Aktuelt

Mobil ute av drift

(Publisert 28.01.25) Alle som trenger å få redaksjonen «i tale» må for tiden klare seg med epost. Vår mobil nr. 97938621 er ikke oppe og går.

Etter avfotografering av gamle bilder, er bildelageret så fullt at det har innvirket på en rekke andre apper i mobilen.

Samhandling mellom apper er jo det som en «intelligent» mobil bygger på. Den er da i praksis ubrukelig helt til vi har klart – eller fått hjelp med – å tømme lageret.

Som om ikke dette var nok, så har vi også fått litt teknisk «skurr» med fasttelefonen. Kortversjonen er at vi ikke får ringt ut. Og for inngående samtaler? Det er faktisk og bokstavelig talt litt uklart. Så langt vet vi at inngående fra en mobil i huset som regel kommer greit gjennom.

Vi setter av nødvendig tid i dag til å finne ut av disse tele-tingene. For meldinger til redaksjonen er epost nå som alltid en sikker kontaktkanal. Og adressen er: post.lokalmagasinet@gmail.com

P.S. 30.01.25: Fasttelefonen vår ser ut til å være i orden nå.

Red.

Views: 15

Aktuelt

Ikke mye bråk om språk

(Publisert 28.01.25) (Kåseri) Mye bråk har det jo ikke vært. Men gjennom årene har vi skrevet en god del om språk, godt og dårlig språk – ikke minst om feil bruk av adjektivet «kun», i stedet for «bare».

Nynorsk har vi sannelig også vært innom. Men i dag bare litt om det norske språket på TV, blant annet på reklameinnslag.

Heter det for eksempel «Du liker kaffe på morgenen«, eller skal det være «om morgenen»?

Jeg tør å si at «om» er det rette her. Men vet du hva? I innslaget hører vi faktisk først «på» og til slutt «om»-varianten.

Du snakker om helgardering!

Og så var det en tiltakende tendens: At det i stedet for «og så» står OGSÅ – og det i starten på en setning! Som her: «OGSÅ er det jo selvfølgelig de som liker begge deler.» (Tjenestetorget.no, januar 2025)

I nyhetsspråket: Legg ellers merke til ordet «at» – som stadig oftere mangler i setninger. «At» er forresten et ord i klassen subjunksjon.

TIL SLUTT bare et par «kun»-saker – ja, det er stadig nok av dem, også i muntlig språk:

«Norge har satt opp charterfly for flyktninger. Men kun 38 vil være med.» (Aftenposten 11.05.22)

«Det tar kun noen minutter å bytte». (Sport på NRK.)

Og det var alt for denne gang. Send oss gjerne tips om feil bruk av det norske språk.

St.

Views: 19

Aktuelt, Arkivsaker

Alf Monrad Knudsen: – HVOR FEIL VI TOK!

Sons landskjente tidsvitne Alf Monrad Knudsen døde i desember 2016, 93 år gammel.

(Republisert 27.01.25) Under et 17. mai-arrangement på Son torg i 2016 ble han tildelt den sjeldne utmerkelsen Regjeringens Minnemedalje for sitt årelange engasjement med å bringe grupper av skoleelever og andre ned til tyskernes fangeleire. Red.

Alf Knudsen hjemme i stua med Sooningprisen for 2003 som han ble tildelt av Soon og Omegns Vel. Foto: Edmund Schilvold

Artikkelen er hentet fra arkivet i Lokalmagasinet.no og ble første gang publisert i 2010.

(Republisert 11.01.23) (Av Edmund Schilvold) Takket være sønnen Arvid, og forfatteren Øystein Franck-Nielsen fra Son, er den 86 år gamle soningen Alf Knudsen om kort tid bokaktuell. Knudsen har opplevd og overlevd mer enn de fleste. Under andre verdenskrig var han fange i flere av de verste konsentrasjonsleirene, og siden 1995 har han gjennomført hele 91 turer tilbake til leirene.

♦ De fleste turene har han reist som tidsvitne for Hvite Busser, men det har også vært 12 turer med Aktive Fredsreiser.

♦ – Vi som klarte oss har en plikt overfor dem som ikke kom hjem igjen til å fortelle hva som skjedde, mener Knudsen.

♦ Om kort tid kommer fortellingene også i bokform – på Gyldendal Forlag, som meldt i Lokalmagasinet.no nylig.

HELT FRA OPPVEKSTEN I SON

Det blir en omfattende biografi som begynner med Alf Knudsens oppvekst i Son, og som forteller så godt som alt han kan huske om konsentrasjonsleirene. Hele den ekstraordinære livshistorien til Knudsen vil komme fram, men hovedvekten vil ligge på det han opplevde under krigen.

♦ Forfatter er soningen Øystein Franck-Nielsen, som Knudsen omtaler i svært rosende ordelag.

– Øystein er en veldig flink kar, og han har gjort et voldsomt grundig arbeid. Han har vært og besøkt meg utallige ganger, og har også vært med ned til leirene, forteller Knudsen.

