Kategoriarkiv: Aktuelt

Visste DU at Sona er en elv i Stjørdal?

Hva står det der oppe i menylenka i dag? (LM Arkivfoto / stock.exchng)

(Publisert 22.10.23) (Republisert 14.02.25) Det startet som en idé – primært basert på et bilag til Norsk Ukeblads påske-utgave i 2000. Under en opprydding i skuffer og skap dukket det opp, en 64 siders trykksak i lite format.

I redaksjonen så vi fort mulighetene til å legge ut en fast menylenke til en intern spesialside, og innholdet ble den første tiden oppdatert hver dag, så annen hver dag.

ETTER HVERT begynte vi å bruke også andre kilder enn Norsk Ukeblad-bilaget. Og når sant skal sies: Rett nok er innholdet da blitt både variert og litt lærerikt. Men etter oppdateringer som krever forholdsvis mye tid.

Siden ble oppdatert omtrent hver tredje eller fjerde dag, og holder på å bli for lang. 

Å kutte bakfra når det trengs, er en god gammel regel i nyhetsjournalistikken – før nettavisenes tid, da layout var en stor og viktig greie før «blekka» gikk i trykken.

MEN DET ER nye tider. Nyheter er jo dette heller ikke. Så hva gjør vi?

Følg med. Et kompromiss er ikke usannsynlig. Snarere tvert imot… 

P.S. Visste du at Sona er en elv i Stjørdal? Ikke jeg, før jeg så det i NU-bilaget. Ha en fortsatt fin dag.

St.

 

Views: 58

Grunnriss for ordning med å betale for arkivstoff

(Publisert 14.02.25) Dette er et grunnriss for en eventuell ny ordning med betaling for å bruke arkivstoff i Lokalmagasinet.no.

Formålet er å sikre bærekraftig drift, samtidig som vi tilbyr våre lesere tilgang til et bredt spekter av historisk materiale.   

Vi vil tilby ulike medlemsnivåer for å tilpasse oss ulike behov hos leserne: 

  • Grunnleggende medlemsskap: Gratis tilgang til nyhetssaker og artikler publisert de siste 30 dagene. 
  • Standard medlemsskap: Betalt tilgang til nyhetssaker og artikler publisert de siste 12 månedene. 
  • Premium medlemsskap: Betalt tilgang til hele arkivet med artikler og nyhetssaker. 

PRISMODELL 

Betalingsordningen er satt opp som følger: 

  • Grunnleggende medlemsskap: Gratis. 
  • Standard medlemsskap: NOK 99 per måned eller NOK 990 per år. 
  • Premium medlemsskap: NOK 199 per måned eller NOK 1990 per år. 

Vi godtar følgende betalingsmetoder for våre medlemskap:

  • Kredittkort (Visa, MasterCard) 

Bankoverføring: Konto 341 144 95206 

Brukervennlighet og tilgang:  

Brukere skal enkelt kunne registrere seg via vår nettside. Prosessen er rask og sikker, og etter registrering får brukerne umiddelbart tilgang til det valgte medlemsnivået. 

Tilgang direkte fra arkivet 

Medlemmer skal kunne søke etter og få tilgang til artikler direkte fra vårt digitale arkiv. Artikler kan leses online eller lastes ned for offline lesing. Vi tenker også å implementert avanserte søkefiltre for å gjøre det enklere å finne spesifikt innhold.  

Brukerstøtte 

Vi tilbyr brukerstøtte via e-post og telefon/sms for å hjelpe med eventuelle spørsmål eller problemer som måtte oppstå. Vår kundestøtte vil være tilgjengelige mandag til fredag fra kl. 10:00 til 17:00. 

Tilbakemeldinger 

Vi setter pris på tilbakemeldinger fra våre medlemmer for å kunne forbedre tjenesten kontinuerlig. Tilbakemeldinger kan sendes via vårt tilbakemeldingsskjema på nettsiden. 

KONKLUSJON 

En slik betalingsordningen for arkivstoff i Lokalmagasinet.no er designet for å gi våre lesere fleksibel og rimelig tilgang til verdifullt historisk innhold. Vi ser fram til å betjene våre medlemmer med høy kvalitet og brukervennlighet. 

Svein-H. Strand / Strand Prinfo

Views: 32

«Radikalismens værste Rede i Nordland»

Den tyske okkupasjonsmakten hadde standkvarter for ulike ressurser i Mosjøen under hele krigen. Det trengtes en god del brakker både til materiell og innkvartering av nødvendig mannskap. Dette bildet av brakker ved Håreksgate (som her slutter foran det gamle huset markert med en rød ring) gir en god pekepinn på behovet.

(Publisert 14.02.25) (Mosjøen 150 år) Tittelen på dette innlegget er hentet fra Fra Mosjøen Idrettslags 100 års jubileumsbok som ble utgitt i 1992, og er et sitat fra en artikkel i Aftenposten i 1893.

Boka er ført i pennen av lektor Kristian Halse. Sammen med redaksjonskomiteen fikk han laget et bokstavelig talt historisk verk.

På en rekke av de over 200 store sidene får han fortalt viktige deler av da Mosjøen vokste fram som by. Noen eksempler:

Aviser ble etablert. Helgelands Tidende fra 1875, Nordlands Folkeblad fra 1880.

I 1885 fikk byen middelskole – en av de første i landet som bygde på folkeskolen. Og politiske parti ble stiftet: Bonde-vennene i 1869. I 1880 Venstre og Høire.

Sitater:

«Det er vel kjent at Vefsn var et Venstre-reir med liberal holdning i by og bygd.»

«Før århundret rant ut, var også Venstre-skolen, Vefsn Folkehøgskole, rotfast.»

HALVDAN MOE JACOBSEN representerte i 1920-1931 Mosjøen Arbeiderparti i bystyret. Han startet i 1929 Vefsna Arbeiderblad og ble redaktør der,

Vefsna Arbeiderblad gikk senere inn i Helgeland Arbeiderblad (dagens lokalavis, som for noen år siden endret navn, til Helgelendingen), med Moe Jacobsen som redaktør.

