Aktuelt, Presse

Grunnriss for ordning med å betale for arkivstoff

(Publisert 14.02.25) Dette er et grunnriss for en eventuell ny ordning med betaling for å bruke arkivstoff i Lokalmagasinet.no.

Formålet er å sikre bærekraftig drift, samtidig som vi tilbyr våre lesere tilgang til et bredt spekter av historisk materiale.   

Vi vil tilby ulike medlemsnivåer for å tilpasse oss ulike behov hos leserne: 

  • Grunnleggende medlemsskap: Gratis tilgang til nyhetssaker og artikler publisert de siste 30 dagene. 
  • Standard medlemsskap: Betalt tilgang til nyhetssaker og artikler publisert de siste 12 månedene. 
  • Premium medlemsskap: Betalt tilgang til hele arkivet med artikler og nyhetssaker. 

PRISMODELL 

Betalingsordningen er satt opp som følger: 

  • Grunnleggende medlemsskap: Gratis. 
  • Standard medlemsskap: NOK 99 per måned eller NOK 990 per år. 
  • Premium medlemsskap: NOK 199 per måned eller NOK 1990 per år. 

Vi godtar følgende betalingsmetoder for våre medlemskap:

  • Kredittkort (Visa, MasterCard) 

Bankoverføring: Konto 341 144 95206 

Brukervennlighet og tilgang:  

Brukere skal enkelt kunne registrere seg via vår nettside. Prosessen er rask og sikker, og etter registrering får brukerne umiddelbart tilgang til det valgte medlemsnivået. 

Tilgang direkte fra arkivet 

Medlemmer skal kunne søke etter og få tilgang til artikler direkte fra vårt digitale arkiv. Artikler kan leses online eller lastes ned for offline lesing. Vi tenker også å implementert avanserte søkefiltre for å gjøre det enklere å finne spesifikt innhold.  

Brukerstøtte 

Vi tilbyr brukerstøtte via e-post og telefon/sms for å hjelpe med eventuelle spørsmål eller problemer som måtte oppstå. Vår kundestøtte vil være tilgjengelige mandag til fredag fra kl. 10:00 til 17:00. 

Tilbakemeldinger 

Vi setter pris på tilbakemeldinger fra våre medlemmer for å kunne forbedre tjenesten kontinuerlig. Tilbakemeldinger kan sendes via vårt tilbakemeldingsskjema på nettsiden. 

KONKLUSJON 

En slik betalingsordningen for arkivstoff i Lokalmagasinet.no er designet for å gi våre lesere fleksibel og rimelig tilgang til verdifullt historisk innhold. Vi ser fram til å betjene våre medlemmer med høy kvalitet og brukervennlighet. 

Svein-H. Strand / Strand Prinfo

Views: 32

Aktuelt

«Radikalismens værste Rede i Nordland»

Den tyske okkupasjonsmakten hadde standkvarter for ulike ressurser i Mosjøen under hele krigen. Det trengtes en god del brakker både til materiell og innkvartering av nødvendig mannskap. Dette bildet av brakker ved Håreksgate (som her slutter foran det gamle huset markert med en rød ring) gir en god pekepinn på behovet.

(Publisert 14.02.25) (Mosjøen 150 år) Tittelen på dette innlegget er hentet fra Fra Mosjøen Idrettslags 100 års jubileumsbok som ble utgitt i 1992, og er et sitat fra en artikkel i Aftenposten i 1893.

Boka er ført i pennen av lektor Kristian Halse. Sammen med redaksjonskomiteen fikk han laget et bokstavelig talt historisk verk.

På en rekke av de over 200 store sidene får han fortalt viktige deler av da Mosjøen vokste fram som by. Noen eksempler:

Aviser ble etablert. Helgelands Tidende fra 1875, Nordlands Folkeblad fra 1880.

I 1885 fikk byen middelskole – en av de første i landet som bygde på folkeskolen. Og politiske parti ble stiftet: Bonde-vennene i 1869. I 1880 Venstre og Høire.

Sitater:

«Det er vel kjent at Vefsn var et Venstre-reir med liberal holdning i by og bygd.»

«Før århundret rant ut, var også Venstre-skolen, Vefsn Folkehøgskole, rotfast.»

HALVDAN MOE JACOBSEN representerte i 1920-1931 Mosjøen Arbeiderparti i bystyret. Han startet i 1929 Vefsna Arbeiderblad og ble redaktør der,

Vefsna Arbeiderblad gikk senere inn i Helgeland Arbeiderblad (dagens lokalavis, som for noen år siden endret navn, til Helgelendingen), med Moe Jacobsen som redaktør.

Kippermoen stadion, som ligger kort vei fra sentrum, var blitt rasert av tyskerne. Litt erstatning fikk idrettslagets styre, men det monnet lite.

OG SÅ KOM REVYENE!

Revyer var noe av det første som samlet mosjøværingene etter okkupasjonen. I 1946 viste Mosjøen Amatørteaterklubb revyen «Atomraketten». Min farmor Borghild Strand og Sveinulf Jarnæs (senere lyriker) skrev tekstene og instruerte.

Så kom de tre store revyene: «Solar Plexus» (1949), «Smil litt og le litt» (1950) og «Det flagger i byen» (1951).

Men så var det idretten da. – Mosjøen var en pioner når det gjaldt organisert idrett i landsdelen, skriver forfatteren.

Dette blir temaet i mitt neste innlegg i anledning byens 150 år, som markeres med et omfattende program gjennom hele jubileumsåret.

SVEIN-HARALD STRAND

Views: 18

Aktuelt

«En sosial institusjon» i Stoltenberggården

Stoltenberggården fotografert i 1943 av Halvor Vreim. (Fra Riksantikvaren.)

(Publisert 06.05.24) (Republisert 13.02.25) Café Oliven i Son kan trygt klassifiseres som en sosial institusjon, vokst fram av en unik beliggenhet og gjennom skiftende navn midt i det sentrale område i den gamle Hollenderstad.

Ser vi  bare på de seneste tiårene siden slutten av 1950-tallet, har lokalene vært benyttet til blant annet postkontor. Her er gårdens historie slik den beskrives på nettstedet lokalhistoriewikipedia.no

Stoltenberggården er en fredet trebygning i Son. Den ble reist på 1700-tallet og har to etasjer med valmtak. Fasaden mot Storgata og Glenneparken er hvitmalt, mens baksiden er malt i engelsk rød. Dette er typisk for Son; engelsk rød var en billigere farge og ble derfor brukt på de deler av bygninger som ikke var synlige mot gaten.

Det står to uthus på eiendommen.

FAMILIEN STOLTENBERG. Gården har navn etter familien Stoltenberg. Den har også vært kjent som Woldegården etter familien Wold, men dette navnet brukes nå om nabobygningen mot nord. Den ble også en tid kalt Schinrudgården.

