneverdier i bydeler der de planlegger aktivitet.

Kilde: Riksantikvaren.no

Views: 86

Aktuelt, Kompetanse

Vestby fikk «G» i atomøvelse

(Fra LM 06.12.06. Ill.foto: Sturla Strand) (Republisert 05.11.22) Når det gjelder atomberedskap har Vestby forbedringspunkter som kommunen bør prioritere for å styrke sin egen krise-håndteringsevne generelt. 

Slik konkluderer Fylkesmannen etter en øvelse som ble holdt i Vestby tidligere i år. 

Kriseledelsen får honnør for stor interesse og et engasjert forhold til kriseløsninger under øvelsen.

– Vi i er av den oppfatning at øvelsen ble gjennomført med godt resultat fra kommunens side, heter det.

Lokalmagasinet.no gjengir nedenfor Fylkesmannens evalueringsrapport i sin helhet. Her er det mer interessant lesning enn det som står i konklusjonen:

Blant annet kan Fylkesmannen ikke se at det ble tatt noen reell kontakt med Mattilsynet, Lensmannen, Heimeverket, Sivilforsvaret eller andre representanter i kommunens beredskapsråd.

Her er så rapporten in extenso:

1. BAKGRUNN

Fylkesmannen avholdt i perioden 27.03.06 til 06.04.06 beredskapsøvelse i Vestby kommune med hovedfokus på atomberedskap. Øvelsesscenario var en kollisjon mellom en satellitt og ”romskrot” hvor radioaktive fragmenter fra reaktordelen kom inn i jordatmosfæren og falt ned over Oslo og Akershus. En tilsvarende hendelse fant sted i Canada i 1978, hvor et 12000 km² stort område ble forurenset med radioaktive fragmenter.

Øvelsen startet 27.03.06 og det ble oversendt atomberedskaps-informasjonsmeldinger og pressemeldinger på faks og e-post til kommunen fram til øvelsesdagen den 06.04.06. 

Kommunen fikk en gradvis opptrapping av krisen, slik den tilnærmet ville ha vært i et reelt tilfelle.

Øvelsens målsetting var å prøve kommunens krisehåndteringsevne i forhold til atomberedskap og integrering av ”Plangrunnlag for kommunal atomberedskap” (utarbeidet av Statens Strålevern) i eget planverk. Kommunens hovedoppgave var å respondere lokalt på iverksatte sentrale tiltak fra Kriseutvalget for atomulykker, formidlet gjennom fylkesmannens atomberedskapsutvalg.

Fylkesmannen har i forrige runde med kommuneøvelser lagt stor vekt på den kommunale kriseledelsens hjelpeapparat (krisestaben) som tekniske hjelpemidler, meldings- og loggføringsrutiner og sentralbordkapasitet. Dette vil fortsatt være av avgjørende betydning for krisehåndteringsevnen, men gis ikke samme fokus som tidligere da øvelsene var mer tilrettelagt som grunnopplæring i krisehåndtering.

Denne sluttrapporten er basert på evalueringer fra Fylkesmannens kontrollstab og tilbakemelding fra kommunens egen evaluering.

2.  KRISEHÅNDTERING 

Opptrappingsfasen

Vestby kommune hadde gjort mange forberedelser til denne øvelsen og har i ettertid lagt frem en logg som beskriver kommunens aktivitet i opptrappingsfasen. Kommunen hadde planlagt informasjonstiltak ut til kommunens ansatte, befolkningen, bønder, bedrifter og vannverk. 

Det var også gjort henvendelser mot landbrukskontoret og Statens Strålevern. Vi kan ikke se at det ble tatt noen reell kontakt med mattilsynet, lensmannen, Sivilforsvaret, HV eller andre representanter i kommunens beredskapsråd. Dette hadde vært ønskelig, da en samhandling med disse aktørene gir god læringseffekt i forbindelse med de ulike problemstillingene i opptrappingsfasen.

Rådmannsgruppen hadde 2 møter før øvelsesdagen. Meldingene ble behandlet, og enkelte fagsjefer ble gitt oppdrag. Men vi kan ikke se at oppdragene ble behandlet i samlet kriseledelse selv om ansvarsfordelingen var avtalt på forhånd. Kriseledelsen arbeidet i henhold til Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen, kriseplan for Vestby kommune, plan for informasjonstjenesten, og beredskapsplan for helsetjenesten. Alle planene var oppdatert til øvelsen. Plangrunnlaget var ikke integrert i kommunens egne planer, eller overført til lokale forhold, men vil bli gjort etter øvelsen. Fylkesmannen ber om å få tilsendt disse oppdaterte planene.

Øvelsesdagen

Kommunens kriseledelse viste meget fort stor vilje til å håndtere de ulike utfordringene som ble presentert utover dagen. Rutiner falt fort på plass, og kriserommet fungerte fint.

Logg ble ført fortløpende elektronisk. Denne kunne med fordel blitt projisert på storskjerm for kriseledelsen, slik at man raskt kunne sjekke ut iverksatte tiltak og opprettholde fokus på hovedutfordringene. Kriseledelsen kunne benyttet hjelpemidler som fokusplott, hvor overordnede utfordringer ble ført. Dette ville underlettet arbeidet med å opprettholde fokus og ta raske og riktige beslutninger. Fint at kriserommet var tilrettelagt for digitalt kartverk. Jevnlige statusmøter sikret oppdatering av alle kriseledelsens medlemmer, også de som til tider hadde oppdrag utenfor lokalet.

Samarbeidet med Lokal redningssentral var meget bra.

Rollefordelingen mellom ordfører og rådmann var klar. Ordføreren ledet informasjonsarbeidet og rådmannen ledet kriseledelsen frem til fornuftige og riktige beslutninger. Under en slik krise vil ordføreren naturlig måtte konsentrere seg om informasjonsarbeidet og kontakten med media. 