Kippermoen stadion, som ligger kort vei fra sentrum, var blitt rasert av tyskerne. Litt erstatning fikk idrettslagets styre, men det monnet lite.

OG SÅ KOM REVYENE!

Revyer var noe av det første som samlet mosjøværingene etter okkupasjonen. I 1946 viste Mosjøen Amatørteaterklubb revyen «Atomraketten». Min farmor Borghild Strand og Sveinulf Jarnæs (senere lyriker) skrev tekstene og instruerte.

Så kom de tre store revyene: «Solar Plexus» (1949), «Smil litt og le litt» (1950) og «Det flagger i byen» (1951).

Men så var det idretten da. – Mosjøen var en pioner når det gjaldt organisert idrett i landsdelen, skriver forfatteren.

Dette blir temaet i mitt neste innlegg i anledning byens 150 år, som markeres med et omfattende program gjennom hele jubileumsåret.

SVEIN-HARALD STRAND

Views: 18

«En sosial institusjon» i Stoltenberggården

Stoltenberggården fotografert i 1943 av Halvor Vreim. (Fra Riksantikvaren.)

(Publisert 06.05.24) (Republisert 13.02.25) Café Oliven i Son kan trygt klassifiseres som en sosial institusjon, vokst fram av en unik beliggenhet og gjennom skiftende navn midt i det sentrale område i den gamle Hollenderstad.

Ser vi  bare på de seneste tiårene siden slutten av 1950-tallet, har lokalene vært benyttet til blant annet postkontor. Her er gårdens historie slik den beskrives på nettstedet lokalhistoriewikipedia.no

Stoltenberggården er en fredet trebygning i Son. Den ble reist på 1700-tallet og har to etasjer med valmtak. Fasaden mot Storgata og Glenneparken er hvitmalt, mens baksiden er malt i engelsk rød. Dette er typisk for Son; engelsk rød var en billigere farge og ble derfor brukt på de deler av bygninger som ikke var synlige mot gaten.

Det står to uthus på eiendommen.

FAMILIEN STOLTENBERG. Gården har navn etter familien Stoltenberg. Den har også vært kjent som Woldegården etter familien Wold, men dette navnet brukes nå om nabobygningen mot nord. Den ble også en tid kalt Schinrudgården.

På 1800-tallet ble bygningen brukt som leiegård. Den hadde da en stor hage med kjeglebane og en terrassert «hengende hage» oppover mot Woldedammen, som i 1917 ble kjøpt av fru Schinrud for kr 4500,- til tomt for nye Son skole.

Dammen ble senere tømt og arealet tilfylt med stein og jord.

På begynnelsen av 1900-tallet åpnet Ole Løkke en skredderforretning i Stoltenberggården, og dette ser ut til å være den første næringsdriften i gården.

KAFÉ NEPTUN holdt til der fra rundt 1950 til rundt 1970. Deretter flyttet Son Postkontor inn, og ble der inntil det i 1980-årene flyttet videre.

Siden har Café Oliven holdt til i første etasje, mens det fortsatt er boliger i annen etasje. Kafeen bruker hagen til uteservering, kalt Olivenlunden.

Ved folketellingen 1865 bodde det 66 mennesker i Stoltenberggården og Woldegården tilsammen. Disse var fordelt på elleve husholdninger.

Ved folketellingen 1900 ble bygningene telt hver for seg, og det bodde da 25 personer i seks husholdninger i Stoltenberggården.

 

Views: 49

«BEIKEN», «PØBB» OG «KØPP»

(Publisert 12.02.25) I 2004 satte Norsk språkråd sinnene i kok da det foreslo fornorskede former som «beiken», «køpp», «pøkk», «pøbb», «rokk» og «trøkk». Formene ble da heller ikke vedtatt – i hvertfall ikke i denne om­gang. Det viste seg at tiden enda ikke var moden.

Norsk språkråd vakte oppsikt også i 1996 da det vedtok skrive­måtene «gaid», «polisj» og «sørvis» i tillegg til de tidligere for­mene «guide», «polish» og «service».

Avløserord
Språkrådet har satt seg som mål å finne et norsk ord (ofte kalt «avløserord») for det som betegnes som importord. Ofte skjer det ved at den utenlandske skrivemåten blir fornorsket.

Skrift og tale
Språkrådet legger til grunn at norsk skriftmål bygger på at det skal være et godt samsvar mellom skrift og tale. Det bør være like enkelt å skrive det relativt nye importordet teip (av engelsk «tape») som det er å skrive det gamle importordet kjeks (av engelsk «cakes») eller et hvilket som helst annet norsk ord.

Forhistorien
Fornorsking er ikke noe nytt. Alt i 1862 ble ph byttet ut med f, og i 1907 ble det bestemt at man skulle skrive byraa (bureau) samt at c i mange ord ble byttet ut med s eller k. I 1917 ble byraa til byrå, samt at vi fikk basseng (bassin), brosjyre (brochure) og butikk (boutique). I 1938 ble bl.a. budget til budsjett og chauf-feur til sjåfør.

Gradvis
Etter krigen har endringer kommet gradvis med noen få nesten hvert år. Handikap (handicap) kom i 1959, teip (tape) i 1966, ålreit (all right) i 1979 og kløtsj (clutch) i 1984.

Litt for radikalt
Enkelte fornorskinger har ikke slått an, f.eks. hedding (heading), breikdans (break dance), kasjunøtt (cashew nut), jus (juice), innputt (input), skup (scoop), sørvis (service) og skvåsj (squash).

«Beiken»-striden
Det har aldri tidligere vært så mye diskusjon om Språkrådets forslag som i 2004, da en reporter fra NRK konfronterte politikere og andre med at stavemåten «beiken» var foreslått for «bacon». Enkelte mente at forslaget var så ute av kontakt med språk­følelsen blant folk flest at Språkrådet burde avskaffes.