På 1800-tallet ble bygningen brukt som leiegård. Den hadde da en stor hage med kjeglebane og en terrassert «hengende hage» oppover mot Woldedammen, som i 1917 ble kjøpt av fru Schinrud for kr 4500,- til tomt for nye Son skole.

Dammen ble senere tømt og arealet tilfylt med stein og jord.

På begynnelsen av 1900-tallet åpnet Ole Løkke en skredderforretning i Stoltenberggården, og dette ser ut til å være den første næringsdriften i gården.

KAFÉ NEPTUN holdt til der fra rundt 1950 til rundt 1970. Deretter flyttet Son Postkontor inn, og ble der inntil det i 1980-årene flyttet videre.

Siden har Café Oliven holdt til i første etasje, mens det fortsatt er boliger i annen etasje. Kafeen bruker hagen til uteservering, kalt Olivenlunden.

Ved folketellingen 1865 bodde det 66 mennesker i Stoltenberggården og Woldegården tilsammen. Disse var fordelt på elleve husholdninger.

Ved folketellingen 1900 ble bygningene telt hver for seg, og det bodde da 25 personer i seks husholdninger i Stoltenberggården.

 

Views: 49

Kåseri, Minner

Da sju kilometer i Sverige hadde høyrekjøring

Et illustrasjonsbilde fra Gäddede var ikke å oppdrive i vårt arkiv. Men dette er i hvert fall i Sverige – i den lille og trivelige byen Grebbestad. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Publisert 07.06.24) (Republisert 13.02.25) Mange familier har kanskje begynt å planlegge ferietur med bil. I Norge, eller i Sverige? Her er et lite tips for dem som kunne tenke seg «litt av begge deler», for å si det sånn. Og som overskriften signaliserer: Litt historie følger med.

I Indre Namdal er det en vei som heter Tunnsjøvegen. Den går fra Kvelia til Tunnsjø i Lierne kommune. Sju kilometer av veien går i Sverige.

Før 3. september 1967 var veistrekningen den eneste i Sverige med høyrekjøring. Fordi den bare hadde tilknytning til det norske veinettet.

I dag kan man kjøre denne veien, velge én av to avkjørsler og kjøre langs Kvarnbergsvattnet helt til det lille tettstedet Gäddede.

Med slekt i Lierne å besøke – i Limingen – husker jeg som liten at det var veldig rart da vi skulle kjøre «til butikken». Den var i Gäddede.

VI KJØRTE FØRST et lite stykke i Norge, så litt i Sverige. Men vi måtte passere den offentlige grenseovergangen. Så da måtte vi jo såvidt innom Norge igjen.

På internett i dag kan vi lese:

På bilturen mellom Røyrvik og Lierne havner du også over grensa til Sverige. Selv om det høres skummelt ut i «disse tider» (?) har Ingulfsvann (en kilde) en betryggende melding å komme med:

– Mange lurer på om det er lov å kjøre veien, etter som at den går innom Sverige. Heldigvis er det fullt lovlig å kjøre denne strekka. Og så lenge du ikke stikker innom Gäddede, har du ingenting å bekymre deg for, sier kilden.

Men hvis man «stikker innom» der likevel?

Et vennskapelig hint om at Systembolaget har butikk også i lille Gäddede…?

Det skulle ikke forundre meg. For det er kanskje sånn at det er dit inn-trønderne drar når de skal på «Harry-handel»? Men hva kjøper de?

Bare så det er sagt: I Gäddede bor det 400 mennesker. «Harry-byen» vår har over 6000 innbyggere.

Ja, kanskje er Systembolagets antatte butikk der enda mindre enn Polets butikk i Son.

Butikken vår er i klasse 2. Det finnes jo også en klasse 1. I Norge.

Hva de har i Gäddede aner jeg ikke. Så her trengs en liten research. Følg med.

Og ha en fin helg, alle sammen!

oopserver

Views: 129

Historisk

#Mosjøen 150 år Historien om Byparken som ble fredet

(Foto fra Wikipedia)

(Publisert 12.02.25) Mosjøen ble by i 1875. Allerede året etter ble den første byplanen vedtatt. Planen var ambisiøs og delte hele Mosjøflata, mellom elvene Vefsna og Skjerva, inn i et stivt rutenett av regelmessige kvartaler. I ett av disse kvartalene «langt ute på landet», ble Byparken planlagt. Den gang var byen konsentrert rundt Sjøgata samt nedre del av Strandgata og Skjervgata nede ved Vefsna.

Ved å legge Byparken så langt fra det som var datidens bykjerne, viser at våre forfedre hadde vyer om at byen skulle vokse.

1900-parken – Byplan av 1876

Parken som ble anlagt på begynnelsen av 1900-tallet er gjenskapt i sin helhet, med unntak av paviljongen som sto i sørenden av hovedaksen. Den gang var byparken bare halvparten av dagens parkareal. Avgrensningen forholdt seg til kvartalsinndelingen i byplanen av 1876.

1900-parken er et klassisistisk anlegg hvor det er hentet impulser fra flere epoker i hagekunstens historie.

Stilhistorisk består 1900-parkens grunnplan av renessansemotiver. De doble trerekkene (alléene) er barokkens viktigste parkelement. Korsaksemotivet i anlegget er typisk for det nordenfjeldske.

1900-parken ble anlagt som et symmetrisk aksialt anlegg, med en grusgang som hovedakse. Aksen strakk seg gjennom hele anlegget fra nord til sør og endte i en sirkulær plass med en musikkpaviljong.

Hovedaksen ble krysset av flere tverrgående grusganger. I ett av stikryssene mot nord var det et sirkulært basseng med fontene.

Langs parkens ytterkanter var det et hvitt stakittgjerde med knekte hjørner mot kryssene, noe som er typisk for hjørnegårdene i Mosjøen.

Parken slik den her er beskrevet, sto ferdig ca.1905.

Professor Sverre Pedersens byplan

I 1925 ble professor Sverre Pedersen engasjert for å utarbeide en ny byplan. Planen bygger på den gamle byplanen av 1876, men den har også noen viktige endringer:

Enkelte kvartal ble utvidet ved å slå sammen nabokvartaler. Blant annet ble skolekvartalet utvidet for å kunne bygge en større skole. Dette førte også til at Byparkens areal ble fordoblet.

Paviljongen – byplan og parkplan av 1925

Dagens paviljong står sentralt i parken og knytter alle parkdelene sammen. Den ble bygd i 1937. Samme år ble den gamle paviljongen i 1900-parken revet.

Oppføring av paviljongen var starten på å endre parken i tråd med byplanen av 1925. I forbindelse med byplanen av 1925 utarbeidet Sverre Pedersen et forslag til ny parkplan, med nytt grunnmønster for parken.