En del oppdrag kunne vært delegert til faggrupper og underliggende ledd, som gjerne kunne vært organisert i grupper utenfor operasjonsrommet. Kriseledelsen besto av sentrale og viktige representanter i forhold til scenariet, og informasjon ble fortløpende lagt ut på nett eller i massemedia.

Scenariet er komplisert og det ble en del henvendelser av faglig art. Dette er helt naturlig og Fylkesmannens atomberedskapsutvalg (kontrollstaben i denne øvelsen) er kommunens kontaktpunkt i forhold til spørsmål om stråling og radioaktivitet. Statens strålevern ville i en slik situasjon ikke hatt kapasitet til å behandle direkte henvendelser fra kommunene. Ekstern kompetanse ble i stor grad benyttet under øvelsen.

3. INFORMASJON

Et slikt scenario vil utløse et massivt informasjonsbehov, og det vil være helt avgjørende med sentralt koordinert informasjon. Generelle pressemeldinger fra Statens Strålevern ville vært presentert for riksmedia og distriktssendinger. Kommunene er ansvarlig for å utarbeide lokal informasjon eksternt og internt. Det vil derfor være stort behov for at kommunene har et velfungerende informasjonsapparat da radioaktivitet og stråling er forbundet med stor uvitenhet og usikkerhet for folk flest, og mange vil derfor kontakte lokal myndighet for informasjon om hvordan de skal forholde seg.

Pressekonferansen som ble ”arrangert” gikk meget bra, ledet av ordføreren. Kanskje en annen burde ledet pressekonferansen? Ordførerens intervju i lokal-TV var  informativt og troverdig.

Informasjonsarbeidet under øvelsesdagen fungerte fint, men kunne kanskje vært noe mer offensivt, spesielt ut til kommunens innbyggere.

Pressen ville vært mye mer pågående, spesielt i forhold til pårørende til personer som ble evakuert.

Det er avgjørende å ha en proaktiv informasjonsstrategi. I en slik situasjon er et langsiktig perspektiv viktig, både i forhold til krisehåndteringen, og ikke minst i forhold til den informasjon som må ut til publikum om hvordan de skal forholde seg når den akutte fasen er over. Det vil i dette tilfellet være radioaktiv forurensning i kommunene som det må tas hensyn til i lengre tid fremover.

4. KONKLUSJON

Vestby kommune har øvet på krisehåndtering med atomberedskap som tema og iverksettelse av lokale tiltak i henhold til meldinger fra Kriseutvalget for atomulykker formidlet gjennom Fylkesmannens atomberedskapsutvalg. Kommunen må innarbeide ”Plangrunnlag for kommunal atomberedskap” i eget planverk.

Det er ovenfor og i kommunens egen samlede evalueringsrapport av 25.04.06 skissert enkelte forbedringspunkter som Vestby kommune bør prioritere for å styrke sin egen krisehåndteringsevne generelt.

Fylkesmannen vil ellers gi kriseledelsen honnør for stor interesse og et engasjert forhold til kriseløsninger under øvelsen, og vi er av den oppfatning at øvelsen ble gjennomført med godt resultat fra kommunens side.

Margrethe E. Surlien

Views: 94

Aktuelt, Lederartikkel

Beste WP-versjon til nå

(Publisert 04.11.22) Her jeg sitter og forbereder markeringen av LMs 20 års-jubileum, har jeg hatt gleden av å installere en splitterny versjon av WordPress-publisereren. Den beste til nå.

Det gjelder vel å merke selve programkjernen, som ikke har vært oppdatert siden i våres. Og det er litt av et arbeid som er nedlagt:

VERSJON 6.1 – som det nå ligger lenke til i menyen vår – har hatt hele 68 bidragsytere. Og alle presenteres med navn og bilde. Av disse betegnes 17 som hovedbidragsytere. Tre av dem er utgiveransvarlige.

Det relativt omfattende dokumentet som møter deg når du klikker på menylenka har tre tekstdeler. Så langt er ikke alt dette oversatt fra engelsk til norsk.

OVERRASKENDE nok, så kan en fortsatt stor hop av nordmenn glede seg over at det som er oversatt fra engelsk er på et flott nynorsk! Det pleier jo stort sett være omvendt, ikke sant?

Men WordPress har i lengre tid etterlyst nynorsk-hjelpere, og det vi ser er kanskje første tegn på at kampanjen har vært vellykket.

Jeg benytter da anledningen til å si at bokmålstekster ikke oversettes til nynorsk. Å oversette er noe vi gjør fra et fremmedspråk! Det rette begrepet er omskriving. Fra én norsk målform til en annen!

MEST INTERESSANT å lese for den allmenne hop innenfor hjemmesider? Tja, si det – men kanskje tekstdelen om Dei fire fridomar. Men her er ennå bare overskrifta oversatt fra engelsk, så jeg runder av med et sitat derfra:

«WordPress grows when people like you tell their friends about it, and the thousands of businesses and services that are built on and around WordPress share that fact with their users.»

Svein-H. Strand LM-redaktør

Views: 41

Aktuelt

NEI til Hollenderseilasen – men…

(Publisert 27.10.22) (LM nyhetsdesk) Kommunens havneutvalg vedtok i sitt møte 25. oktober at avtalen med Soon Seilforening om Hollenderseilasen ikke blir videreført i 2023, slik rådmannen hadde innstilt på.

Dette ble vedtatt enstemmig – men med følgende tillegg som ble foreslått av representanten Christian Aschjem (Sp):

– Fra havneutvalgets side er det et ønske at administrasjonen går i dialog med arrangøren (Sportspartner, red. anm.) for å se om partene kan bli enige om fortsatt Hollenderseilas i Son havn.

ET TAPSPROSJEKT

Som tidligere meldt i LM, så er økonomisiden av den tradisjonsrike «Hollænder´n» i dag ikke mye å rope hurra for. I alle fall sett fra kommunens side. For dette er et tapsprosjekt sammenliknet med normale inntekter fra båtplasser i Son havn.

