Kategoriarkiv: Næringsliv

Historien om bil-fabrikken på Kambo

Den Norske Automobilfabrikk på Kambo gjennom krig og fred

Oppstilt rekke av gule, leveringsklare varevogner utenfor Den Norske Automobilfabrikk i bydelen Kambo lengst nord i Moss. Bilene skulle til Norsk Bygdekino A/S, som ble etablert 23. juli 1950. Disse Standard Vanguard (1948-1952) ble klargjort, men ikke montert på Kambo. Fabrikken ble rekvirert av tyskerne under 2. verdenskrig og ble brukt som verksted for tyske Junker-fly, og for overhaling av flymotorer. (Fra no.wikipedia.)

 

Fra Moss byleksikon og no.wikipedia: Norsk Automobilfabrikk, Møllebakken 4, Kambo, ble etablert i 1918. Her ble det produsert 77 lastebiler i løpet av tre år. Men så gikk bedriften konkurs i 1923.

Den ble reetablert i 1929 av Gustav Henning. Denne bedriften ble startet i samarbeid med svenske Scania-Vabis. De siste to årene ble det produsert karosserier og enkelte deler.

13 ÅR SENERE, i 1936, ble Den Norske Automobilfabrikk, R. Hesselberg-Mayer AS, stiftet i de samme lokalene.

Bilde fra Moss Byleksikon. «Auto-Karroserifabrikken», fotografert av Bjørn Wisth i 2014.

Bedriften produserte ikke egne biler, men importerte karosserier til Chrysler- og Plymouth-biler fra USA, som så ble montert på Kambo.

Produksjonen tok til i 1937, og omfattet også karroserier til Fargo lastebiler. I 1938 ble det startet med montering av tysk Adler.

ETTER KRIGEN var det ikke lenger aktuelt å montere Chrysler eller Adler. Produksjonen ble begrenset til montering av lastebiler i en kort periode på slutten av 1940-tallet.

I 1955-1959 ble det også montert britisk Standard 8 i lokalene, men virksomheten gikk etter hvert over til å importere ferdige biler.

(Redigert av Svein-H. Strand)

LES OGSÅ: Bok om bilfabrikken på Kambo.

Views: 345

Noen hadde snakket sammen

(Fra LM 27.02.2013) (Republisert 25.07.23) (Reporter Svein-H. Strand) Igjen har det skjedd: Private  anleggstiltak som gir varige endringer i Son-miljøet er utført uten tilfredsstillende prosess med det offentlige. Denne gang gjelder det en rekke tiltak som Sonskilen Båthavn AS i fjor høst gjennomførte på og rundt garntørka i Sonskilen. Alt basert på uformelle samtaler og e-poster. Etter at Laksa Velforening grep inn, kom en rekke myndighetspersoner i rådhuset til at tiltakene likevel, sitat: «samlet er så omfattende at de faller inn under plan- og bygningslovens kapittel om søknadsplikt.»

Forholdet er summarisk nevnt i velforeningens uttalelse til reguleringsendringer for deler av Sonskilen. Uttalelsen er gjengitt i sin helhet i Lokalmagasinet.no og er blitt lagt mye merke til.

LM har fått innsyn i dokumenter som viser at det nå er gitt frist til 31. januar i år med å sende en formell søknad i etterkant for ombygging av garntørka og utskifting og flytting av brygger/molo. Med tiltak som forlengst er gjennomført, så kan dette være en ren formalitet.

Tiltakene ble varslet til kommunen på e-post 25. oktober i fjor og satt i gang bare to dager senere.

VELFORENINGEN AKSJONERER

Velforeningen sendte et langt brev til bygningssjef Hans Chr. Fæste den 25. november, men hadde da allerede hatt uformell kontakt i rådhuset med spørsmål om dette ikke var søknadspliktige tiltak.

14. november sender nemlig rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg en e-post til velforeningens leder Bente Heuch der «alt som er» av rådhusets administrative myndighetspersoner i slike saker får kopi. Det gjelder juridisk konsulent Nils Anders Søyland i rådmannens stab, plansjef Lars Grimsgaard og bygningssjef Hans Chr. Fæste

Kopi går også til havnesjef Roger Finstad på Son havnekontor og daglig leder Tor Gundersen i Sonskilen Båthavn AS.

