Lokalvalg

H større enn Ap i Vestby

(Publisert 06.05.23) (Litt omredigert 09.05.23) (LM Svein-H. Strand) Venstre, Kr. Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti må klare seg med én representant hver. Senter-partiet blir halvert i oppslutning. Og Høyre går for første gang forbi Arbeiderpartiet.

DET VISER siste beregning offentliggjort på nettstedet Pollofpolls. Høyres oppslutning foran kommunestyrevalget er der på 27,2 prosent. 25,5 prosent for Arbeiderpartiet.

Dette ville gitt H ti representanter, mot ni for Ap – i et kommunestyre som skal krympe fra 35 til 27 representanter, slik det ble bestemt i fjor. For å spare penger.

Til sammenlikning hadde Ap en oppslutning på 31,3 og H på 19,2 i den tilsvarende beregningen for fire år siden. I valget fikk Ap ti og Høyre ni representanter.

I DEN NYE PERIODEN trengs det minst 14 plasser for å danne flertall. Dermed ville Høyre og Fremskrittspartiet kunne komme i posisjon uten hjelp fra andre. Fem representanter ville nemlig gått til Frp, på tredjeplass hos pollofpolls med 14,5 prosent. (Opp fra 8,1 prosent for fire år siden.)

Verdt å merke seg er det at Rødt ser ut til å være Vestbys fjerde største parti – med dobbelt så stor oppslutning som Sv!

Med 7,7 prosent som beregnet hos Pollofpolls, ville Rødt fått valgt inn tre representanter. Partiet har i dag bare én representant.

MED 3,4 PROSENT hos pollofpolls – mot 4,9 prosent i valget for fire år siden – er det i stedet Sv som må klare seg med én representant i den nye perioden.

Bare én representant ville det også blitt for Senterpartiet. Den lokale Pollofpolls-beregningen viser nemlig et stort fall for Sp: Fra 8,4 prosent i 2019-valget til bare 3,8 prosent i dag!

Grønn, rød, blå Jokere

Men dette valget kan faktisk bli enda mer spennende enn som så! Bare 3,4 prosent av de spurte ville nå stemt på Miljøpartiet De Grønne  (MDG), som ble målt til 5,1 prosent for fire år siden. Og Pollofpolls anslår også hvor mange som i dag ville stemt på en av listene i samlegruppen «ANDRE». Her i Vestby ble dette summert til hele 6,0 prosent.

Selv om MDGs oppslutning faller i både nasjonale og lokale målinger, så kan de trekke til seg endel «i siste lita-velgere» som har vanskelig for å bestemme seg. I Vestby ble mange overrasket da MDG i 2019 fikk fire representanter i kommunestyret.

NÅ KAN MDG miste halvparten av plassene dersom Vestby-tallene holder seg omtrent som nå fram til valget i september.

Og Kr. Folkeparti, som i 2019 mistet sin eneste plass, kan få denne tilbake. Partiet er blant de fire (!) i Vestby som stpr med 3,4 prosent hos Pollofpolls. Mot bare 1,9 prosent for KrF for ett år siden.

De som blir valgt til å være medlem i et kommunestyre har et personlig mandat – noe som betyr at du i løpet av valgperioden kan velge å være frittstående representant selv om du i valget sto på lista til et parti.

I gruppen «Andre» har vi nå en avhopper fra Ap – Ronny Kjønsø. Han representerer en nyskaping som kaller seg Uavhengige Sosialdemokrater. Videre har vi den tidligere Høyre-kvinnen Hilde Merete Feragen, nå medlem av Vestby Industri og Næringspartiet (INP) med nasjonal forankring.

BYGDELISTA (BYGDL) må ikke glemmes i en «Joker-gjennomgang» som denne. Representanten Eirin Stuhaug Bolle er nå varaordfører – en av tre som lista fikk valgt inn og bidro til at de rødgrønne kom i posisjon.

Men så sent som to uker før siste frist for å levere lister med minst 300 underskrifter – et krav som gjelder for frie lister – så manglet de rundt 80 underskrifter. Med internett til hjelp, ordnet det seg visst.

DISSE BLE INNVALGT SIST

 

 

 

 

 

 

 

Views: 197

Aktuelt, Lokalvalg

13 listeforslag – kandidater kan trekke seg i dag

(Publisert 05.05.23) 31. mars gikk fristen ut for å levere forslag til liste ved kommunestyrevalget 2023. Ved fristens utløp var det levert inn 13 listeforslag i Vestby.

Det kan bli endringer i listene fram til valgstyrets endelige godkjenning 1. juni.

Alle som er oppført på listene har fått skriftlig melding fra kommunen. Fristen for å trekke seg fra liste er i dag, 5. mai.

Nå skal valgstyret undersøke om listeforslagene oppfyller de formelle kravene i valgloven. Eventuelle mangler vil bli rettet i samarbeid med de som har levert inn forslagene. Listene skal så forhåndsgodkjennes av valgstyret den 22. mai.

LM tar sikte på  å publisere forhåndsgodkjente lister så snart det formelle er i orden.

Views: 48

Aktuelt, Lokalvalg

Listetopp NÅ IGJEN: «Det bare blei sånn»

(Publisert 01.05.23) (Oppdatert 02.05.23) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) Han skulle gi seg etter denne perioden. Men hvem står på førsteplass hos Vestby Arbeiderparti også til kommunestyrevalget 2023? Jo, ordfører Tom Anders Ludvigsen (bildet). – Det bare blei sånn. Gammal vane er vond å vende, vet du, sier han med et glimt i øyet – vel vitende om at han har partiorganisasjonen i ryggen.

Og det er ikke akkurat noen vanstyrt kommune lengst sør i Follo-regionen han ønsker å være politisk kaptein for i fire år til.

Den såkalte arbeidsplassdekningen er nå oppe i 83 prosent, kunne han – som første taler i 1. mai-samlingen i Glenneparken – fortelle. En så stor andel av alle arbeidende voksne personer i Vestby behøver nå ikke å pendle ut av kommunen for å komme seg på jobben.

