Kategoriarkiv: Historisk

Historisk, Samferdsel

Bok om «bilfabrikken vår»

Bilde fra Moss Byleksikon. Auto-Karroserifabrikken, fotografert av Bjørn Wisth så sent som i 2014.

At det en gang var en bilfabrikk her i det nære er ganske godt kjent, ikke bare blant etterkrigsgenerasjonen. Men visste du at Norsk Automobilfabrikk AS var Norges første og største – allerede før 1. verdenskrig?

(Fra LM 20.10.13) (Republisert og utvidet med bilder 28.05.22)

Hvordan ingeniør Ivar Fiske, sammen med blant andre godseier Ingar Wankel på Kambo, startet og drev fabrikken, er det nå utgitt en bok om.

Her monteres det biler i anlegget på Kambo. (Foto fra no.wikipedia. Fotograf ukjent.)

I boka «I Farta med Farfar» både tegner og skriver Lars Fiske om sin ingeniør-bestefar Ivar.

Leveringsklare biler satt sammen for Norsk Bygdekino. (Foto fra no.wikipedia.)

Boka er tenkt som første ledd i det som skal ende som en episk tegneserie om hele Kambo- og familiehistorien.

Forfatteren er en drevet tegner og har tidligere gitt ut noen «grafiske romaner». I den nye boka har Lars Fiske tegnet fabrikken slik den så ut opprinnelig.

Store deler av det 100 år gamle anlegget ligger ennå der, og det er foreslått fredet av Riksantikvaren. Anlegget huser faktisk også noen bilrelaterte virksomheter, skal vi tro bokomtalen i Bilnorge AS.

Lars Fiske:
I Farta med Farfar.
No Comprendo Press, Oslo 2013
ISBN 978-82-8255-024-6.
Kr 220,-

♦ Relatert bok: Kvamme, P., Trollmenn & askeladdar. Norges kuriose bilproduksjon, Det Norske Samlaget, 1999.

♦ LES OGSÅ omtale av fabrikken i Wikipedia. OG i Bilnorge.no: Norges Detroit? 

Views: 59

Aktuelt, Historisk

2012: Soon Etter Frokost feirer sine ti år

Soon Etter Frokost gjorde seg som vanlig bemerket i årets 17. mai-feiring, også for sin spesielle uniformskodeks… Her med en tøtsj av Texas. (LM-foto: Svein-H. Strand)

Soon Etter Frokost feirer sine ti år med Jazzparade 9. juni

 

(Fra LM 25.05.12) (Republisert 22.05.22) (Av Nina Strand) Sons særegne musikkorps Soon Etter Frokost fyller ti år, og i den forbindelse har korpset lagt opp til en del begivenheter gjennom året. Da korpset ser det som en av sine hovedoppgaver å spille i gater og streder ved royale  begivenheter rundt om i Europa, kom det i anledning 10 års-markeringen 2. mars i år blant annet en  gratulasjonshilsen fra Slottet. Ellers står det mange oppgaver på årslista, stort sett innebærer de å lage liv og røre i Son og tilstøtende strøk.

Det jubilanten gjerne vil skape noe blest om nå, er en av sommerens store begivenheter i Son: JAZZPARADE  9. juni. Her er det innbedt følgende gjester fra kulturlivet i nærmiljø og venner fra andre kanter av landet:

♦ Såner Skolekors med drillgruppe
♦ Frem fra Glemselen med teatergruppen Bifrost fra Hølen
♦ Vestby og Ås Janitsjar
♦ Soon Blandede kor
♦ De Uinvitertes Forbund fra Trondheim  (selskapsgruppe som reiser rundt på royale og høytidelige sammenkomster i Europa.)

Programmet for dagen ser slik ut:

12:00 Paraden tar utgangspunkt i Stenløkka i Son hvor det vil bli noe underholdning fra hver av grupperingene.

13:00 Avmarsj, vi paraderer ned til Son og langs Storgata, rundt på torget og over til Kiwi-torget og til bake til Glenneparken hvor vi avholder småkonserter fra alle grupperingene i paraden.

13:30-15.15 Konsert med 20 min. spilling/opptreden fra hver av ekvipasjene – som avsluttet med et felles musikknummer.

Her vil Sons tidligere kultursjef Birger Hekkelstrand være konferansier.

De som ønsker ytterligere opplysninger om Soon Etter Frokost eller Paraden kan kontakte:
Signe Heimdal: Tlf.: 90024623, e-post:  signe.heimdal@tele2.no
Pål Engeseth: Tlf.:  95849711, e-post : Pal.Engeseth@Byggfakta.no
Hege Bruun Hansen: Tlf. 90063470, e-post: hstephen@online.no

Eller møt opp på vår neste øvelse på Brevik skole tirsdag 29. mai kl. 19.

