(Publisert 23.04.24) Hjemkommet etter et nødvendig ærend hos tannlegen, har også jeg «snakket» med en intelligent maskin. Type: GPT 3,5 Turbo.
Men først: Kunstig intelligens (også kjent som AI eller KI på norsk) er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.
Man sier ofte at en datamaskin som er i stand til å løse oppgaver uten å få instruksjoner fra et menneske om hvordan den skal gjøre det, har kunstig intelligens.
JEG BA I DAG maskinen, sitat: «Forklar de grunnleggende konseptene om sorte hull for meg på nivå for videregående skole.»
Og den svarte, sitat:
«Selvfølgelig! Jeg vil gjerne forklare de grunnleggende konseptene om sorte hull på et nivå som er tilpasset videregående skoleelever.
Sorte hull er ekstremt tette og kompakte områder i verdensrommet som oppstår når en massiv stjerne kollapser under sin egen tyngdekraft. Når stjernen er stor nok, kan tyngdekraften bli så kraftig at ingenting, ikke engang lys, kan unnslippe fra overflaten av det sorte hullet. Dette er grunnen til at det kalles et «sort hull» – det absorberer alt, inkludert lys.
Sorte hull har tre viktige egenskaper: masse, ladning og spinn. Massen til et sort hull bestemmer størrelsen på det omkringliggende området hvor tyngdekraften er sterk nok til å hindre noe i å unnslippe. Ladning refererer til elektrisk ladning, mens spinn refererer til rotasjonen til det sorte hullet.
Det finnes ulike typer sorte hull, inkludert stellare sorte hull som dannes når en massiv stjerne kollapser, og supermassive sorte hull som finnes i sentrum av de fleste galakser, inkludert Melkeveien.
Sorte hull er fascinerende objekter i verdensrommet som utfordrer vår forståelse av fysikk og tyngdekraft. Jeg håper denne forklaringen var nyttig for deg!»
TAKK SKAL DU HA, GPT 3,5 Turbo! Og ja, forklaringen din var sikkert nyttig. Men kanskje litt for lang for både meg og leserne?
Og så får vi se om – og eventuelt hvordan – vi kan gjøre nytte av dine tjenester og din intelligens her i redaksjonen.
Kunstig intelligens er i alle fall fra i dag innlemmet i listen over «Kategorier» som følger med WordPress-publisereren Generate Press.
PS. De to første avsnittene etter ingressen er basert på informasjon fra leksikale ressurser på internett.
Red.
LES OGSÅ: – «Kunstig intelligens» er avansert automatisering:
Det er snart mai – bare noen dager til, faktisk. Ikke KUN, som det heter både her og der. Også så langt gjennom 2024 har det haglet med feil bruk av adverbet. Som ikke finnes i nynorsk, bare i norsk bokmål. En overlevning fra dansketiden i Norge, da man skrev ikkun – en sammentrekning av ikke kun.
Adverbet gjør kanskje greit nok tjeneste i reklameplakater og sånt. Og tildels i juridisk terminologi – som understrekning av at det bare er den og den bestemmelsen som gjelder. Men fortsatt altså bare på bokmål.
Jeg siterer fra Språkrådets nettside – det essensielle:
«Kun har et mindre virkeområde enn bare. Mens bare er et svært vanlig ord, med en rekke bruksmåter, brukes kun mest foran priser (…) og andre talluttrykk og ellers når en vil uttrykke ‘bare’ ekstra sterkt…»
På en annen offentlig språkside har en utlending spurt seg for, om denne norske særegenheten – som nå også gjør seg gjeldende i muntlig språk.
Svaret var som jeg skulle sagt det selv. Noe omskrevet: «Bare» dekker alle dine behov!