PÅ DEN ANNEN SIDE er Ludvigsen ordfører i en kommune som gjerne hadde sett at den økonomiske situasjon var mindre stram, slik situasjonen har vært også i noen av hans tidligere ordførerperioder.

Men én ting er sikkert: Frivilligheten, betegnelsen på ulike frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet, skal fortsatt bli tilgodesett med tilskudd når de søker om dette.

BILDET: Noen flere enn dette, men ikke veldig mange, var samlet i Glenneparken under 1. mai-markeringen i det survåte været som det ble.

– Noen partier vil legge ned biblioteket i Son for å spare penger. Men det skal ikke skje hvis de rødgrønne igjen kommer i posisjon, forsikrer ordfører Ludvigsen fra talerstolen.

På slutten av sin nåværende ordførerperiode har han ellers måttet håndtere en uventet utfordring – i alle fall for soningene og Sons posisjon som turiststed. Sesongens anløp av Oslo-båten to ganger om dagen ble jo kansellert. Og dette av grunner som er vanskelig å forstå for de fleste, etter en årrekke med rutetrafikk fra vår til høst.

MEN DET VI FORSTÅR er at kapteinen ombord har et stort ansvar for sine passasjerer og sitt mannskap. For å kunne yte så mye sikkerhet som nødvendig for alle parter, både i anløps- og i avgangsfasen, mener kapteinen at det trengs fysiske tiltak. Ikke på selve brygga, men i området der det ligger flytebrygger.

Glemmes må ikke tidligere episoder i havneområdet der folk har hoppet i sjøen fra småbåter mens Oslo-båten er i farta i retning mot dem.

Ordførerens 1. mai-melding fra talerstolen i dag var kort og godt dette: – Jeg håper å få båten tilbake, i samarbeid med kapteinen og andre!

ETTER LUDVIGSEN talte Balder Alvær Olafsen, førstekandidat for Viken SV til fylkestingvalget, og så representantene for dagens medarrangører: Kjell Wærnhus, Vestby Rødt, og Trond Finstad fra Fagforbundets avdeling i Vestby.

På grunn av fototekniske problemer som måtte tas hånd om, har det gått med uforholdsmessig mye tid til denne reportasjen. Vi satser på å følge opp med litt fra innholdet i øvrige taler.

Krigen i Ukraina var naturlig nok det dominerende temaet utover de lokale- og innenrikspolitiske temaer. Som det kraftfullt  ble uttrykt av representanten fra Rødt: – Støtt Ukrainas frihetskamp! SVs taler pekte også på borgerkrigen i Sudan som i tillegg preger nyhetsbildet denne våren.

– KRAFTFULLE LØSNINGER TRENGS

MEN DET VAR naturlig nok hjemlige forhold som preget Alvær Olafsens tale, og han la ikke mye imellom i sin omtale av verken «laksebaroner», boligspekulanter eller rikinger «som rømmer fra skatten».

Solidaritet er i taler og politisk debatt blitt både et uttrykk og en oppfordring, ikke minst på 1. mai. SVs representant framholdt ellers at vi i større grad må «tenke nytt» med hensyn til prioriteringer og innretning på tiltak for å dekke samfunnets viktigste behov. Og som han tilføyde: – Kraftfulle løsninger trengs!

Og Rødts Kjell Wærnhus konkretiserte mye av dette da han blant annet sa at «vi må ta tilbake kontrollen over viktige samfunnsområder».

– På kort tid er det blitt dyrtid i Norge. I over to hundre tusen barnefamilier er det fattigdom. Strømkrisen rammer mest de som har minst – mens staten tjener grovt på dyre strømpriser. Vi må ta tilbake kontrollen med hva krafta vår skal brukes til. Og hjelpen som abonnentene får fra staten burde jo ikke hete strømstøtte, men refusjon, som LOs Gerd Liv Valla har påpekt, sa han.

Wærnhus slo ellers til lyd for å gjenreise den sosiale boligbyggingen i Norge, og å innføre et øvre tak på markedsverdi av boliger.

– Den årlige verdiøkningen er jo ofte like stor som det årlige lønnspålegget for en arbeider, som han sa.

(Oppdateringer avsluttet 12:48)

Views: 107

Aktuelt

Program for 1. mai 2023

  • Kl. 0900: 1. mai-frokost på rådhuset.
  • Kl. 1100: Kransenedleggelse i minneparken i Vestby – Ås og Vestby Musikkorps spiller. Appell ved Ane Nordskar, Vestby AP
  • FELLES FEIRING I SON
  • Kl. 1300: Tog fra Stenløkka Bo- og eldresenter – Såner skolekorps spiller.
  • Kl. 1340: Samling i Glenneparken – Taler ved: • Ordfører Tom Anders Ludvigsen, Arbeiderpartiet • Balder Alvær Olafsen, 1. kandidat Akershus SV • Kjell Wærnhus, Rødt • Trond Finstad, Fagforbundet. Underholdning. Etter arrangementet inviterer Rødt Vestby til piknik i Glenneparken.
  • Kl. 1900: Jazzgudstjeneste i Såner Kirke – v/ prest Torbjørn Aas. Appell ved Bente Andersen.

ÅRETS PAROLER:

Fortsatt rødgrønt flertall i Vestby!

Støtt Ukrainas frihetskamp!

Hele faste stillinger!

Ja til profittfri velferd!

Views: 118

Aktuelt

To tegninger, én 1. mai-taler

Morgenmøte i redaksjonen en tilfeldig dag i gamle Vestby Avis. Gave til VA-redaktøren ved 10 års-jubileet i 1984.
(Tegning: Per Øistein Mørdre, Moss Avis.)