Oppblåste politikere
Men også andre meninger kom fram. Dagsavisen skrev: «Det er komisk å se hvordan noen små ord fører til at rutinerte politikere blåser seg opp og raser over Norsk språkråd.»

Hysterisk
Også Sunnmørsposten støttet Språkrådet: «Hysteriet mot at det blir innført noen norske former for utenlandske ord er vanskelig å forstå. En slik fornorsking av språket har skjedd alltid, og det er betryggende at vi har Norsk Språkråd som styrer prosessen.»

Pøbb og køpp
Diskusjonen førte ihvertfall til at Språkrådet vedtok ikke å anbe­fale «beiken» (bacon), «køpp» (cup), «pøbb» (pub), «rokk» (rock) og «trøkk» (truck) i denne omgang. Men forslagene blir sikkert tatt opp igjen et annet år når tiden er moden.

(Fra spalta Dagen i dag.)

Norsk språkråd vakte oppsikt også i 1996 da det vedtok skrive­måtene «gaid», «polisj» og «sørvis» i tillegg til de tidligere for­mene «guide», «polish» og «service».Avløserord
Språkrådet har satt seg som mål å finne et norsk ord (ofte kalt «avløserord») for det som betegnes som importord. Ofte skjer det ved at den utenlandske skrivemåten blir fornorsket.Skrift og tale
Språkrådet legger til grunn at norsk skriftmål bygger på at det skal være et godt samsvar mellom skrift og tale. Det bør være like enkelt å skrive det relativt nye importordet teip (av engelsk «tape») som det er å skrive det gamle importordet kjeks (av engelsk «cakes») eller et hvilket som helst annet norsk ord.Forhistorien
Fornorsking er ikke noe nytt. Alt i 1862 ble ph byttet ut med f, og i 1907 ble det bestemt at man skulle skrive byraa (bureau) samt at c i mange ord ble byttet ut med s eller k. I 1917 ble byraa til byrå, samt at vi fikk basseng (bassin), brosjyre (brochure) og butikk (boutique). I 1938 ble bl.a. budget til budsjett og chauf-feur til sjåfør.Gradvis
Etter krigen har endringer kommet gradvis med noen få nesten hvert år. Handikap (handicap) kom i 1959, teip (tape) i 1966, ålreit (all right) i 1979 og kløtsj (clutch) i 1984.Litt for radikalt
Enkelte fornorskinger har ikke slått an, f.eks. hedding (heading), breikdans (break dance), kasjunøtt (cashew nut), jus (juice), innputt (input), skup (scoop), sørvis (service) og skvåsj (squash).«Beiken»-striden
Det har aldri tidligere vært så mye diskusjon om Språkrådets forslag som i 2004, da en reporter fra NRK konfronterte politikere og andre med at stavemåten «beiken» var foreslått for «bacon». Enkelte mente at forslaget var så ute av kontakt med språk­følelsen blant folk flest at Språkrådet burde avskaffes.

Oppblåste politikere
Men også andre meninger kom fram. Dagsavisen skrev: «Det er komisk å se hvordan noen små ord fører til at rutinerte politikere blåser seg opp og raser over Norsk språkråd.»

Hysterisk
Også Sunnmørsposten støttet Språkrådet: «Hysteriet mot at det blir innført noen norske former for utenlandske ord er vanskelig å forstå. En slik fornorsking av språket har skjedd alltid, og det er betryggende at vi har Norsk Språkråd som styrer prosessen.»

Pøbb og køpp
Diskusjonen førte ihvertfall til at Språkrådet vedtok ikke å anbe­fale «beiken» (bacon), «køpp» (cup), «pøbb» (pub), «rokk» (rock) og «trøkk» (truck) i denne omgang. Men forslagene blir sikkert tatt opp igjen et annet år når tiden er moden.

(Fra spalta Dagen i dag.)


Diskusjonen førte ihvertfall til at Språkrådet vedtok ikke å anbe­fale «beiken» (bacon), «køpp» (cup), «pøbb» (pub), «rokk» (rock) og «trøkk» (truck) i denne omgang. Men forslagene blir sikkert tatt opp igjen et annet år når tiden er moden.(Fra spalta Dagen i dag.)

 

 

Views: 29

Trump lover – og truer – i Det hvite hus

(Publisert 11.02.25) (Oppdatert 22:19) (Kommentar) Med Donald Trump på plass i Det hvite hus – der han ikke bare signerer presidentordrer – er det etter hvert blitt både spennende, overraskende og trist å høre og lese nyhetene derfra gjennom dagen. 

Noe av dette er nesten ikke til å tro. I dag: At han vil ha en stans i våpenhvilen i Gaza dersom det ikke har skjedd noen tilnærming mellom de stridende parter «innen kl. 12 på lørdag».

For da bryter helvete løs, som han sier.

Javel. Skal vi få vite før lørdag hvordan dette helvetet vil arte seg? Neppe.

Nylig sa han personlig opp alle de rundt 40.000 ansatte i den amerikanske hjelpeorganisasjonen USAD. Fordi:

– De driver med svindel, korrupsjon og sløseri, hevdet en alvorstynget president Donald Trump sittende ved sitt skrivebord i det ovale rom.  

Javel. Rett nok kunne vi se i tv-nyhetene at organisasjonsnavnet som var solid montert på bygningsfronten deres, ble demontert med noen kraftige slag og falt ned.

Men er det, alt i alt, slik det skal gå for seg i et velorganisert samfunn som USA?

Nei. Og ja – fordi: Store og viktige planer og avgjørelser kan bli gjennomført eller avvist, i tråd med et omfattende regelverk som i stor grad har vært brukt og i liten grad har vært endret under rekken av presidenter siden 1950-tallet.

Likevel: Mange spør seg i dag nettopp om presidentens muligheter til å endre på endel sentrale bestemmelser er for store, med tanke på den type president som nå sitter ved roret.

Tilbake til de oppsagte i USAD. Dette strider jo åpenbart mot grunnleggende rettigheter i arbeidslivet – i alle fall i de vestlige demokratier. At løsningen ikke blir i tråd med presidentens ønske er nok hva vi kan forvente.