Noen eksempler fra den siste tiden:
En sykebil kan kun være ett sted av gangen. (NRK.no 09.04.24)
Iran valgte den mildeste formen for straff mot Israel, og gikk kun til angrep mot militære mål, (NRK.no 15.04.24)
OG SÅ DISSE – tilbake til 2021 – som viser litt av spennvidden i temaet:
Kun for å bli sendt tilbake. (Om flyktninger; NRK Dagsrevyen, 17.10.21.)
Pølsene skal ikke koke – kun trekke! (På pakke med wienerpølser fra Gilde.)
Best for alle at han kun er far og bestefar. (VG 17.03.21)
EN VERSTING i mine øyne er så gammel at jeg bare har den i hodet, og jeg avslutter med denne:
I en trist nyhetsmelding på nett (mens de andre lunsj?) hadde en kollega skrevet:
«Hun ble kun 15 år.»
Ha en fortsatt god vår!
St.
(Fra LM 14.12.22) (Republisert og litt endret 23.04.24)
(Publisert 20.04.24) Skattemeldingen – også denne gang «ferdigskrevet» basert på hva de allerede vet om din økonomi, har en relativt stor endring. Det gjelder deg som i 2023 hadde inntekter fra næringsvirksomhet i tillegg til lønn eller pensjonsinntekt. Næringsoppgaven finnes nemlig ikke lenger.
Ikke som et eget dokument som før var et vedlegg. Angivelsene av inngående og utgående beløp i næringsvirksomhet skal nå skrives inn på en-linjes enkeltposter. Med komma etter hvert beløp.
Men en lang tekst forsvinner etter hvert inn i en «tunnell», sånn at du må bruke «rygge-tasten» på PC-en for å få sett hva du skrev.
«Forklaringsbokser» til å klikke på, ved de aktuelle poster, blir det mange av i et konsept som dette.
SE HER I KURSIV SKRIFT hva du må skatte av – ordrett fra Skatteetaten:
Alle penger og sponsede produkter med økonomisk verdi som du får på bakgrunn av salgsblogg, nettbutikk, produktomtale, affiliate, oppdrag og lignende, som har å gjøre med bloggvirksomheten.
Gratis eller rabatterte produkter/gaver med økonomisk verdi, som for eksempel sminke, hår- og hudpleieprodukter, bøker, klær, reiser, spill, teknologisk utstyr, barneutstyr m.m. Dette skal inntektsføres til omsetningsverdi (eventuelt omsetningsverdi fratrukket det beløp du har betalt for varen).
LYKKE TIL – og husk at du kan få leveringristen forlenget med en måned. Bare et klikk, så vil «søknaden» være innvilget. Og ta deg nå skikkelig med tid da, til å få skattemeldingen komplett og korrekt! Har du tatt vare på kvitteringer eller annen dokumentasjon om driftskostnadene som påløp gjennom året?
EN EKSTRA GRUNN til å ofre bra med tid på denne oppgaven er den andre store – og historiske – endringen som er gjort:
Fordeling av (låne)renter mellom ektefeller/samboere.
Også dette har de «gjort for deg». Men igjen: Det er et utkast skatteetaten har laget for å hjelpe dere i gang. Regelendringen sier, naturlig nok, at dere foretar en fordeling som i sum blir 100 prosent av renteutgiftene.
Et potensielt kranglepunkt, dette, selv om 50 + 50 prosent for mange par vil være et greit kompromiss.
Det meldes at svært mange skattytere har fått «baksmell» denne gang. Jeg vet om en som har fått ganske mye. For første gang på ørten år. Men er det riktig? Følg med!
(Publisert 18.04.24) (Ill.: stock.exchng) Etter at vi nylig henvendte oss til NRK – om problemene med nettutgaven av Tekst-TV – så har vi i dag fått svar. Det er ikke særlig oppløftende.
I en tilbakemelding på epost fra pressevakt Marit Holmquist Fenne, opplyser produktopplysningssjef Audun Aas:
– Vi undersøker feilen nå, men så langt har vi ikke funnet noen effektiv løsning på problemet og kan heller ikke garantere at vi gjør det.