Views: 79

Byggerapporter, Historisk, Minner

Da vi strakk kjølen til en nettavis

(Publisert 20.05.22) (Av Svein-H. Strand) Måneden var mai, skjønne mai, og året var 2002. Nettaviser – og de første nettutgaver av papiraviser – hadde såvidt gjort sitt inntog på det nye mediet Internett: World Wide Web. Verdensveven. Eller «weben», som snart ble det alminnelige kortnavnet. 

(Ill.foto: LM Arkiv)

Vi hadde bestemt oss for å starte et nettmagasin i det nære, min fotografsønn Sturla og jeg. Mitt enkeltpersonforetak hadde nettopp kjøpt en – etter datidens vurderinger – enkel publiseringsløsning. Fødselshjelp fikk vi i form av en hyggelig pris hos leverandøren, Info Helgeland, i min hjemby Mosjøen.

I handelen fulgte det med et gratis lynkurs om hvordan vi skulle overføre bilder fra Sturlas datamaskin og til serveren, som fysisk befant seg i Austin, USA. Og dette var ikke så enkelt som i dag, der du bare trykker på noen taster.

EN BYGGEHVERDAG MED KODER

Nei, vår leverandør, som var utdannet dataingeniør fra Trondheim, forsynte oss med en kode, eller var det to. Dette måtte det aktuelle objektet ha følge av for å kunne starte og gjennomføre ferden fra Nøtteløkka i Son og over dammen på et blunk.

(Foto: Sturla Strand)

Og objektet, rettere objektene, det var primært utvalgte fotografier fra Sturlas store beholdning med motiv fra det nære, i både farger og svart-hvitt.

Men artikler og notiser måtte vi jo også ha. Noen utkast til åpningssaker hadde jeg liggende, og en håndfull av disse ble gjennomgått og redigert før også de fløy avgårde til Austin. Også disse med nødvendig følge av kode(r).

FORSIDEN VAR UTKASTET

Alt som ble overført skulle på forsiden. Ja, den første tiden – kanskje hele sommeren og første del av høsten – var utkastet til Lokalmagasinet.no en forside.

Rent fysisk var et antall undersider også med i den første publiseringsløsningen. Det var bare å ta dem i bruk.

Men bruken går, ikke minst for leserne, naturlig nok via forsiden. Denne var og er jo åpningssiden på selve domenet, som det heter på fagspråket. Via klikk på såkalte lenker der, kom du videre til hele saken. Også i den nye næravisa på nett.

Men for å si det som det var: Det ble lagt ut endel lange artikler uten lenke, og som gjorde forsiden stadig lengre etter hvert som tiden og månedene gikk fram mot desember.

Dette var rammeverket i byggeperioden selv om jeg hadde fulltids jobb i Oslo, noe som også omfattet reisefravær i forbindelse med reportasjereiser for Arbeidsdirektoratets fagblad A-etaten.

Ikke sjelden, også senere i regulær drift, ble det litt nattarbeid – og en gang i blant etterfulgt av tidlig jobbstart med pressevakt i Oslo. Men det er en historie for seg. Den starter første søndag i advent i 2002.

Views: 118

Aktuelt, Historisk

17. mai-toget i Son i 1923!

(Publisert 16.05.22) Slagordet for Lokalmagasinet.no ble – og er – «Fra fortid og nåtid». Dette prøver vi alltid å leve opp til. Her er et bilde som både kan sies å være aktuelt og historisk. 17. mai-toget i Son, eller Soon som det ble skrevet da, så langt tilbake som i 1923! Fotograf: Oslo-mannen Georg Wedel Jarlsberg, som da hadde gjort soning av seg. Bildet finnes kanskje i en god del Son-hjem siden det er et postkort. Som lokalkjente kan se: Fronten av toget, anført av småbyens lille musikkorps, er kommet på høyde med Klubben. Og at 17. mai-toget går her, kan nok være for å markere at veien er relativt nyanlagt. Her kunne man kjøre helt til Moss – ikke bare via hovedveien fra Tegnebyholtet i øst.

Views: 52

Aktuelt, Historisk

Frigjørings-dagen 1945

(Publisert 08.05.22) 8. mai 1945 kapitulerte Nazi-Tysklands militære styrker etter nederlaget i andre verdenskrig. Tyskerne angrep Norge 9. april 1940 og okkuperte landet i fem år.