Eller for å si det sånn: Et arrangement som subsidieres av kommunen.

Førstkommende mandag skal saken behandles i Vestby kommunestyre. Endelig beslutning om hvor Hollenderseilasen skal arrangeres neste år, må tas før 1. desember, ifølge arrangøren.

TIDLIGERE PUBLISERT OM DETTE:

Avtale med seilforeningen videreføres ikke?

-Hensikten er å tjene mest mulig penger

Views: 531

Aktuelt, Historisk, Kronikk, Presse

«Hvori består pressens betydning?»

Hans Jacob Hansen, fotografert i 1985 av Sturla Strand, sittende ved vinduet i sin leilighet i Thornegården. Herfra kunne han på sine gamle dager følge med på det som skjedde nede på torget når han ikke lenger ville eller kunne benytte sin plass på Jugerbenken.

Kjøpmannssønn Hans Jacob Hansen fra Son var 19 år gammel da han skrev denne flotte, innsiktsfulle stilen som elev ved Oslo Handelsgymnasium. Den kunne også leses i brosjyren til sommerutstillingen 2019 ved Son kystkultursenter, der kjøpmannsfamilien Hansen i Thornegården var temaet.

(Publisert 17.01.20 og 26.10.22, litt endret)

Hvori består pressens betydning?

I det tyvende århundre er pressen blitt en verdensmakt av rang. Nesten over alt hvor det bor folk som kan lese, har man aviser. De første aviser vi fikk i Norge stod i opplysningens tjeneste. Gjennom dem nådde våre folkevennlige diktere frem til bønder og arbeidere og spredde kultur og opplysning blant dem.

Pressen spilte en stor rolle i det politiske liv. Hvert eneste politiske parti i Norge har sitt eget organ, som med nebb og klør forsvarer den retning det tilhører. Leser man en borgerlig avis før valgene, blir man forferdet over tilstandene i Russland, og arbeiderpartiets presse er fylt med store ord og gylne løfter.

For at en avis skal kunne eksistere må den være allsidig. Den skal inneholde de siste nyhetene på alle områder. Publikum forlanger å holdes underrettet så vel om en sensasjonell boksekamp i Amerika, som om en ny teori av Einstein. Lilkeledes må avisen ha notiser om den siste brand på Eiker, og om den fortsatte borgerkrig i Kina.

Den moderne presse har spesielle spalter for kunst, vitenskap og for sport. Dessuten har de fleste aviser gjerne en egen avdeling for barn. Ved sin allsidighet oppnår avisene å bli lest av folk i alle aldrer og fra alle samfunnslag. De yngste er jo henrykt over å lese om slike populære skikkelser som Mikke Mus og Bonzo. Den avis som har de beste sportsreferater blir som regel foretrukket av ungdommen.

Pressen er av stor betydning for forretningslivet. De daglige markedsberetninger og børsnoteringer blir omhyggelig studert av forretningsmennene ute på landet, som ikke har anledning til å gå på børsen til stadighet.

For dem som er glade i kunst, bringer avisen hver dag ting av interesse. Det kan være anmeldelse av konserter, malerier og av nye bøker. Bokanmelderne er meget nyttige for folk som ikke har nogen større kjennskap til de forskjellige forfattere. Det skal være sagt til anmeldernes ros, at de skiller klinten fra hveten. Når de skriver om en bok, er de ikke redde for å si sin mening om den.

Den norske presse har ord på seg for å høre til verdens beste. De ledende aviser blir redigert av menn og kvinner med gode utdannelser og som har praktisk innsikt. Vår presse er uavhengig. Den lar seg ikke så lett bestikke som avisene i de store land, for eksempel Frankrike.

 

 

Tilrettelagt for Lokalmagasinet.no av Are Strand, desember 2019

Views: 75

Aktuelt

Hølen skole ga mest igjen

(Publisert 24.10.22) (Reporter Svein-H. Strand) I år som i fjor var det lille Hølen skole som ga mest penger til TV-aksjonen her i Vestby. Skolens bidrag er på 67.861 kroner, som er 11.311 kroner mer enn det kommunestyret hadde vedtatt som kommunens bidrag.

Merk dere også dette: Videre på lista står de tre barneskolene Bjørlien, Vestby og Brevik – med pengegaver på henholdsvis 51.928, 26.915 og 23.760 kroner. Sistnevnte skole er registrert i to omganger (13.760 og 10.000 kr.).

SKOLENE ER i godt selskap i denne giverklassens lokale ti på topp. For på plassene videre nedover kommer det store Outlet-senteret med 10.000. Og så – med 5000 kroner hver: Fagforbundet Vestby, Hersleth Entreprenør og JI Bygg.

Innsamlingen i Vestby endte på 880.421 kroner – to kroner mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. 75.000 kroner mindre enn i fjor. Og dette i et år med nasjonal innsamlingsrekord.

DET SYNTES VI var litt leit. Så vi registrerte oss med et ekstra bidrag. På aksjonens nettsted www.giverstafett.no står det da å lese at LM og vårt utgiverforetak Strand Prinfo gir til sammen 1000 kroner.

Fikk du ikke besøk av bøssebærere på aksjonsdagen? Som tidligere år er det heldigvis anledning til å gi sin skjerv også en tid framover. Og ikke bare kan du ringe og få giverbeløpet plusset på telefonregningen.

JA, NÅ kan du også VIPPSE summen du skal gi. Pluss at du på nettet vil finne et ferdig oppsatt alternativ for 300 kroner.

 

Views: 159

Aktuelt

Alternativ modell bare måtte på plass!