Hans forkjærlighet for akser og symmetri gjorde at han foreslo at hele det utvidete parkarealet ble utformet etter et symmetrisk sentralmønster. Et mønster som forholdt seg til skolens framtidige bygninger, med en paviljong sentralt plassert i den utvidete parken.

Det var bare paviljongen som ble realisert av Sverre Pedersens plan. Andre verdenskrig satte en stopper for videre arbeider, og det ble ført opp flere tyskerbrakker i parken.

Parkplanen av 1948

I det sørøstre hjørnet er en fjerdedel av «etterkrigsparken» gjenskapt. Denne parken ble tegnet av hagearkitekt Elise Sørsdal i 1948

Etter krigen satset byens befolkning på nytt med friskt mot. Hagearkitekt Elise Sørsdal ble engasjert for å utarbeide en ny parkplan i tråd med etterkrigstidens parkidealer. Planen var funksjonalistisk, stram og nøktern og innebar et radikalt brudd med de to tidligere formale planene. Nå var det andre idealer som rådde. I tillegg til pryd skulle parken legges til rette for aktiviteter. Andre «nye» elementer i planen var rammeplantingen med høye busker langs parkens ytterkanter, skiferbelagte gangveier samt lekeapparater.

Da brakkene etter tyskerne tilstedeværelse under krigen ble revet, ble det arbeidet etter denne planen helt fram til 1990-tallet. Selv om det meste av Elise Sørsdals plan ble realisert, ble ikke trærne i 1900-parken hugget.

2000-parken

For å gjøre historien komplett er også dagens parkidealer vist: I det nordøstre hjørnet er det laget en 2000-park som rommer noen av de elementene som er vanlig i dagens parker, som blant annet oppbygde voller, lekeapparat, brostein i kombinasjon med asfalt og belysning.

Parken blir truet

Etter bilens inntog tidlig på 1960-tallet har de grønne lungene i byen stadig blitt truet. Etter å ha vært regulert til park siden 1800-tallet, ble store deler av parkkvartalet i 1961 regulert til parkering.

Det var for øvrig i samme reguleringsplan at størstedelen av bebyggelsen i Sjøgata ble foreslått sanert.

Parkeringsplassene i parken ble aldri bygd. og i 1977 ble hele kvartalet igjen regulert til park.

Men etter nye 20 år blir parken igjen truet. I perioden 1997–2003 ble det fremmet flere kommunale forslag om å ta deler av parken til parkering.

«Etter en lang prosess og to innsigelser fra Nordland fylkeskommune der de oppfordret om å regulere parken til bevaring, ble parken i 2003 regulert til: ”Spesialområde – bevaring av anlegg – park”!

Engasjement

I forbindelse med restaureringsarbeidet i parken har det vært et stort engasjement. Riksantikvaren, Nordland fylkeskommune, Kulturminnefondet og det nasjonale ”tettstedsprogrammet” har gitt kommunen økonomisk bistand.

Den reorganiserte Foreningen til Mosjøens Forskjønnelse har tatt initiativ til salg av trær i parken til inntekt for restaureringsarbeidet. Både enkeltpersoner, lag, foreninger og bedrifter i og utenfor kommunen har bidratt med å kjøpe trær.

Salg av alle parkens 176 trær har gitt en inntekt på 264 000 kroner. I tillegg til at salget har skaffet rent økonomiske bidrag, har det også vært viktig for å skape engasjement og eierskap til parken.

I 2010 ble Byparken den kåret til Årets grønne park av norske anleggsgartnere.

Minnesmerke over Andreas Haukland

I 1973 ble det satt opp et minnesmerke i parken over forfatteren Andreas Haukland (1873–1933).

Views: 40

Aktuelt

«BEIKEN», «PØBB» OG «KØPP»

(Publisert 12.02.25) I 2004 satte Norsk språkråd sinnene i kok da det foreslo fornorskede former som «beiken», «køpp», «pøkk», «pøbb», «rokk» og «trøkk». Formene ble da heller ikke vedtatt – i hvertfall ikke i denne om­gang. Det viste seg at tiden enda ikke var moden.

Norsk språkråd vakte oppsikt også i 1996 da det vedtok skrive­måtene «gaid», «polisj» og «sørvis» i tillegg til de tidligere for­mene «guide», «polish» og «service».

Avløserord
Språkrådet har satt seg som mål å finne et norsk ord (ofte kalt «avløserord») for det som betegnes som importord. Ofte skjer det ved at den utenlandske skrivemåten blir fornorsket.

Skrift og tale
Språkrådet legger til grunn at norsk skriftmål bygger på at det skal være et godt samsvar mellom skrift og tale. Det bør være like enkelt å skrive det relativt nye importordet teip (av engelsk «tape») som det er å skrive det gamle importordet kjeks (av engelsk «cakes») eller et hvilket som helst annet norsk ord.

Forhistorien
Fornorsking er ikke noe nytt. Alt i 1862 ble ph byttet ut med f, og i 1907 ble det bestemt at man skulle skrive byraa (bureau) samt at c i mange ord ble byttet ut med s eller k. I 1917 ble byraa til byrå, samt at vi fikk basseng (bassin), brosjyre (brochure) og butikk (boutique). I 1938 ble bl.a. budget til budsjett og chauf-feur til sjåfør.

Gradvis
Etter krigen har endringer kommet gradvis med noen få nesten hvert år. Handikap (handicap) kom i 1959, teip (tape) i 1966, ålreit (all right) i 1979 og kløtsj (clutch) i 1984.

Litt for radikalt
Enkelte fornorskinger har ikke slått an, f.eks. hedding (heading), breikdans (break dance), kasjunøtt (cashew nut), jus (juice), innputt (input), skup (scoop), sørvis (service) og skvåsj (squash).

«Beiken»-striden
Det har aldri tidligere vært så mye diskusjon om Språkrådets forslag som i 2004, da en reporter fra NRK konfronterte politikere og andre med at stavemåten «beiken» var foreslått for «bacon». Enkelte mente at forslaget var så ute av kontakt med språk­følelsen blant folk flest at Språkrådet burde avskaffes.

Oppblåste politikere
Men også andre meninger kom fram. Dagsavisen skrev: «Det er komisk å se hvordan noen små ord fører til at rutinerte politikere blåser seg opp og raser over Norsk språkråd.»

Hysterisk
Også Sunnmørsposten støttet Språkrådet: «Hysteriet mot at det blir innført noen norske former for utenlandske ord er vanskelig å forstå. En slik fornorsking av språket har skjedd alltid, og det er betryggende at vi har Norsk Språkråd som styrer prosessen.»

Pøbb og køpp
Diskusjonen førte ihvertfall til at Språkrådet vedtok ikke å anbe­fale «beiken» (bacon), «køpp» (cup), «pøbb» (pub), «rokk» (rock) og «trøkk» (truck) i denne omgang. Men forslagene blir sikkert tatt opp igjen et annet år når tiden er moden.