 

BILDET: Fra en 8. mai-markering ved Minnestøtta over falne fra Son under andre verdenskrig. (Foto: LM Arkiv / Sturla Strand)

Etter kapitulasjonen ble Norge formelt  «okkupert» av allierte britiske og amerikanske militærstyrker fram til kong Haakon VII kom tilbake til Oslo 7. juni 1945.

Det norske Forsvaret omtaler nå dagen som Frigjørings- og veterandagen.

I dette ligger at vi både feirer friheten vi fikk tilbake i 1945 og hedrer norske veteraner fra verdenskrigen og utenlandsoperasjoner i nyere tid.

 

 

 

 

Views: 76

Historisk, Presse

– Alle vet jo hvordan han ser ut!

(Fra LM 25.04.12) (Republisert 26.04.22) I Østlandets Blad på Ski har ansvarlig redaktør Siri Zachariassen (50) besluttet at de, som tidligere, ikke skal publisere bilder av Anders Behring Breiviks ansikt, enda avisen er til stede og dekker rettssaken. For, som hun sier i et intervju i nettutgaven til fagbladet Journalisten: – Alle vet jo hvordan han ser ut!

I intervjuet sier hun også:

– Vi gjør det fordi vi ikke ser at det gir noen merverdi til sakene. Zachariassen sier som en tredje begrunnelse at hun, sitat  «ikke ser noen gevinst for en lokalavis i å publisere bildene av terroristen.»

– Dette er først og fremst en sak hvor riksmediene kjører på, og det er heller ingen nyhetskamp å vinne. Dessuten ville vi nok uansett ikke klart å vinne den, sier redaktøren for det dominerende avishuset i Follo-regionen.

Innenfor avisens dekningsområde ble fire personer drept 22.7., mens to ble såret. Videre er seks personer bosatt i Follo innkalt som vitner i rettssaken.

Blant ofrene fra Follo 22. juli var redaktørens nabo, ifølge en kommentar hun publiserte i nettutgaven 25. juli.

Views: 72

Aktuelt, Historisk

2012: – Gir opp 18-hulls bane uten hjelp fra leiligheter

Fra korttidsbanen med seks hull og utsikt mot Sonskilen, slik det så ut før åpningen i 2009. (LM arkivfoto)

(Fra LM 02.-03. mars 2012) (Republisert 22.04.2022) Gjeldstyngete Soon Golfbane AS melder pass for en 18-hulls bane uten inntekter fra et leilighets-anlegg. Et slikt anlegg planlegges nå på deler av banearealet som leies av seks grunneiere. Dette går fram av et brev til Vestby kommune der Soon Golfklubb ber om et «oppstartmøte» for å presentere planen med tegninger.

♦ – Dette virker ut fra regnskapene å være et selskap som seiler mot konkurs dersom ikke noe radikalt blir gjort, sier en kilde innen regnskapsanalyse.

♦ Driftsselskapet for anlegget, som ble åpnet i 2009 med ni ordinære hull og en sekshulls korttidsbane, har en gjeld som er vokst til over 16,5 millioner kroner.

♦ Siden starten er det akkumulert et driftsunderskudd på til sammen 1,86 mill. kr. Dette før 2011-regnskapet er offentliggjort.

Egenkapitalen er krympet fra toppnivået, drøye to millioner i 2007, til bare 238.000 i 2010. Regnskapet for 2011 kan komme til å vise negativ egenkapital.

♦ Selskapet leier arealene på begge sider av Stavnes-sletta nord for Son for 40 pluss 40 år.

♦ Selve klubben som opererer på banen og som nå fronter planene for et leilighetsanlegg, Soon Golfklubb med Thor Einar Ombustvedt som leder og Tor Gundersen som nestleder og kontaktpertson for tiltaket, er tilknyttet Norges Golfforbund (NGF) og Norges Idrettsforbund. En avtale godkjent av NGF regulerer forholdet mellom klubben og eierselskapet. XXX

3.3. HEI! ET PAR VESENTLIGE RETTELSER: Son har en ordinær 9-hulls bane, ikke 9 baner og en korthulls bane bestående av 6 hull. En ganske vesentlig forskjell av hva som kommer frem i artikkelen. Spiller litt golf selv, men har aldri vurdert medlemskap i Son da det har vert ganske innlysende at dette kom til å gå på dunken. De aller fleste av landets golfbaner sliter. Son var 5-6 år for sent ute til at kunne ha noen mulighet til å overleve, og alle 18 hull burde vært på plass fra oppstart. De konkurrerer med Mørk, Drøbak og Evje om et antall spillere som ideelt sett alle burde vert vært medlemmer i samme klubb. Hilsen Golfamatør med hcp 16,9. Takk for at du påpekte en slurvefeil, som nå er rettet. LM Nyhetsdesk Helgevakt

Views: 59

Historisk

Fire utanfor Soon Manufaktur ein dag på 1950-talet

(Fotograf ukjent.)