Hva ellers med Trump i disse dager? Tollsatser, selvfølgelig! Blant annet. Og det berører oss i Norge og her i det nære. Men det får vente til et annet innlegg, en annen dag.

Vi er jo heller ikke «Globalmagasinet», et navn vi engang spøkefullt fikk da redaktøren daglig var svært aktiv på Twitter, unnskyld X, som det jo faktisk heter i dag. Med amerikansk hjelp.

I morgen skal jeg jaggu meg ta en titt dit for å se hvordan det står til. Kontoen heter forresten LMExtra.

St.

Views: 12

Hva vi har i venstre sidestolpe

(Publisert 09.02.25) På tide med orientering om nettsiden. Om hvordan den er organisert og hva som for tiden fungerer eller ikke fungerer i venstre «sidestolpe».

Om innholdet i den venstre stolpen må vi dessverre melde at lenka til NRKs Tekst-TV ikke tar oss dit den skal. Vel, det gjør den jo, men bare til en kLOiNk!melding altså at noe er galt.

Og bra er kanskje dèt. For tidligere var det jo sånn at det du fikk opp, ikke samsvarte med det du kunne lese på fjernsynet.

Rettere sagt, så var det deler av menyen som åpenbart ikke var blitt oppdatert gjennom mange måneder. Først og fremst info om sport, der fotballtabellene ikke så ut til å ha blitt oppdatert gjennom flere måneder.

AVVIKET VAR SÅ STORT at det ble tatt opp med NRK – uten at det egentlig ble noe avklaring om hva som kunne og burde gjøres. Men vi prøver igjen. Viser det seg at det ikke lenger går an å lenke til denne nyhetstjenesten, ja så avinstallerer vi selvsagt denne.

På 1990-tallet, da jeg var ansatt i tidligere Aetat Arbeidsdirektoratet, hadde jeg i en periode ansvar for å oppdatere etatens 20-talls sider på NRK Tekst-TV. I den forbindelse hørte det med et besøk i NRK-huset på Blindern.

I toppetasjen der hadde Tekst-TV faktisk sin egen redaksjon med redaktør, og der de relativt få journalistene jobbet i skift. Redaktøren bosatte seg forresten på Store Brevik etter at han ble pensjonist.

FØLG BÅTTRAFIKKEN ONLINE

Hva mer? Jo, et godt stykke nede i venstrestolpen har vi lenke til Marinetraffic.com https://www.marinetraffic.com/en/ais/home/centerx:11.677/centery:58.831/zoom:16

Er tjenesten mye brukt av LM-leserne? Det vet vi ikke. Generate Press-temaet som vi bruker til redigering, publisering og statistikk med mer, registrerer nemlig ikke dette. Men noen ganger er det en viktig tjeneste for redaksjonen selv.

Mange av dere vil huske hvordan det var da trokopien av barken «Britannia of Cowes» ble trukket til sitt bestemmelsessted, øya Isle of Cowes utenfor østkysten av England. Da kunne vi følge ferden online hele veien.

VIDERE NEDOVER er det litt av hvert, og vi bare nevner her en lenke til oversikt over alle norske lokalaviser. Og tilsvarende for radiokanaler på internett.

Når det gjelder lenka til Værstasjonen på Rygge, etter de øverste reklamebannerne, så skal den få stå som den gjør.

At vi aller øverst plasserte lenker til Politiet, Været i Son og Vannstand i Son var et naturlig valg, og de to om vær og vannstand er jo også mye brukt, hører vi.

HØYRE SIDESPALTE skal vi skrive litt om i et annet innlegg – og om den åpenbare fordelen våre reklamebannere har,: De rammes jo ikke av muligheten som en god del nettsteder har: At leserne velge bort reklame.

 

 

Views: 6

Da Stenløkka servicesenter mistet kjøkkenet – for å spare penger

(Publisert 09.02.25) (Republisert fra 01.10.23) Dagene er blitt travlere på Stenløkka dagsenter i Son, etter at kjøkkenet med eget personale ble lagt ned – for at kommunen skulle spare penger.

Og middag og lunsj kommer ikke lenger fra sykehjemmet. Så det må aktivitørene der gjøre istand, sammen med frivillige.

– Vi rekker nesten ingenting sammen med de eldre. Vi får ikke satt oss ned sammen heller, og vi føler at vi ikke strekker til.

Det sier Eldbjørg Karterud, en av de tre aktivitørene som jobber der i 2,5 stilling, til Vestby Avis.

– Vi liker jo så godt denne jobben, og gjør det fordi vi er glad i menneskene her. Men det er litt tøft når det er sånn. Det varierer fra dag til dag hvor mange som er på dag-senteret. Ofte er det fra ti til 15 her. Og de eldre betaler jo 260 kroner i måneden for denne tjenesten, påpeker Karterud.

 

 

 

Views: 11

Strategi for økonomi i eget bokprosjekt

ILLUSTRASJON: (LM Arkivfoto)

(Publisert 08.02.25) (Av Svein-H. Strand) For deg som – i likhet med meg – tenker å gi ut en bok på eget forlag: Prissetting av boka di kan være litt «tricky». Men nedenfor er noen faktorer å vurdere. Dette ifølge en tilbakemelding jeg har innhentet fra en seriøs fagkilde på internett.

Lengde og innhold: Er boka di en samling av kortere kåserier eller lengre essays? Lengre og mer omfattende bøker har ofte høyere priser.

Trykkekostnader: Vurder hvor mye det koster å trykke hver bok, inkludert papir, omslag, og trykkeprosess.

Marked og målgruppe: Hvem er dine potensielle lesere, og hvor mye er de villige til å betale? Se på hva liknende bøker i din sjanger og størrelse koster.

Distribusjon: Skal boka selges gjennom bokhandler, nettbutikker, eller direkte til leserne? Hver av disse kanalene kan ha ulike kostnader og prisnivåer.

Prisstrategi: Vil du sette en lavere pris for å tiltrekke flere kjøpere, eller en høyere pris for å reflektere høy kvalitet og eksklusivitet?