Sammen kan vi – med årets TV-aksjon – skrive medisinsk historie! (Foto: Mikkel Strøm / TV-aksjonen)

Tenk deg at du blir rammet av en av verdens farligste tropiske sykdommer, som nesten ingen forsker på, eller utvikler medisiner mot. Da Leger Uten Grenser vant Nobels Fredspris i 1999, følte mange av legene seg maktesløse. Hvorfor? Fordi de ikke hadde en behandling for pasienter som ble rammet av neglisjerte tropiske sykdommer. Utvikling av medisiner mot disse sykdommene var ikke lukrativ nok for den tradisjonelle legemiddelindustrien. En alternativ modell måtte på plass.

(Publisert 24.10.22) (Kampanjetekst)

SYKDOMMEN kala-azar smitter via sandfluebitt, og er nesten alltid dødelig uten behandling. Den gir langvarig feber, vekttap, forstørret milt og forstørret lever. Sykdommen er mest utbredt i Sør-Asia, Øst-Afrika og i Latin-Amerika. Medisinene, som ble utviklet for flere tiår siden, er ikke tilpasset lokale forhold. De er delvis giftige og krever daglige injeksjoner.

– Alle trodde jeg hadde malaria. Helsen min forverret seg, og min største frykt ble virkelighet. Jeg ble et offer for kala-azar, og måtte gjennom 34 smertefulle injeksjoner med mange bivirkninger, forteller Poron Lokoler fra Kenya.

PORON OVERLEVDE og ble frisk, men dette er langt fra tilfelle for alle som rammes. Bare få år tidligere mistet han broren til den livsfarlige sykdommen. Barn er mest utsatt for kala-azar i Øst-Afrika, og behovet for ny behandling i denne regionen er akutt.

ET DIREKTE RESULTAT AV NOBELS FREDSPRIS

Da Leger Uten Grenser vant fredsprisen ble det besluttet at deler av pengene skulle brukes til å opprette organisasjonen Drugs For Neglected Diseases Initiative (DNDi). 

DNDi er en selvstendig organisasjon som jobber for å utvikle trygge, billige og effektive medisiner mot sykdommer som i all hovedsak rammer fattige og nedprioriterte pasientgrupper.

De jobber nå med å utvikle en ny, revolusjonerende behandling mot kala-azar for å unngå at pasientene trenger å bli innlagt på sykehus.

Siden 2003 har DNDi utviklet ni nye behandlinger til bare en brøkdel av prisen som vanligvis det koster for den tradisjonelle legemiddelindustrien. Med dette har DNDi vist at ikke-kommersiell forskning på medisiner er mulig.

 

 

Views: 48

Aktuelt

Bli med! Liv-reddende helsehjelp og medisiner

FOTO for leger-uten-grenser: Vincenzo Livieri.

(Publisert 22.10.22) TV-aksjonen NRK 2022 går som kjent til Leger Uten Grenser og organisasjonen DNDis arbeid for å gi livreddende helsehjelp og medisiner til mennesker som trenger det mest.

(Fra kampanjetekst) Akkurat nå venter millioner av mennesker på å bli behandlet av en lege. For mange står det om livet, men tilgang til helsehjelp er ingen selvfølge. Årets TV-aksjon søndag 23. oktober går derfor til å forebygge og behandle sykdommer som rammer mennesker på tvers av landegrenser. Uavhengig av etnisitet, seksuell orientering, religion, politisk ståsted, alder og kjønn.

MANGLENDE FOLKEHELSE får store konsekvenser for både samfunn og enkeltmennesker. Barn får ikke vokse opp, familier mister sine kjære, unge får ikke utdanning og folk faller utenfor arbeidslivet. Uten tilgang til legehjelp, vaksiner eller medisiner mister millioner av mennesker livet hvert år. Ofte er dette mennesker i sårbare livssituasjoner.  

Med årets TV-aksjon skal vi bidra til å forebygge epidemier og behandle kjente og ukjente sykdommer i fire land: Bangladesh, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo og Sierra Leone. Vi skal gi vaksiner, tilgang på livreddende medisiner og legebehandling. I samarbeid med forskningsorganisasjonen DNDi skal deler av TV-aksjonsmidlene også brukes til å utvikle medisiner mot glemte, dødelige sykdommer.

TV-aksjonen Leger Uten Grenser skal gi medisinsk behandling til dem som trenger det mest. Sammen redder vi liv!

Bangladesh

I Bangladesh bor det rundt 920 000 rohingyaer i Cox’s Bazar, verdens største flyktningleir. Rohingyaene er en muslimsk minoritet, og et av verdens mest forfulgte folkeslag. Flesteparten flyktet etter at det myanmarske militæret utførte en rekke målrettede angrep i Rakhine-delstaten i Myanmar i august 2017. Mange beskriver at de flyktet fra ekstrem vold og drap. Det er store helsebehov i leiren, og de dårlige boforholdene gjør sykdomsutbrudd til en overhengende fare. Mange lider av hepatitt C, en sykdom som kan være dødelig uten behandling.

Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp til rohingyaene i flere tiår, men oppskalerte arbeidet kraftig i 2017. Årlig utfører de rundt en halv million pasientkonsultasjoner og gir behandling mot kroniske sykdommer og virussykdommer som hepatitt C.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

  • Gi flere pasienter behandling mot hepatitt C
  • Sørge for kartlegging og testing av viruset
  • Drive helseinformasjonsarbeid for å øke kunnskap og bryte ned stigma og skam

Sierra Leone

Ebola-utbruddet i Sierra Leone kaster fremdeles skygger over befolkningen. Viruset tok ikke bare livet av tusenvis av mennesker, helsevesenet ble også hardt rammet. Det var, og er, kritisk mangel på helsearbeidere og barnedødeligheten er høy. Kostnader og lang vei til helsehjelp gjør det vanskelig å få livreddende medisiner mot sykdommer som kan behandles.

