(Fra LM 20.06.13) (Republisert 12.06.23) KOMMENTAR: Svein-H. Strand Saken om IKEA i kommunedelplanen for Vestby sentrum må sies å være et eksempel på en type samfunnsplanlegging som burde erklæres for svært uønsket både lokalt og generelt i et samfunn som vårt. Et samfunn som besitter både høy relevant fagkompetanse og spennende visjoner for utviklingen av både store og små steder.
♦ Prosessen er det forsåvidt lite å innvende imot, både administrativt og politisk. I alle fall om vi ser bort fra en mangel på kommunikasjon rettet mot lokalsamfunnet.
♦ Men vi ser her en helhet i forhold til overordnede myndigheter – og ikke minst en tidslinje for hendelser – som gjør det hele til krank samfunnsplanlegging.
Med en IKEA-etablering i premissene, handler det kort sagt om at tilfeldighetene rår.
♦ Hva skjedde? Jo, et privateid dyrkningsjorde like ved det sentrale sentrumsområdet blir tilbudt for en svensk møbelgigant som fram mot 50 års-jubileet er i sterk knoppskyting landet rundt og i utlandet. En kjøpsavtale for Delijordet signeres mens det i rådhuset jobbes under høytrykk med planarbeidet på helt andre premisser.
Kommunens politiske og administrative toppledelse blir raskt informert, og så er saken – IKEA-saken – i nyhetsbildet. Dermed er det i gang.
♦ IKEA har så å si kuppet innretningen på både ferdiggjøring og det videre planarbeid i administrasjonen. En så stor varehusetablering på en så sentrumsnært areal er det ikke mulig å ta lett eller halvveis på. Heller ikke for overordnede etater, skal det vise seg etter hvert. Det viktige jordvernet blir naturlig nok et svært dominerende tema i den politiske og offentlige debatt. Folk flest og politikere flest jubler over at Vestby kan bli IKEA-kommune. Den eneste mellom Oslo-området og Svinesund. Og ordfører John A. Ødbehr (H) lanserer i et sommerintervju med Lokalmagasinet.no den oppsiktsvekkende tanken om å erstatte tapt dyrkningsjord med nydyrking andre steder i bygda. Litt mer enn én kubikkmeter for hver som blir bygget ned.
Høyre er jo et svært grønt parti, understreker ordføreren i LM-intervjuet.
♦ Som vi alle vet, så forlater ordføreren etter hvert sin grønne tanke om hvordan matjord i Vestby kan bygges ned uten at det blir avgang i statistikken hos Fylkesmannen. Men å flytte jorda er jo også grønt så det holder. Eller holder det ikke? Spørsmålet om det blir grønt nok, skal utredes av det offentlige fagorganet Jordforsk.
♦ At det holder, er i sin tur blitt flertallets premiss for at IKEA skal få bygge på Delijordet. Og andre steder enn der på jordet vil de ikke bygge! Verken i Vestby eller i Follo, ble det poengtert i saksframlegget til mandagens kommunestyremøte. Saksframlegget om kommunedelplanen, vel å merke. Altså juridisk sett ikke om IKEA skal få bygge og hvordan. Det kommunestyret gjorde mandag, var å vedta en kommunedelplan med plankart og tilhørende bestemmelser. En styringspakke som til slutt blir juridisk bindende for kommunen.
♦ I motsetning til kommuneplaner, så er kommunene faktisk ikke pålagt å utarbeide kommunedelplaner. I Son ble arbeidet med en tilsvarende plan motvillig satt i gang etter sterkt og gjentatt påtrykk fra blant andre Soon og Omegns Vel. Og da skulle sannelig også Vestby sentrum få sin.
♦ En kommunedelplan er en oversiktsplan for et avgrenset område og består av en tekstdel og en kartdel. En utredning av hvilke konsekvenser planen medfører, hører også med. Og når en kommunedelplan først er utarbeidet, så skal den innarbeides i kommuneplanens arealdel.
♦ Når så delplanen er endelig godkjent, er den et grunnlag for å utarbeide reguleringsplaner for utbyggingssaker i det aktuelle planområdet, enten saken kommer fra kommunen selv eller fra private utbyggere.
En kommunedelplan for Vestby sentrum hvor det ikke er tatt høyde for en IKEA-etablering med svært store konsekvenser for blant annet trafikkløsninger, er naturlig nok utenkelig.
♦ Men hva ville vært situasjonen dersom IKEA hadde banket på rådhusdøra etter at kommunedelpanen hadde vært ferdig utarbeidet og godkjent? Unektelig et interessant spørsmål, om enn hypotetisk. I dag. Likevel: Ikke mer hypotetisk enn at det er riktig og sunt for både den ene og den andre å gå noen runder i tenkeboksen. Gjerne i det offentlige rom. Og gjerne her i LM. Det kommer tider og utbyggingsplaner også etter dette.
♦ Til slutt: Et spørsmål til IKEA med sitt gode rennomé som ser ut til å innbefatte god etikk: IKEA er et enestående trekkplaster som nok de fleste av landets kommuner gjerne skulle hatt innenfor sine grenser. Den snart verdensomfattende møbel- og interiørkjeden er et begrep, ja nærmest et ikon. Og da å insistere på at det må bli Delijordet eller intet – er ikke det i bunn og grunn et utilbørlig pressmiddel overfor en kommune? Spesielt når kommunen heter Vestby og har satt i gang et planarbeid der Delijordet eventuelt skulle kunne utbygges først om flere tiår?
♦ Det passer å avslutte – ikke med enda et spørsmål, men med et faktum: Til arbeidet med en kommunedelplan er det naturlig å ønske så mange innspill som mulig fra berørte parter. Slike innspill kan være gull for kommuneplanleggeren, som på mange måter starter på bar bakke.
♦ Da IKEA var kommet godt og vel på banen i Vestby, var det derfor naturlig å invitere konsernledelsen til å komme med innspill til planarbeidet videre. De hadde selv skapt en ny situasjon, og dét i siste runde i planarbeidet.
Som LM meldte i en notis da saken var fersk: Svaret som kom til rådhuset som e-post var et bastant nei som til forveksling kunne minne om et irritert sukk. Nei – nå er det nok, liksom.
♦ Hastige e-poster og telefaksmeldinger kan rett nok bli misforstått i visse situasjoner, og ingen ting ville være hyggeligere enn om IKEA-direktøren arresterte meg i dette. Men inntil da: Dette var en usmart beslutning selv om det i utgangspunktet ikke var antydet hva utbyggeren ville kunne bidra med. En dialog kan utvikle seg til en kreativ prosess som avføder resultater ingen hadde tenkt på.
♦ Og ha meg unnskyldt, men når avvisningen av en høflig invitasjon målbæres av en direktør i et ikon, så smaker det av arroganse.
Svein-H. Strand
LM-redaktør
Views: 99
– Men det er vel ikke mye reker å få nå, verken utenfor Son eller andre steder i fjorden? I mediene kan vi jo lese at Oslofjorden er mer eller mindre død, særlig i den indre del.
Strandgata (bildet) og Fjellstadbakken er den sørlige avgrensning av området som er kommet med i registeret. 
(Publisert 19.06.23)
(Fra LM 25.11.2014) (Reporter Svein-H. Strand) 
