2005: LM påklager Nettavisen og Moss Avis 

(Fra LM februar 2005) (Republisert 09.02.24) ) To punkter i Vær Varsom-plakaten ligger til grunn når Lokalmagasinet.no klager TV 2 Nettavisen og Moss Avis inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for å ha offentliggjort listene over deltakere i pyramideselskapet The 5 Percent Community:

Punkt 3.2: ”Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.”

Punkt 4.1: ”Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.”

– Publiseringen har ingen egentlig informasjonsverdi, og er bare egnet til å generere trafikk til nettstedets sider, samt at saken tas videre i andre medier i ulike varianter, skriver redaktør Svein-Harald Strand i klagen.

– Det er i tillegg interessant å speilvende punkt 1.5, som i utgangspunktet er myntet på andre enn pressen selv, og går på pressens samfunnsoppdrag:

”Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.”

Et kriterium for hvem Moss Avis valgte å nevne fra listene, var bl.a. stilling, og deltakelse i politikk og frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet, uten at knytningen har noen synlig relevans til konkurs- og den mulige svindelsaken som lå til grunn.

I én av dekningskommune ble for eksempel lederen i en velforening hengt ut med både navn og bilde. Andre som ble identifisert som pyramidedeltakere var en kommunal kultursjef og en kommunestyrerepresentant, heter det bl.a. i klagen.

Personene på deltakerlista er kun oppført med bosted (f.eks. «Son», «Hølen», «Vestby»), ikke fullstendig adresse som i ordinære aksjonærlister. Dette øker muligheten for at personer blir forvekslet.

Alene for lista over deltakere fra Son er det minst én person som kan forveksles med en annen person i lokalmiljøet, på grunn av navnelikhet.

Etter det Lokalmagasinet.no har fått opplyst, er det dessuten – alene for lista over deltakere fra Son – minst ett barn som er kommet inn som deltaker i T5PC-systemet uten at de har tatt noe initiativ selv, men har fått andelen i gave fra sine forelødre.

Det har vært trukket fram at loven tillater å offentliggjøre aksjonærlister. Men deltakerlista som TV 2 Nettavisen la ut på internett, er ingen ordinær aksjonærliste, bare en deltakerliste for et pyramideselskap, der personlige deltakere er kalt «freelancer», mens foretak er kalt «company».

Slike lister skal være tilgjengelige fra Verdipapirsentralen, og har helt andre krav til form og innhold enn denne. TV 2 Nettavisen ville ikke engang si hvor de har fått tak i lista, som en rekke aviser plukket ut lokale navner fra.

– I Moss Avis ga publiseringen støtet til at en rekke kjente personer i avisens dekningskommuner ble identifisert som deltakere, i avisens papirutgave og nettutgave 1. desember, uten at det var blitt innhentet samtykke fra de berørte, som heller ikke var varslet i forveien.

Noen få personer ble intervjuet i tilknytning til at avisen hadde identifisert dem som deltakere.

Redaktøren understreker at initiativet med å prøve denne saken for PFU også finner en god begrunnelse i punkt 1.4, der det bl.a. heter: ”Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.”

– Dette punktet er i dag nærmest et sovende punkt i pressens egen definisjon av sin samfunnsrolle. Systematisk kritisk reportasje- og kommentarvirksomhet på dette området er i enkelte lokalsamfunn fullstendig fraværende. Dette er et forhold som ikke bare kan forklares med den utgivermessige monopolsituasjon som hersker i mange distrikter, mener Strand. Han mener det i denne situasjonen ligger en spesiell forpliktelse for lokale og regionale nettredaksjoner som arbeider med nettaviser og -magasiner på selvstendig grunnlag.

Views: 41

Bykommune: Tull med tall, alle må med!

Bitteliten bil – i bitteliten by? (Ill.bilder: LM Arkiv/Svein-H. Strand)

(Fra LM 21.09.12) (Republisert 09.02.24) Bydebatten har åpenbart tatt mange med buksa nede, kanskje også ordføreren selv littegrann. For ikke å glemme rådmannens saksbehandler som (heller) ikke skjønte poenget, og måtte ta stasjonsbyen Vestby med i vurderingene. Debatten har så langt bekreftet at det dessverre henger et slør av vanetenkning og fantasiløshet rundt mange av våre folkevalgte og flere med. En utredning og høring om bystatus kan ikke være noe tabu blant visjoner og virkemidler for å ta ut Hollenderstadens store potensiale!