Tegning laget etter flyfoto av det sentrale Son rundt 1950. Siden da har det vært få endringer i den bymessige strukturen. Det burde derfor være lett å orientere seg for dem som kjenner Son. Men en stor endring er jo den store bygningen nede til venstre: Den vid-gjetne hermetikkfabrikken som blant annet produserte sardiner i boks – en stor eksportvare til en rekke land. Og bortenfor: Torget – halvt omkranset av husrekka med Spinnerigården og Sjøboden, og så Thornegården. Ellers: Daværende Son skole er ikke til å ta feil av t.h. midt på bildet. I det lille huset litt nedenfor skoleplassen – på Nøtteløkka – bor i dag en viss redaktør i det nære.

Birgit Skarstein. Den beste og flotteste 1. mai-taleren som vi noen gang har hørt i Son? Kanskje dét, du! Året var 2014, og talen ble holdt på Son torg fordi det pågikk utbedringsarbeider i Glenneparken. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

Les merTo tegninger, én 1. mai-taler

Views: 105

Aktuelt

Folkevalgtes lederskap, styring og kontroll

Vestby rådhus fra 1960-tallet rommer fortsatt mesteparten av kontorene til kommunens administrasjon. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 29.04.23) (Kronikk: Svein-H. Strand) Det er valgår igjen – 11. -12. september: Kommunestyrevalg i Vestby og valg på nytt fylkesting for fire nye år.  Og hva gjør de egentlig, de folkevalgte i Vestby kommunestyre?

KORTVERSJON: Vedtar, vedtar ikke, utsetter eller endrer innstillinger fra underliggende organer som må avgjøres av kommunestyret. Først og fremst framlegg fra rådmannen som har vært forhåndsbehandlet av de ni medlemmene i formannskapet, der partiene i kommunestyret er representert.

Men kommunestyret er ikke minst en arena for fri politisk drøfting av det som står i dokumentene – som ikke alltid konkluderer med en innstilling. For eksempel hvis det er en utredning fra rådmannen om status på driften innenfor et saksfelt.

Men hva med lederskap, styring og kontroll? Her er et utdrag fra et tidligere innlegg av signaturen M.Skjerstad:

STYRINGSROLLEN handler om de folkevalgtes lederskap, styring og kontroll når det gjelder kommunens oppgaveløsning. Det tilsier at da kan man ikke tillate seg å bli diktert betingelser av utbyggere og enkeltpersoner. Her handler ryddighet om de store linjene.

Administrasjon har «plikt til å adlyde politiske signaler» Men myndighetsplikten har sine grenser. Lover og regler skal følges.

Det er også et tankekors å lese i Vestby Avis 17.2.2017 at det politiske miljø ikke tar Kontrollutvalget på alvor.  Kontrollutvalget er det eneste utvalget i en kommune som er lovpålagt.

Kontrollutvalget hadde innstilt til kommunestyret om at to forvaltningsrevisjons-rapporter skulle behandles. En om korrupsjonsarbeid og en om demenspasienter.

På kommunestyremøtet stemte flertallet for at disse rapportene bare skulle bli «tatt til etterretning» uten diskusjon. Representanten fra Kontroll-utvalget mente det var skandaløst.

Ordfører Tom Anders Ludvigsen uttalte til Vestby Avis følgende:

«Kommunestyret får alle papirer og setter seg godt inn i alle saker. At han mener at representantene ikke gjør det, får stå for hans regning. At kommunestyret ikke alltid er enig med kontrollutvalget, betyr ikke at vi ikke setter oss inn i sakene.»

Vi kommer nok til å se mere av udugelig saksbehandling i fremtiden. Kommunen hadde tjent på å gå inn i en stor kommune; da hadde man fått slettet tette bånd til både den ene og den andre, og man har fått en mer korrekt saksbehandling, understreket Skjærstad i innlegget.

Views: 52

Feature, Foreningsarbeid

A/L SOON SMÅRUSELAG

Det fiskes faktisk med både stenger og ruser. Og store ting kan skje med stanga hos Soon Småruselag. Her er Per Jørgen Wittusen i full konsentrasjon.

En reportasje av Edmund Schilvold. Bilder velvilligst utlånt fra lagets fotosamling.

(ARKIVSAK FRA 2011) I selveste hjertet av Son eksisterer det en forening som bare aksepterer menn som medlemmer, som ikke bryr seg om demokratiske spilleregler, og som – på toppen av det hele – ennå skriver navnet sitt med to o-er. Men la oss berolige leseren – den er ikke så skummel som den kanskje høres ut som. På baksiden av den T-skjorta er det et bilde av en stor og lang torsk, samt teksten ”Min er størst!”.

– Vi er fire som vi kaller ”røde”, som bestemmer alt. Og så er det 16 ”grønne”. De har talerett, men ikke stemmerett. Kommer det fra den andre siden av bordet. Så bryter latteren løs. Hva i alle dager er det de snakker om?

Vi sitter og drikker kaffe med to representanter for A/L Soon Småruselag, Jan Skogen og Øivind Engh. To godt voksne herrer som begge sitter i foreningens styre. Hvilket innebærer, blir vi forklart, at de er ”røde”.

De er enige i at foreningen må sies å ha en noe original oppbygning. For er man først blitt ”rød”, det vil si medlem av styret, ja, så er man ”rød” til sin død. Med mindre man melder seg ut av foreningen, eller blir utvist.

Så de ”grønne”, de vanlige medlemmene, kan risikere å måtte vente en stund på å få bestemmelsesrett. For noen kan nok ventetiden bli for lang. For dette er et lag for dem som har levd en stund.

TAK PÅ 20 MEDLEMMER

Det er ikke lett å slippe inn i ruselaget heller. For det første opererer den med et tak på 20 medlemmer, og for det andre er det allerede en venteliste. Gjennomtrekken er dessuten minimal. De som først er kommet inn, går sjelden ut igjen. Når det fra tid til annen blir en ledig plass, er det gjerne fordi et av medlemmene har takket for seg, i mer enn én forstand.

Jan Skogen og Øivind Engh forsvarer imidlertid den strenge innmeldingspolitikken ved å henvise til plassproblemer.

Det er begrenset med plass på båten, sier de, og når damene til herrene i ruselaget én enkelt gang i året får lov å slippe til på et møte, er det også begrenset med plass på verandaen de pleier å benytte.