Haugberg viser her først til, sitat «samtale med plansjef Lars Grimsgaard om hvor vidt den nye bryggen ved Gælja er søknadspliktig eller ikke.» E-posten fortsetter:

«Nedenstående melding er så vidt jeg er kjent med, akseptert av bygningssjefen som søknadsfri utskiftning av eksisterende molo som skal flyttes inn i opptaksområdet og benyttes som bukserplass (eller kasseres)».

Og videre:

«Eventuell videre diskusjon om saken må tas direkte med bygningsavdelingen. Havnesjefen, Søyland og jeg har uttalt oss kun om at løsningen er innenfor aktuell plansituasjon (godkjent kommunedelplan og bryggepremissene for denne) og ikke i strid med havneloven. samt at saken må meldes til bygingsavdelingen.»

NESTE DOKUMENT i saken er et brev fra bygningssjefen til Son Båthavn AS, datert 30. november. Det er her det kommer beskjed om at tiltakene likevel er søknadspliktige, og at en fullstendig søknad må være sendt innen 31. januar 2012.

En søknad om godkjenning i ettertid skal forestås av et firma som enten er sentralt godkjent eller som kan godkjennes av kommunen etter søknad om lokal ansvarsrett, understrekes det i brevet fra bygningssjefen.

HEI HANS CHRISTIAN

Siste dokument er datert 4. desember. Noen har nemlig også snakket med en politiker, nemlig Pål Engeseth (H), leder i plan- og miljøutvalget. Engeseth skriver til bygningssjefen, sitat:

«Hei Hans Christian. Regner med at du kan orientere litt om denne saken i forbindelse med 1. gangs behandlingen av reguleringsplanen. For meg ser det ut som en har godkjent på e-post et tltak som er søkepliktig og det kan jo ikke være rett. Antar at du kan komme med en bedre forklaring.»

Views: 74

DA DET BLE HERØYA I STEDET FOR SON

Fra en artikkel i Bastø-ferjenes magasin for en tid siden. Og gjett hvem som tilfeldigvis var blant de reisende fra Horten til Moss en dag magasinet lå framme. Sam Eydes barnebarn Stig Eyde, på vei hjem til Berg gård i Vestby! NEDENFOR: Forsiden på den aktuelle utgaven av magasinet.

Historien om Son som handels- og seilskuteby ble for en stor del skapt på grunnlag av beliggenhet og naturressurser. Utviklingen i moderne tid – som fiskerby, kunstnerby og sommer- og badeby – videreførte noe av dette, samtidig som båtbygging og foredling av havets ressurser lanserte industrielle trekk.

(Av Svein-H. Strand) (Fra LM 22.04.21 Republisert og endret, senest 24.05.23)

Enn om de «industrielle tilfeldighetene» hadde vært i et annet lune? For å si det sånn, vel vitende om at realiteter er en sterk iboende kraft for den slags tilfeldigheter. På 1920-tallet ville nemlig Aker i Oslo bygge et skipsverft på Laksa-landet (vestsiden av Sonsbukta/Sonskilen, red. anm.). Prosjektetet ble trolig lagt dødt av både økonomiske og andre grunner.

Men få nålevende vet at Norsk Hydro-gründeren Sam Eyde (bildet) planla å bygge fabrikken for det revolusjonerende produktet fullgjødsel på en eiendom like utenfor Son. Eyde hadde kjøpsopsjon på tomta i flere måneder, inntil planene ble skrinlagt.

Dette var noe som selv hans barnebarn, forretningsmannen og lokalpolitikeren Stig Eyde på Berg Gård i Vestby ikke kjente til da Lokalmagasinet.no presenterte saken for ham.

Opplysningene finnes i boka «Sonsprating», der Knut Ottesen har skrevet ned mange minner og historier fra sine unge dager. «Biemannen» – som han gjerne ble kalt på grunn av sine spesielle kunnskaper etter mangeårige virke som «hageprodusent» av prima honning – gikk bort for noen år siden.

Noe av det fascinerende med journalistisk arbeid er hvordan «det ene ofte fører til det andre». Som her.

For etter kort tid med research viste det seg at det arbeides med forprosjektet til en film om industrigiganten Sam Eyde. Kontakt er opprettet med initiativtaker og prosjektleder, forhåpentligvis til gjensidig nytte.

Følg med!

Views: 289

Antikvariat i 1700-talls handelsgård

Foto fra Thornegården i Son.

Foto fra 24. april 2016: Sturla Strand

Godt med bøker her. De møter deg allerede i inngangspartiet ute i portrommet der kunder hos Thornegården Frisør, som sist eide lokalene, kjenner seg igjen.