♦ Men det var den yngste sønnen til Knudsen, Arvid, som satte det hele i gang. Han insisterte på at det ville være verdifullt for ettertiden å ha historien til faren i skriftlig form. Faren lot seg overtale.

♦ Knudsen er, alderen tatt i betraktning, en spreking. Han er krystallklar i hukommelsen, og går til Son sentrum hver dag – ofte for å være med i «Verdikommisjonen» på Son Kro.

Snart skal han ned til leirene igjen også, og det er turer som involverer en god del gange. Men Knudsen har ingen planer om å ”pensjonere” seg. Han akter å holde på så lenge han orker.

♦ Jødehatet og Holocaust-fornektelsen i en del muslimske miljøer, i Norge så vel som i utlandet, har ikke gjort ham noe mindre motivert.

MUSLIMSKE ELEVER TIL AUSCHWITZ

Knudsen har et håp om at også ungdommer fra slike miljøer vil skifte mening hvis de blir tatt med ned til leirene. Som eksempel nevner han at det nylig gikk en tur til Auschwitz med elever fra en skole i Oslo der de fleste av elevene er muslimer.

♦ Men forestillingen om at det en gang vil bli helt slutt på krig og grusomhet i denne verden, har han for lengst forkastet.

– Da vi satt som fanger i leirene, tenkte vi at når denne krigen er over, da vil vi få en ny og fredelig verden. Hvor feil vi tok, sukker han.

♦ For siden 1945 har mangt skjedd og kommet fram. Som at både Stalins Sovjet og Maos Kina tok livet av enda flere mennesker enn Hitler-Tyskland.

Men det går ingen Hvite Busser til Russland eller Kina.

Views: 135

Aktuelt, Bokomtale, Krigshistorie

80 år siden frigjøringen av Auschwitz

(Publisert 25.01.25) (Av Svein-H. Strand) 21. januar var det 80 år siden frigjøringen av Auschwitz, den største av de tyske konsentrasjonsleirene.

– Der ble det bygget en leir for massakrer og massemord som verden ikke kjenner maken til.

Det skriver Kirsten Brunvoll i sin bok Veien til Auschwitz, utgitt i billigbokutgave i 1964.

I en opprydding på mitt kontor fant jeg denne 1964-utgaven – og med en håndskrevet «med hilsen og takk» fra forfatteren, datert Jar den 9/11-73.

Hva takken var for, kan jeg ikke huske nå – bare at jeg jobbet i Moss Dagblad og åpenbart hadde skrevet noe som var av verdi for henne.

Kirsten Brunvoll, hennes mann og to sønner deltok i motstandsbevegelsen under krigen, men ble angitt og arrestert. Den ene sønnen klarte å flykte, mens de andre endte i fangeleirer i Tyskland.

For å sitere fra baksiden av omslaget:

– Med enkle, hverdagslige ord skildrer Brunvoll sine opplevelser fra arrestasjonen høsten 1941 til frigjøringen våren 1945.

– Disse satanismens beryktede verksteder, der selv de de frykteligste forestillinger en kan gjøre seg, blekner mot virkeligheten i all dens gru.

Og så følger til slutt «en gripende skildring av evakueringen av Auschwitz, med glimt av dens uutsigelige tragedier og lidelser.»

Kirsten Brunvoll var «vitne til til de redslene som ikke et menneske før krigen kunne ha tenkt seg muligheten av – og som de nye generasjonene etter krigen heller ikke har så lett for å danne seg begrep om.»

Ja, kunne det være en tanke å gi ut denne boka på nytt nå i 2025?

Views: 32

Aktuelt

Fine besøkstall – utlendinger følger med

(Publisert 23.01.25) Etter en litt laber start de første dagene i de nye året, har besøks-tallene for LM tatt seg opp. For en nettavis i det nære er det naturlig nok her hjemme vi har de aller fleste leserne. Men publisereren har et telleverk som også registrerer hvilke land besøkene kommer fra. Og om vi ser på tallene per 22. januar fra adresser i utlandet, så er det i Tyskland de fleste hører til.

På en sterk andreplass står USA, og med Hong Kong på tredje. Videre følger Thailand, Sverige, Nederland, Irland og Island, mens Estonia ligger nederst på en liste over «ti på topp».

Det må jo sies at det er relativt små besøkstall vi snakker om – i alle fall for landene utenfor «pallen», som det heter i sportsspråket. Så mye mer er det ikke å tilføye for en måned som ennå har mange ubrukte dager å by på før vi går løs på en ny.

Høyt prioritert i redaksjonen er nå å få Menyen på toppen av designet opp å stå igjen. Teknisk vertskap skal gi en orientering om hvordan dette skjedde.

Høyt prioritert i det nærmeste arbeids-programmet er ellers å få ut fakturaer til våre faste reklamekunder. Driftskontoen har i dag knapt dekning for annet enn utgifter knyttet til teknisk drift. Da vet dere det, alle sammen.