Her er då, i stort format, bilete nummer to frå miljøet ved Son torg på slutten av 1950-talet. Det er eit makalaust historisk dokument Reidar Johansen har forsynt oss med denne gongen!

(Frå LM 02.03.10) (Republisert 12.04.22) Men her og no ber vi om hjelp, for vi treng namna på dei fire mannfolka som står og sit på og mellom dei to trappene utanfor Per Chr. Strøms Soon Manufaktur og skreddarverkstad. Det gjekk jo veldig bra med det forrige biletet frå femtitals-torget.

Om fotografiet må det føyast til at jamvel om det ikkje er særskilt mykje detaljar i motivet, så er det noko udefinerbart til stades som flyttar biletet eit stykke mot kunstfotografiet. Var det ikkje meint sånn, så blei det sånn, liksom.

I alle høve er det eit særs ekte snapshot som konserverer ein augneblink av tidsånd og miljø i hjartet av gamle Son for evigheita. Kunne det gått for å vere i ein litt sliten fransk landsby på den tida?

Karane ser ut til å vere jamt fint helgekledde der dei står og sit utanfor – av alle stader – lokala til det som var eit rimeleg breidt lokalt tilbod på konfeksjonssida. Både manufaktur og skreddarteneste. Så var det, mellom anna, ikkje så farleg om buksa eller jakka, eller heile dressen om så gale var, ikkje passa!

Og før vi gløymer det: Huset med tenester som vi i dag må langt bort for å få, er annekset til Spinnerigården som vi såg heile fronten på i det forrige biletet. Eit hus blant fleire i Son sentrum som Gård-Guden har tatt heim til seg.

Heilt til venstre litt av Sjøboden og den østre porten. Den var i metall. Der tok handelshuset Aimar Hansen & Søn i Thornegården inn nyankomne vareparti som var lossa over dampskipskaia ved sidan av, eller som var komen etter landeveien.

Ein sykkel står lent mot ein enkel port i tre, ein inngang til den trange passasjen mellom dei to husa. Er det seint i mars eller tidleg i april? Dette er ikkje blant dei skarpaste av dei gamle fotografia vi har publisert, men det er nok skitne restar av vinteren vi ser heilt nede i venstre biletkant.

Så blei det ein heil liten artikkel som tekst til fotografiet tatt av ein ukjent. Det var det verdt!

St.

Views: 199

Aktuelt, Historisk

Tidsvitnet Alf Monrad Knudsen: – Hvor feil vi tok!

Tidsvitnet Alf Monrad Knudsen døde 17. desember i 2016. Han ble 93 år gammel. 

Alf Knudsen hjemme i stua med Sooningprisen for 2003 som han ble tildelt av Soon og Omegns Vel. (Foto: Edmund Schilvold)

Artikkelen er hentet fra arkivet i Lokalmagasinet.no og ble første gang publisert i 2010.

(Av Edmund Schilvold) Takket være sønnen Arvid, og forfatteren Øystein Franck-Nielsen fra Son, er den 86 år gamle soningen Alf Knudsen om kort tid bokaktuell. Knudsen har opplevd og overlevd mer enn de fleste. Under andre verdenskrig var han fange i flere av de verste konsentrasjonsleirene, og siden 1995 har han gjennomført hele 91 turer tilbake til leirene.

♦ De fleste turene har han reist som tidsvitne for Hvite Busser, men det har også vært 12 turer med Aktive Fredsreiser.

♦ – Vi som klarte oss har en plikt overfor dem som ikke kom hjem igjen til å fortelle hva som skjedde, mener Knudsen.

♦ Om kort tid kommer fortellingene også i bokform – på Gyldendal Forlag, som meldt i Lokalmagasinet.no nylig.

HELT FRA OPPVEKSTEN I SON
Det blir en omfattende biografi som begynner med Alf Knudsens oppvekst i Son, og som forteller så godt som alt han kan huske om konsentrasjonsleirene. Hele den ekstraordinære livshistorien til Knudsen vil komme fram, men hovedvekten vil ligge på det han opplevde under krigen.

♦ Forfatter er soningen Øystein Franck-Nielsen, som Knudsen omtaler i svært rosende ordelag.