(Fra spalta Dagen i dag.)
Norsk språkråd vakte oppsikt også i 1996 da det vedtok skrive­måtene «gaid», «polisj» og «sørvis» i tillegg til de tidligere for­mene «guide», «polish» og «service».Avløserord
Språkrådet har satt seg som mål å finne et norsk ord (ofte kalt «avløserord») for det som betegnes som importord. Ofte skjer det ved at den utenlandske skrivemåten blir fornorsket.Skrift og tale
Språkrådet legger til grunn at norsk skriftmål bygger på at det skal være et godt samsvar mellom skrift og tale. Det bør være like enkelt å skrive det relativt nye importordet teip (av engelsk «tape») som det er å skrive det gamle importordet kjeks (av engelsk «cakes») eller et hvilket som helst annet norsk ord.Forhistorien
Fornorsking er ikke noe nytt. Alt i 1862 ble ph byttet ut med f, og i 1907 ble det bestemt at man skulle skrive byraa (bureau) samt at c i mange ord ble byttet ut med s eller k. I 1917 ble byraa til byrå, samt at vi fikk basseng (bassin), brosjyre (brochure) og butikk (boutique). I 1938 ble bl.a. budget til budsjett og chauf-feur til sjåfør.Gradvis
Etter krigen har endringer kommet gradvis med noen få nesten hvert år. Handikap (handicap) kom i 1959, teip (tape) i 1966, ålreit (all right) i 1979 og kløtsj (clutch) i 1984.Litt for radikalt
Enkelte fornorskinger har ikke slått an, f.eks. hedding (heading), breikdans (break dance), kasjunøtt (cashew nut), jus (juice), innputt (input), skup (scoop), sørvis (service) og skvåsj (squash).«Beiken»-striden
Det har aldri tidligere vært så mye diskusjon om Språkrådets forslag som i 2004, da en reporter fra NRK konfronterte politikere og andre med at stavemåten «beiken» var foreslått for «bacon». Enkelte mente at forslaget var så ute av kontakt med språk­følelsen blant folk flest at Språkrådet burde avskaffes.

Oppblåste politikere
Men også andre meninger kom fram. Dagsavisen skrev: «Det er komisk å se hvordan noen små ord fører til at rutinerte politikere blåser seg opp og raser over Norsk språkråd.»

Hysterisk
Også Sunnmørsposten støttet Språkrådet: «Hysteriet mot at det blir innført noen norske former for utenlandske ord er vanskelig å forstå. En slik fornorsking av språket har skjedd alltid, og det er betryggende at vi har Norsk Språkråd som styrer prosessen.»

Pøbb og køpp
Diskusjonen førte ihvertfall til at Språkrådet vedtok ikke å anbe­fale «beiken» (bacon), «køpp» (cup), «pøbb» (pub), «rokk» (rock) og «trøkk» (truck) i denne omgang. Men forslagene blir sikkert tatt opp igjen et annet år når tiden er moden.

(Fra spalta Dagen i dag.)

Diskusjonen førte ihvertfall til at Språkrådet vedtok ikke å anbe­fale «beiken» (bacon), «køpp» (cup), «pøbb» (pub), «rokk» (rock) og «trøkk» (truck) i denne omgang. Men forslagene blir sikkert tatt opp igjen et annet år når tiden er moden.(Fra spalta Dagen i dag.)

 

 

Views: 31

Aktuelt

Trump lover – og truer – i Det hvite hus

(Publisert 11.02.25) (Oppdatert 22:19) (Kommentar) Med Donald Trump på plass i Det hvite hus – der han ikke bare signerer presidentordrer – er det etter hvert blitt både spennende, overraskende og trist å høre og lese nyhetene derfra gjennom dagen. 

Noe av dette er nesten ikke til å tro. I dag: At han vil ha en stans i våpenhvilen i Gaza dersom det ikke har skjedd noen tilnærming mellom de stridende parter «innen kl. 12 på lørdag».

– For da bryter helvete løs, som han sier.

Javel. Skal vi få vite før lørdag hvordan dette helvetet vil arte seg? Neppe.

Nylig sa han personlig opp alle de rundt 40.000 ansatte i den amerikanske hjelpeorganisasjonen USAD. Fordi:

– De driver med svindel, korrupsjon og sløseri, hevdet en alvorstynget president Donald Trump sittende ved sitt skrivebord i det ovale rom.  

Javel. Rett nok kunne vi se i tv-nyhetene at organisasjonsnavnet som var solid montert på bygningsfronten deres, ble demontert med noen kraftige slag og falt ned.

Men er det, alt i alt, slik det skal gå for seg i et velorganisert samfunn som USA?

Nei. Og ja – fordi: Store og viktige planer og avgjørelser kan bli gjennomført eller avvist, i tråd med et omfattende regelverk som i stor grad har vært brukt og i liten grad har vært endret under rekken av presidenter siden 1950-tallet.

Likevel: Mange spør seg i dag nettopp om presidentens muligheter til å endre på endel sentrale bestemmelser er for store, med tanke på den type president som nå sitter ved roret.

Tilbake til de oppsagte i USAD. Dette strider jo åpenbart mot grunnleggende rettigheter i arbeidslivet – i alle fall i de vestlige demokratier. At løsningen ikke blir i tråd med presidentens ønske er nok hva vi kan forvente.

Hva ellers med Trump i disse dager? Tollsatser, selvfølgelig! Blant annet. Og det berører oss i Norge og her i det nære. Men det får vente til et annet innlegg, en annen dag.

Vi er jo heller ikke «Globalmagasinet», et navn vi engang spøkefullt fikk da redaktøren daglig var svært aktiv på Twitter, unnskyld X, som det jo faktisk heter i dag. Med amerikansk hjelp.

I morgen skal jeg jaggu meg ta en titt dit for å se hvordan det står til. Kontoen heter forresten LMExtra.

St.

Views: 13

Historisk

Lisbeth Eriksen – født i et uthus

Sprek 90-åring i sin leilighet på Stenløkka i Son. (FOTO: Reidar Johansen)

(Fra LM 13.12.12) (Republisert 10.02.25) (Reporter: Reidar Johansen) Lisbeth Eriksen, født Jacobsen, ble født i uthuset til huset som i dag tilhører Christian og Lise Gaudernack i Sør-Son.

Huset tilhørte hennes besteforeldre, fiskehandler Edward Jacobsen og Marie Jacobsen, da Lisbeth ble født der, 12. desember 1922.

Lisbeth vokste opp i Son i en søskenflokk på ni. Far Øivind Jacobsen var matros på dampskipet «Oscarsborg I» som gikk i rute mellom Son og Oslo.

Jubilanten er nå eneste gjenlevende i søskenflokken.