Ikke en butikk du fyker inn og ut av, dette her.

Geir Jenssen Grønflaten betjente butikken denne dagen. Han er én av flere som er involvert i det splitternye aksjeselskapet Thornegaarden Antikvariat AS, der han er styremedlem. Grønflaten har fra tidligere antikvariaterfaring fra Oslo.

 

Antikvariatet har allerede interessante objekter, både bilder og bøker, også med lokal bunn. Gamle Sons-bøker og relativt nye Son Leksikon er noe av det vi ser på dette bildet.

 

Noen av de første møblene som var kommet på plass. Disse kler jo absolutt de gamle lokalene i den fredede 1700-talls gården.

Lokalene er pusset opp i farger som kler den nye bruken svært godt, vil nok de fleste mene. Blant dem Riksantikvaren.

Det kan jo ikke være bare bøker og møbler i et antikvariat. Her er noen andre saker som nok vil friste mange.

Hyllemeter på hyllemeter med bøker i svært assortert utvalg. 

Views: 66

Den historiske dagen på fiskebrygga

Lørdag 1. september 2012. Klokken er 15.00, og Tom Johansen hekter ned den velkjente salgsplakaten innenfor porten ved Storgata, med aller siste dagens tilbud.

En spesiell historie i det nære ble skrevet da Tom Johansen og kona Sissel lørdag takket for seg i fiskemottaket og utsalget ved brygga i Son. Med Lokalmagasinet.no eksklusivt til stede. Ansvaret for videre drift er overført til Johansens mangeårige samarbeidspartner Fjordfisk AS. Skagerakfisk SA brukte sin forkjøpsrett og er ny eier og utleier av anlegget. Med dette er det slutt på en over 60 år lang familiefestet driftslinje på fiskebrygga, en karakteristisk del i hjertet av gamle Son. Fiskeutsalget er nå stengt fram til neste sommer. Da skal Fjordfisk videreføre tradisjonene med sin egen vri.

Tekst og foto: Svein-H. Strand

Tom sluttet som fisker etter drøye ti år og overtok bruket på land da faren Johan Johansen (1917-1997) gikk inn i pensjonistenes rekker i 1989.

«Johan på Brygga», som faren med røtter i Fredrikstad gjerne ble kalt, hadde da vært bestyrer for Fjordfisks mottak her helt siden 1950. – Eller det kan ha vært 1951, tilføyer Tom.

Og når historien om dette skal reportasjeskrives såpass omfattende:

På et ganske lite bakrom solgte faren litt båt- og fiskeutstyr, husker også vi innflyttere med lang botid i Hollenderstaden. Det var også salg av bensin og diesel dernede, helt fram til nittitallet. Da satte strenge sikkkerhetsforskrifter punktum for et tilbud som siden har vært et stort savn blant båtfolket.

Ingen verdens ting, selv ikke vår medbrakte blomsterbukett, kunne dessverre lokke Sissel til å bli med på et reportasjebilde sammen med Tom. Men et bilde av de to sammen, til privat bruk, gikk heldigvis i boks.

Denne dagen markerte også, viste det seg, et 30 års-jubileum for ekteparets samarbeid om den daglige drift på bruket. Fem dager i uka året rundt, så sant de ikke har hatt sine velfortjente ferieuker.

Hun sier det ikke selv altså. Men det er jo lett å forestille seg at for Sissel, som mor og med oppgaver også på hjemmefronten, er dette en jobb som kan ha bydd på sine utfordringer. Så har det sikkert hjulpet å ha arbeidsplassen i få minutters gangavstand fra hjemmet.

– EN ORDINÆR SYDENFERIE

– Hva nå da? Jo – nå gleder de seg til nettopp en sydenferie. – En ordinær sydenferie, understreker Tom.

I tillegg til jobben i utsalget har det for ham gjennom årene vært ikke så rent få lange og fysisk slitsomme dager, kvelder og grytidlige morgener ved fiskemottaket. Hvor mange tonn med fisk som gjennom årene er blitt tatt i kasser over brygga og lempet inn i frysebilene som sto murrende og ventet, ja det kunne jo vært noe å vite.

Så nå skal han vel bare nyte tidligpensjonistlivet? Neidu, etter ferien har Tom – ennå bare 61 og et halvt år, understreker han – lyst til å se seg om etter annet arbeid.