Aas tilføyer:
– NRK forsøker å opprettholde Tekst-TV som tilbud etter beste evne. Men det er dessverre stadig mer krevende å holde et så gammelt system feilfritt når det skal hente innholdet sitt fra digitale kilder som er i stadig endring og modernisering.
Da vet vi det. Men hvorfor ikke ta ned produktet med det samme?
Slik det er nå, spesielt på nyhetene – med blant annet en forlengst utdaterte sak (fra valget i 2023!) som alltid kommer opp når vi trykker på et det aktuelle tall i menyen – så er det helt formålsløst!
Barn leker utenfor en skole i Syria. (Foto: Redd Barna) SE OGSÅ meny-lenke til Redd Barna. En av tusener bøssebærere som var i aksjon landet rundt under TV-aksjonen 2023. (FOTO HER OG PÅ framhevet bilde øverst: Mikkel Strøm / Redd Barna) SE OGSÅ meny-lenke til Redd Barna.
(Publisert 14.10.23) (Republisert 16.04.24) Den brutale krigen mellom Israel og Hamas, med bombing av boliger, har sider som burde være utenkelige i våre dager. Men noen gamle regionale konflikter lever dessverre stadig videre.
Før en forventet israelsk bakkeinvasjon i Gaza, der over 2 millioner mennesker bor og må bort før bombene slår ned:
– Vi har aldri sett noe liknende. Dette er ingen evakuering, men en tvangsforflytning, fastslår generalsekretær Jan Egeland i Flyktningerådet.
TERRORANGREPET fra Hamas-organisasjonen, der tusener av raketter slo ned i hovedstaden Tel Aviv, ble naturlig nok besvart med et rakettregn mot Palestina. Begge steder kostet det over tusen mennesker livet, de aller fleste uskyldige sivile – blant dem mange barn.
Øye for øye, tann for tann. Dét har i alle år vært «mantraet» til de israelske myndighetene når det kommer til å besvare angrep fra arabiske naboer.
Fra FN og andre organisjoner lyder som alltid sterke oppfordringer om våpenhvile og forhandlinger.
Men dessverre til ingen nytte. Her er det uvilje og gammelt hat som gjelder.
Og dette kan fort eskalere til å bli en regional krig. Fra Libanon, der Hamas´ motstykke Hezbollah holder til, varsles det allerede kampvilje.
I alle varianter så er og blir en eskalering et knefall for gamle vaner og uvaner der uskyldige sivile ofres, i tillegg til soldater på begge sider.
De gamle konfliktene kan ikke videreføres år etter år verken på bakken eller med bomber og raketter, og verdenssamfunnet anført av stormaktene i øst og vest må om nødvendig gripe inn.
Stans i all våpenforsyning kan være et av midlene. Aktiv tilretteleggelse av fredssamtaler fra FNs side et annet.
Sist, men ikke minst: Det vi hører og ser kan i stor grad kategoriseres som krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter. De sivile lidelser er historisk store. Daglige bombemål er boligblokker – og sykehus!
Og fikk alle med seg i nyhetene, at rundt ti tusen kvinner i Gaza er gravide? I går ble de flyktninger. Hvor gikk veien? Egypt har stengt grenseovergangen, men åpner den for kort tid en gang i blant. Et av få lysglimt i et historisk elende!
(Publisert 15.04.24) LM tok i bruk sin nye publiserer på WordPress-plattformen for godt over tre år siden. I stolpen på venstre side la vi da ut en lenke til Tekst-TV sammen med logoen for denne NRK-tjenesten. Men siden da har deres Tekst-TV på nett hatt en alvorlig funksjonsfeil.
Ja, som sikkert mange lesere har merket seg – og vi selv senest i dag – så er det «bare surr» med sidenumrene.
Det som står der er noe helt annet enn det vi skulle fått opp, ifølge menyen på forsida deres.