TYPISK KAN EN BOK med kåserier som min «Ord gjennom år» (produseres av AIT Grafisk AS, Bokfabrikken.no) koste alt fra 150 til 300 kroner, avhengig av faktorer som nevnt.

Men det kan være lurt å starte med en konkurransedyktig pris – og så justere etter markedets respons.

Lykke til!

LES OGSÅ: https://lokalmagasinet.no/?p=25398

Views: 18

Gode inntekter for mange forfattere og forleggere

(Publisert 08.02.25) Flere norske forfattere tjener godt. Jo Nesbø er på topp med en inntekt på 7,7 millioner, mens serieforfatteren Frid Ingulstad tjente 7 millioner. Tallene fra skettelistene er vel å merke hentet fra Aftenposten i september 2015. Men både tallene og rekkefølgen speiler for en god del hvordan det er også i dag.

Noen få forfattere har fremdeles mulighet til å gjøre det godt økonomisk.

Jo Nesbø er for tiden Norges mestselgende forfatter. Det slår ut på inntekten. I 2014 tjente Nesbø 7,6 millioner kroner, hadde 44 millioner i formue og betalte 4 millioner i skatt.

Unni Lindell står med en formue på over 7 millioner og betalte over 2 millioner i skatt.

Felles for begge disse forfatterne er at de både skriver voksenlitteratur og barnebøker – og blir solgt til flere land. Men dette er ikke nok til å forklare inntekten.

Nesbø har først og fremst klart å treffe leserne med Harry Hole-serien, mens Lindell har fått et stort marked blant annet med barnebøkene om Nifse Nella.

Lars Saabye Christensen er en produktiv forfatter som også selger bra i utlandet. I 2014 kom boka Bisettelsen.

Saabye Christensens inntekt var på 5,1 millioner og formuen på nesten ni millioner.

Frid Ingulstad, som aldri har oppnådd medlemskap i Forfatterforeningen, er en av Norges rikeste forfattere. Eks-flyvertinne og radiotelegrafist fra Nordstrand i Oslo. Hun oppgir at hun skriver 12 romaner i året (!), tjente 7 millioner, har nesten 8,5 millioner i formue og betalte 3 millioner i skatt.

Først etter de tre mestselgende forfatterne kommer den best gasjerte forleggeren, administrerende direktør Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm.

Jenssen tjente betydelig mer enn sine konkurrenter i bransjen. I 2014 var lønnen på 4.1 millioner og formuen på 10.7 millioner.

William Nygaard i Aschehoug tjente 3.2 millioner, mens Gyldendals konsernsjef Geir Mork tjente 2. 9. millioner.

SNÅSAMANNEN var en bestselger i bokbransjen. Boken satte rekorder i opplag og var en viktig inntektskilde for forlaget Gyldendal. Forfatteren Ingar Sletten Kolloen oppnådde likevel ikke å gå forbi forfattere som Fossum, Lindell og Nesbø på inntektssiden. Han tjente knappe 2.3 millioner og hadde en formue på «bare» 600000. Kolloen kunne imidlertid trøste seg med at Snåsamannen hadde fortsatt å selge, og var oppe i tiende opplag.

Karin Fossum som fikk strålende kritikker for sin tiende roman om Konrad Sejer, tjener også penger på forfatterskapet. I 2014 var lønnen på knappe 4 millioner og formuen på knappe 5 millioner.

Ari Behn som i 2014 ikke hadde noen ny bok på markedet, tjente heller ingen penger. Ifølge likningen tjente han null kroner, hadde null i formue og betalte 30000 kroner i skatt.

Tom Egeland ga heller ikke ut noen ny tittel, men selger godt i utlandet og hadde skrevet boken bak filmen Ulvenatten som hadde première i 2014. Likevel kommer Egeland ut med en inntekt på bare 75000 og betalte bare vel 100000 i skatt. Ifølge forfatteren skyldes den lave inntekten en feilslått investering.

FlLERE FORLEGGERE har vært moderate når det gjelder lønnsuttak, etter det vanskelige året som 2008 var for norsk forlagsbransje. Dette gjelder for eksempel Arve Juritzen i Juritzen forlag, Øyvind Hagen i Bazar og Finn Jørgen Solberg i forlaget Vega.

Disse forleggerne står oppført med en inntekt på cirka 500000. Cyrus Brantenberg i Spektrum forlag, et av de mest lønnsomme forlagene, tjente bare 23000, men hadde til gjengjeld en formue på over 11 millioner.

 

Views: 25

Når studentar les same roman

(Publisert 08.02.25) (Frå innlegg i Khrono.no) Det er nesten heilt stille på Ad Fontes, møteplassen til studentane på Det humanistiske fakultetet (HF) ved Universitetet i Bergen. Det er ikkje fordi lokala er tomme, men fordi det er mobilfri lesekafé i lokala. — Telefonen tek fort merksemd, seier studenten Einar som studerer spansk.

Lesekafeen er ein del av Det humanistiske fakultetet sitt prosjekt «Humanistar les». I fjor haust fekk alle nye studentar ved fakultetet ei gratis utgåve av Pedro Carmona-Alvarez sin roman «Chiquitita».

— Me håpar studentane vil bruka litteraturen som ein inngangsport til humaniora sitt fantastiske univers, seier dekan Camilla Brautaset, professor i historie.

— Tekst, tolking og diskusjon er dei viktigaste inngangsportane til kunnskap i våre fag. Me håpar at ei slik felles leseoppleving òg kan fungera som eit sosialt lim for nye studentar, seier ho.

I fjor skreiv Khrono om Universitetet i Oslo sitt prosjekt «Hele HF leser», som starta i 2022. Universitetet i Bergen har mellom anna sett dit når det no har gått i gang med sitt prosjekt.

Målet er å skapa ei motvekt til forstyrring, gjennom å skapa eit fellesskap rundt lesing.

— Med dette prosjektet håpar me at studentane venner seg til lenger tekstar og òg til å lesa papirbøker.