Båten? Ja, laget har faktisk en «egen» båt – den ombygde passasjerferja «Rongevær», som stilles til disposisjon for laget av medlemmet ”skipper Tom”.

Med denne 41-foteren drar ruselaget fire ganger i året ut på fisketur på fjorden – vanligvis til kjente og kjære fiskeplasser i området sør for Bile vest for Nordre Jeløy.

Dermed er vi inne på det som utgjør mye av foreningens eksistensberettigelse, nemlig fiske. Foreningen fisker med både stenger og ruser, og stiller i den forbindelse klare krav til sine medlemmer.

– Det er flere kriterier du må oppfylle. At du liker fisk – hvis ikke kan du bare glemme å være med – at du kan være med på fire fisketurer i året – noe som må bekreftes skriftlig av frue eller samboer – og at du kan ta deg fri når vi skal sette og ta opp ruser, sier Engh.

FÅR FRI NÅR PLIKTEN KALLER

Hørte vi riktig? Ja, bekrefter han, medlemmets bedre halvdel må faktisk signere høytidelig på et skjema der hun bekrefter at hun er villig til å gi mannen sin fri når ruseplikten kaller.

Møter man ikke opp, nytter det i hvert fall ikke å skylde på håpløse kvinnfolk, med andre ord.

Hjemover i full fart etter nok en storartet dag i småruselaget.

Men hva er det egentlig som skjer på disse fisketurene? Er det virkelig bare fisk det fiskes etter?

I ORDNEDE FORMER

Når tjue karer i flere år har dratt på fisketurer sammen, forventer man nesten at de i hvert fall har noen saftige historier å fortelle.

Men Skogen og Engh bedyrer at turene alltid har funnet sted i ordnede former, og at de mange karene aldri har funnet på noen sprell det er verdt å fortelle om. Vi vet ikke helt om vi skal tro dem eller ikke.

– Fisket begynner alltid klokka ni om morgenen, og varer til halv to, og så er det møte, og middag kl. tre.

– Dere er siviliserte sånn sett?

– Utad så sier vi det, smiler Skogen. (Fortsettes under bildet.)

På landjorda igjen, med dagens fangst fra ruser og stenger. Bytter ledertrøya bærer i dag?

Det er et element av konkurranse på fisketurene. I så henseende finnes det to kategorier – ”Største fisk” og ”Flest fisk”. Den av karene som får den største fisken, får retten til å bære en særskilt T-skjorte inntil han eventuelt blir slått av en annen på neste tur.

DE DOBLE BETYDNINGER

Dermed er vi inne på et ganske vesentlig aspekt ved ruselagets kultur, nemlig bruken av ord og utrykk med doble betydninger. Vi overlater tolkningen av eksempelet over til leserens fantasi, og går videre til lagets navn.

– Vel, det heter jo Soon Små-ruuuse-lag, da, sier Engh antydende.

Han forteller at laget har en annen fin T-skjorte også, en som alle medlemmene i utgangspunktet er pålagt å bruke når laget har møte – hvilket de gjerne har i andre etasje på Son Kro. På baksiden av den skjorta er det et bilde av en ruse. Det er ”Bakrusen”, får vi høre.

Symbolbruken trekkes bokstavelig talt enda lenger når møtene innledes og ruselaget heiser sitt flagg og synger sin nasjonalsang. ”Flagget” er nemlig en liten ruse. Når møtene begynner, går rusen til værs, med andre ord.

Men Skogen bedyrer at forholdene er like siviliserte på møtene på kroa som på turene på blåmyra – det offisielle programmet avsluttes alltid klokka fem, slik at ingen skal kunne skylde på at de ikke kommer seg hjem fordi laget holder på til langt på kveld.

Likevel blir det visstnok en del tid å fordrive for medlemmenes damer – nok til at de har startet sin egen lille klubb, som de ganske enkelt har døpt Soon Småtruselag!

FÅR DAMEBESØK ÉN GANG I ÅRET

Som nevnt tidligere er det imidlertid én enkelt dag i året der ruselaget aksepterer damebesøk – det skjer på sommeren en gang, og da byr karene på selvlaget fiskesuppe.

2010 var for øvrig et år litt utenom det vanlige for ruselaget – 8. april fylte foreningen 15 år, og senere på våren var karene på jubileumstur til feriestedet Bergsholmen ved Håøya – den store øya ved Drøbaksundet.

– Blir det bare ”små ruser” da også?

– Selvfølgelig. Vi er kultiverte og skikkelige mennesker, lover Engh. Med et aldri så lite glimt i øyet.

Vi takker for det artige innsynet i en artig forening, ønsker lykke til videre, og avslutter med noen lagsfakta:

A/L Soon Småruselag

Stiftet i 1995 av:

Frank Aaberg

Jan Skogen

Øivind Engh

Per Olav Person

Styre:

Frank Aaberg

Jan Skogen

Øivind Engh

Per Wiik

Største fisk:

Torsk på 6,8 kilo

Views: 78

Aktuelt

Trygdekontoret i gamle Son kommune gikk med underskudd i flere år

Det var ikke lett å være et lite ladested med svært begrensede skatteinntekter, og samtidig ha betydelige utgifter til lovpålagte utbetalinger som trygd. Ill.foto: Stock.Exchng

NEDENFOR: Fotografert fra ukebladartikkel om Son, på 1960-tallet. En Folkevogn kjører gjennom Spinnerigård-tranga. Begge de fredede gårdene Spinnerigården og Thornegården (t.v.) skriker etter ny kalk  på slitne kortvegger mot nord.

 

Av Svein-H. Strand

31. desember 1963 opphørte Son å være egen kommune. Idet midnattsklokka markerte at 1964 var født, var det gamle ladestedet blitt en del av herredskommunen Vestby. Mindre kjent er det at deler av det offentlige Son ble sammensluttet med administrasjonen i Vestby lang tid i forveien.

Allerede 1. januar 1962, altså hele to år i forveien, ble nemlig Son Trygdekontor nedlagt og gikk inn i Vestby Trygdekontor.