– Øystein er en veldig flink kar, og han har gjort et voldsomt grundig arbeid. Han har vært og besøkt meg utallige ganger, og har også vært med ned til leirene, forteller Knudsen.

♦ Men det var den yngste sønnen til Knudsen, Arvid, som satte det hele i gang. Han insisterte på at det ville være verdifullt for ettertiden å ha historien til faren i skriftlig form. Faren lot seg overtale.

♦ Knudsen er, alderen tatt i betraktning, en spreking. Han er krystallklar i hukommelsen, og går til Son sentrum hver dag – ofte for å være med i ”Verdikommisjonen” på Son Kro.

Snart skal han ned til leirene igjen også, og det er turer som involverer en god del gange. Men Knudsen har ingen planer om å ”pensjonere” seg. Han akter å holde på så lenge han orker.

♦ Jødehatet og Holocaust-fornektelsen i en del muslimske miljøer, i Norge så vel som i utlandet, har ikke gjort ham noe mindre motivert.

MUSLIMSKE ELEVER TIL AUSCHWITZ
Knudsen har et håp om at også ungdommer fra slike miljøer vil skifte mening hvis de blir tatt med ned til leirene. Som eksempel nevner han at det nylig gikk en tur til Auschwitz fra en skole i Oslo der de fleste av elevene er muslimer.

♦ Men forestillingen om at det en gang vil bli helt slutt på krig og grusomhet i denne verden, har han for lengst forkastet.

– Da vi satt som fanger i leirene, tenkte vi at når denne krigen er over, da vil vi få en ny og fredelig verden. Hvor feil vi tok, sukker han.

♦ For siden 1945 har mangt skjedd og kommet fram. Som at både Stalins Sovjet og Maos Kina tok livet av enda flere mennesker enn Hitler-Tyskland.

Men det går ingen Hvite Busser til Russland eller Kina.

Views: 171

Historisk

Da Son fikk LANDETS FØRSTE LOKALLEKSIKON

(Januar 2003) Et unikt kulturhistorisk bokverk ble før jul lagt fram for salg: Son Leksikon, Encyclopaedia Sonensis, med Vestby Historielag som utgiver og lokalpatriot Ivar Gudmundsen som redaktør, er landets første lokalleksikon i det helt nære. Drammens-leksikonet som har rådd grunnen alene til nå, favnet en hel kommune.

Omfanget er imponerende: 420 sider med 1100 oppslagsord, og bak utgivelsen ligger det mange års nitid arbeid med å samle inn og strukturere hyperlokale fakta og bilder. Noen av de 360 bildene er klenodier som aldri før har vært publisert.

Boka koster kr 400,- og kan bestilles gjennom vår meldingstjeneste som du finner i toppmenyen. Lokale lesere kan trykke her for å få større plakat og lese hvor boka er å få kjøpt over disk.

Utgiveren har bestilt 2000 eksemplarer fra trykkeriet. I første del av opplaget som ble lagt ut for salg før jul manglet dessverre i alt rundt 30 bilder og øvrige illustrasjoner. Årsaken var en feil ved dataoverføringen av sidefilene, får Lokalmagasinet opplyst.

Views: 48

Historisk

82 ÅR SIDEN TYSKERNE GIKK I LAND

Et historisk fotografi. Son torg om morgenen 9. april 1940. Dette var et av de første stedene der tyske soldater satte sine ben på norsk jord. Bak t.v.: En mann i dress snakker med en soldat. Legg ellers merke til at det er atskillig med snø på torget og på det lille vi ser av Laksa-landet og Skjæret. (Foto: Digitalt arkiv, Nasjonalblioteket)

(Publisert 09.04.22. Oppdatert 10.04.22) Rundt 1000 tyske soldater og overlevende etter senkningen av «Blücher» i Drøbaksundet er kommet til Son. Materiell og våpen er oppstilt på torget.

Ved dampskipsbrygga: DS «Oscarsborg I» som gikk fra Son på rutetid litt før kl. 07, på vei til Oslo som vanlig.

«Borgen», som rutebåten gjerne ble kalt, møtte etter kort tid en av «Blücher»s to følgesbåter (krysseren «Lützow» – ikke «Emden», som noen har ment).

Med to skudd rett foran baugen ble rutebåten tvunget til å stanse for å vende tilbake til Son med skadede soldater.

«Lützow» hadde selv fått en fulltreffer fra artilleriet på Oscarsborg festning, og hadde flere skadede og døde ombord.