– Men nei, du kommer ikke til å finne meg i en fiskebutikk, bedyrer han med et lite smil bak barten.

Fiskeutsalget på brygga ble startet først for ti-elleve år siden. Det er et av de få i sitt slag rundt Oslofjorden som har holdt stand. Kundekretsen har bare økt med årene, slik at det er blitt en akseptabel årsomsetning ved siden av inntektene fra fiskemottaket, forteller Tom Johansen.

FISKERBRØDRE

 

Også brødrene Ole Johan og Stein Arne har på sitt vis vært lenge med på laget, i egenskap av fiskere og leverandører av fjordens frukter. Den store fiskeskøyta «Soningen», av den gamle sorten i treverk, hadde inntil for få år siden hjemmehavn på fiskemottaket og var lenge et like karakteristisk trekk ved gamle Son som selve fiskeanlegget.

Stein Arnes moderne sjark «Jonas» gjør nok også jobben, men ruvet langtfra like mye der den lå ved brygga på den historiske dagen.

Det siste tunge tak på fiskebrygga rett før arbeidstidens slutt den aller siste dagen. Tom gir broder Stein Arne (t.h.) en håndsrekning med ei kasse bort til sjarken «Jonas».

BARNDOMSHJEMMET

For avtroppende «Tom på Brygga» var det også en spesiell dag med tanke på at det røde huset med leilighet i andre etasje også var hans barndomshjem, med mor Hildegard som myndig og kyndig uformell leder av hele greia.

– Hvordan var det å vokse opp her?

– Jeg fikk vel fisken inn i blodet, kan du si, humrer Tom så det nesten høres.

– Så hvordan føles det i dag?

– Jeg tenker i grunnen ikke så veldig mye rundt dette. Det er kanskje det beste.

En lang arbeidsdag med mottak og salg av fisk og fiskeprodukter er slutt for Tom «på Brygga» Johansen. (LM Arkivfoto)

Den nye eieren Skagerakfisk SA er salgsorganisasjon for fiskerne på hele Skagerak-kysten. Og det er ingen ubetydelighet de har overtatt for framleie til Fjordfisk AS med base i Utgårdskilen på Hvaler:

HJØRNESTEIN FOR FISKEMOTTAKET

Son er en hjørnestein for fiskemottaket i Oslofjorden. Det er på grunn av både anlegget med dypvannskai og den skjermede beliggenheten ved inngangen til indre del av fjorden, der bl.a. mesteparten av fangstene tas når det er makrelltid. Normalt leveres all makrell i Son.

Alt i alt er det i Son og Engelsviken utenfor Fredrikstad et titalls bruk som leverer fisk rett fra fangstplassene.

FJORDFISK får i tillegg leveranser fra rundt 30 Hvaler-båter rett til sitt eget anlegg i Utgårdskilen.

VERDIEN av anlegget i Son er alt i alt så stor at det også hviskes (NB: Ikke av Tom og Sissel!) om en videreutvikling av fiskekonseptet.

Så hvem vet – kanskje blir det også både bord og stoler der nede… Den hete konflikten med Vestby kommune omkring gangveiplanene her, ser ut til å være løst gjennom et grep som tar hensyn også til fiskernes behov i forbindelse med levering ved brygga.

Opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i 2012.

Views: 310

Stor interesse for Posten-saker

– Hvor blei det av postboksa, Jenny? – Fløy dem virkelig – nesten helt til Moss, eller? (LM Arkivfoto?)

(Publisert 22.03.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) LMs statistikk-generator er til å stole på, og vi kan nå trygt slå fast at interessen for saker om Posten er stor. Men også mandagens oppslag – med litt historisk om Post i butikk og den radikale nedtrapping av landets postkontor – har pene visningstall.

Redaktørens artikkel Fra brevhus til 22 år med Post i butikk bød jo også, og ikke minst, på et lite tilbakeblikk om posthistorien på Søndre Brevik.

MER LOKALT enn dette, kan det vanskelig bli! Og hvorfor Brevik-slettas holdeplass for Mossebussen heter Mayly, det vet kanskje etter hvert også de som ikke reiser med buss til og fra Moss.

Posten STOR sak i det nære var tittel-budskapet i en annen publisering som stadig blir lest.

OG FØR DET igjen la vi ut saken Mange spørsmål om Posten. Dette var naturlige spørsmål rundt anbudsprinsippet som er innført for å videreføre ordningen Post i butikk. Her ved slutten av en avtaleperiode for Kiwi Son.