St.

 

Views: 19

Aktuelt

Claudia Scott-konsert i Kulturkirken

(Publisert 21.01.25) Claudia Scott er et navn som ringer godt i ørene til musikkelskere i Norge. Med en artist-karriere som strekker seg over flere tiår, har hun markert seg som en av våre mest folkekjære og dyktige innenfor sjangrene country, folk og americana. Nå kan du få høre henne live i Son Kulturkirke 1. februar.

Hun er en artist som har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Hun ble født i Newcastle, England, men vokste opp i Bergen. Faren var en kjent musiker, og Claudia ble tidlig introdusert for musikkens verden.

Hun debuterte allerede som tenåring i 1970-årene og har siden vært en pioner for countrymusikk i Norge. Hennes evne til å kombinere country-tradisjoner med moderne elementer har gitt henne en spesiell plass på den norske musikkscenen.

Claudia Scott har utgitt flere kritikerroste album og har samarbeidet med en rekke musikere både i Norge og internasjonalt. Hun var en del av den legendariske countrygruppen Claudia/Big Hand/Casino på 1980-tallet. Sammen med Ottar “Big Hand” Johansen og Casino Steel turnerte hun Norge rundt.

På 1990-tallet startet Claudia sin solokarriere, og i 1992 ga hun ut sitt første soloalbum, Dette markerte starten på en karriere som har inkludert flere album og singler. Hun har vunnet Spellemannprisen flere ganger og har også mottatt andre prestisjetunge utmerkelser.

Det som gjør Claudia Scott til en enestående artist, er hennes evne til å fortelle historier gjennom musikken. Hennes tekster tar ofte for seg temaer som kjærlighet, lengsel, tap og håp, og de blir formidlet med en stemme som både er sårbar og kraftfull på samme tid.

Gjennom årene har hun høstet flotte kritikker for sine utgivelser og konserter. Både norske og internasjonale medier har rost henne for  å fornye countrymusikken.

(Redigert fra pressemelding.)

Views: 11

Aktuelt

«Trump er en dypt uvitende mann»

(Publisert 20.01.25) (Kommentar) At USA har fått ny president i dag er på sett og vis en historisk dag også for mange andre land. Og – for å si det mildt – det er langt mellom hurraropene. Ja, en kronikk i Forsvarets Forum er spekket med negative kommentarer. Om mannen Donald Trump personlig – og om selve hendelsen, som allerede i overskriften karakteriseres som «en amerikansk katastrofe».

HER ER NOEN UTDRAG fra kronikken til Jan T. Gross, oversatt til norsk for Forsvarets Forum. Gross er professor emeritus i krig og samfunn og professor emeritus i historie ved Princeton University.

Illustrasjonsfoto fra en pressekonferanse tidligere i januar. Foto: Evan Vucci, AP, NTB

 

– Trump er en dypt uvitende mann. Hans kunnskap om verden ser ut til å begrense seg til det han har tilegnet seg ved å se på TV. 

– I løpet av hans første presidentperiode ble verdens ledere, særlig mange av de europeiske politikerne han møtte, lamslått av hans mentale helse (tabula rasa).

– Som om uvitenhet ikke var ille nok, har USAs kommende president blitt tiltalt for seksuelle overgrep og er en dømt forbryter.

– Han er en venn av innvandrings-fiendtlige nasjonalister og rasister, en kuppmaker og oppvigler og en serieløgner som fremhever fiktive kannibalers dyder.

– Han er en klassisk svindler – og mer enn halvparten av USAs velgere ser ikke ut til å få nok av ham.

– Lenge før presidentvalget i 2024 visste den politiske eliten i USA alt som var å vite om Trump – at han var uskikket til å lede landet.

– Trump ble stilt for riksrett to ganger i løpet av sin første presidentperiode, og to ganger ble han erklært skikket av senatorer fra sitt eget parti til å være leder for Vestens største demokrati.

– Ved å stemme for å frikjenne Trump to ganger, nektet de republikanske senatorene å diskvalifisere Trump som amerikansk president, og gjorde det dermed – med overlegg – mulig for ham å vende tilbake til Det hvite hus.

– Ringvirkningene av denne katastrofen går langt utover det å gjøre skam på den amerikanske drømmen. Dette undergraver grunnlaget for den politiske ordenen verden over.

– Hvordan kan vi med rak rygg rette en pekefinger mot ledere som Aleksandr Lukasjenko og Nicolás Maduro når de fornekter resultatene av valg de har tapt? Og hvordan kan vi bevare vår troverdighet, og hva kan vi forvente når vi kritiserer Vladimir Putin for løgnene om hans morderiske krig i Ukraina, når USA har en president som spinner alternative fakta?

– Men til tross for sin gode forståelse av menneskelig dårskap og personlig overmot, klarte de ikke å reise institusjonelle voller for å beskytte USAs grunnlov mot den tidligere programlederen for et reality-show og eieren av Miss Universe-kåringen.