– Litt rart, sier hun.

– Jeg føler meg litt alene, sånn sett. Men jeg er jo ikke alene – jeg har en stor familie!

Lisbeth er søster til Arne og Øistein Jacobsen som døde under 2. verdenskrig og som er blant navnene på Minnestøtta over de falne fra Son.

På Stenløkka eldresenter bor hun i en flott leilighet med gedigen utsikt over Sonskilen og Oslofjorden med innseilingen til Oslo.

Når sommeren kommer og føret blir bedre, blir hun helt sikkert å se i Son sentrum igjen, på handleturtur med venner fra eldresenteret.

Views: 18

Bilde på bilde

2007: Son-fotograf får verdensfokus  

Som artikkelølge har vi funnet fram til noen av Sturla Strands fotografier på nettsteder i USA, Frankrike, Italia og England. Ovenfra: «Sea Mist», «Man in Coat», «Tree Avenue», «Cloud Study», «Sea Scape» og «Road and Trees». Gjengivelsene her yter ikke originalene full rettferdighet i oppløselighet.

(Fra LM 04.10.2007) (Republisert 10.02.25) Son-fotografen Sturla Strand (39) er blant 59 fotografer fra 11 land, og som eneste nordmann, valgt ut til å være representert i årets spesialutgave av det amerikanske CameraArts Magazine.

Blant 3500 innsendte fotografier til Åpen Klasse, får Strand inn sin enkle, men uttrykksfulle dokumentariske komposisjon «Green Door», fra et fotosveip i Moss. Se bildet via denne lenken:

LMs fotograf i godt selskap

 

Den årlige konkurransen er et samarbeid mellom Center for Fine Art og redaksjonen for magasinets spesialutgave, CameraArts Showcase Edition. Dette blir en dobbeltutgave for november-desember for fotomagasinet, som var blant de nominerte til Verdens beste i 2006.

Konkurransen regnes for å være en av de gjeveste i fotoverdenen. Ikke minst siden den gir både profesjonelle nykommere og amatører anledning til å konkurrere på like fot med etablerte utøvere – i farger som i svart-hvitt, og i flere klasser for ulike temaer.

Åpen Klasse, uten noen tematiske- eller andre føringer samler, naturlig nok, et stort spenn i uttrykk og temaer. Klassen er derfor en stor faglig utfordring for juryen, der det sitter representanter fra både Center for Fine Arts og magasinets egne medarbeidere.

SATSER MÅLRETTET INTERNASJONALT
Strand, som debuterte innen kunstfoto med egen utstilling i Birkelandgården i Son sommeren 2005, satser nå målrettet mot det store internasjonale markedet. Han synes dessuten at det etablerte norske kunstfotomiljøet i for stor grad framstår som snevert og selvbeskyttende. Er man ikke aktivt med i «det gode selskap», synes det som om veien til anerkjennelse og skikkelig eksponering hjemme, går via anerkjennelse ute.

Allerede i 2006 oppnådde han å være representert i den faste utsmykningen av et nytt kontorkompleks i downtown Hongkong, med sitt svart-hvitt-motiv «Morning Haze», som har motiv fra Son.

Hvordan jobber en frittstående fotograf i etableringsfasaen med en slik bestilling?

Jo – bildet ble bestilt med relativt kort leveringsfrist, etter at kjøperen hadde sett det på et av fotografens nettalbum.

Det ble så håndkopiert i stort format, i spesiallaboratorium i Oslo. Deretter postsendt i spesialemballasje til Hongkong, signert og merket som nummer 2 av inntil 20 eksemplarer.

Slike oppdrag har det ikke vært for mange av, men med den økende eksponering internasjonalt, øker også mulighetene .

«HONORABLE MENTIONS» FRA PARIS
Eksponeringen i det amerikanske fotomagasinet er andre gang Sturla Strand markerer seg internasjonalt i 2007.

I en konkurranse i Paris i sommer, Px3-Photo Competition, var han blant dem som ble tildelt merket «Honorable Mentions» (under).

♦ Ved påsketider var han blant finalistene i en tilvarende konkurranse i Roma med stor deltakelse fra hele verden, i nettutgaven til Art Rome Gallery.

♦ I løpet av året har han også passert vurdering for å være fast utstiller hos Saatchi Online Photographers i London.

SELVLÆRT «KLASSIKER»
Sturla Strand er cand.mag. fra Universitetet i Oslo, med historie, fransk og sosiologi i fagkretsen.

Som fotograf er han selvlært, med «dogmetrekk» og sterkt inspirert av klassisk, amerikansk svart-hvitt-fotografi fra 1920-tallet og fram til dagens store navn.

I vurderingen han fikk i konkurransen i Roma, blir bildene hans typisk nok framhevet for sitt enkle, distinkte og usminkete uttrykk, oppnådd uten bruk av spesialutstyr eller ekstra effekter, verken under eller etter opptak.

FARGESUKSESS FOR SVART-HVITT-ENTUSIAST
Men ingen ting slår den juryerte utvelgelsen av fargebildet «Green Door» til CameraArts Showcase Edition, forstår vi på fotografen selv – som paradoksalt nok legger hovedvekten på å uttrykke seg i svart-hvitt.

– Mange motiver, også noen som er tatt opp i farger, får et klart bedre kunstnerisk uttrykk i svart-hvitt, der formene i et motiv får virke uforstyrret, sier han.

– Men noen ganger, når et visuelt «komplett» motiv byr seg fram, er jo fargene altså bare ikke til å komme forbi i kunstfoto, smiler fotografen, før han legger ut på en av sine faste, lange turer til fots eller på sykkel. En aktivitet som både gir fine fotofangster og bidrar til å stå best mulig imot de kroniske revmatiske lidelser som i stor grad også er med på å prege fotografens hverdag.

(Foto av fotografen: Privat)

KAMERA MED FILM OG STATIV
Innimellom digitale opptak arbeider han fortsatt med analogt mellomformat kamera med film og stativ, som regel utendørs, uten annet enn naturens egen lyssetting. Det skjer når han ønsker full kontroll og ta et motiv eller en idé «helt ut».

(Over her er et eksempel på dét – fra Mosjøen, med Vefsnfjorden og mektige Øyfjellet en gråvakker februardag.)

TIDKREVENDE KREATIVT ETTERARBEID
Deretter sender han filmen til spesialframkalling og skanner så selv de beste opptakene med sitt eget utstyr. De digitaliserte råfilene bruker han til slutt dataverktøy til å arbeide kreativt videre med.

Time på time går gjerne med for at lys, kontrast og skarphet skal sitte perfekt, slik at motivet og fotografens tanker og følelser bak uttrykket kommer best mulig fram.