I et brev som gikk ut i midten av desember 1961 får medlemmene av Son Trygdekontor informasjon omkring den forestående sammenslutning med Vestby Trygdekontor. Og det står at den viktige endringen er rett rundt svingen: 1. januar 1962.

Den framskutte sammenslutningen var kanskje ingen dum idé. I brevet går det nemlig fram at Son Trygdekontor hadde gått med underskudd i flere år.

I en kommune med noen hundre sjeler var underskuddet neppe noen hemmelighet, og noen stor sak var det knapt for den vanlige mann og kvinne. Det viktigste var at pengene ble utbetalt. Så hadde du til livsopphold og boutgifter. Hvis du var medlem. Det vil si hvis du hadde, eller relativt nylig hadde hatt,  betalt arbeid med trygdetrekk i lønna.

Det var ikke lett å være et lite ladested med svært begrensede skattenntekter, og samtidig ha betydelige utgifter til lovpålagte utbetalinger som trygd.

Underskuddet måtte dekkes fra kommunekassa, fra skatteinntektene og ulike tilskuddsmidler fra staten.

Hvilke summer vi snakker om, i rene tall og relativt sett, skal vi se på i senere artikler. En aldri så liten anskuelsesundervisning i lokal samfunnsutvikling siden 1960-tallet.

Dette er den nære historie, der sikkert mange av leserne kan ha en referanse til seg selv eller sin familie. Selv kom jeg til Son i 1967, altså bare to år etter at «Stor-Vestby» oppsto.

I 1968 dekket jeg for første gang et møte i Vestby kommunestyre som journalist. Jeg skulle selvfølgelig ha vært og dekket den historiske begivenhet da siste møte i Son bystyre ble avviklet på Son skole. Og selvfølgelig første møte i nye Vestby kommune.

Men skjebnen hadde en litt dårlig timing for meg som journalist, når det gjelder å få dekket slike historiske milepæler. Dokumenter og avisartikler med mer finnes imidlertid, så følg bare med!

(Fra LM 20.04.08) (Litt endret versjon republisert 28.04.23)

Views: 143

Historisk, Kulturminner

Johan fant fem tusen år gammel ski!

 

 
 
Foto (c): Per E. Fredriksen, Vitenskapsmuseet
 

Verdens nest eldste og Norges eldste ski er rundt 5000 år gammel og ble funnet like nord for Mosjøen. Drevja-funnet, som det kalles, flyttet Norges skihistorie dramatisk bakover i tid: Det er dobbelt så gammelt som Øvrebø-skia fra Vest-Agder, som lenge ble regnet som Norges eldste. Drevja-funnet var lenge lite kjent og levde nærmest en anonym tilværelse i vitenskapelige kretser.

(Fra LM, februar 2003, via Wayback Machine)

(Republisert og litt endret, senest 27.04.23)


Av Svein-H. Strand / mosjoen.com

Av alle funn som har en sikker datering, er det bare en ski, funnet ved Umeå i Nord-Sverige, som er eldre enn Drevja-funnet. Den er ca 500 år eldre, forteller Steinar Sørensen ved Glomdalsmuseet i Elverum til mosjoen.com.

DATERINGEN av Drevja-funnet som Sørensen tok initiativet til og selv utførte med C14-metoden, fastslår at skifragmentene er fra en gang mellom 3343 og 2939 f. Kr.

De to godt bevarte delene på til sammen 65 cm danner bakparten av en ski, og ble funnet allerede i 1959.

Sørensen forteller at det dreier seg om ei ski laget av flaskved, motstykket til kalibrert kantved. Innslaget av kvist i trestykket er så stort at det trolig ikke har vært en glideski. 

– Tvert imot tyder dette på at skia har vært kledd med skinn for å gi enda mer feste, sier han. 


Skidelene ble funnet her like utenfor ytterdøra, 190 cm under bakken. (Foto: Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)

Johan Kleivhaug fant delene 190 centimeters under bakken da han holdt på med dreneringsarbeid ved huset sitt på Nyland i Holandsvika ved Vefsnfjorden. En drøy mil nord for Mosjøen, i daværende Drevja kommune.

FUNNET BLE GJORT i myrjord 34 meter over havet – men like over havnivå for 5000 år siden.

Takket være Kleivhaugs vurderingsevne ble trebitene tatt vare på og sendt videre til Vitenskapsmuseet i Trondheim.

DATERING UTFØRT FØRST I 1993

Den arkeologiske sensasjonen har fristet en relativt anonym museumstilværelse i mange ti år. Funnet har også vært lite omtalt. Dette skyldes først og fremst at dateringen ble utført så sent som i 1993. 

Men selv etter at det ble klart at vi står overfor et av de to eldste daterte skifunn i verden, har det vært beskjedent omtalt, også i vitenskapelige kretser.

VED VITENSKAPSMUSEET, en avdeling av Norges Teknisk Vitenskapelige universitet, er det førsteamanuensis Lars Stenvik som har det faglige ansvaret for Drevja-funnet.

Han forteller at klenodiet er utlånt til Sverresborg-museet/Trøndelag Folkemuseum i Trondheim, der det selvsagt er hovedattraksjonen i en permanent utstilling av gamle ski. 

I RELATIVT GOD STAND

– Hvilken stand var skidelene i da dere fikk dem?

– De måtte prepareres en del, men var i relativt god stand, sier Stenvik. 

Ski som er 4000-5000 år gamle er det ellers funnet bare noen få av, i Sverige, Finland og Russland. 

For å sette alderen i perspektiv: Den yngre steinalder regnes fra ca 2500 til ca 1500 f. Kr.

Etter det vi erfarer, har det i enkelte kretser vært sådd tvil om dateringen.

– Dette er det ingen grunn til, fastslår Steinar Sørensen.

– I C14-metoden måles mengden av radioaktiv utstråling fra stoffet karbon. Og metoden regnes som den sikreste vi har for å tidfeste arkeologiske funn av organisk materiale. 
 