– En mann som etter sigende spaserte uanmeldt inn i en garderobe full av halvnakne tenåringsdeltakere i en missekonkurranse, er i ferd med å kjøre grunnlovsfedrenes intrikate og inspirerende opplysningsprosjekt i grøfta.

– Å bygge og opprettholde en liberal institusjonell orden krever mange år, om ikke generasjoner, med hardt arbeid så vel som visjonære embetsmenn og et og annet mirakel.

– Hvor lang tid vil det ta å gjenoppbygge det Trump vil ødelegge?

 

LES HELE KRONIKKEN HER: https://www.forsvaretsforum.no/demokrati-donald-trump-meninger/en-amerikansk-katastrofe/418212

Views: 32

Historisk, Litterært, Presse

Ble han uskyldig dømt for Sletta-mordet?

Med sin livslange interesse for dokumenterbar norsk kulturhistorie – ikke minst som samler av gamle norske musikk- og andre lydopptak – står Vidar Vanberg, født og oppvokst i Son, i en særstilling. Den tidligere mangeårige forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning «måtte» jo bare gi sitt bidrag til hva som finnes og menes om et av de største mysterer i norsk kriminalhistorie. Mordet av 61 år gamle Maren Sophie Johannessen på Sletta gård like nord for Son sentrum.

Vi gjengir nedenfor Vanbergs forord til det fyldige heftet i A4-format som han ga ut i mai 1998, med kopier av samtlige artikler som Jacob Breda Bull publiserte i sin avis Folkebladet i 1907. Og som de vet, de relativt få som har heftet, så er artiklene satt i frakturskrift, datidens standard-typografi. Ikke bare å kaste seg over, men lesbart nok for den som ofrer litt tid på det. Halvfete avsnitt i forordet er påført av LM-redaksjonen da denne siden ble satt sammen.

FORORD

En av dem som engasjerte seg i oppfølgingen av Slettemordet var forfatteren Jacob Breda Bull. Han er kjent som en av våre fremste folkelivsskildrere, og var født på Rendalen prestegård 28 mai 1853. Han studerte teologi, og tok eksamen i 1876.

Det ble imidlertid journalistikken som tok tak i han, og i 1878 grunnla han dagbladet Dagen. Han redigerte vittighetsbladet Krydseren (1879-1885), og senere Folkebladet, der hans mest kjente bondefortellinger ble trykket.

Her finner vi i 1907 også en gjennomgang av Slettamordet, der han gir tilkjenne en grundighet i behandlingen av denne saken som får en utenforstående til å undres.

Dette heftet inneholder alt han skrev om drapet i Folkebladet i 1907, og artiklene gikk over flere numre. Indisiekjeden som felte Thorvald Sletten bryter han systematisk ned, og bygger opp sin egen beviskjede som gir den konklusjon at Thorvald Sletten er uskyldig.

Etter å ha lest Breda Bulls overbevisende argumentasjon og Bjørnstjerne Bjørnsons forsvar for Thorvald Sletten – bygd opp omkring psykologiske teorier – kan en neppe være i tvil om at Thorvald Sletten ble uskyldig dømt.

Skal en innvende noe mot den framstilling Breda Bull kommer med, er det at det meste av hans argumentasjon bygger på fakta, hendelser og teorier som støtter Thorvald Sletten. I liten eller ingen grad trekker han inn i diskusjonen persontrekk ved Sletten som kan tale til hans disfavør.

Både en av legene som kom tilstede etter mordet, Gundersen fra Hølen, og forfatteren Ludvig Bærøe peker i sine publikasjoner på en del forhold som gir et mer komplekst bilde av Thorvald Sletten – og som gjør skyldspørsmålet mer vanskelig enn det en kanskje kan få inntrykk av etter å ha lest artikkelserien til Jacob Breda Bull.

Saken om Slettamordet, som høyst sannsynlig er en av våre uoppklarte kriminalgåter, viser oss gjennom den omfattende dokumentasjonen som foreligger – og hvor tilfeldig rettssikkerheten kunne bli ivaretatt for 100 år siden.

Feil på feil av de sakkyndige ble gjort morddagen og senere. Tilfeldigheter rådde hos politi, leger og andre innvolverte sakkyndige, konkluderer Vanberg i forordet.

Views: 196

Aktuelt

MDG: Et sterkt lokaldemokrati

(Publisert 18.01.25) I våre presentasjoner av utdrag fra partienes program – foran stortingsvalget 2025 – er vi kommet til Miljøpartiet De Grønne (MDG). Vi har i denne omgang, naturlig nok, valgt programmets kapittel om lokaldemokrati. Det må understrekes at dette er et endelig og vedtatt program. For de fleste andre partier er det i dag forslag som gjelder.

ET STERKT LOKALDEMOKRATI

I et grønt samfunn skal beslutninger tas nært menneskene som berøres og ressursene som forvaltes. Nærhet betyr ofte unik innsikt. Medbestemmelse og lokal forankring gir legitimitet og inspirerer til engasjement.