Anbudskonkurransen som altså førte til at denne viktige posttjenesten og postboksene som følger med ble flyttet drøye 4 kilometer bort fra Son sentrum.

HVA DET STO i anbudsdokumentene, må regnes for å være offentlige dokumenter der alminnelig innsynsrett gjelder. Ikke minst fordi de de tilhører en statlig etat. LM vil derfor be om innsyn.

Hva var det som skilte de to anbudene – fra henholdsvis Kiwi Son og Rema 1000 Son? Hvilke faktorer er mest og minst utslagsgivende i slike anbud?

Økonomi? Lokaliteter? De ansatte som ressurs? Beliggenhet og parkeringsmuligheter?

Dette er det både interessant og nyttig å vite – både for dagligvareaktørene her og kanskje andre steder i landet.

 

Views: 85

Når hver dag teller…

(Fra LM 25.04.13) (Republisert 11.03.23) Et verre tidsdrama enn det som nå utspinner seg for splitter nye Vestby Storsenter, har sjelden vært sett i næringssammenheng her i landet.

KORT SAGT: Blir adkomstsveien til senteret ferdig og godkjent innen 17. mai? 

 

Arbeiderpartiets Tom A. Ludvigsen var ikke nådig i sin kritikk mot Vestby Senterutvikling DA og ville sette en frist til 10. mai. (LM Arkivfoto)

HVIS IKKE, vanker det engangsbot på to hundre tusen kroner, ifølge plan- og miljøutvalgets vedtak mandag. Pluss dagbøter på tredve til førti tusen kroner for hver dag som går med nødløsninger for trafikkavviklingen. Bl.a. må Kirkeveien, en hovedvei i trafikksystemet til Vestby sentrum fra vest, kunne gjenåpnes for trafikk.

Ellers ja, ellers må senteret stenges, med de daglige tap dette vil påføre de rundt 50 forretningene i senteret. I overskriften som er valgt her, ligger så å si hele dramaet komprimert.

Når så mye anleggsarbeid gjenstår og så mye penger og prestisje står på spill, blir det også fokus på effektiv utnyttelse av hver time. For ikke å glemme: Her må vi tro at overtidsgodtgjørelsen sitter uvanlig løst!

Det ansvarlige selskapet Vestby Senterutvikling DA, med adresse Trondheim, fikk godt med pepper da politikerne behandlet krisesaken for andre gang på en drøy måned.

Tom Anders Ludvigsen, Ap, var ikke nådig i sin kritikk og ville sette en enda kortere frist, til 10. mai.

Men plan- og miljøutvalget endte altså på en uke mer. Dager som kan bli helt avgjørende når utgangspunktet er at den midlertidige anleggsveien «ser ut som et krater», som det ble sagt.

Views: 59

Da Kiwi Son tapte i ANBUD

(Fra LM 17.02.23) (Republisert 10.04.24) Ny dag og kveld – og ikke noe svar er kommet fra Posten Norge. Men på Facebook forteller en leser at videreføring av Post i Butikk i Son – etter utløpet av avtaletiden for Kiwi Son – ble avgjort i en anbudsrunde. Der kom Rema 1000 Son best ut av det.
Vi har i dag bedt Posten Norge bekrefte dette, og opplyse om: Hva de to anbudene da lød på. Når det var at Posten Norge begynte med å bruke anbudsløsningen i forbindelse med tildeling/fornyelse. Og hvor lang avtaletiden er. OG VI SPØR OGSÅ OM:
– Omtrentlig hvor mange som har post(boks)adresse 1556 i stedet for 1555 Son også som privatadresse?
– Ikke alle brukere av Post i Butikk kjører eller har tilgang til egen eller andres bil. Det gjelder kanskje særlig eldre.
– Så er avstand noe som har vært drøftet i forbindelse med flyttingen fra Son sentrum og til Søndre Brevik, ca 4 kilometer – nesten ved kommunegrensen til Moss?
 
Post i Butikk ble etablert under dette navnet i 2001. Men ordningen har eksistert i ulike former – oftest som såkalt brevhus – i mer enn 100 år her i landet. Ja, inntil noen år før årtusenskiftet var det et brevhus nettopp på Søndre Brevik. I butikken Maily kunne beboerne i Ringveien og deromkring hente (og kanskje sende) sin post.