Les mer:   Johan Kleivhaug   Lite omtalt   Skikonger   Andre funn   Kart

Views: 272

Historisk, Kulturminner, Son sentrum

– Dette er Sons «Pompeii»!

LM-foto: Svein-H. Strand

(Fra LM 19.03.12.) (Republisert 26.04.23) – Funnene på Son Torg er så oppsiktsvekkende at man nærmest kan kalle det Sons «Pompeii», mener Ivar Gudmundsen, leder i Soon og Omegns Vel. – Man må også regne med å finne mer når resten av torget blir utgravd. Alt dette må ikke bare tildekkes etter at det er foretatt registreringer og oppmålinger. En justering av torgplanene må derfor vurderes. Vi får heller akseptere at ferdigstillelse av Son torg blir forsinket, sier Gudmundsen til Lokalmagasinet.no.
♦ Som mange andre anbefaler han sterkt at en større eller mindre del av det som nå er utgravd, ikke tildekkes.

♦ – Funnene er oppsiktsvekkende, med brustein og husfundament fra 1500-1600-tallet. I tillegg er det funnet tømmerstokker, muligens rester av bryggeanlegg. På en glasspokal fra 1760-årene er Thornegården hovedmotivet. Torgområdet inngår i motivet, og det vises tydelig at deler av det som nå er Son Torg, var brulagt. Bildet er forøvrig gjengitt i Son Leksikon, påpeker Gudmundsen.


Et skikkelig stykke potteskår fra Son! Hollenderstaden Son! (LM-foto: Svein-H. Strand)

Views: 97

Aktuelt, Byggerapporter

Pene trafikktall for LM så langt i år

(Ill.: LM Arkivfoto / stock.exchng)

(Publisert 25.04.23) Trafikktallene for Lokalmagasinet.no viste i formiddag at det så langt i år har vært 52.300 besøk. Og tallet på besøkende (brukere/IP-adresser) siden årsskiftet vil i løpet av dagen passere 12.700.

Allerede ved 11-tiden i dag viste serverens telleverk at 187 brukere hadde logget seg inn 452 ganger.

SÅ FINE TALL har vi naturlig nok ikke hver dag. Men det vi kan fastslå er at det som regel er en klar sammenheng mellom tallene og hva vi har publisert siste døgn.

At forhåndsvisninger på ulike sosiale medier genererer trafikk til nettavisa, kan vi også trygt slå fast. Men med tanke på tiden som går med til slik deling, så er Twitter-kontoen vår – LM Extra, opprettet i 2011 – for tiden ikke så mye i bruk som vi kunne ønske.

DERMED ER DET Facebook som er det sosiale hovedmediet, først og fremst redaktørens side med 5000 Fb-venner – det meste man kan ha. Noen dager ser vi at én eller flere venner har «hoppet av».

Men nesten til enhver tid står det noen på venteliste, så da er det bare å fylle på. Fb er konfigurert slik at venner får rask tilgang til nye dele-saker på sin dataenhet. Vi deler jo også endel ferske nyheter fra norske medier på redaktørens side.

TRE ANDRE Fb-SIDER har vi også, bl.a. Her i Son som over tusen «liker» eller «følger». Der deler vi LM-saker ettersom det passer, blant annet med tanke på hva saken handler om.

Det er jo faktisk ikke alt vi publiserer her i Lokalmagasinet.no som er hundre prosent lokalt. Dette gjelder først og fremst redigerte pressemeldinger om nye tema-bøker som har allmenn interesse, men også ferske innspill fra store organisasjoner.

Vår primære epostadresse står åpenbart på postlista til flere som verdsetter hvordan innleggene blir redigert og behandlet – som den ferskvare de som regel er.

P.S. Mer om våre tre ekstra Fb-sider en annen gang. Ha en fin tirsdagskveld!

Red.

Views: 48

Aktuelt, Video

Da «Hollender´n» flyttet til Holmestrand

Illustrasjon: LM Arkivfoto / Svein-H. Strand

(24.04.23) Denne saken har ligget lenge «på vent». Den er jo trist, og en nyhet er det jo heller ikke lenger: Hollenderseilasen skal ikke lenger arrangeres i Son.

Men sørgetiden over tapet av en 50 år gammel tradisjon – i selve Hollenderstaden – bør kanskje være over nå.

Og de som vil, ja de får her muligheten til å oppleve hvordan det var hos det nye vertskapet, Holmestrand Seilforening, da kontrakten ble signert.

SE VIDEOEN:

På leting etter en trøst, så får det være at det åpenbart er en dyktig forening som viderefører tradisjonen. Verdt å ta med seg er det absolutt også at veien over fjorden ikke er lang for «båt-soninger» som vil følge arrangementet og miljøet – i vår nærmeste by utenom Moss.

HVORFOR Son Seilforening mistet arrangementet? Det kan du lese ved å klikke på lenka nedenfor. Når artikkelen kommer opp, vil du se at det ligger lenke til to andre relevante artikler, publisert 16. oktober 2022.

NEI til Hollenderseilasen – men…

Views: 344

Historisk, Pionérvirksomhet, Samfunn og sikkerhet

Birger Lund Gottwaldt – dobbelt pionér

(Publisert 20.04. 23) I vår historie om naboene i Son som var brødre med ulike etternavn, Nærup og Gottwaldt, var det lagt opp til oppfølgende stoff. Her er en redigert versjon av det vi har funnet på nett om han som bodde i huset der Strandgata svinger sørover.
Lenke til tidligere artikkel: https://lokalmagasinet.no/?p=13992

Birger Lund Gottwaldt. Foto 1950. Av: Ukjent/NTB Scanpix. Lisens: Begrenset gjenbruk

BIRGER LUND GOTTWALDT. Oppr. Nærup (I Kirkeboken Også Gottwaldt) Gottwaldt. Født 29. august 1880, Kristiania. Død 14. april 1968, Oslo.
Familie – Foreldre: Fogd Alfred Hagbarth Nærup (1850–1938) og Petra Alvilde Lund (1849–1921). Gift 16.12.1906 med Ruth Bruu (f. 9.6.1887), datter av grosserer Thorvald Bruu (1857–1913) og Cornelia Bull (1860–1942). Navneendring til Gottwaldt i 1901.