Samtidig må vi ta hensyn til de som kan påvirkes andre steder og til andre tider,
og til verdier av nasjonal og internasjonal betydning. Det må være en balanse
mellom lokaldemokrati og statlige rammer. Det gjelder særlig i saker som berører menneskerettigheter eller naturverdier, og når fellesskapets allmenninger er utsatt for press.

BRED DELTAKELSE OG MEDBESTEMMELSE
Demokrati og medborgerskap utøves på mange nivåer og steder. Sivilsamfunnet, lokale møteplasser, offentlige etater, utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser er alle viktige påvirkningskanaler i den enkeltes hverdag.

Vi må sikre medbestemmelsesrett for dem det angår. Et grønt samfunn dyrker et mangfold av måter å delta og påvirke på.

Det representative og formelle demokratiet – Stortinget, regjeringen, fylkesting og kommunestyrer – kan oppleves fremmed for mange. En oppsplittet offentlighet og en opplevelse av stadig sterkere motpoler, kan true fellesskapet og også stå i veien for god informasjon og fruktbar debatt.

Vi må aktivt inkludere ungdom, eldre, mennesker med funksjonsnedsettelser og andre som i dag er underrepresentert eller tilsidesatt. Vi må også hegne om møteplasser der ulike grupper kan samhandle.

De Grønne vil videreutvikle demokratiet, slik at det fungerer bedre for dere. Vi er derfor også åpne for å ta i bruk nye verktøy som kan myndiggjøre befolkningen og oppmuntre til deltakelse.

Views: 27

Aktuelt

Første mudring på 45 år i Son

(Publisert 17.01.25) (Illustrasjonsfoto/LM Arkiv) Det mudres nå utenfor havneområdet i Son for første gang på 45 år. En lekter har vært i aksjon en tid, og går fullastet til avtalt destinasjon for tømming før den setter kursen tilbake.

Det er i utgangspunktet et generelt forbud mot mudring og dumping fra skip. Etter søknad kan imidlertid miljøvern-myndighetene gi tillatelse til slik aktivitet. Men sjelden utenom perioden 15. mai-15. september.

Mudring vil ofte være nødvendig for å opprettholde seilingsdybden i havner og innseilinger, blant annet ved utbyggings-prosjekter.

I Son har det i noen år vært klart at det nettopp er seilingsdybden som er blitt for lav, først og fremst på strekningen utenfor Havnegata, blant annet for at seilbåter skal få tømt septiktanken.

 

 

FAKTA OM MUDRING

All form for forflytning av løsmasser på eller fra havbunnen kalles mudring.

De vanligste medtodene som brukes er med gravemaskin, grabb eller sugemuddring.

Mudring, dumping og utfylling vil alltid påvirke miljøet i vann.

Som det heter på statsforvalternes hjemmeside:

– Virkningene varierer, og avhenger av type masser, når og hvor tiltaket skal skje, hvordan arbeidet utføres og innholdet av miljøgifter i massene. Mudring, dumping og utfylling vil alltid påvirke miljøet i vann.

Og videre:

– Mudring, dumping og utfylling i sjø er omfattet av flere lovverk, og krever vurdering av ulike myndigheter. Tiltakshaver er selv ansvarlig for å avklare behov for tillatelser etter annet lovverk.

Vanligvis skal denne type tiltak vurderes etter plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven og kulturminneloven.

Det har altså heller ikke vært mudret her på over 45 år. Dermed har sedimenter som for det meste stammer fra Hølenselva bygd opp et tykt lag på sjøbunnen innerst i Sonskilen.

KOMMUNESTYRET behandlet denne saken første gang i 2022, da den ble utsatt for å vurdere flere alternativer og kostnadene for hver av disse.

 

Views: 17

Historisk

Fra selvstendige næringsdrivende til statsansatte – norsk loshistorie gjennom 300 år

(Publisert 07.02.22) (Republisert 16.01.25) For første gang er norsk loshistorie behandlet av fagforfattere og samlet i en bok, som kommer ut nå i februar. Los er et gammelt og myteomspunnet yrke. Så lenge mennesker har reist langt med store skip, har behovet for noen som kjenner farvannet vært der. Jobben innebar da som nå å tilby sjøfarende lokalkunnskap for å unngå grunnstøtinger og forlis med tap av last og menneskeliv.

 

 

 

 

 

 

I NORGE var losene lenge private næringsdrivende langs kysten. De konkurrerte om å tilby sine tjenester til ankommende skip.

Dette var situasjonen helt til 1720, da det ble organisert en statlig lostjeneste i Norge.

I løpet av de neste tre hundre årene endret ikke selve yrket seg så mye, i motsetning til organiseringen av tjenesten og rammebetingelsene for losene.

ARTIKKELSAMLING. Boka er en artikkelsamling som innledes med etableringen av losvesenet. Så loses du videre til Runde og et samfunn på den værharde vestlandskysten på 1800-tallet.