Leger Uten Grenser har jobbet i Sierra Leone siden 1986 og driver et stort sykehus i Kenema-provinsen. Dette fungerer også som et opplæringssykehus. Hvert år behandles titusenvis av mennesker mot malaria, og flere enn 150 helsearbeidere fra Sierra Leone har deltatt i opplæringsprogrammet til Leger Uten Grenser, MSF Academy.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

  • Behandle flere barn mot malaria og andre farlige infeksjonssykdommer
  • Gi flere helsearbeidere opplæring
  • Reise ut til avsidesliggende områder for å gi helsehjelp og drive forebyggende arbeid

Den Demokratiske Republikken Kongo

Det er store helsebehov i landet med rundt 90 millioner innbyggere. Øst-Kongo har vært preget av konflikt i mange år, og flere enn fem millioner mennesker er på flukt i eget land. Sykdomsutbrudd oppstår ofte i avsidesliggende områder der det er vanskelig å få helsehjelp. Lav vaksinedekning gjør at sykdommer som meslinger bryter ut hvert år, og det er først og fremst barn som mister livet. 

Leger Uten Grenser har rykket ut i DR Kongo i 40 år, og har egne nødhjelpsteam som vaksinerer og gir helsehjelp under kriser. I 2020 ble 567 800 mennesker vaksinert mot meslinger i DR Kongo.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

  • Sørge for at flere blir vaksinert mot smittsomme sykdommer som meslinger
  • Gi flere mennesker behandling under dødelige sykdomsutbrudd
  • Sørge for økt kunnskap og forebygging av livsfarlige sykdommer

Den Sentralafrikanske Republikk

Hiv/aids er en av de ledende dødsårsakene i Den sentralafrikanske republikk. Færre enn halvparten av dem som er hiv-positive er i behandling. Mange vet ikke at de har viruset, og oppsøker først helsehjelp når det er for sent. Det er også mange som ikke har råd til å teste seg og få medisiner. Konflikt preger store deler av landet, og mange tør ikke oppsøke helsehjelp i frykt for bli utsatt for angrep.

Leger Uten Grenser har jobbet i Den sentralafrikanske republikk siden 1997, og har tusenvis av hiv-pasienter i behandling. Det er også satt opp egne lokale grupper som henter medisiner til sine lokalsamfunn. Disse fungerer også som støttegrupper for hverandre. 

I hovedstaden Bangui drives det en egen hiv/tuberkulose-klinikk for alvorlig syke pasienter.  

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi: 

  • Sørge for at flere hiv-pasienter blir testet og får livreddende medisiner
  • Behandle hiv-pasienter som også utvikler tuberkulose
  • Bidra til økt kunnskap og bryte ned stigma og skam knyttet til hiv-viruset

Medisiner mot Kala-azar og sovesyke

Elveblindhet, sovesyke, kala-azar, Chagas og mycetoma. Sammen er de sykdommer som rammer millioner av mennesker hvert år, og som fører til alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse og stigmatisering. Likevel forsker og utvikler nesten ingen medisiner mot disse sykdommene, selv om mange dør uten behandling. Pasientene bor ofte avsidesliggende til og lever i fattigdom. Derfor kan ikke forskning på dette feltet være markedsstyrt. 

Drugs for Neglected Diseases Initative (DNDi) ble opprettet av Leger Uten Grenser og andre aktører i frustrasjon over dette i 2003. Siden da har de utviklet ni behandlinger mot dødelige sykdommer, og reddet millioner av liv. Med dette har DNDi vist at ikke-kommersiell forskning på medisiner er mulig.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

  • Forske på og utvikle ny behandling mot den dødelige og glemte sykdommen kala-azar
  • Sørge for at flere pasienter får tilgang til nye livreddende medisiner mot sovesyke
  • Fortsette å forske på og utvikle medisiner mot sykdommer som i all hovedsak rammer fattige og nedprioriterte pasientgrupper

DNDi

Da Leger Uten Grenser fikk fredsprisen ble det besluttet at deler av pengene skulle brukes til å opprette organisasjonen Drugs For Neglected Diseases Initiative (DNDi). DNDi er en selvstendig organisasjon som jobber for å utvikle trygge, billige og effektive medisiner mot sykdommer som i all hovedsak rammer fattige og nedprioriterte pasientgrupper. De jobber nå med å utvikle en ny, revolusjonerende behandling mot kala-azar for å unngå at pasientene trenger å bli innlagt på sykehus. Siden 2003 har DNDi utviklet medisiner til bare en brøkdel av prisen som vanligvis kreves av den tradisjonelle legemiddelindustrien. Med dette har DNDi vist at ikke-kommersiell forskning på medisiner er mulig.

Views: 52

Aktuelt, Bilde på bilde

Sjekk bildene av hytter og hus! Får vi Herison.no opp igjen?

Vårt ekstra-magasin Herison.no – primært for «tidløst» reportasje- og bakgrunnsstoff – gikk også dukken i den fatale krasjen på leverandørens server sent på høsten 2020.

(Publisert 22.10.22) Her ble vi fortalt at backingfilene til Lokalmagasinet.no ikke lot seg gjenbruke; de var gamle og ikke i god nok stand.

LANGT FRA SÅ GAMLE var filene i vårt ekstramagasin, registrert i 2009. Vår daværende leverandør har ikke gitt oss noen forklaring på hvorfor det likevel ikke er backingfiler å oppdrive for dette domenet.

Til 20 års-jubileet for LM har det vært et mål å få Herison.no opp å stå – og noenlunde med samme design som før. Om dette lar seg gjøre på WordPress-plattformen, gjenstår å se. Vårt vertskap Nordic Hosting skal vurdere dette, og hva det eventuelt vil koste.

Blir det dyrere enn vi håper, kan det bli et spørsmål om å vente med prosjektet til et nytt budsjettår. Og / eller at tilgang til alt eller en del av stoffet på Herison.no blir betalingsbasert.