B. L. Gottwaldt var en av Norges mest kjente og allsidige marineoffiserer. Både innenfor radiotelefoni og på polarflygingens område regnes han som en av pionerene.

GOTTWALDT VOKSTE OPP i Kristiania og dro til sjøs 15 år gammel. Høsten 1898 begynte han på Sjøkrigsskolen. Han ble sekondløytnant i 1901 og premierløytnant 1904.

STUDIER I UTLANDET: Han hadde flere studieopphold i utlandet. 1904–06 var han i Berlin, ved Technische Hochschule, Charlottenburg. Her studerte han elektroteknikk, telegrafi-telefoni, signalvesen og radioteknikk. i 1906 fulgte studier i skipsbygging og artilleri ved Armstrong Whitworth & Co., Newcastle.

Senere fulgte studiereiser i Tyskland og Nederland. I 1912 ble han utnevnt til kaptein. Og i  1914 var han nestkommanderende på torpedodivisjonsbåten Valkyrien.

Fra 1907 var Gottwaldt tilknyttet Marinens minevesens radioavdeling, først som assistent og senere som avdelingsleder, en stilling han hadde til 1918. Han hadde da vært delegat til den internasjonale radiotelegrafikonferansen i London 1912. I årene 1920–24 var han à la suite (utenfor nummer) i marinen.

GOTTWALDT VAR MED på å starte firmaet Norsk Marconikompani i Oslo 1918 og var teknisk direktør der i perioden 1919–25. Selskapet var en av pådriverne for innføring av trådløs telefoni i Norge, særlig med tanke på handelsflåten, og Gottwaldt var medarrangør av den første offentlige demonstrasjon av det nye mediet i Norge (overføring mellom Kristiania og Horten) 12. februar 1920.

Han utga også en håndbok for radioamatører og innså tidlig hvilke muligheter som lå i den nye teknologien. 25. januar 1923 deltok han i Norsk Radioklubs og Telegrafverkets første demonstrasjon av virkelig kringkasting (eller broadcasting, som fremdeles var den alminnelige betegnelsen) her i landet.

I 1926 deltok Gottwaldt som radiooperatør i Roald Amundsens polflyging med luftskipet Norge. Ferden gikk fra Roma til Svalbard og videre til Teller i Alaska. Etter dette fulgte en aktiv periode som offiser, blant annet som nestkommanderende på panserskipene Norge og Tordenskiold i 1927.

 

HAN VAR SJEF på kommandofartøyet Heimdal 1929–30. Deretter var han sjef for Oscarsborg torpedo- og mineforsvar 1932–36, sjef på oppsynsskipet Fridtjof Nansen 1937, mineleggeren Olav Tryggvason 1937–38, samt sjef på panserskipet Norge under rekruttøvelsene.

Som sjef på Fridtjof Nansen tjenestegjorde han i oppsynsavdelingen i Nord-Norge og fiskerioppsynstjeneste ved Island. Gottwaldt ble kommandørkaptein 1935 og kommandør 1938. i 1938–40 var han sjef for øvelsesavdelingen, som bestod av mineleggeren Olav Tryggvason og jageren Sleipner. Han ble sjef for kommanderende admirals adjutantstab 1939. Samme år ble han sjef for marinens eskadreøvelser.

UNDER KRIGSHANDLINGENE etter det tyske overfallet 9. april 1940 var Gottwaldt sjef for Romsdalsfjord Sjøforsvarsavsnitt. Her tjenestegjorde han under vanskelige forhold fra 13. april. Fra 10. mai 1940 tjenestegjorde han i Tromsø og i Forsvarets overkommando. Han tok avskjed fra marinen 30. august 1945.

Gottwaldt var en av Roald Amundsens nære venner og medarbeidere. Sjøoffiserene hadde stor respekt for ham, både som fagmann og radioekspert og som kjenner av ishavsforholdene.

Han hadde en utpreget humoristisk sans og var full av gode historier som han kunne fortelle med glimt i øyet. Og han hadde store evner som tegner, ikke minst var han i stand til å lage svært treffende karikaturtegninger, noe som trolig kunne ha skaffet ham et levebrød i datidens vittighetsblader.

For sitt radiotekniske arbeide, både i og utenfor marinen, fikk Birger Gottwaldt 1926 Kongens fortjenstmedalje i gull. Samme år ble han ridder av St. Olavs Orden for gjennomføringen av polflukten med luftskipet Norge. I tillegg hadde han Deltagermedaljen og flere utenlandske ordener.

Verker

  • Elementær radiotelegrafi. Haandbok for praktiserende radiotelegrafister, 1915
  • Radio-amatøren. Haandbok for nybegyndere, 1923
  • medarbeider i R. Amundsen: Den første flukt over Polhavet, 1926

Kilder og litteratur

  • B. Keyser Barth: Norges militære embedsmenn 1929,1930
  • Sjømilitære Samfunds Kalender 1814–1964,1964
  • nekrolog i Aftenp.16.4.1968
  • nekrolog i Norsk tidsskrift for sjøvesen,1968
  • HEH 1964
  • Hvem Hva Hvor 1969, 1969
  • H. F. Dahl: Hallo-hallo!, bd. 1 i NRKs historie, 1975/1999
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Engdal, Odd: B.L. Gottwaldt i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 18. april 2023 fra https://nbl.snl.no/B.L._Gottwaldt

Views: 82

Presse

20 år siden drapet som rystet bygda

(Publisert 18.04.23) 20 år er gått siden drapet på den 16-årige Son-jenta Dereka Mikula som rystet hele bygda og var en sak norske riksaviser dekket bredt, med egne reportasjeteam i Son. Lokalmagasinet.no var bare noen måneder gammel og henvist til å dekke hendelsen fra sidelinjen. Nedenfor står det vi skrev om drapet og pågripelsen av 20-åringen fra Son som ble siktet (og senere dømt) for drapet.