– Utvelgelsen til CameraArts Showcase Edition er en flott og stor stimulans. Å finne sitt eget bilde og navn blant tunge, etablerte «kanoner», blant dem noen som jeg respektfullt har beundret arbeidene til før jeg kom skikkelig i gang selv, er både rart og hyggelig.

Det sier Son-fotografen, som LMs lesere kjenner som nettstedets faste fotoleverandør siden starten.

Med sitt jevne besøk bidrar hans nettalbum vesentlig til den pene statistikken for sideoppslag i Lokalmagasinet.no.

VIKTIG RESSURSPERSON
BAK KULISSENE
 Under arbeid både for seg seg og for redaksjonen, har han opparbeidet en betydelig datakompetanse gjennom blant annet arbeid med å digitalisere bilder.

Sturla Strands spisskompetanse utenom kunstfoto er å optimaliere kvaliteten på bilder i ulike dataformater, samt for utkjøring av høykvalitetskopier på print.

Han utfører også tjenester med å restaurere gamle bilder ved hjelp av dataverktøy. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at han også er ressursperson nummer én bak kulissene i Lokalmagasinet.no.

Da lar vi Son-fotografen vandre ut av presentasjonen med en vignettversjon av «Silhouette» (ovenfor). Vi hadde dessverre ikke for hånden en større versjon av denne klassiske komposisjonen, som har kraft i seg til å kunne bli en galleri-kandidat når bildet senere foreligger i innrammet kopi.

Senere publisert: LMs fotograf i godt selskap

Views: 30

Aktuelt

Hva vi har i venstre sidestolpe

(Publisert 09.02.25) På tide med orientering om nettsiden. Om hvordan den er organisert og hva som for tiden fungerer eller ikke fungerer i venstre «sidestolpe».

Om innholdet i den venstre stolpen må vi dessverre melde at lenka til NRKs Tekst-TV ikke tar oss dit den skal. Vel, det gjør den jo, men bare til en kLOiNk!–melding altså at noe er galt.

Og bra er kanskje dèt. For tidligere var det jo sånn at det du fikk opp, ikke samsvarte med det du kunne lese på fjernsynet.

Rettere sagt, så var det deler av menyen som åpenbart ikke var blitt oppdatert gjennom mange måneder. Først og fremst info om sport, der fotballtabellene ikke så ut til å ha blitt oppdatert gjennom flere måneder.

AVVIKET VAR SÅ STORT at det ble tatt opp med NRK – uten at det egentlig ble noe avklaring om hva som kunne og burde gjøres. Men vi prøver igjen. Viser det seg at det ikke lenger går an å lenke til denne nyhetstjenesten, ja så avinstallerer vi selvsagt denne.

På 1990-tallet, da jeg var ansatt i tidligere Aetat Arbeidsdirektoratet, hadde jeg i en periode ansvar for å oppdatere etatens 20-talls sider på NRK Tekst-TV. I den forbindelse hørte det med et besøk i NRK-huset på Blindern.

I toppetasjen der hadde Tekst-TV faktisk sin egen redaksjon med redaktør, og der de relativt få journalistene jobbet i skift. Redaktøren bosatte seg forresten på Store Brevik etter at han ble pensjonist.

FØLG BÅTTRAFIKKEN ONLINE

Hva mer? Jo, et godt stykke nede i venstrestolpen har vi lenke til Marinetraffic.com https://www.marinetraffic.com/en/ais/home/centerx:11.677/centery:58.831/zoom:16

Er tjenesten mye brukt av LM-leserne? Det vet vi ikke. Generate Press-temaet som vi bruker til redigering, publisering og statistikk med mer, registrerer nemlig ikke dette. Men noen ganger er det en viktig tjeneste for redaksjonen selv.

Mange av dere vil huske hvordan det var da trokopien av barken «Britannia of Cowes» ble trukket til sitt bestemmelsessted, øya Isle of Cowes utenfor østkysten av England. Da kunne vi følge ferden online hele veien.

VIDERE NEDOVER er det litt av hvert, og vi bare nevner her en lenke til oversikt over alle norske lokalaviser. Og tilsvarende for radiokanaler på internett.

Når det gjelder lenka til Værstasjonen på Rygge, etter de øverste reklamebannerne, så skal den få stå som den gjør.

At vi aller øverst plasserte lenker til Politiet, Været i Son og Vannstand i Son var et naturlig valg, og de to om vær og vannstand er jo også mye brukt, hører vi.

HØYRE SIDESPALTE skal vi skrive litt om i et annet innlegg – og om den åpenbare fordelen våre reklamebannere har,: De rammes jo ikke av muligheten som en god del nettsteder har: At leserne velge bort reklame.

 

 

Views: 6

Aktuelt

Da Stenløkka servicesenter mistet kjøkkenet – for å spare penger

(Publisert 09.02.25) (Republisert fra 01.10.23) Dagene er blitt travlere på Stenløkka dagsenter i Son, etter at kjøkkenet med eget personale ble lagt ned – for at kommunen skulle spare penger.

Og middag og lunsj kommer ikke lenger fra sykehjemmet. Så det må aktivitørene der gjøre istand, sammen med frivillige.

– Vi rekker nesten ingenting sammen med de eldre. Vi får ikke satt oss ned sammen heller, og vi føler at vi ikke strekker til.

Det sier Eldbjørg Karterud, en av de tre aktivitørene som jobber der i 2,5 stilling, til Vestby Avis.

– Vi liker jo så godt denne jobben, og gjør det fordi vi er glad i menneskene her. Men det er litt tøft når det er sånn. Det varierer fra dag til dag hvor mange som er på dag-senteret. Ofte er det fra ti til 15 her. Og de eldre betaler jo 260 kroner i måneden for denne tjenesten, påpeker Karterud.

 

 

 

Views: 11

Aktuelt

Strategi for økonomi i eget bokprosjekt

ILLUSTRASJON: (LM Arkivfoto)

(Publisert 08.02.25) (Av Svein-H. Strand) For deg som – i likhet med meg – tenker å gi ut en bok på eget forlag: Prissetting av boka di kan være litt «tricky». Men nedenfor er noen faktorer å vurdere. Dette ifølge en tilbakemelding jeg har innhentet fra en seriøs fagkilde på internett.

Lengde og innhold: Er boka di en samling av kortere kåserier eller lengre essays? Lengre og mer omfattende bøker har ofte høyere priser.

Trykkekostnader: Vurder hvor mye det koster å trykke hver bok, inkludert papir, omslag, og trykkeprosess.

Marked og målgruppe: Hvem er dine potensielle lesere, og hvor mye er de villige til å betale? Se på hva liknende bøker i din sjanger og størrelse koster.

Distribusjon: Skal boka selges gjennom bokhandler, nettbutikker, eller direkte til leserne? Hver av disse kanalene kan ha ulike kostnader og prisnivåer.