NEDENFOR HAR VI LAGT UT KOPI AV EN POPULÆR  SAK SOM BLE PUBLISERT PÅ EKSTRAMAGASINET VÅRT I 2017. KOPIEN ER LASTET NED FRA WAYBACK MACHINE

Hytter, hus og hager i Son

Son har en særegen blanding av hytter og hus i sin bygningsmasse, noe som i stor grad bidrar til å gjøre dette til et sted som kanskje ikke har sin like i Oslofjord-området.

Vi fotojaktet på noen eksempler – blant annet med vekt på variasjon – og har så langt rukket å publisere disse bildene, med Svein-H. Strand som fotograf. Oppdatert senest 16.11.17 (det øverste). 

Labobakken tidlig i november 2017 bød blant annet på dette nymalte motivet. 

Dette forlokkende uthuset i Labobakken var heller ikke til å overse når fotoserien skulle berikes.

Forskjellig, men harmonisk villa-naboskap i søndre del av Storgata.

Nytt og gammelt i harmoni, også i Storgata.

Rosepyntet villa litt lenger ned i Storgata.

Tre gode steinkast fra Son torg: Maurstadhytta på Feieråsen. Skuespillerfamilien Maurstads hytte gjennom generasjoner. Her bodde opprinnelig han som ga navn til åsen og gata opp dit, Feierbakken: Feieren i Son, selvfølgelig! Han ble sin tid – ja, feiende flott portrettert av den myteomspundne kunstmaleren Carl Dørnberger!

Et idyllisk parti i Strandgata som har en egen plass i hjertet til mange fastboende, sommergjester og tilreisende. «Næruptranga», slik den så ut 2009. I dette huset i Strandgata 9 bodde den originale ingeniør Ernst Nærup nesten til sin død i 1977. Han var sønn av foged Alfred Nærup som skjenket Son Folkebad. Et tilbud som ble anlagt i kjelleren på Son skole en tid etter at skolen ble tatt i bruk i 1932. 

Denne kåken bare måtte med. Typisk Son – like ved betong og blokker på Son havn nord! Kneiser liksom litt overlegent over Kolåsveien noen skritt fra brua. Knipset sommeren 2014.

Inngangsparti til Woldegården sentralt i Storgata. T.v. inngangen til Badi-butikken. Bak ser vi den tømrede nordveggen på et av uthusene som tilhører den fredede Stoltenberggården.

Sjøfolkene i Son brakte med seg hjem både det ene og det andre på slutten av seilskutetiden og i nyere tid, og de gamle hagene i Son har mange epletrær med utenlandske aner. Her blomstrer et av dem, på Nøtteløkka, i all sin skrud våren 2013, da blomstringen var uvanlig rik. (Tilføyd juli 2023: Eplene er av sorten Filippa, blant de vanligste norske.)

Snedig ørnerede godt sør i Son, før Saga.  

I Woldegårdens hage vokser det et tre som heter California Glory. Og på dette treet vokser sannelig denne blomsten, som jo like gjerne kunne båret navnet alene, vakker som den er. Glorious!

Småhusbebyggelse i den sørligste del av Storgata.

En av flere sentrumsnære hytter som for det meste ble oppført før 2. verdenskrig. Denne, på oversiden av  Sonstranda. Hytta ble i 2014 revet til fordel for et bolighus.

Views: 57

Aktuelt

Da Vestby H sprakk på personlige feider

(Publisert 20.10.22) (Reporter Svein-H. Strand) Det var «historisk ugreie» i Høyres lokalparti både under og etter nominasjonsprosessen for tre år siden. Ugreien skyldtes i mindre grad politisk uenighet enn personlige feider. Likevel ble det til sammen så mye at partiet «sprakk» og vi fikk et nytt parti: Bygdelista.

 

Her ble det listeplass for både tidligere Høyre-medlemmer og personer uten partitilknytning.

Det var sånn at både vi i pressen og lokalpartiet selv – før bruddet var et faktum – omtalte den interne opposisjon for fraksjonister.

En «høydare» var på sett og vis det underlige – for ikke å si uforståelige – som hendte på det avgjørende møte i nominasjonskomiteen:

Et mindretall i komiteen bestemte nemlig at møtet skulle fullføres – uten at de som utgjorde flertallet var til stede!

MINDRETALLETS PRESSEMELDING

Mindretallet utarbeidet etter møtet også en pressemelding. Den ble stort slått opp i nettutgaven til Moss Avis, og slik at en måtte tro dette var fra en samlet nominasjonskomité. Noe det beviselig ikke var, selv om vi må anta at kveldsvakta i redaksjonen ikke var klar over dette.

Det som så skjedde i nominasjonskomiteens siste møte var at flertallet, med nyvalgt partileder Tone B. Yrvum i spissen, dro et annet sted der de fortsatte å arbeide med sitt eget listeforslag. Dette var en mandag.

Like etter årsmøtet tirsdag hadde et nyvalgte styre innkalt til møte. Der ble det enstemig vedtatt at en samlet nominasjonskomité skulle møtes på nytt, mandag uka etter.

DET SKULLE DA stemmes over de to ulike listene. Plass for plass.

Slik ble det. Og slik klarte Vestby Høyre å manøvrere seg ut av en lokalpolitisk skandale som ble omtalt i store deler av norsk presse.

Litt dårlig omdømme dryppet jo også på hovedpartiet med Erna i spissen. Og «Vestby-saken» var til behandling også sentralt i Høyre da det sto på som verst. En aldri så liten «skjennepreken» var jo både på sin plass og bidrao kanskje med sitt til å forlike partene.

 

 

Views: 53

Aktuelt

Høyre til kommune-valg med DENNE LISTA

(Publisert 20.10.22) (LM) Vestby Høyre holdt nominasjonsmøte 13. oktober, der lista til kommunevalget ble enstemmig vedtatt som foreslått av nominasjonskomiteen. Lokalpartiets redaksjon har publisert et referat med bilde – og valglista – som gjengis nedenfor.

