(Fra LM februar 2005) (Republisert 07.02.24) Vestby kommune har overtatt Hvitsten Vannverk AL vederlagsfritt, under trussel om at det ellers ville bli ekspropriert. Andelshaverne har fått lov til å beholde grunnvannet sitt som drikkevannskilde i stedet for det kommunale vannet. Likevel må de betale vannavgift til kommunen. Dette opplyste Trude Malthe Thomassen, daglig leder i Folkebevegelsen for bevaring av vann som fellesgode (Vannbevegelsen) i et foredrag på den såkalte velferdskonferansen. Hun kunne fortelle at kommunens tvangstiltak ble begrunnet med at det var et ledd i en langsiktig og overordnet vannforsyningsplan for distriktet. Dersom Hvitsten Vannnverk hadde hatt like høy avgift til sine abonnenter, ville andelslaget hatt et betydelig overskudd på driften. Vannverket var godkjent etter Drikkevannsforskriften og hadde også kapasitet til å utvide driften. Nå advarer Trude Malthe Thomassen, mot det som er i ferd med å skje med private vannverk over hele landet. Hun ser en liknende utvikling som det som skjedde med kraftverkene og strømforsyningen: Stadig større enheter, oppskriving av verdier, høyere priser, kjøp og salg av rettigheter. Til slutt en situasjon der internasjonale aktører sikrer seg kontroll over de norske ferskvannsressursene. Vannbevegelsen hevder at Norge har så mye ferskvann at vi kan levere fem liter ferskvann til hele jordens befolkning hver dag. Konferansen ”Velferd til salgs? Om privatisering og konkurranseutsetting” som organisasjonen For velferdsstaten arrangerte 22.-23. november i fjor, ble arrangert samarbeid med Fagforbundet, Attac og Vannbevegelsen.

Views: 43

(Republisert 07.02.24) (Fra offentlig rapport)  I perioden september-desember 2006 ble deler av Labo nordre gravet ut av Kulturhistorisk Museum, Oslo (under Universitetets oldsakssamling). I forbindelse med utgravingen ble det avdekket bosetning fra vikingtiden, fra rundt år 700 e Kr, i tillegg til tufter etter flere huskonstruksjoner fra forskjellig alder.

Fra vikingtiden ble det funnet tydelige rester etter et såkalt stolpebygd hus.

Videre fant man spor etter flere laftede bygninger fra middelalderen, blant annet et bryggerhus og ei årestue fra tidlig middelalder. Det ble også funnet rester etter en bygning fra 1300-1400-tallet.

Etter at utgravningen var ferdig ble det fraktet 13 store billass med jordmasse til Follo museum i Drøbak. Blant funnene var: Vektlodd i bly. Vektlodd i bronse fra middelalder.

SKOLEELEVER i Akershus har hatt tilbud via Den Kulturelle Skolesekken om å få være arkeologer for en dag ved å solde jorda fra utgravningen.

Mengden gjenstander som er avdekket er av nasjonal karakter. Mengden av gjenstandsfunn er helt uvanlig utenfor bystrøk. En rekke funn daterer seg tilbake til vikingtid og middelalder.

Deler av det tidligste materialet kan relateres til gårdsdrift. Fra tidlig middelalder og til 1700-tallet er det spor etter handel.

Materialet dreier seg om flotte, eksklusive gjenstander, som skår av fint forarbeidede drikkebegre og krus i glass og keramikk, samt skår av en mengde kokepotter.

Det ble også funnet deler av keramikk-krukker og kokekar, krittpiper, vektlodd, perler, bakstehelle(takke) i kleberstein og rester av flint til bruk for å gjøre opp ild.

I tillegg ble det funnet flere middelaldermynter, blant annet tyske sølvmynter. Men det mest sensasjonelle er at det ble funnet 17 romerske bronsemynter fra 300-tallet!

Views: 42