Prisstrategi: Vil du sette en lavere pris for å tiltrekke flere kjøpere, eller en høyere pris for å reflektere høy kvalitet og eksklusivitet?

TYPISK KAN EN BOK med kåserier som min «Ord gjennom år» (produseres av AIT Grafisk AS, Bokfabrikken.no) koste alt fra 150 til 300 kroner, avhengig av faktorer som nevnt.

Men det kan være lurt å starte med en konkurransedyktig pris – og så justere etter markedets respons.

Lykke til!

LES OGSÅ: https://lokalmagasinet.no/?p=25398

Views: 18

Aktuelt

Gode inntekter for mange forfattere og forleggere

(Publisert 08.02.25) Flere norske forfattere tjener godt. Jo Nesbø er på topp med en inntekt på 7,7 millioner, mens serieforfatteren Frid Ingulstad tjente 7 millioner. Tallene fra skettelistene er vel å merke hentet fra Aftenposten i september 2015. Men både tallene og rekkefølgen speiler for en god del hvordan det er også i dag.

Noen få forfattere har fremdeles mulighet til å gjøre det godt økonomisk.

Jo Nesbø er for tiden Norges mestselgende forfatter. Det slår ut på inntekten. I 2014 tjente Nesbø 7,6 millioner kroner, hadde 44 millioner i formue og betalte 4 millioner i skatt.

Unni Lindell står med en formue på over 7 millioner og betalte over 2 millioner i skatt.

Felles for begge disse forfatterne er at de både skriver voksenlitteratur og barnebøker – og blir solgt til flere land. Men dette er ikke nok til å forklare inntekten.

Nesbø har først og fremst klart å treffe leserne med Harry Hole-serien, mens Lindell har fått et stort marked blant annet med barnebøkene om Nifse Nella.

Lars Saabye Christensen er en produktiv forfatter som også selger bra i utlandet. I 2014 kom boka Bisettelsen.

Saabye Christensens inntekt var på 5,1 millioner og formuen på nesten ni millioner.

Frid Ingulstad, som aldri har oppnådd medlemskap i Forfatterforeningen, er en av Norges rikeste forfattere. Eks-flyvertinne og radiotelegrafist fra Nordstrand i Oslo. Hun oppgir at hun skriver 12 romaner i året (!), tjente 7 millioner, har nesten 8,5 millioner i formue og betalte 3 millioner i skatt.

Først etter de tre mestselgende forfatterne kommer den best gasjerte forleggeren, administrerende direktør Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm.

Jenssen tjente betydelig mer enn sine konkurrenter i bransjen. I 2014 var lønnen på 4.1 millioner og formuen på 10.7 millioner.

William Nygaard i Aschehoug tjente 3.2 millioner, mens Gyldendals konsernsjef Geir Mork tjente 2. 9. millioner.

SNÅSAMANNEN var en bestselger i bokbransjen. Boken satte rekorder i opplag og var en viktig inntektskilde for forlaget Gyldendal. Forfatteren Ingar Sletten Kolloen oppnådde likevel ikke å gå forbi forfattere som Fossum, Lindell og Nesbø på inntektssiden. Han tjente knappe 2.3 millioner og hadde en formue på «bare» 600000. Kolloen kunne imidlertid trøste seg med at Snåsamannen hadde fortsatt å selge, og var oppe i tiende opplag.

Karin Fossum som fikk strålende kritikker for sin tiende roman om Konrad Sejer, tjener også penger på forfatterskapet. I 2014 var lønnen på knappe 4 millioner og formuen på knappe 5 millioner.

Ari Behn som i 2014 ikke hadde noen ny bok på markedet, tjente heller ingen penger. Ifølge likningen tjente han null kroner, hadde null i formue og betalte 30000 kroner i skatt.

Tom Egeland ga heller ikke ut noen ny tittel, men selger godt i utlandet og hadde skrevet boken bak filmen Ulvenatten som hadde première i 2014. Likevel kommer Egeland ut med en inntekt på bare 75000 og betalte bare vel 100000 i skatt. Ifølge forfatteren skyldes den lave inntekten en feilslått investering.

FlLERE FORLEGGERE har vært moderate når det gjelder lønnsuttak, etter det vanskelige året som 2008 var for norsk forlagsbransje. Dette gjelder for eksempel Arve Juritzen i Juritzen forlag, Øyvind Hagen i Bazar og Finn Jørgen Solberg i forlaget Vega.

Disse forleggerne står oppført med en inntekt på cirka 500000. Cyrus Brantenberg i Spektrum forlag, et av de mest lønnsomme forlagene, tjente bare 23000, men hadde til gjengjeld en formue på over 11 millioner.

 

Views: 27

Aktuelt

Når studentar les same roman

(Publisert 08.02.25) (Frå innlegg i Khrono.no) Det er nesten heilt stille på Ad Fontes, møteplassen til studentane på Det humanistiske fakultetet (HF) ved Universitetet i Bergen. Det er ikkje fordi lokala er tomme, men fordi det er mobilfri lesekafé i lokala. — Telefonen tek fort merksemd, seier studenten Einar som studerer spansk.

Lesekafeen er ein del av Det humanistiske fakultetet sitt prosjekt «Humanistar les». I fjor haust fekk alle nye studentar ved fakultetet ei gratis utgåve av Pedro Carmona-Alvarez sin roman «Chiquitita».

— Me håpar studentane vil bruka litteraturen som ein inngangsport til humaniora sitt fantastiske univers, seier dekan Camilla Brautaset, professor i historie.

— Tekst, tolking og diskusjon er dei viktigaste inngangsportane til kunnskap i våre fag. Me håpar at ei slik felles leseoppleving òg kan fungera som eit sosialt lim for nye studentar, seier ho.

I fjor skreiv Khrono om Universitetet i Oslo sitt prosjekt «Hele HF leser», som starta i 2022. Universitetet i Bergen har mellom anna sett dit når det no har gått i gang med sitt prosjekt.

Målet er å skapa ei motvekt til forstyrring, gjennom å skapa eit fellesskap rundt lesing.

— Med dette prosjektet håpar me at studentane venner seg til lenger tekstar og òg til å lesa papirbøker.

I Bergen rapporterer dekan Brautaset allereie om gode tilbakemeldingar. Ho skryt av studentutvalet, som har vore med på å utvikla prosjektet, og av det gode samarbeidet med studentbaren.

Å legga til rette for at studentar les same roman er noko som er testa mellom anna ved universitet i USA. Universitetet Bergen har delt ut ein gratis roman til nye HF-studentar.

Ved eit kafebord sit Laura Saetveit Miles og lurer på om ho no skal lesa tekstar av Jon Fosse — etter å ha lese mykje Jo Nesbø-krim.

Miles er professor i engelsk litteratur og amerikanar. Ho synest det er synd at ho ikkje har fått opplæring i nynorsk, og har sin første nynorske roman på leselista si.