Møteleder Åshild Fagerjord og referent Pål Engeseth hadde full kontroll.
Sist oppdatert: 14. oktober 2022

Nominasjonsmøtet ble avholdt i flotte omgivelser på Sonskilen Båthavn, og listen fra topp til bunn ble vedtatt ved akklamasjon. Vi gleder oss til å drive valgkamp med dette flotte laget!

Den vedtatte listen til Vestby Høyre ser slik ut:

Plassering Navn Bosted Født
1 Åshild Marie Fagerjord Son 1986
2 Jan-Henrik Palnes Vestby 1977
3 Ragnhild Lie Son 1965
4 Jens Oddvar Trondsen Son 1988
5 John Arthur Ødbehr Vestby 1958
6 Linn Jeanett Solvang Vestby 1997
7 Yngve Haugstvedt Hvitsten 1950
8 Annie Kristi Korsmo Son 1977
9 Eskild Løken Ugland Son 1959
10 Anne Mette Bordewick Son 1964
11 Hans Andreas Celius Berg Son 1977
12 Britt Tove Berg Brestrup Son 1957
13 Heidi Rudi Hvitsten 1969
14 Martin Henrik Svensson Vestby 1983
15 Håkon Emil Bayard Son 1978
16 Andreas Øwre Son 1970
17 Linn Sørvig Vestby 1990
18 Elisabeth Løken Ugland Son 1966
19 Petter Bordewick Son 1961
20 Bente-Lise Lund Son 1967
21 Kjetil Grønbakken Vestby 1968
22 Trond Palnes Vestby 1979
23 Erik Kjuus Vestby 1981
24 Stig Lammenes Johansen Hvitsten 1989
25 Odd Einar Skaug-Vandraas Son 1985
26 Anne Katrine Bekkevold Vestby 1949
27 Lasse Løw Hvitsten 1953
28 Jonny Blomvik Son 1961

Views: 61

Aktuelt, Fyringsved

Har 10.000 sekker med ved fra egen skog

(Publisert 19.10.22) (Reporter Svein-H. Strand) Stig Eyde på Berg gård i Vestby har i en årrekke vært blant de største forhandlerne av ved i Follo-regionen. Og ikke bare har han ofte importert kammertørket ved fra de baltiske land – brakt med lastebiler til gården. Han har også sin egen skog på Berg som har funnet veien til tusener av sekker på årsbasis.

Etterspørselen etter fyringsved i sekk har så å si økt med strømprisen i Sør-Norge. En telefon til Stig Eyde (bildet; foto LM Arkiv) bekrefter ikke overraskende at det bare renner inn med bestillinger, der også.

– Vet du hva – midt på sommeren, i juli, gikk det ut 6000 sekker med 20- og 30 centimeter vedskier!

– Fra egen skog?

– Ja, ikke noe var fra Baltikum, det trengtes ikke.

– Si meg, hvor mye skog har du egentlig?

– Rundt 500 mål.

NESTE GENERASJON

– Det er jo litt å ta av, men hva med framtiden?

– Da kan jeg fortelle at det i går var folk her fra Viken Skog som satte ned 17.000 planter, blant annet gran. Og det ble gravd og grøftet i stor stil til neste generasjon, som seg hør og bør, forsikrer vedmannen på Berg.

Om det må være lov å tilføye: En generasjon der 20- og 30 centimeter fin fyringsved i sekk fortsatt er å få, må vi håpe.

Views: 66

Aktuelt

– Hensikten er å tjene mest mulig penger

Illustrasjon: LM Arkivfoto / Svein-H. Strand

(Publisert 16.10.22) (Reporter Svein-H. Strand) Foran arrangementet Hollenderseilasen innværende år har det vært gjennomført flere avklaringssamtaler med Soon Seilforening, som kommunens avtalepart. Allerede før sommeren sendte kommunen epost til foreningen. Her ble blant annet brannkonsept, fortøyningsplan og navn på sikkerhetsansvarlig etterspurt. Tilbakemeldingen fikk kommunen ikke før samme dag som seilasen fant sted.

– Rådmannen har stor forståelse for at frivillige organisasjoner er basert nettopp på frivillighet. Men en så sen tilbakemelding gjør planarbeid og forberedelser vanskelig for havnas personale, bemerker rådmann Sjur Authen.

«Hollenderseilasen Driven by Insignia» arrangeres av Sports-partner AS – et kommersielt aksjeselskap som arrangerer flere seilaser og regattaer.

Daglig leder Lars Wilhelmsen i Sports-partner AS har vært tydelig på at hensikten er å tjene mest mulig penger. For å underbygge dette, har rådmannen i sitt saksframlegg sitert fra arrangørens nettside:

«SportsPartner har eksklusive salgs- markeds og kommunikasjonsrettigheter til noen av Norges største seilsportsarrangementer. Vi bistår arrangører, sponsorer og utøvere i forhandlinger, aktivering og organisering. Vi tilbyr konseptutvikling, sponsorsalg og aktivering!»

SportsPartner er norsk agent for North Sails Performance. Arrangør har ingen tilknytning til Vestby kommune, ut over at arrangør har leid Soon Seilforening til å stå for blant annet docking av deltakerbåtene.

Rådmannen er sterkt i tvil om kommunen kan og bør fortsette med å gi sterkt subsidierte priser til arrangementet Hollenderseilasen Driven by Insignia. Det er Sports-partner AS og ikke seilforeningen som «ender opp» med størstedelen av pengene.

ENKELT SAGT – jo lavere pris kommunen tar for sitt anlegg, desto mer tjener Sports-partner AS, påpeker rådmannen.

Kommunen har tidligere tatt opp noen praktiske og sikkerhetsmessige utfordringer:

  • At arrangementet har vært «uten tak» for antall påmeldte båter og båtstørrelser. Samt hvor viktig det er å ha klare og omforente ansvarsforhold. Og at kommunen blir involvert i god tid før det blir sendt ut planverk og invitasjoner.