I Bergen rapporterer dekan Brautaset allereie om gode tilbakemeldingar. Ho skryt av studentutvalet, som har vore med på å utvikla prosjektet, og av det gode samarbeidet med studentbaren.

Å legga til rette for at studentar les same roman er noko som er testa mellom anna ved universitet i USA. Universitetet Bergen har delt ut ein gratis roman til nye HF-studentar.

Ved eit kafebord sit Laura Saetveit Miles og lurer på om ho no skal lesa tekstar av Jon Fosse — etter å ha lese mykje Jo Nesbø-krim.

Miles er professor i engelsk litteratur og amerikanar. Ho synest det er synd at ho ikkje har fått opplæring i nynorsk, og har sin første nynorske roman på leselista si.

— Lesekapasiteten er mindre. Nokre kjem til oss og har aldri lese ein heil roman. Det er ikkje fokus på å lesa heile romanar i grunnskulen eller vidaregåande skule, seier Miles, som er tilsett ved Institutt for framandspråk.

No har Miles fått pengar frå UiB knytt til strategien ved universitettet: Kva betyr lesing for individ og samfunn, både i et historisk perspektiv og i dag? Og kva konsekvensar har det, at me les sjeldnare, kortare og «dårlegare»?

— Korleis vert ein påverka av det å lesa i seg sjølv? Jo, ved å lesa ein heil roman får ein mellom anna gjennomføringsevne, seier Miles.

I prosjektet skal litteraturforskarar, religionsvitskapsforskarar, pedagogar og psykologar jobba saman.

— Lesing er nok meir fragmentert enn før. Men det er lett å seia at smarttelefonar berre er «dårleg, dårleg, dårleg». Slik er det ikkje. Ein kan til dømes lesa, eller skriva, ein roman på telefonen, seier Miles!

Tilbake til Jon Fosse. Då det vart kjent at han fekk Nobelprisen i litteratur, vart det trykt opp pocketversjonar av litteraturen hans. Slik kunne «alle» ha ein Fosse i bokhylla — og det var slik Fosse hamna hos Miles.

I Bergen hadde tilhengjarar av fotballklubben Brann fått laga eit stort banner med «Gullet kjem til å kome», med Fosse sitt andlet på.

Dette er interessant, synest professor Miles, og peikar på den samfunnsmessige makta litteratur kan ha.

— Dersom lesing kan styrka samfunnet, så går me glipp av det dersom me ikkje les.

Ho peikar òg på kva for påverknad lesing kan ha for den psykiske helsa.

— Ta til dømes fenomenet påskekrim. Når ein les krim i påska, slappar ein av.

— Spelar det noka rolle kva ein les, så lenge ein les?

— Det er eit godt spørsmål. Det betyr noko å lesa noko. Men å lesa teikneseriar er noko anna enn å lesa ein roman på 600 sider. Så kva misser ein om ein berre les den eine eller den andre typen bok, .

Ho seier at gjennom litteratur har menneske følt fellesskap over tusenvis av år. Og også i dag er det grupper som les dei same bøkene. Til dømes er det mange barn som vert hekta på enkelte bokseriar. Og då Khrono intervjua Janne Stigen Drangsholt, forfattar og professor ved Universitetet i Stavanger, fortalde ho at mellom anna ein forfattar som Sylvia Plath trendar på BookTok.

— Eg skulle ha eit føredrag om Donna Tartt si bok «The secret history» på Sølvberget i Stavanger. Der stilte det elevar frå vidaregåande skule med romanen og med notatblokk. Eg trur det er håp, sa Drangsholt, som òg sa at ho merkar det same som Janne Stigen Miles: Studentane har lese mindre enn før:

— Eg har fått tilbakemeldingar om at eg ikkje har sagt kva sider av ein roman eg forventar at dei les. Heile, svarar eg då, sa professoren.

Views: 18

Økende behov for vedlikehold av kommunens bygg

(Publisert 07.02.25) Vestby kommune fortsetter arbeidet med å bytte til LED-basert belysning. Dette sparer både energi og kostnader, siden LED-armaturer har mye lengre levetid enn tradisjonelle lyskilder.

Det framgår av en orientering på kommunens nettsider knyttet til spesielle utfordringer i 2025.

Kommunens bygg begynner å bli eldre, slik at vedlikeholdsbehovet øker. Dette er en
utfordring, og arbeidet med langsiktig vedlikeholdsplan vil derfor ha høy prioritet i 2025.

HÆRVERK PÅ BYGNINGER

Videre står det at det er store utfordringer knyttet til hærverk på bygningsmassen. Det påløper store kostnader utover normal drift, i tillegg til stor ressursbruk. Spesielt utfordrende er dette på gamle Bjørlien skole og Vestby kulturkvartal.

Teknisk kompetanse blir stadig mer automatisert.

– Vi kan til og med si at byggene våre er intelligente og at de «kommuniserer» med de som drifter byggene, heter det.

Mer avanserte tekniske bygg krever også mer teknisk kompetanse.

Driftsområdet Eiendom har nå for få ressurser som har rett kompetanse til å drifte deler av en, etter hvert stor, bygningsmasse med høy teknisk vanskelighetsgrad.

– Dette gjelder spesielt Vestby kulturkvartal og Solhøy omsorgsboliger. Det gjør kommunen sårbar knyttet til driften av byggene, med tanke på leveransen til brukerne, med deres behov og forventninger, understrekes det.

Views: 13

– Alle skal finne sin friluftsglede

(Publisert 07.02.25) 2025 er Friluftslivets år. Friluftslivets år ønsker å inspirere deg til å oppdage og ta vare på din nærnatur, invitere andre ut og prøve nye friluftslivsaktiviteter.

– Friluftsliv er for alle og kan oppleves i naturen nær deg. Drømmen er at alle skal finne sin friluftsglede. Det kan skjer når vi er til stede i naturen og møter den med lekenhet, nysgjerrighet og respekt – gjerne sammen med andre, er oppfordringen på hjemmesiden til tiltaket.