Views: 1149

Historisk

Norges eldste og verdens nest eldste ski funnet i Drevja ved Mosjøen

Foto: Per E. Fredriksen, Vitenskapsmuseet
Norges eldste og verdens nest eldste ski er rundt 5000 år gammel og ble funnet like nord for Mosjøen i Nordland. Drevja-funnet, som det kalles, flyttet Norges skihistorie dramatisk bakover i tid: Det er dobbelt så gammelt som Øvrebø-skia fra Vest-Agder, som lenge ble regnet som Norges eldste. Funnet ved Mosjøen er lite kjent blant folk flest og har lenge levd en anonym tilværelse i vitenskapelige kretser.
Av Svein-Harald Strand

Opprinnelig publisert i Mosjoen.com i 2002, senere i Lokalmagasinet.no.

Av alle funn som har en sikker datering, er det bare en ski – funnet ved Umeå i Nord-Sverige – som er eldre enn Drevja-funnet. Denne er ca 500 år eldre, forteller Steinar Sørensen ved Glomdalsmuseet i Elverum.

Dateringen av Drevja-funnet som Sørensen tok initiativet til og selv utførte med C14-metoden, fastslår at skifragmentene er fra en gang mellom 3343 og 2939 f. Kr.

De to godt bevarte delene på til sammen 65 cm danner bakparten av en ski, og ble funnet allerede i 1959.

Sørensen forteller at det dreier seg om ei ski laget av flaskved, motstykket til kalibrert kantved. Innslaget av kvist i trestykket er så stort at det trolig ikke har vært en glideski.

– Tvert imot tyder det på at skia har vært kledd med skinn for å gi enda mer feste, sier han.

Skidelene ble funnet her like utenfor ytterdøra, 190 cm under bakken. Foto: Øyvinn Hjorthen

Funnet ble gjort av Johan Kleivhaug på 190 centimeters dyp under dreneringsarbeid ved huset sitt på Nyland i Holandsvika ved Vefsnfjorden, halvannen mil nord for Mosjøen, i daværende Drevja kommune (nå Vefsn kommune).

Funnet ble gjort i myrjord 34 meter over havet, men like over havnivået for 5000 år siden.

Takket være Kleivhaugs vurderingsevne ble trebitene tatt vare på og sendt videre til Vitenskapsmuseet i Trondheim.

ANONYM TILVÆRELSE

Den arkeologiske sensasjonen har fristet en relativt anonym museumstilværelse i over 40 år. Funnet har også vært lite omtalt. Dette skyldes først og fremst at dateringen ble utført så sent som i 1993.

Selv etter at det ble klart at vi står overfor et av de to eldste daterte skifunn i verden, har det vært beskjedent omtalt, også i vitenskapelige kretser.

Ved Vitenskapsmuseet, en avdeling av Norges Teknisk vitenskapelige universitet i Trondhem, er det førsteamanuensis Lars Stenvik som har det faglige ansvaret for Drevja-funnet.

Stenvik forteller til mosjoen.com at klenodiet er utlånt til Sverresborg-museet/Trøndelag Folkemuseum i Trondheim, der det selvsagt er hovedattraksjonen i en permanent utstilling av gamle ski.

I RELATIVT GOD STAND

– Hvilken stand var skidelene i da dere fikk dem?

– De måtte prepareres en del, men var i relativt god stand, sier Stenvik.

Ski som er 4000-5000 år gamle er det ellers funnet bare noen få av, i Sverige, Finland og Russland. 

For å sette alderen i perspektiv: Den yngre steinalder regnes fra ca 2500 til ca 1500 f. Kr.

Det har i enkelte kretser vært sådd tvil om dateringen. Dette er det ingen grunn til, fastslår Steinar Sørensen.

I C14-metoden måles mengden av radioaktiv utstråling fra stoffet karbon.

Denne metoden regnes som den sikreste vi har for å tidfeste arkeologiske funn av organisk materiale.

Views: 1281

Bilde på bilde, Historisk

MER fotogull: 20 bilder – og bra MYE TEKST

Et av de 20 gamle bildene som i dag er republisert sammen med lokalhstorisk interessante tekster. Den dominerende bygningen er Soon Hermetikfabrikk. Inni den røde sirkelen ser vi Jostushuset, som i dag er gjenoppført på Son Kystkultursenter etter at det ble hentet hjem fra Follo Museum i Drøbak.

(Publisert 22.03.22) Lokalmagasinet.no legger mye vekt på å leve opp til slagordet Fra fortid og nåtid – med ståsted i det nære. «Å legge vekt på» innebærer noen ganger – som i dag – å bruke raust med tid på det som skal publiseres. Særlig når det gjelder historisk stoff, som også kan være bildetekster – ikke minst de lange.