Når det også går «blokkpolitikk» i saken – av godt gammelt Vestby-merke – så blir det bare trist. At opposisjons fremste representanter møter ordførerens utspill med latterliggjøring – i formannskapet – er et symptom som så langt mangler en skikkelig politisk diagnose.

Avisene har forutsigbart nok fulgt opp med «Son som landets minste kommune?» Her ligger da forslagets store svakhet, at «kjerneområdet gamle Son» med sine rundt 600 innbyggere skal være en avgrensning.

Selv rådmannens saksbehandler, spesialrådgiver Roald Haugberg, bemerker at Son sentrum «innenfor rundkjøringene og Kolåsbrua» har en befolkning på bare ca 1200.

Men hør: Det er i dag over 5000 mennesker som sokner til det som generelt og i nyhetene benevnes som Son-området! Eller 1555 Son, for dem som vi ha det «per post». Dette er flere enn minstekravet for en hel kommune som ønsker bystatus for kommunen eller et tettsted.


Det fabelaktige 17. mai-toget i Son er også en attraksjon som trekker besøkende. Alle kan se at det verken er 600 eller 1200 innbyggere som er grunnlaget for det stadig lengre barnetoget, som også stadig flere voksne går i. Her fra nasjonaldagen i 2009, en lokal «bymarkering» som det allerede da sto godt over 5000 innbyggere bak, for å si det sånn. (
LM-Arkivfoto/Svein-H. Strand)

Et tilfeldig valgt eksempel: Byen Mo i Rana, i Rana kommune, hadde ikke vært Nordlands tredje største by dersom bare sentrumsområdet skulle regnes med.

Skal Son få bystatus, så må alle med! Også byens «forsteder». Det må vel være lov å føye til eiendomsmeklerne og deres markedsføring av salgsobjekter – med nærhet til Son sentrum som referanse.

Son by som en liten enklave, etter mønster av den tidligere bykommunen, rettere ladestedet Son, er et konsept som var gått ut på dato allerede før fusjonen med daværende Vestby herredskommune. Her fantes bokstavelig talt ikke rom for utvikling.

Son Kystkultursenter er en ressurs med et potensial som lokale krefter har lagt et godt grunnlag for å ta videre videre.

Til tross for opposisjonens nei-stemmer og noe teatralske måte å kommentere innspillet på, i et åpent møte, vil nå også de rødgrønne bli nødt til å delta i en bred, fordomsfri høring.

Høringen kan i seg selv gi gevinster som vi ellers ikke ville fått i arbeidet med å utvikle Son til et «hovedsete» for turisme i Oslofjorden – helst ikke bare for sommerturisme! Debatten kan rett og slett utlede tanker og prosjektarbeid, fra både offentlig og privat side. Dette selv om det ikke – eller ennå ikke – skulle være argumenter nok for å gi Son bystatus.

Med sine små butikker, kafeer og restauranter er Son allerede i dag godt på vei «et minimalistisk prosjekt», med en tiltrekningskraft som ikke er til å kimse av. Symptomatisk nok nevnes Hollenderstaden også som en ressurs for rekreasjon og opplevelse i markedsføringen av Moss…

INGEN HELT NY TANKE
Bystatus for «Stor-Son» er i og for seg ingen helt ny tanke blant soninger.

Ja, det finnes friske tanker – både om Son som en del av en storkommune langs kysten til Drøbak – og å bli en selvstyrt del av Moss, med egen bydelsforvalting.

Det nye er at vi har fått en ordfører som har blikk for både Sons fortid og en framtid som kan bygge på denne.

Ordfører John A. Ødbehrs (H) innspill til administrasjonen har bare den irriterende haken at det ikke er «foredlet», forklart og formidlet til innbyggerne i forkant.

Da hadde vi kanskje også sluppet et pinlig saksframlegg til formannskapet der det mer enn antydes at en by i Vestby eventuelt bør være stasjonsbyen Vestby – alternativt begge!

INGEN KJØRESEDDEL FOR UTBYGGING
Og for all del: Forutsetningen for å gi det svært gamle strandstedet Son bystatus må være å plante, høste og sjøsette aktiviteter – kanskje også å stokke om på noen elementer i «Son-strukturen» – noe som genererer arbeid og inntekter. Mest mulig på helårsbasis.

Å bruke bystatus som argument for å videreføre de seneste årenes utbyggingspolitikk, slik noen ser ut til å frykte, kan selvfølgelig ikke bli annet enn elende!

For da sager vi av greina vi sitter på – den svært særegne greina, som nettopp gir mening til et innspill som dette.  