– Sammen skal vi i 2025 skape begeistring for et naturvennlig friluftsliv, og senke terskelen for å delta. Det blir masse oppmerksomhet om friluftsliv gjennom året. Vi ønsker å inspirere deg til å bruke turområder der du bor oftere, og bli kjent med friluftslivsaktiviteter du kan oppleve sammen med andre.

– Organisasjoner, lag, klubber, grupper og foreninger i hele landet er klare til å invitere deg med på aktiviteter. Det kan være gåturer, sykling, samling rundt bål, orientering, padling, fisketurer og mye mer. Se hva som skjer der du bor i . Følg også med i lokalaviser, sosiale medier og andre kanaler.
På hjemmesiden finner du blant annet også et ÅRSHJUL med informasjon om ulike aktiviter, og litt om bakgrunnen for markeringen. – Har du en rolle der du kan samle, eller nå mennesker som jobber med friluftsliv, folkehelse, frivillighet og inkludering? Lag gjerne møteplasser der dere finner felles mål, og ser på hvordan dere kan forsterke hva dere jobber for gjennom den økte oppmerksomheten friluftsliv får i 2025.

– Tenk på hvordan vi kan skape miljøer innen friluftslivet der alle føler seg hjemme, verdsatt og forstått. For å senke terskelen for å delta, og få flere med inn i det fellesskapet friluftslivet er, finner du tips, hjelpemidler og verktøy på en temaside.
SE OG LES MER PÅ https://friluftslivetsar.no/om-friluftslivets-år

Views: 7

På Samefolkets nasjonaldag – Saemiej ååmege biejjie

(Publisert 06.02.25) (Lederartikkel av redaktør Jonas Brække i avisa Helgelendingen)

I dag er samefolkets nasjonaldag, en dag hvor det samiske flagget heises på offentlige bygninger, elever får lære om samisk historie og kultur og det inviteres til festkveld med bidos og joik.

Dagen er ment som en viktig anerkjennelse av den samiske kulturens tradisjoner og bidrag til samfunnet.

Som lokalavis i et område med en betydelig andel innbyggere av samisk herkomst, er Helgelendingen også med på å markere samenes nasjonaldag. Det skulle bare mangle.

I formålsparagrafen vår, som er den samme som da avisa het Helgeland Arbeiderblad, står det at avisa skal fremme frihet, demokrati og likeverd. Det gjelder for alle, uansett kjønn, religion, hudfarge eller etnisitet.

Det hjelper lite med flaggheis og festtaler, hvis ikke respekten og anerkjennelsen av den samiske kulturen har et solid fotfeste i det brede lag av befolkningen.

Senest i fjor viste en stor undersøkelse fra Norsk Folkehelseinstitutt at hets og diskriminering av samer fortsatt er et utstrakt problem, som påvirker samenes psykiske og fysiske helse negativt.

I så måte har jeg fått meg en real kalddusj, som relativt nyinnflytta søring til Helgeland.

Det tok ikke lang tid før jeg stiftet bekjentskap med en helt annen og utbredt holdning til mer enn det jeg var vant til sørpå. Noen av de første historiene jeg ble fortalt var om reinsdyr som nærmest invaderte hagene til folk, trampet ned plenene og spiste opp alle blomstene, og som vandret nærmest herreløse i gatene på sommertid.

Etter at jeg flyttet hit, lurer jeg fortsatt på hvor alle reinsdyrene har tatt veien. Sant å si har jeg ikke sett så mange, og i hvert fall ingen i bebodde strøk.

Blomsterspisende reinsdyr er likevel bare toppen av isfjellet av det som rører seg av fordommer og hets mot samer, og det som verre er. Altså reinspikka rasisme og hat.

For det finnes ikke noen andre ord for oppgulpet som enkelte tillater seg, som oftest i kommentarfeltene på sosiale medier.

Tittelen på denne lederen er heller ikke et påfunn. (LM-tittelen er vår egen, red. anm.) Den lå godt synlig i kommentarfeltet til en artikkel avisa hadde publisert om reindriftsnæringens bekymringer for planene om gondolbane til toppen av Øyfjellet.

I den samme tråden flommet det over av nedsettende kommentarer om samer i sin alminnelighet. Samtlige fra godt voksne menn, signert med fullt navn.

«Ikke rart folk mister respekt for disse».

«Fan me rart de ikke klar stopp krigen i Ukraina også».

«Usaklig BULLSHIT fra den kanten er jo ikke noe nytt, dessverre».

Den aller verste, var også den korteste: «Må reis».

Altså en oppfordring om at samer skal «reise» fra Helgeland. Hvor? Til Nord-Sverige? Eller kanskje til Egypt og Jordan, sammen med alle palestinerne som USAs nyvalgte president vil fordrive fra Gaza?

Oppfordringen om å be samer om å ryke og reise er ikke bare like idiotisk som Trumps fantasier om å tegne Midtøsten-kartet etter eget hode. Den er et uttrykk for den samme mangelen på kunnskap og respekt for et helt folkeslag.

Det tok dessverre litt for lang tid før vi oppdaget kommentarene på Facebook og fikk dem fjernet. Det vil jeg på det sterkeste beklage, på vegne av avisa.

For to år siden leverte «Sannhets- og forsoningskommisjonen» sin rapport om fornorskingspolitikken og uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner.

Et stort flertall på Stortinget stemte for å gi en uforbeholden unnskyldning. Bare Frp stemte imot.  Samtidig ble det vedtatt 80 tiltak for å fremme forsoning, kunnskap og forståelse mellom majoritetsbefolkninga og samer og de andre minoritetene.

Hvor det er blitt av alle tiltakene for å fremme samisk språk, kunnskap og toleranse, vet jeg lite om.

Det mangler imidlertid ikke eksempler på at fornorskingspolitikken fortsetter, om enn indirekte.

Så sent som i 2022 måtte Sørsamisk Kunnskapssenter kutte ut sitt undervisningstilbud i nordsamisk.