Med jevne mellomrom er vi på internett, laster ned og legger ut det vi håper skal være en feilrettet utgave.
Men det samme skjer igjen og igjen. Omatt og omatt og omattat…
Ligger problemet i nettleseren? Neppe. I alle fall ikke i de tre vi har prøvd: Firefox, Opera og Microsoft Edge.
SÅPASS ALVORLIG er det, at vi nå kontakter NRK for å få et svar som vi og andre både kan forstå og sette vår lit til med tanke på tiden som kommer.
Jeg kan jo ikke skrive om NRKs Tekst-TV uten å nevne at jeg – som ansatt i daværende Aetat- i en periode hadde ansvaret for et tyvetalls ganske kostbare sider som etaten disponerte.
Der hadde hvert fylke sine egne sider med fersk statistikk. Statistikk for blant annet tallet på arbeidssøkere – som da omfattet både registrerte helt og delvis arbeidsledige. Samt arbeidstakere som – via sitt lokale arbeidskontor – søkte nytt arbeid. Jobbskiftere, som de gjerne ble kalt.
Disse tallene la seg pent inn uten min medvirkning – bortsett fra at hvis man i vår ytre etat hadde funnet feil i tall; da måtte de rettes av meg i en fart.
MIN HOVEDOPPGAVE var å redigere og legge ut en artikkel eller to i uka som frilansjournalister hadde skrevet for oss. Og å holde løpende kontakt med dem, per epost eller telefon.
Alt dette fra dataterminalen med direkte linje til NRK-systemet, bak dora til mitt ikke altfor store kontor i arbeidsdirektørens informasjonsavdeling.
En sjelden gang måtte jeg legge ut en sak jeg hadde skrevet selv. Denne var vel som regel avsatt til bladet A-Etaten, der jeg var reisende reporter landet rundt – og en kort tid også redaktør.
I forbindelse med Tekst TV-arbeidet, var jeg naturlig nok på et besøk i redaksjonen deres – mange trappetrinn opp til øverste etasje på Marienlyst. Et nyttig og interessant besøk.
DETTE VAR FAKTISK en selvstendig redaksjon med ansvarlig redaktør og relativt mange ansatte – noe som måtte til siden det var skiftarbeid, med dagvakt og kveldsvakt. (Redaktøren bosatte seg på Store Brevik da han ble arbeidende pensjonist og redigerte den flotte engelskspråklige nettavisa The Norway Post.)
Men i dag er arbeidet integrert i den sentrale nyhetsredaksjonen, med produksjon og redigering av det løpende nyhetsbildet fra både utenriks- og innenriksavdelingen. Som dere LM-lesere finner som førstevalg i Menyen vår.
P.S. Hvordan meldingene er redigert er en sak for seg. I det gule feltet øverst får vi først om BAKGRUNNEN for selve nyheten. Hvorfor det?
Tekst-TV på Sveriges Televisjon gjør det rette, og starter med «ingressen», det viktigste. I neste blokk kommer så detaljene.
Soldater fra Risavika HV-område vokter Kårstø prosessanlegg under øvelse Jøssing 2023. (Foto: Heimevernet)
(Publisert 14.04.24) – Vi forventer at Stortinget står samlet om en langtidsplan for Forsvaret. Det er viktig med en samlet innsats og langsiktig forutsigbarhet når Forsvaret skal bygges opp igjen. Det uttaler Landsrådet for Heimevernet i en pressemelding.
– Heimevernet er en grunnplanke i den nasjonale beredskapen. Regjeringens fremlagte langtidsplan (LTP) staker ut en kurs for å gjenoppbygge Forsvaret og forsterke Heimevernet. Det er budskapet fra Are Tomasgard som representerer LO og leder Landsrådet for HV.