Dette viste seg å ikke fungere for 2022, til tross for flere purringer. Det ble ikke satt  begrensing på antall båter, og arrangementet var åpent for påmelding helt fram til start.

NORGES TREDJE STØRSTE

Sports partner AS reklamerer med at Hollænderseilasen er Norges tredje største seilsport-arrangement, med 1800 deltakere.

Men Gjestehavna i Son har flere begrensninger, påpeker rådmannen. Dette gjelder både båtplasser, dimensjonering, manøvreringsplass og vektbelastning.

GJESTEHAVNAS SANITÆRANLEGG er dimensjonert for om lag 100 gjestebåter eller 250 gjester. Og det er bare gjestehavnas sanitæranlegg som blir brukt under seilasen. SSF’s eget anlegg er forbeholdt seilforeningens medlemmer.

SSF har tilrettelagt for fortøyning av deltakerbåter bare på utsiden av sin bølgebryter. De har ikke frigjort plasser på innsiden. Disse er nemlig leid bort til foreningens medlemmer.

Arrangørens gjennomføringsplan for å et arrangement uten noe tak på antallet deltakerbåter er basert på at en stor andel av deltakerbåtene skal ligge på «feil side» av bølgebryteren.

– Det er en løsning som vil bare vil fungere ved minimal vind. Blir det sterk vind, vil deltakere naturlig nok søke plass i le, og vil da kunne overbelaste eksisterende anlegg, bemerker rådmannen.

IKKE FORSIKRET MOT SKADER

Verken arrangør eller kommunen har forsikringer som dekker skader på brygger og anlegg. Havnas økonomi taper isolert sett på Hollenderseilasen. I flere år på rad har helgene før og etter seilasen vært med fullt belegg i havna, og det grunn til å tro at det samme hadde vært tilfelle også under seilashelgen.

For næringslivet antas det at en full gjestehavn med ordinære besøksbåter gir større omsetning enn en full gjestehavn med regattabåter som i all hovedsak er ute på sjøen i åpningstidene.

Rådmannen anbefaler at avtalen med å arrangere Hollenderseilasen Driven by Insignia på kommunal grunn i Son ikke videreføres med nåværende avtaleforhold.

GRUNNEN TIL DETTE er at seilasen reelt sett ikke arrangeres av SSF, men av en profesjonell aktør. Dersom seilasen skal videreføres med bruk av kommunalt anlegg, må det inngås ny avtale med den som reelt er arrangør av seilasen, konkluderer rådmannen i sitt omfattende saksframlegg.

Views: 117

Aktuelt

Hollenderseilasen: Avtale med seilforeningen videreføres ikke?

(Publisert 16.10.22) (Reporter Svein-H. Strand) Soon Seilforening og Vestby kommune har inngått en avtale om bruk av kommunal grunn og anlegg i forbindelse med den årlige Hollenderseilasen. Avtalen skal evalueres før den eventuelt forlenges, vedtok havneutvalget i februar.

Og foran utvalgets møte 25. oktober, så foreslår rådmann Sjur Authen at avtalen ikke blir videreført.

I februarmøtet fikk nemlig rådmannen politisk fullmakt til å videreføre eksisterende avtale for 2022 – men bare med følgende tillegg:

«Avtalen kan ikke overføres fra Soon Seilforening til andre aktører uten at Vestby kommune har godkjent dette på forhånd.»

– SEILFORENINGEN BARE «INNLEID HJELP»

Etter seilasen i 2021 hadde rådmannen et møte med en privat aktør, Sportspartner AS, som hadde overtatt retten til å arrangere Hollenderseilasen fra Norsk krysser og havseilerklubb.

Rådmannen skriver i sitt saksframlegg:

– Sports-partner AS var i dette møtet tydelig på at Soon Seilforening ikke var arrangør av «Hollenderen», bare «innleid hjelp». Det vil si at Sports-partner AS leier foreningen til å stå for det praktiske.

LM oppdaterer denne saken i et nytt innlegg.

Views: 82

Aktuelt, Kåseri

Etter et nødvendig og vondt lite opphold

(Publisert 15.10.22. Oppdatert 17:14) Noen ganger går det ikke som det skal – eller som det bør, om du vil. Og jeg snakker om arbeidet. De daglige arbeidsoppgavene. Rutinene. Når tilfeldighetene finner det for godt å blande seg inn redaktørens gjøren og laden. Og ikke bare dét, for her er det faktisk snakk om fysisk skadeverk.

FOR Å GJØRE en lang historie så kort som det lar seg gjøre uten å ty til telegramstil: Redaktøren har vært uheldig eller opptrådt uforsvarlig. Kall det hva du vil, men under arbeid på den herskende fjellgrunn i nedre del av eiendommen, så ble det bokstavelig talt knall og fall.

Det har i lengre tidvært skikkelig vondt i venstre håndledd. På bildediagnostikk ved Moss sykehus ble det bekreftet at, jada – det var brudd. Et stort og et lite.

SÅ GIKK TUREN til Sykehuset Østfolds hovedsete på Kalnes, til lege på odontologisk poliklinikk. Det var på tide. Jeg fikk se bildet, digitalt overført fra Moss. Et stort brudd – fraktur, heter det på legespråket. Og et mindre brudd litt bortenfor.

Etterpå: Noen håndbevegelser fram og tilbake som vist av legen. Så fikk jeg kjent og sagt hva som gjorde mest – og minst – vondt, og da var det meste gjort.

BARE NOEN gode råd gjensto, og så gikk hun for å hente noe jeg skal ha på venstrearmen, fra vristen og et stykke oppover, i en fire ukers tid. Litt av og på etter eget skjønn. Og for å si det rett ut: Jeg er arbeidsmessig redusert! Hvor mye, ja det får jo den nærmeste tiden vise.

Å tastekrive denne saken har gitt meg en pekepinn. Men  det holder jeg for meg selv så lenge. Ha en fin lørdag, alle sammen!

St.

 

 

 

Views: 63