De rederiansatte kystlosene og deres arbeidsvilkår i første halvdel av 1900-tallet er neste havn i historia, før søkelyset settes på losenes vilkår under andre verdenskrig.

Siste del av boka handler om etterkrigstiden; først om losenes særegne og etter hvert unike lønnssystem som hadde røtter tilbake til 1700-tallet.

Til slutt får vi kjennskap til tre generasjoner loser fra 1940-tallet og fram til vår tid, og hvordan de både har lært seg og utført yrket sitt.

BAKGRUNN

Forskningsprosjektet som ledet til boka ble satt i gang av Kystverkmusea og er støttet av Kulturrådet. Samarbeidspartnere er Museum Vest, Museum Stavanger og Høgskulen i Volda (HVO). Ola Teige (HVO) og Eirik Gurandsrud (Kystverkmusea/Jærmuseet) er redaktører for artikkelsamlingen.

Målgruppe: Allmenn. 232 sider. Hard perm.

 

Views: 416

Aktuelt

INP om funksjonshemmede og ytringsfrihet

  • (Publisert 15.01.25) I et år hvor det skal være stortingsvalg, vil LM i en serie innlegg publisere utdrag fra partienes program, basert på de viktigste temaer. Vi starter her med Industri- og Næringspartiet (INP) – om funksjonshemmede og ytringsfrihet.

Traineeordninger for funksjonshemmede

Traineeordninger hvor kvalifiserte funksjonshemmede i offentlig sektor gis
fortrinnsrett. Slike ordninger er viktige fordi de ofte fører til faste ansettelser etter
endt traineeperiode. Dagens virkemidler (med unntak av
lønnstilskuddsordningen) har vist seg lite egnet til å sikre faste ansettelser over
tid. Ofte blir funksjonshemmede flyttet over i nye tiltak heller enn at et tidligere
tiltak fører til fast ansettelse.

Lønnstilskuddsordningen som innebærer at det offentlige betaler tariffestet lønn
helt eller delvis må kunne gis permanent i mye større grad enn hva som er tilfelle
med dagens ordning.

Stat og kommuner belønnes med økte bevilgninger/rammetilskudd dersom de
klarer å øke rekrutteringen av funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet.

Erfaringer med dagens Arbeidsmiljølov viser at den synes å være et godt
virkemiddel for å hindre at mennesker støtes ut fra arbeidslivet, mens
utfordringen også er å sikre at funksjonshemmede utenfor sikres en lettere
adgang inn i det.

Private foretak som selger varer og tjenester til det offentlige pålegges å opprette
traineestillinger forbeholdt funksjonshemmede som gjenytelse for offentlige
oppdrag. Det skal ikke gis egne tilskudd til slike stillinger og det forutsettes at
traineestillingene fører til faste ansettelser på sikt.

Private foretak som klarer å rekruttere kvalifisert arbeidskraft med
funksjonshemninger i tråd med myndighetenes målsettinger, f.eks. en gitt
prosentsats, får et konkurransefortrinn i forhold til private foretak som ikke har
lykkes med dette.

I kontraktsforhandlinger mellom private foretak, offentlig sektor og offentlig eide
foretak må man kontraktsfeste plikten til å ansette funksjonshemmede, hvor
f.eks. en traineestilling på vilkår som nevnt ovenfor, er ett av mulige tiltak. Slike
kontrakter vil gjøre kvalifiserte funksjonshemmede (utenfor arbeidslivet) til mer
attraktiv arbeidskraft det er verdt å investere i for private foretak.

Vi mener at INP sin politikk på dette området vil føre til at behovet for «særlige tiltak»
forsvinner fordi holdningene til funksjonshemmede og toleransen gjør at de ikke lenger
er nødvendige – dit er det nok et stykke – fortsatt!

Ytringsfriheten i et demokrati
INP anser ytringsfriheten som noe et av de viktigste verktøyene for befolkningen i
et demokrati.Retten til fri meningsutveksling gir grunnlag for utvikling og fornyelse og vil virke som en garanti mot ensretting og maktmisbruk.

INP mener derfor at forsøk på å hindre en borger i å utøve sin ytringsfrihet innenfor
norsk lov, må ansees som ulovlig frihetsberøvelse.

INP støtter den frie retten til å velge fagforening og verdsetter verdien det norske
arbeidsliv får ved å ha rett til organisering

Views: 23

Aktuelt

Da «nye» Son torg BLE ÅPNET I MIDDELALDERSTIL

(Oppr. publisert 16.05.13) (Republisert 15.01.25) (LM-foto: Svein-H. Strand) 16. mai 2013, og nygamle Son torg er godt og vel og feiende flott åpnet. Om enn ikke ferdig.

Det drøye halvannen times lange programmet i kveld fikk ikke overraskende et sterkt middelalderpreg, både i de mange taler og gjennom underholdningsinnslag.