– Landsrådet har over tid pekt på behovet for å styrke Heimevernet, og vi opplever at regjeringen har fulgt opp våre hovedinnspill og tydelige ønsker for en forbedret beredskap. Heimevernet representerer beredskap over hele landet, og det er en viktig ressurs som nå styrkes ytterligere, sier Tomasgard.
Landsrådet støtter derfor forslaget om økt antall HV-soldater fra 40.500 til 45.000, og plan om tilførsel av nye typer kapasiteter og utstyr, samt den svært viktige forutsetningen om penger til fast årlig trening av alle mannskaper.
– Når langtidsplanen nå behandles i Stortinget, er det viktig at våre fremste folkevalgte evner å samle seg om de framlagte løsningene – og lande en plan som er samlende for de sikkerhets- og beredskapsbehovene samfunnet vårt, understreker Are Tomasgard.
Han framhever også at arbeidslivet og de frivillige organisasjonene er viktige ressurser å samarbeide med for å oppnå en ytterligere forbedring av Norges totale beredskap.
Nestleder i Landsrådet for HV, Jon Kristiansen (NHO), sier Stortinget også må følge opp samfunnets totalbehov inn i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen etter Russlands fullskala-angrep på Ukraina.
– Sivil infrastruktur i form av veier, jernbaner og havner er funksjoner som er kritisk viktige for å understøtte militære operasjoner – og spesielt knyttet til mottak og forflytning av militært materiell, både i Norge og i Norden, sier Kristiansen.
Han berømmer regjeringen for å ha fulgt dette opp i Nasjonal transportplan.
– I lys av den krevende sikkerhetssituasjonen vi står overfor vil det derfor mer enn noen gang være behov for at Stortinget ser ulike samfunnsbehov i et enda mer overordnet perspektiv, understreker nestleder Jon Kristiansen.
DETTE ER LANDSRÅDET
Landsrådet for Heimevernet er en av landets bredest sammensatte forum når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap.
Landsrådet består av representanter fra 11 sivile organisasjoner, og har én representant fra hvert av de nåværende 11 HV-distriktene og to hovedtillitsvalgte for soldatene.
De sivile organisasjonene i rådet representerer godt over fem millioner medlemskap i Norge.
Landsrådet for Heimevernet består av følgende organisasjoner:
● Landsorganisasjonen i Norge, LO
● Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO
● Kommunenes sentralforbund, KS
● Det frivillige Skyttervesen, DFS
● Landsrådet for Norske barne- og ungdomsorganisasjoner
● Norges Bondelag
● Norges Fiskarlag
● Norges Idrettsforbund
● Norsk studentorganisasjon
● Norsk TotalforsvarsForum
● Norske Kvinners Sanitetsforening
(Publisert 11.04.24) (Tekst- og kildesamling redigert av Svein-H. Strand. Del 2) Vefsnmålet er dialekta som vert tala i det meste av kommunane Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Alstahaug, Herøy og den sørlege delen av øykommunen Dønna utanfor Sandnessjøen.
Gamalt postkort av grenda Haukland i Vefsn.Vefsnfjorden med Mosjøen og Vefsna-dalføret i bakgrunnen. Talemålet i Mosjøen har endra seg mykje etter at industribygginga på 50-talet kom i gang[1]
Frå då Mosjøen kom i gang med bygginga av Mosjøen Aluminiumsverk har det vore stor tilflytting i området, noko som har sett sterke spor på målføret.[1]
Målmerke
Vilhjelm Riksheim skriv i avhandlinga si Ljodvokstren i Vefsnmålet at «Vefsnmålet tek på ein måte ein millomplass millom aust- og vestnorsk». Som nordnorske målføre elles, har Vefsnmålet:[3]
Høgtone. Setninga byrjar på ein høg tone som dett mot slutten. Dette er eit målmerke nordnorsk har til sams med vestnorsk.
Halvhogging (apokope). Orda manglar dei trykklette endestavingane i ymsande mon. Dette har nordnorsk til sams med trøndersk.