KASTET STEIN PÅ PRESSEN
– Vi kunne ikke gå på do uten å ha tre fotografer i rævva, sier Vestby-ordfører Tom Anders Ludvigsen om reporternes oppførsel i felten etter drapet på Dereka Mikula i Son. Det skriver nettutgaven til Norsk Journalistlags fagblad Journalisten. Les hele saken her: www.journalisten.no I morgen framstilles den siktede 20-åringen på nytt i forhørsretten. Det kan bli fire nye uker i varetekt for at politiet skal bli ferdig med sin etterforskning. Deler av en barnestol som kan være drapsvåpenet ble nylig funnet i sjøen ved Tofte, på den andre siden av fjorden, rett vest for Sonstranda.
Publisert 22.04.03

ÈN SIKTET FOR DRAPET I SON
En 20 år gammel mann bosatt på Store Brevik ved Son ble tirsdag pågrepet og siktet for drapet på 16 år gamle Dereka Maria Rukan Mikula i Storgata 10 i Son natt til lørdag 15. mars. I forhørsretten i går ble mannen varetekstfengslet i fire uker med brev og besøkskontroll.

Mannen erkjente ikke staffeskyld, til tross for at det foreligger en uvanlig stor mengde tekniske beviser som knytter ham til åstedet. Han medgir imidlertid at han må ha vært der. Siktede var ruset da han kom til åstedet. Hvor ruset han var, og hvor mye han husker, ligger an til å bli et hovedpoeng i den videre rettslige behandling av drapssaken. Dette signaliserer forsvareren.

Views: 538

Aktuelt

Oppdatert om oss i dag

(Publisert 16.04.23) Informasjon «om oss» og redaktøren er et naturlig fast følge for en nettavis som Lokalmagasinet.no. Oppdateringer er da nødvendige fra tid til annen. I dag har vi publisert vår fjerde oppdatering om dette på WordPress-plattformen. Et nytt avsnitt tar bl.a. for seg planene for å få ekstramagasinet Herison.no på nett igjen.

EN LENKE til denne versjonen har fått fast plass nesten øverst i høyre sidestolpe på forsiden. Der skal den ha fast plass  – og går til en side uten stolper, der det går an å breie seg litt. (Flere slike sider er planlagt.)

En stor del av innholdet er viet til LMs nære historie. Her er litt av det mest sentrale i så måte:

I MARS 2020 slo Covid 19-viruset ned i Norge, med nasjonale smitteverntilak som – sammen med våre tekniske problemer – kom til å prege hvordan og hva vi publiserte videre dette året.

Og 2021 var bare noen uker gammel da vi fikk et historisk tilbakeslag: Vår USA-baserte server med nær 9000 datafiler totalkrasjet.

PÅ TOPPEN AV det hele: Vår daværende leverandør, Info Helgeland Øyvinn Hjorthen, kunne i tillegg melde at backing-filene var i så dårlig teknisk forfatning at det ikke var mulig å flytte dem til sin nye serverplass, basert i Frankrike med tysk eier.

I skrivende stund (medio april 2023) er vi kommet svært langt i det omfattende arbeidet med å legge inn stoff til “nye” LM. Dette skjer på en teknisk løsning som bygger på den fleksible WordPress publiseringsplattformen.

LES ALT HER

Views: 46

Bilde på bilde

Mens vi jobber bak kulissene

Her vil nok mange kjenne seg igjen. Signert tusjtegning trykket på kort, i begrenset opplag. Eirin Birkeland Strand var 16 år gammel da hun tegnet dette. Motivet hadde hun rett utenfor vinduet i familiens nye hus.

I hjertet av Hollenderstaden Son. «Stripa» i Storgata – her sett mot sør – er i dag blant landets fineste gamle gateløp, og burde kanskje vært fredet som sådan. Vedtaksfredet av Riksantikvaren er heldigvis forlengst trekløveret Spinnerigården (bak t.h.), Thornegården (på den andre siden av tranga) og Stoltenberggården (neste gård). Foran: Woldegården i flott fargekontrast.  (Foto: LM Arkiv)

«Smeltende sne» – et av de mange flotte vinterbildene fra Son, signert Karl Dørnberger i 1906. Vi er i starten på Kolåsveien. Huitfeldt-gården i midten, mens nærmeste hus forlengst er borte. Litt liten «dybdeskarphet» valgte Dørnberger på dette motivet. Likevel: Ingen tvil om at det er huset til fotograf og rammemaker Owe Bjune Baann vi ser. (Fra Nasjonalgalleriets samlinger.) NEDERST: Et eksempel på det kystnære naturmiljøet kort vei fra sentrum av Son. Vi ser fra bergene ytterst i Brevikbukta og over til Sauholmene. (Foto: Sturla Strand)

Views: 1189

Aktuelt, Historisk

Det historiske 9. april-bildet

ET HISTORISK BILDE: En avdeling tyske invasjonsstyrker har etablert seg på Son torg tidlig om morgenen 9. april 1940. Rutebåten «Oscarsborg» er blitt tvunget til å snu og ta med seg sårede fra «Blücher» etter avgang for Oslo. Nederst t.v. en sivilist i samtale med en offiser. Og t.h.: Kjøpmann Hansens lastebil er rekvirert og lasteplanet fylt av sekker, kanskje proviant som skal innover til Oslo sammen med de rundt 1000 soldatene. Trolig en infanteribataljon, som normalt består av opp mot 900 mann. Av disse ble et antall vaktsoldater med mer igjen i Son for å sikre viktige offisielle funksjoner som telegrafen med telefonsentral og Bogen-bussen med garasje og tilbehør. Son skole – der også kommunens administrasjon holdt til – var også en lokasjon som invasjonsstyrken tidlig sikret seg kontroll over. En maskingeværpost ble etablert i 2. etasje i bolighuset på Alicenborg. Der hadde posten god utsikt, og kunne også kommunisere med en tilsvarende post i Kleiva/Storgata. (Tekst: Svein-H. Strand)

Views: 107

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
1