 

 

SVEIN-H. STRAND
LM-redaktør
     

 

 

Views: 943

Bra for turister – bra for ALLE

Son har et betydelig potensial for turisme hele året, påpekte artikkelforfatter Hans Chr. Aakre, som gikk bort i 2016. (LM Arkivfoto: Svein-H. Strand)

(Fra LM 17.09.12) (Republisert 09.02.24) I kraft av sin beliggenhet kan Son definitivt bli Oslofjordens hovedsete for sommerturisme, men da bør nok ordføreren jakte helt andre egenskaper enn bystatus. Da må ordføreren planlegge også for resten av året. Son som et tivoli – som åpner i mai og stenger i september – vil ikke generere turisme. Som i Drøbak, har Son galleri og spisesteder åpne hele året. Faktum er at ordføreren kommer langt om han feier foran den kommunale døren. Her er noen forslag:

♦ Bruk utgravningene på Labo og Son torg/Kiwi-parkeringen som konkrete utgangspunkt for historisk utstilling av utviklingen i Son, inkludert slippen i Glenneparken og båtbyggerperioden.

♦ Minneparken kan knyttes opp til tyskernes landgang på torget 9. april 1940, sprengningen av oljetankene på Laksa og krigens utvikling i distriktet.

♦ Siren Sundbys flotte OL gull er det heller ingen grunn til å forbigå  i stillhet.


HØLENBRUA OG HØLENSELVA

I tillegg til private initiativ innen kunst og sport (ridesenter) ligger jernbanesporet og Hølenbrua og ber om å bli bilfri sykkelvei. Fra Hølenbrua er det god utsikt til Hølenselva, med en orientering om elvas historiske rolle.

Havna vil være av avgjørende betydning dersom Son skal bli hovedsete for sommerturisme.

♦ En avgjørende forutsetning for havnas vedkommende er at ordføreren omplasserer ledelsen til kontorjobb i rådhuset, og at B-brygga flyttes til Laksalandet.

♦ Stikkord ellers: – Bru fra foran Son havn nord som knytter sentrum til småbåthavna (jfr. Nye Son havn). – Tilrettelegging for sportsfiske i samarbeid med Fylkesmannen (forbudt i elveoset). Båtutleie av kombinasjonsbåter seil/ro/motor.

PLASS FOR BOBÅTER

Plass for bobåter i gjestehavna utenfor sesongen. Bebodde båter skaper lys og liv i en ellers stille havn og sentrum. Med dagens mangel på boliger er bobåter et lite supplement som kommunene enkelt kan tilrettelegge for. Jeg har selv bodd i båt i flere år og det gir en flott nærhet til naturen, og så sover du såå godt om bord! Gjestehavna bør av samme grunn naturligvis være vinteråpen, som den alltid var før vi fikk ny havnesjef.


ØYENE EN UBRUKT RESSURS

I turistsammenheng er øyene utenfor Son en ubrukt ressurs som kan utnyttes med en badebåt som går kontinuerlig på fine dager. Tilrettelegging for fortøyning langs hele østsiden av Sauholmen vil trekke besøkende – og være enkelt å legge til rette for.

Sist – men ikke minst – bør gjesteavgiftene sees over. Dagens avgifter er relativt billigere jo større båten er. Dessuten bør det erindres at båteierne legger langt mer igjen i land enn det kommunen tar inn i gjesteavgift.

FJORDFISKET – ET PARADOKS

Den store (for stor?) jobben for utvikling av turisme hele året, og ikke bare i Son, er forbud mot yrkesfiske i Oslofjorden nord for Færder. Det er et paradoks at Kystvakten overvåker Barentshavet mot overfiske, mens Oslofjorden kontinuerlig fiskes på en minimumsbestand.

♦ Med en sterk sei- og torskestamme i fjorden åpner det seg et stort marked for turistfiske, som generer mye større inntekter for hele reiselivsnæringen enn dagens fiskesalg. Yrkesfiskerne vil få nye oppgaver som fiskeforvaltere, oppsynsmenn og veiledere for turistfiske. 

Omstilling er tidens mantra. Utfordringen er å ta omstillingen i gode tider.


♦ Ordføreren må ha lykke til med sitt turistprosjekt i Son. Det er viktig å huske på at det som er godt for turistene øker livskvaliteten for de fastboende. Dersom tidligere ordfører Tom Anders Ludvigsen hadde hatt samme målsetting, ville kommunen ikke byttet ut Snøhettas planer med kommunens spesialrådgiver Roald Haugbergs fantasiløshet.

HANS CHR. AAKRE

Views: 86