Bunden form fleirtal av inkjekjønnsord har same ending som hankjønnsorda: husan, fjellan, nøstan.
J-klang (palatalisering) av alveolarane n, l, t og d t.d. i mann og kall.
Vefsnmålet har mange målmerke som gjer at det skil seg ut frå andre helgelandsmål. Dei er m.a.:
Lenisering. Dette liknar bløytinga ein kjenner til frå sudvestlandet der mat og kake læt som mad og kage. Midthelgelandsmåla har frå gamalt ei liknande ovring, der stemde og ustemde konsonantar kan verta halvstemde: fad̥, mad̥, kag̊æ, ed̥æ, någ̊o.[4]
Ingen spor etter jamvekt. Her har både brønnøymålet i sør og ranværingsmålet i nord jamvektsformer som hara (Rana) og maga (Brønnøy). Slike ord har alltid -e i Vefsnmålet.
Fri apokope. Der grannemåla har kategoribunden apokope, har Vefsnmålet apokope regulert av setningsrytmiske reglar. T.d. å etæ når verbet er trykksterkt, men å et» når det ikkje har tyngd i setninga.[1]
Skilje mellom tonelag 1 og 2, noko som ikkje finst i brønnøymålet.
Linn hokjønnsbøying. Hokjønnsord som på nynorsk endar på -e (t.d. jente, veke) får i midthelgelandsmål endinga -o i bunden eintal, t.d. klokko, jento. I fleirtal får dei endingane -år og -ån, t.d. jentår, jentån.
Dativ etter preposisjonar. Som brønnøymålet har Vefsnmålet eigne dativformer av substantiv.
Uttale
Vefsnmålet har palatalisering i ord som mann og kall, og tjukk-l både av historisk l og norrøn rð, slik at orda stol og bord rimar. I eldre tid fanst det ein spesiell l-lyd frå konsonantsambandet tl[5]. Lyden var sjeldan og fanst berre i nokre få ord, t.d. tahlåt «skrøpeleg, småleg», bihlæ «lita tann» og fahlæ «fatle». Eit anna særdrag er at gamal kort e går over til a framføre tjukk-l, t.d. halg, alg, fal og val for helg, elg, ferd og verd.
Lenisering
Lenisering er eit særdrag som skil Vefsnmålet klårt frå dei andre helgelandsmåla. Lukkelydanep, t, k og b, d, g kan verta halvstemde etter vokalar, noko som liknar bløytinga i sørvestlandske målføre[4]. Tabellen under syner kva stavingar som får samanfall. Ovringa fører til at vokalar vert lengre[5], slik at to ulike ord som rodd og rot læt likeins. For folk som ikkje har dette læt begge som rot.[3] I tabellen under er K1 bruka om klanglause lukkelydar (/p t k/), K2 bruka om klangføre lukkelydar (/b d g/), og K3 bruka om leniserte lukkelydar ([b̥ d̥ g̊]).
Bymåla i Mosjøen og Sandnessjøen har lenge mangla lenisering. I dag er det berre dei eldste generasjonane, helst dei som vaks opp på bygda, som enno har lenisering i målet sitt.[1]
Ymsing i målet
Endå om midthelgelandsmåla stort sett kan seiast å høyra til eitt målføre, finst det skilnader frå stad til stad. På 1990-talet gjorde to elevar på Mosjøen Vidaregåande Skole ei undersøking der dei samanlikna talemålet på Herøy ute ved kysten, og det i Hattfjelldal på innlandet.
Dei kom fram til at det var få strukturelle skilnader, men at den største skilnaden ligg i alder. At det er større skilnad på gamle og yngre dialektbrukarar enn mellom folk frå dei ulike kommunane.[1]
Dei største skilnadene mellom kyst og innland ligg i uttalen. Utover Leirfjorden og i dei ytre områda har dei affrikativ uttale av kj-lyden, nesten som ch i engelsk church[1].