I 2012 fikk Posten grønt lys av Jens Stoltenbergs andre regjering til å omgjøre ytterligere 149 postkontor til Post i Butikk, leser vi i no.wikipedia. Samtidig forsvant plikten til å utføre banktjenester.

Etter denne reformen var det bare 30 postkontorer igjen i Norge.

Og i 2020 vedtok Posten Norge å legge ned 25 av de resterende postkontorene. Dermed er det nå bare i Oslo (fire) og på Svalbard at det finnes et ordinært postkontor.

Views: 140

138 nye firmaregistreringer gjennom året

(Publisert 04.01.22) Oversikten over firmaregistreringer i Vestby er blant lenkene i LM-menyen som mange lesere benytter seg av. I redaksjonen har vi «låst» lenka til Brønnøysundregistrene, slik at den speiler den løpende nyregistreringen gjennom hele 2022.

Det er første gang Lokalmagasinet.no har resultatet for vår kommune gjennom et helt år. Og som det nå framgår øverst på treffet: Brønnøysundregistrene har summert dette til 138 registreringer.

Hver måned kom det da gjennomsnittlig 11-12 nye registreringer med «smått og stort». Dette vitner om et næringsliv som lever og blomstrer.

Men tallet er nok ikke større enn man må kunne forvente i en kommune på denne størrelsen og i «regionen mellom byene».

For deg som ikke har vært innom der: Oversikten over nyregistreringer er ikke ordnet kronologisk eller omvendt kronologisk, heller ikke månedsvis. Den er ordnet alfabetisk. Lik det eller ei.

 

 

Views: 55

Kuttet hver tredje sykedag

På Trofors sør for Mosjøen i Nordland klarte bedriften Norgesvinduet Svenningdal AS å redusere sykefraværet med 33 prosent i løpet av tre år. Forebyggende tiltak og åpenhet ga økt trivsel.

(Fra LM 12.12.2002) (Republisert 13.12.22)

MEDINNFLYTELSE i avdelingsvise ”bikuber” er en viktig del av oppskriften. I kuben blir alle på avdelingen tatt med på råd når nye ting er på gang.

Og det hagler med innspill. På den første kube-samlingen, i 2000, kom det 163 forslag. Om lag 80 prosent av dem ble gjennomført i løpet av to år.

I 2001 kom det inn 128 forslag, og disse blir nå fulgt opp. Her er noen av suksessfaktorene:

Det understrekes at det er lov å være borte fra jobben når du er syk. Faktisk er det snakk om en ny kultur som har festet seg. Oppmerksomheten ligger nå ikke først og fremst på fraværet, men på nærværet.

KONTAKTEN med arbeidsplassen holdes vedlike også når noen er langtidssykemeldt. Folk stikker innom og deltar i kaffepauser og på produksjonsmøter. Flere sier at de brenner etter å komme på jobben igjen.

FØRST I LANDET

Klokken 8 om morgenen på startdagen var de ,den første private bedrift i landet som undertegnet avtale med trygdeetaten om å være såkalt IA-bedrift (Bedrift for inkluderende arbeidsliv).

Et aktivt virkemiddel for å få ned sykefraværet i IA-bedriftene, er å bruke den nye varianten Aktiv sykemelding. Norgesvinduet Svenningdal og bedriftshelsetjenesten deres er nøye med å bruke dette tilbudet når det faller naturlig.

Rosinen i pølsa: Bedriften sparer penger på at sykefraværet er lavt, og noe av dette får de ansatte i lønningsposen som en del av bedriftens bonusavtale.
 
 

Views: 129

«Soon Hermetik»: Sjeldne etiketter

Den rutinemessige sjekk av e-post gjennom dagen har sine relativt sjeldne stunder av ren og skjær glede. Som når man åpner en melding fra Preben Jørgensen på Sola, energisk samler av etiketter fra norsk hermetikkindustris storhetstid. Og finner vedlegg med bilder av etiketter fra vidgjetne Soon Hermetikfabrikk AS. Varianter som våre øyne hittil ikke har skuet.

«Fineste skinn og benfri appetittsild.» Tenk om friske smaksprøver også hadde vært mulig å trylle fram…

Her en etikett til ansjosproduktet Nippe-bit fra midten av 1920-årene. Som etiketten så tydelig forteller i datidens design, er det varianten tilsatt agurk som byr seg fram. 

Så veldig gjerne vi skulle smakt denne gaffelbitvarianten – med CITRON… 

(Oppr. publ. i LM juni 2012, her litt omarbeidet.)

Views: 68