Republiseringen av bildeserien Lokalt fotogull fra nyere tid har på relativt kort tid hatt nesten to tusen visninger. Det er et sterkt signal! Såpass at vi i dag har brukt store deler av arbeidstiden til «tvillingen».

Og kl. 18:25 i dag la vi ut – som side, med lenke i menyen – Lokalt fotogull – nå fra gamle dager.

Fotoserien består av hele 20 bilder, de aller fleste med lange bildetekster som har vært faktasjekket og i noen tilfeller blitt korrigert. Og på et par var det bildetekster med bare tre ord.

På historisk stoff skal du ikke trå mye feil før det blir veldig feil.

Feil i nyhetene er liksom en egen divisjon, særlig innenfor den typen som i dag kalles breaking news. Det går i hundre – og gjelder ofte hendelser som er i utvikling, der nyhetssaken må oppdateres og kanskje korrigeres.

SÅ MÅ DET SIES at begge disse bildeseriene i sin tid ble publisert i vårt ekstramagasin Herison.no. Dessverre må vi til nettstedet Wayback Machine også når vi skal republisere noe derfra.

Av grunner som ennå ikke er kjent, gikk også filene herfra ad undas i den fatale krasjen på leverandørens serverplass i USA høsten 2020.

Filene fra Lokalmagasinet.no var angivelig i en så dårlig teknisk stand at det ikke lot seg gjøre å få ut backingkopier «bakveien». Men Herison.no ble startet så sent som ved påsketider i 2014. Filene skulle dermed være friske nok til å bli overført til en annen server.

 

Views: 121

Historisk, Minner

2007: Super-soning Sigurd Stene – stort intervju med bilder

Hva har Varangerfjorden og Hormusstredet til felles? Jo – de danner på en måte den ytre spennvidde i Sigurd Stenes liv. Et uhyre aktivt, engasjert liv – særdeles forankret i det lokale univers Son. Pluss litt til i nord og i sør. For ikke lokalkjente benytter vi handlingsrommet som bildeteksten gir en redigerer, til å presisere at Bredsand er kommunesenteret i Rygge. Kjenn er et bittelite sted nord for Son, mellom Hølen og stasjonsbyen Vestby.

FOTO, oppslagsbilde: Edmund Schilvold, frilans/Moss Dagblad
Nedenfor: LM-foto Sturla Strand (fra demonstrasjonen på Son Havn Nord, februar 2006)

(Fra LM 01.04.07) (Portrettintervjuer: Edmund Schilvold) Super-soning Sigurd Stene (79) er beskjeden når han skal forklare hvor han hører hjemme. – Min verden begynner på Kjenn og slutter på Bredsand, selv om tankene av og til går til Hormusstredet, sier han med glimt i øyet.

Stene har imidlertid en inkluderende definisjon av begrepet soning:

–  Hvis du bryr deg om Son, og holder til der, da er du soning, smiler han. Ingen krav om at slekten må ha bodd på ladestedet i sju generasjoner, altså, og Stene er villig til å gå enda lenger:

– Det har ofte vært innflytterne som har fått sving på sakene. Med bare de gamle soningane hadde det ikke blitt noen ting, sier han.

Men han peker på det positive ved å bo på et lite sted:

– Alle har et navn her i Son, slår han fast.

– Her blir du lagt merke til, her har du hele tiden venner omkring deg, fortsetter han.

Det gjelder ikke minst Stene selv, som på grunn av sitt sterke engasjement for lokalmiljøet utvilsomt har vunnet en plass i mang en sonings hjerte.

HELDIG SOM BLE FØDT …
Foreldrene til Stene var imidlertid slett ikke fra Son, men fra Sørlandet. Han var dessuten heldig som i det hele tatt ble født:

– Mor var 42 år gammel da hun ble gravid, og da det begynte å vise seg, trodde hun det var en svulst. Det var først da hun ble undersøkt på sykehuset at det ble klart at hun var med barn. Siden ble jeg kalt «svulsten til mor Stene», humrer han.

Morens alder til tross, det gikk åpenbart bra med vesle Sigurd, og i dag bor han fortsatt i huset som faren fikk bygd for snart hundre år siden.

Tiden har imidlertid gjort ham til enkemann, men han er ikke helt alene hjemme. To katter, Skorpan og Storepus, venter på å få legge seg på magen hans hver gang far kommer kjørende tilbake til huset etter dagens «veterankonferanse» på Son Kro.