Ein annan skilnad ligg i uttalen av den opne ò-vokalen i ord som skot, lov og grofte (bregne). På innlandet er denne ein ø-lyd: skøt, løv og grøfte, på kysten er det ein å-lyd: skåt, låv, gråfte.
På innlandet er det lang e-vokal i notid av mange sterke verb: fer, grev og dreg. På kysten har desse lang æ-vokal: fær, græv og dræg. Kystmåla har fleire kortformer av verb enn innlandet, men dativ har halde seg betre der. Elles er språksystemet stort sett det same i heile midt-Helgeland.[1]
Verbbøying
Verb i midthelgelandsmåla har tradisjonelt fri apokope. I motsetning til grannemåla som har regelbunden apokope, har Vefsnmålet kortformene av verb jamsides fullformene. Når verbet står i trykklett stilling vil det oftast stå i kortforma si, men når det står trykksterkt kjem fullforma fram.[1] Som dei sørlege nord-helgelandsmåla[1], blir tonlett -a uttala som ein slags -æ. Denne lyden vert ofte skildra som å vera ein stad mellom a og æ.[5]
Tradisjonelt Vefsnmål har restar frå det gamalnorske kasussystemet. Etter preposisjonane i og på vert dativ berre nytta ved påstadnemning, t.d. fer i skojen (fer inn i skogen) og fer i skojæ (fer inne i skogen). Dativ fleirtal finst berre i faste uttrykk, gjerne ved stadnamn: i strøumo, i hålmo.Restar frå ubunden dativ finst i uttrykk som a nyo (av nytt), å nyo (på nytt) og a heilo (av eit heilt stykke), i tillegg til andre meir ålmenne norske uttrykk som i live.[3]
Han gjekk mæ knivæ i ha’nd. «Han gjekk med kniven i handa»
Dar oppi bakko fekk n sjå ein hørd-mann så sto og haugd ve. «Der oppi bakken fekk han sjå ein hulder-mann som stod og hogg ved»
Han låg mæ rauhuvæ på å nattæ, slik skikkjen va før i ti’n. «Han låg med raudhuve på om natta, slik skikken var før i tida.»
Mæ-kvart va dæ så høgt at dæ song i fjellæ. «Stundom var det så høgt at det song i fjellet.»
Særmerkte ord
Somme substantiv har anna kjønn enn bokmål:
ein nebb, ein fjøs, ei lae, ei famn, eit kai, eit botn (kanskje i analogi med vatn).
Ordtilfang
Målføregranskarar som Sigurd Kolsrud har skildra ordtilfanget i Vefsnmålet som «fornt og merkelegt». Det som truleg er meint med det er at fram til nyare tid har mange «gamalord» halde seg i målføret.
Døme på det kan vera ånnår for ski (norrøn: ǫndurr) eller måg for svigerson (norrøn: mágr)[1]. For gut og jente seier ein tradisjonelt glunt og tøus og kallj og kjæreng/kånæ for mann og kone.