Med et pennestrøk fikk et femtitall elever med nordsamisk bakgrunn avskåret sine muligheter til å lære om sitt språk og kulturarv på sameskolen i Hattfjelldal.

Samtidig fortsetter samehetsen med uforminsket styrke. Ikke bare på sosiale medier, men i samtaler over kafébordet, i familieselskaper og på andre steder der folk ferdes.

Vi skal selvsagt anerkjenne at vi bor i et distrikt med store og helt reelle interessekonflikter mellom samer og lokalsamfunnets legitime behov for utvikling, økonomisk vekst og arbeidsplasser.

Det er utvilsomt også et økt press mot den samiske kulturen, med vindkraftutbygging og andre inngrep som i verste fall kan legge store begrensninger på samenes tradisjoner, kultur og næringsveier.

Som lokalavis skal vi fortsette å rette et kritisk og faktabasert søkelys på disse sakene, og få fram de ulike partenes synspunkter.

Men vi har absolutt nulltoleranse for hat, rasisme og fordomsfullt baksnakk, uansett om det kommer til uttrykk i kommentarfeltene eller i egne spalter.

Læhkoe biejjine!

 

Views: 17

Vestby kan få relativt lav befolkningsvekst

(Publisert 05.01.25) (Oppdatert 19:36) Befolkningsøkningen i Akershus framover var ventet å ligge på mellom 1 og 2 prosent, viser en fersk oversikt. Ingen av kommunene skulle ha mindre enn en halv prosent befolkningsøkning ved inngangen til 2024. Innvandring fra Ukraina har påvirket prognosene i enkelte kommuner. På åttende plass: Vestby med 2,1 %.

Flere kommuner i Akershus hadde ved inngangen til 2024 over to prosent befolkningsvekst. Nannestad hadde den høyeste veksten med 3,8 %, Hurdal er nummer to med 3,3 %. Ås, Lørenskog og Lillestrøm har også sterk vekst med henholdsvis 3,1 %, 3,0 % og 2,9 %.

Og altså: På åttende plass Vestby med 2,1 %.

Høyest befolkningsvekst i forhold til året før hadde Hurdal med to prosentpoeng, fulgt av
Nannestad med 0,8, samt Ås og Lillestrøm med henholdsvis 0,4 og 0,2 prosentpoeng.

NEDGANG i folketallet hadde Lørenskog med 1,7 prosentpoeng, Folketallet i Ullensaker og Rælingen går også ned, med henholdsvis 0,9 og 0,6 prosentpoeng.

De andre kommunene ligger noenlunde jevnt med forrige års vekstrate.

TOTALINNTRYKKET er da fortsatt at i ca. halvparten av kommunene var det forventet over 2 % befolkningsvekst ved inngangen til 2024.

Oslo står med en forventet vekst på 1,2 %.

– Men her er tallgrunnlaget for prosentberegningen veldig høyt i forhold til de andre kommunene, blir det bemerket.

Målsetting for utviklingen i Vestby:

Kommuneplanen for neste periode, vedtatt i kommunestyret 16. desember, følger opp krav om sentralisert vekst og begrenset spredt utbygging.

Fortetting, transformasjon og knutepunktutvikling er nasjonale og lokale målsettinger for en miljøvennlig og bærekraftig boligbygging der 80 % av nye skal være tilknyttet knutepunksfortetting.

Videre kan 20 % avsettes til vedlikeholdsvekst i eksisterende tettsteder. (Son, Hølen, Hvitsten, red. anm.)

Muligheter for spredt boligbygging er derfor sterkt redusert i kommuneplanens arealdel. Den har
bestemmelser for å imøtekomme dette kravet. Målsettingen for sentrumsutbygging i Vestby samsvarer med disse kravene, og Vestby sentrumsområde er knutepunktet i kommunen, der boligveksten skal prioriteres.

Slik er den historiske utvikling i Vestby

Fra 1987 til 1994 varierte befolkningsmengden mellom 11 200 og 11 400. Det vil si en vekst på under 1 % for hele denne perioden, etter at den omfattende utbyggingen tidligere på 80-tallet hadde stabilisert seg. Fra 1995 til 1999 økte befolkningen fra 11 340 til 11 600, eller ca. 2,6%.

Fra og med år 2000 har kommunen hatt en sterk, årlig befolkningsutvikling. Denne utviklingen forventes også å bli god utover i framskrivingsperioden – etter hvert som prosjektene i  sentrumsutbyggingen ferdigstilles.

Men byggenæringen er nå i en utfordrende periode fordi mange husholdninger har fått det vanskeligere.

– Dette har dempet veksten de siste par årene. Men den høye innvandringen fra Ukraina har gjort at veksten likevel har holdt seg på et stabilt nivå i kommunen, konkluderes det.

Views: 29

Litt mer om Banktjenester i butikk

(Publisert 05.02.25) (Kommentar) Fra lesere har LM fått henvendelser etter vårt innlegg om «Bank i butikk» 29. januar. Eller Banktjenester i butikk som ordningen egentlig heter. Så da følger vi opp med en liten snutt.

De som har tatt kontakt er opptatt av det samme: De har erfart at det ikke var nok penger «i banken» da de skulle ha kontanter.

Rett nok var det ikke noe stort beløp – ja, et godt stykke til de 10.000 kroner som er det meste du kan be om.

Det var heller ikke lenge til stengetid. Likevel: Det var ikke så mye som de trengte.

KONKLUSJONEN må vel bli at vi står overfor et klart forbedringspunkt. Eller hva? Ja, vi tar fortsatt imot henvendelser om Banktjenester i butikk. Som altså har erstattet minibanken som sto på veggen i den tidligere bankgården i Storgata.

Og vi minner om at det fortsatt er minibank i avdelingen til Sparebank 1 Østfold Akershus sin avdeling i Vestby sentrum, og i Våler.

Her er igjen lenke til den fyldige orienteringen om det som heter Kontanttjenester i butikk: https://bankaxept.no/tjenester/kontanttjenester-i-butikk

 

 

 

 

Views: 9