FØRSTEKLASSING DA SOLHØY STO FERDIG
Stene har gode minner å se tilbake på fra oppveksten, og skolegangen begynte i en bygning som nå har fått mer oppmerksomhet enn på lenge: Ærverdige Solhøy, som nettopp var blitt gjort om fra rederibygning til skole da Stene skulle begynne på folkeskolen.

Det ble en myk start, den gang var det bare skole annenhver dag på Solhøy, noe som ga den unge Stene rikelig med tid til andre gjøremål, som å sparke fotball og hjelpe til hjemme i hagen.

Han husker godt 9. april 1940, da de tyske skipene, som ikke våget seg inn i Drøbaksundet etter senkingen av Blücher, istedet landsatte soldatene på brygga i Son. Så marsjerte de til jernbanestasjonen for å finne seg et tog til Oslo.

DRIKK OG VENNSKAP I FINNMARK
I 1949 tok Stene examen artium på Moss Høiere Almenskole, som vi i dag kjenner som Kirkeparken videregående, og de påfølgende tre årene tilbrakte han som framhaldsskolelærer i Varangerfjorden i Finnmark. Det ble en minneverdig tid som ensom soning i et område der det nesten bare bodde samer.

– Jeg gjorde suksess sosialt, og grunnen til det var at jeg hadde vært en del på Klubben i Son, og på den måten lært å drikke hjemmebrent. Nå var det ingen som var så gode til å drikke som samene, men jeg var god, jeg også, og når en drikker, blir en helt avkledd som menneske, og dermed fikk jeg mange venner. Jeg har faktisk fortsatt kontakt med folk i Nesseby, smiler han, og legger til at ingen i Son er bedre til å joike enn Stene.

Etter dette oppholdet langt mot nord kom han tilbake til Son igjen, og begynte da som snekker sammen med faren, og snekker er det han har vært i det meste av sitt yrkesaktive liv. Snekker og taktekker.

SJAKK, TENNIS OG PETANQUE
Utenom arbeidet har han vært med på mangt og meget knyttet til lokalt foreningsliv. Han var med på å stifte Son Tennisklubb, han har vært medlem av Moss Sjakklubb siden 1948 og han er aktiv i Son Petanque Klubb.

– Jeg vant tre ganger i tennis i Østfold kretsmesterskap, to ganger sammen med Einar Johansen og én gang i singel. Det må du få med. I sjakklubben er jeg den som har vært med lengst, og jeg er fortsatt aktiv, men nå er nivået høyere enn før, så det er blitt vanskeligere å vinne. Når det gjelder petanque, så har vi som motto: «Driv dank, spill petanque!» Jeg synes det er rart at ikke enda flere har lyst til å ta del i det fine sosiale samværet som vi har i petanque-klubben. Vi mottar dessuten penger fra to spilleautomater som vi fikk av nå avdøde Hans Berg, så klubben har god økonomi og kunne gjøre mye mer enn vi gjør i dag, reklamerer han.

HEKTET PÅ HISTORIE
Stene har også vært aktiv i Vestby Historielag.:

– Jeg var veldig hektet på lokalhistorie, og ble med straks det ble stiftet. Det ble en inngangsbillett til alle gårdene i kommunen, påpeker han.

Lagets store prosjekt for noen år siden var Son Leksikon – «Encyclopedia Sonensis», det definitive verket om alt som har med Son å gjøre. Stene var med også på arbeidet med det, men er nøye med å poengtere at det var ekteparet Ivar Gudmundsen og Kari-Anne Slettjord som gjorde den største innsatsen.

I dag gleder han seg over at datteren hans, Anne Kristine, har fått seg en særdeles kjekk nederlender, Arjo, som ektemann, og ser en på ladestedets historie, er det vanskelig å tenke seg en nasjonalitet som kunne ha passet bedre enn nettopp den nederlandske.

SETTER SIN LIT TIL VALGET
Men det er som kjent ikke bare fryd og gammen i Son heller, og Stene håper tilstanden i Son blir avgjørende for lokalvalget til høsten:

– Blokkene på Son Havn Nord blir vi vel dessverre ikke kvitt. Men parkometrene er det fortsatt mulig å fjerne. Jeg håper virkelig det vil skje, for de har gjort Son så ufattelig uvennlig, sier Stene.

Så er tiden kommet for å forlate den lune kroa. Stene poserer for et bilde før han setter seg inn i bilen, parkert utenfor parkeringsvaktenes rekkevidde.

I bakgrunnen ligger friluftsområdene på Laksa og på Vardåsen – og spørsmålet om hva framtiden vil bringe …

(Intervjuet har tidligere stått på trykk i Moss Dagblad,
i mars 2007, og er her litt omredigert. Red.)

Views: 173