Arkeologiske undersøkelser med funn som er gjort her det siste året, går selvfølgelig ikke upåaktet hen en slik dag. En dag som trygt må kunne kalles historisk.

LM kommer med flere bilder og utdrag fra taler med opptil flere overraskelser.

På bildet nedenfor åpner ordfører John A. Ødbehr torget med et realt øksehugg! 

Kjellermuseum forberedes

(Oppr. publisert 17.05.13) I kjelleren i den fredede Thornegården, her i bakgrunnen på bildet fra gårsdagens åpning av nye Son torg, har arkeologene fra fylkeskommunen også gravet litt. Og det er funnet gulv av samme type som i funnene på torget.

Det opplyste arkeologenes leder Kjartan Fønstelien i sin tale. Det arbeides med å restaurere et par av de store kjellerrommene med buevinduer.

Og gjett hva? Tanken er å etablere et museum der, uten at Fønstelien gikk nærmere inn på dette.

Får skulptur av bronsehesten fra Labo

(Oppr. publisert 16.05.13) Den store overraskelsen under åpningen av «Son middelaldertorg» ble levert av Kjartan Fønsterud (t.v.), leder av den arkeologiske feltenheten i Akershus fylkeskommune.

Først delte han ut esker med kopier av brosehesten som ble funnet under utgravningene på Labo i 2008, til sentrale aktører i torg-prosjektet. Og så, til klappsalver fra de mange frammøtte:

– En stor kopi skal lages og plasseres her på torget som skulptur! Dette så ut til å være en overraskende nyhet også for ordfører John A. Ødbehr, her med ordførerkjede og blomster i bakgrunnen. 

– Skammens telt!

(Torsdag 16.05.13) – Du kan få ta dette bildet av meg og bruke det hvis du skriver «Et skammens telt».

Det sier en opprørt soning, lokalpatriot og maritim lokal historiegransker Reidar Johansen til LM få timer før nye Son torg åpnes. Og dét med spesielt inviterte gjester som skal sitte i et partytelt ved brygga og få bespisning og bevertning.

– Hyggelig og naturlig at det kommer representanter fra «fiffen». Men dette hadde aldri kunnet skje for noen år siden, at de frammøtte bokstavelig talt ble delt ved en historisk begivenhet som denne, sier Johansen.

Selv er han ikke invitert, enda han har bistått arkeologene både fysisk med graving og med gamle, relevante bilder gjennom hele perioden med obligatoriske undersøkelser på torget.

Det er ikke bare Reidar Johansen som reagerer på hvordan kveldens arrangement er lagt opp.

Så sent som i går var det, ifølge vår kilde, også full forvirring med motstridende opplysninger om hvor teltet skulle stå og hvor stort det skulle være.

Det er videre kommet reaksjoner på at viktige detaljer rundt miljøgateopplegget med brusteinlegging og senkning av gatenivået i det siste har har vært endret, ofte fra dag til dag og med uklare fullmakter. 

Views: 392

Debatt, Son sentrum

– Hele saken besynderlig

Foto fra 15. september. Siden da er avgrensningen mot Backes private areal t.v. fullført med beplantning hele veien. LM-foto: Svein-H. Strand
 

(Fra LM 26.10.12) (Republisert 20.01.24 og 15.01.25) Etter onsdagens oppslag i LM om Otto B. Backes gangvei forbi tidligere Son skole, har vi mottatt nedenstående kommentar fra Ivar Gudmundsen. Gudmundsen er leder i Soon og Omegns Vel, som ennå ikke har behandlet denne saken, og til daglig bygnings- og reguleringssjef i Ås kommune.

– Jeg registerer at både Vestby kommune og eieren av tidligere Son skole innser at det er søknadsplikt og krav til nabovarsling i forbindelse med tiltak som er i strid med gjeldende reguleringsplan. Dette burde ha vært innlysende, i hvert fall for Vestby kommune.

Det er bra at noen nå har tatt til vettet og fulgt norsk lov, selv om det er i seneste laget.

Hele saken med salget av Son skole uten omregulering er i det hele tatt besynderlig.

Ikke minst er det besynderlig at kommunen behandler de andre byggesakene på denne viktige og sentrale eiendommen som dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan.

Vestby kommune må være alene i landet om en slik håndtering av bygge- og plansaker, en håndtering som etter mitt syn må ligge utenfor plan- og bygningslovens rammer, og altså ulovlig.

Vestby kommune bør kunne opplyse om hvilken hjemmel man har til slike unntak fra loven.

25.10.12
Ivar Gudmundsen

Views: 71

Aktuelt

Borgerskapet i Christianias seks ladesteder

Illustrasjonsbildet er jo ikke fra den aktuelle tiden, men det får duge. Det er et flyfoto over Son sentrum engang på 1930-tallet.

(Publisert 13.01.25) «Fra fortid og nåtid med ståsted i det nære» har jo vært jo LMs slagord siden starten i 2002. Hyggelig da, når vi på det nærmeste snubler over en sak som det oser fortid av: Lister over Borgerskapet i Christianias seks ladesteder – Son, Hølen, Husvik, Hvitsten, Drøbak og Ildjernet for årene 1680-1730.