— Lesekapasiteten er mindre. Nokre kjem til oss og har aldri lese ein heil roman. Det er ikkje fokus på å lesa heile romanar i grunnskulen eller vidaregåande skule, seier Miles, som er tilsett ved Institutt for framandspråk.

No har Miles fått pengar frå UiB knytt til strategien ved universitettet: Kva betyr lesing for individ og samfunn, både i et historisk perspektiv og i dag? Og kva konsekvensar har det, at me les sjeldnare, kortare og «dårlegare»?

— Korleis vert ein påverka av det å lesa i seg sjølv? Jo, ved å lesa ein heil roman får ein mellom anna gjennomføringsevne, seier Miles.

I prosjektet skal litteraturforskarar, religionsvitskapsforskarar, pedagogar og psykologar jobba saman.

— Lesing er nok meir fragmentert enn før. Men det er lett å seia at smarttelefonar berre er «dårleg, dårleg, dårleg». Slik er det ikkje. Ein kan til dømes lesa, eller skriva, ein roman på telefonen, seier Miles!

Tilbake til Jon Fosse. Då det vart kjent at han fekk Nobelprisen i litteratur, vart det trykt opp pocketversjonar av litteraturen hans. Slik kunne «alle» ha ein Fosse i bokhylla — og det var slik Fosse hamna hos Miles.

I Bergen hadde tilhengjarar av fotballklubben Brann fått laga eit stort banner med «Gullet kjem til å kome», med Fosse sitt andlet på.

Dette er interessant, synest professor Miles, og peikar på den samfunnsmessige makta litteratur kan ha.

— Dersom lesing kan styrka samfunnet, så går me glipp av det dersom me ikkje les.

Ho peikar òg på kva for påverknad lesing kan ha for den psykiske helsa.

— Ta til dømes fenomenet påskekrim. Når ein les krim i påska, slappar ein av.

— Spelar det noka rolle kva ein les, så lenge ein les?

— Det er eit godt spørsmål. Det betyr noko å lesa noko. Men å lesa teikneseriar er noko anna enn å lesa ein roman på 600 sider. Så kva misser ein om ein berre les den eine eller den andre typen bok, .

Ho seier at gjennom litteratur har menneske følt fellesskap over tusenvis av år. Og også i dag er det grupper som les dei same bøkene. Til dømes er det mange barn som vert hekta på enkelte bokseriar. Og då Khrono intervjua Janne Stigen Drangsholt, forfattar og professor ved Universitetet i Stavanger, fortalde ho at mellom anna ein forfattar som Sylvia Plath trendar på BookTok.

— Eg skulle ha eit føredrag om Donna Tartt si bok «The secret history» på Sølvberget i Stavanger. Der stilte det elevar frå vidaregåande skule med romanen og med notatblokk. Eg trur det er håp, sa Drangsholt, som òg sa at ho merkar det same som Janne Stigen Miles: Studentane har lese mindre enn før:

— Eg har fått tilbakemeldingar om at eg ikkje har sagt kva sider av ein roman eg forventar at dei les. Heile, svarar eg då, sa professoren.

Views: 18

Aktuelt

Økende behov for vedlikehold av kommunens bygg

(Publisert 07.02.25) Vestby kommune fortsetter arbeidet med å bytte til LED-basert belysning. Dette sparer både energi og kostnader, siden LED-armaturer har mye lengre levetid enn tradisjonelle lyskilder.

Det framgår av en orientering på kommunens nettsider knyttet til spesielle utfordringer i 2025.

Kommunens bygg begynner å bli eldre, slik at vedlikeholdsbehovet øker. Dette er en
utfordring, og arbeidet med langsiktig vedlikeholdsplan vil derfor ha høy prioritet i 2025.

HÆRVERK PÅ BYGNINGER

Videre står det at det er store utfordringer knyttet til hærverk på bygningsmassen. Det påløper store kostnader utover normal drift, i tillegg til stor ressursbruk. Spesielt utfordrende er dette på gamle Bjørlien skole og Vestby kulturkvartal.

Teknisk kompetanse blir stadig mer automatisert.

– Vi kan til og med si at byggene våre er intelligente og at de «kommuniserer» med de som drifter byggene, heter det.

Mer avanserte tekniske bygg krever også mer teknisk kompetanse.

Driftsområdet Eiendom har nå for få ressurser som har rett kompetanse til å drifte deler av en, etter hvert stor, bygningsmasse med høy teknisk vanskelighetsgrad.

– Dette gjelder spesielt Vestby kulturkvartal og Solhøy omsorgsboliger. Det gjør kommunen sårbar knyttet til driften av byggene, med tanke på leveransen til brukerne, med deres behov og forventninger, understrekes det.

Views: 13

Aktuelt

– Alle skal finne sin friluftsglede

(Publisert 07.02.25) 2025 er Friluftslivets år. Friluftslivets år ønsker å inspirere deg til å oppdage og ta vare på din nærnatur, invitere andre ut og prøve nye friluftslivsaktiviteter.

– Friluftsliv er for alle og kan oppleves i naturen nær deg. Drømmen er at alle skal finne sin friluftsglede. Det kan skjer når vi er til stede i naturen og møter den med lekenhet, nysgjerrighet og respekt – gjerne sammen med andre, er oppfordringen på hjemmesiden til tiltaket.

– Sammen skal vi i 2025 skape begeistring for et naturvennlig friluftsliv, og senke terskelen for å delta. Det blir masse oppmerksomhet om friluftsliv gjennom året. Vi ønsker å inspirere deg til å bruke turområder der du bor oftere, og bli kjent med friluftslivsaktiviteter du kan oppleve sammen med andre.

– Organisasjoner, lag, klubber, grupper og foreninger i hele landet er klare til å invitere deg med på aktiviteter. Det kan være gåturer, sykling, samling rundt bål, orientering, padling, fisketurer og mye mer. Se hva som skjer der du bor i . Følg også med i lokalaviser, sosiale medier og andre kanaler.
På hjemmesiden finner du blant annet også et ÅRSHJUL med informasjon om ulike aktiviter, og litt om bakgrunnen for markeringen. – Har du en rolle der du kan samle, eller nå mennesker som jobber med friluftsliv, folkehelse, frivillighet og inkludering? Lag gjerne møteplasser der dere finner felles mål, og ser på hvordan dere kan forsterke hva dere jobber for gjennom den økte oppmerksomheten friluftsliv får i 2025.

– Tenk på hvordan vi kan skape miljøer innen friluftslivet der alle føler seg hjemme, verdsatt og forstått. For å senke terskelen for å delta, og få flere med inn i det fellesskapet friluftslivet er, finner du tips, hjelpemidler og verktøy på en temaside.
SE OG LES MER PÅ https://friluftslivetsar.no/om-friluftslivets-år

Views: 7

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0