Listene bygger på byskattemanntallene for Christiania, og navnene står i alfabetetisk rekkefølge

Adam Brynøen 1721-1722 (Adam Gabrielsen i Chra. 1720-30)

Ånon (Amund) Levorsen 1713-1722

Anders Bendtsen 1680

Anders Christoffersen 1720

Arne Hansen 1720-1730

Arve Olsen Strand 1680-1695

Augustinus Gabrielsen i Ildjernet 1720-1730 (nevnt i Chra.)

Brynild Joensens enke 1695-1713

Børre Christoffersen, skomaker 1720

Christen Hammer på Leangen 1730

Christen Knapstads enke 1721-1722

Christen Pedersen Skiøtt, skipper 1709-1713

Friderick Bærøe 1713-1730

Friderick Davidsen 1720-1722

Friderick Madsen, skipper 1720-1730

Hans Eriksen Skallerøe 1730

Hans Knudsen 1680-1688

Hans Nielsen 1701-1722, Hans Nielsens enke 1722

Hans Olsen Nyqværn 1730

Hans Pedersen Bærøe 1697-1722

Helle (Helge) Rolfsen 1680-1684

Henrick Knudsen 1730

Henrick Larbye 1730

Iver Joensen Sergiant i Drøbak 1730

Jacob Carlsen 1720-1730

Jacob Nielsen 1730

Janne Henrichsen Soen, skipper 1709

Jens Jenssen Husviks enke 1680

Jens Pedersen Bærøe 1697-1709

Johan Christophersen skomaker 1720-1722

Johan Fredrick Hansen skipper 1695-1697

Jon Stenersen, smed 1720-1722

Jonas Sørensen Solgaard 1713-1730

Jørgen Frost i Hvidsten 1730

Jørgen Olsen Strand 1680-1701

Lars Kremmer 1680

Lars Pedersen Rander 1696-1709, Lars Pedersen Randers enke 1713-1730

Lyder Amundsen 1720-1722

Mette salig Tobias Sørensens 1680

Michel Bendtsen 1686-1713

Mickel Pølyen i Hølen 1730

Niels Olsen 1682-1688

Niels Pedersen Bærøe 1697

Niels [Torstensen] Tancke (Tanck) 1686-1730

Ole Corneliusen 1720-1722

Oluf Gabrielsen i Ildjernet 1721-1722 (også 1720-1730 i Chra.)

Oluf Hansen Hersetter 1721-1722

Ole Knudsen i Hvidsten 1730

Peder Arnesen Skjelfoss 1680-1688

Peder Joensen 1680-1697

Peder Pedersen 1682-1709

Peder Pedersen Bærøe 1701-1713

Rolf Hellesen (Helgesen) 1686-1713, Rolf Hellesens enke 1721-1722

Svend Andersen 1686

Svend Christensen 1720

Svend Joensen (Jansen) 1680-1697

Svend Sørensen Grisebo 1720-1730

Søren Jensen Bærøe 1730

Søren Larsen 1680-1688, Maren salig Søren Larsens 1695-1722

Søren Pouelsen 1687-1697

Tomes Heinssen (Jensen) Vennebech 1683-1686

Werner Solgaard 1720-1722

Kilde: Borgerskapet i Christianias ladesteder 1680-1730, som altså bygger på byskattemanntallene for Christiania.

 

 

 

 

Views: 26

Aktuelt

Om stress – på godt og ondt!

Illustrasjonsfoto: Barn leker utenfor en skole i Syria. (Foto: Redd Barna)

(Publisert 12.01.25) «Stress på godt og ondt» heter en bok fra 1972 av den internasjonalt kjente fysiologen Kåre Rodahl (1917-2008) – også kjent som hoppetauets far – fra Brønnøy i Helgeland. Den handler om et begrep som dengang ikke ble fullt så mye brukt som det etter hvert ble.

Stress, ja. Og jeg er sikker på at boka hadde fått den samme tittelen dersom den hadde blitt nyutgitt i dag, men selvsagt med et tids-oppdatert innhold.

For vi gjorde det jo stadig mer – altså stresset, i hverdagen – etter hvert som tiårene rant på.

LIKEVEL: Er det de riktige og de viktige tingene vi strever med? Eller etter, som det heter i en annen boktittel: «Hva strever vi etter»?

Og som det vel kan sies i en minikronikk som denne: Hva er det egentlig godt for, det som vi strever etter?

Men stopp nå litt! At vi strever har ikke nødvendigvis samme meningsinnhold som at vi stresser.

Det første ordet er – i alle fall for meg – positivt ladet. Og omvendt for det andre.

Tenk på det, dere. Og skriv gjerne noen ord selv!

Send teksten med epost til adressen post.lokalmagasinet@gmail.com

St.

P.S. Kåre Rodahl ble 1988 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Views: 17

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0