Formene hanjs, hinnjes og dæres heiter ofte hannjes, hennjes og dæmmers i bymåla. Tidleg på 1900-talet var det endå folk som bruka I/Ør, eit pronomen som skulle brukast i høfleg tiltale, oftast mot dei eldre, t.d. Slo I ør, bæssfar? «Slo du deg, bestefar?»[3]. I nyare tid har forma våres teke over for vår/vårt. I det tradisjonelle målføret vart dei bruka som trykksterk form, men i nyare tid har di teke over i alle stoder. I bymåla har òg dæm vorte vanleg, både som subjekts- og objektsform.[3]
Peikande pronomen
Her og der heiter hér og dar. Tradisjonelt var det skilnad på nære og fjerne peikande pronomen, slik at denne vart sagt om noko som var nærme, og dannæ om noko lengre unna. Om ordet har særleg trykk eller når det står åleine utan substantiv får det endinga –næ.[3]
Ofte er det variasjon i vokallengda i desse orda. T.d. kan ein høyra både danæ og dannæ[5]. I nyare tid har uttrykk som denj hær, dæ dær og di hær teke over for dei gamle formene.[3]
Spørjeord
Dei vanlegaste spørjeorda er ke (eldre kve), kem og kor og kvar. Tradisjonelt vart kor berre bruka i tydinga korleis: «kor dæ går?». Ordet hadde mange uttalevariantar, som kår, kør og attpåtil kur, men i dag er kor er den vanlegaste[5]. Denne bruken er den same som bruken av hur på svensk (t.d. «hur går det?»). Seinare har andre former kome inne i dialekten, som korleis, korsn, kersn og keles. I eldre mål fanst formene kvarst for kvar (bm: hvor hen), men det vanlegaste i dag er kor og kvar.[3]
Målprøver
Forteljingar
Ivar Aasen var på Helgeland hausten 1846 og studerte dialektene. «Paa Kulstad havde jeg det meget behageligt, og fandt god Anledning til at samle Kundskab om Sproget».[7] Han skreiv ned denne prøva på vefsnmål:
«Her va eingong ein Mann her inne i Vefsna i gamal Ti. Han heite Heming. Dei fortæle, at han hae ein Aannaar, eit Skie, so va saa laga, at naar’n to dæ paa Foten, saa gjekk dæ a se sjøl over Fjell, Hav aa Dalæ mæ ei aabello Drægt, berre saa Kove sto ette. Aa dæ stana ikkje, før’n sjøl ville. Eingong kom ’n vestaan-ette ifraa Brynn-Øyæ paa Skie sit. Den Tiæ ’n la’ aasta’, ha ’n Hun’n sin mæ se. Han kom paa Skie sit neføre brattast Øy-Fjelle aa va framme tre Dage før Hun’n. Daa ’n do, va dar ingjen, so tor’ bruk’ Skie, før dar va ingjen, so kunn’ styr’ dæ. Saa to dei aa la Skjie paa Kjerkje-Lofte, aa Vio vart sett i Kjerkje-Døræ. Dar segj’ dei Skie ligg, aa Vio, so e gjol a Jarn, kann ein sjaa i Kjerkje-Døræ enno.»[8]
Boka Far etter Fedrane: Folkeminne innsamla i Vefsn er ei samling av forteljingar og segner på Vefsnmål. Forfattaren Reidar Svare bruka ein etymologisk stavemåte, slik at samanhengen med nynorsk kunne koma tydelegare fram. Difor er det ikkje alltid at stavemåten samsvarar med uttale. Eit utdrag frå boka er:
«Dæ va ein glunt her i bygden så fekk slek mon i i taus. Men ho vill kje vet a «n. Ho ha ein annæ fyre. Før detenæ vill han hem se på tausæ. Ein gòng han va mæ Lofotæ, kom han i-lag-mæ ein runar-finn. Og så fekk «n fi’n te å sæt gan i feskjo. Dæ va å kveld’n mæ di sat å åt, at dæ kom i gan-flogæ og flaug i feskjo. Ho flaug inn i ålbogjen, og fór att og fram inn-punn skinnæ. Dæ gjord så óblettele ondt, at feskjo børde kje. Men så fekk di tak på flogo. Di skynnæ se mæ knivæ og skar ho ut, og fekk ho på varmen. Han, trollbalgjen, så fekk fi’n te å gjer detenæ vart ein mann dæ føld óløkkæ mæ sidan.»[6]
Ordtak
Desse ordtaka er henta frå Ordsamling frå Vefsn.[9]
I lågt tre e dæ lett å kom både opp og ned.
D’e i ótid høno ska ut å skitæ.
Dar kjem bakardag ette knakardag. (Det vert magrare)
Dauden e vess, men dagjen e óvess.
D’e dått og sjøllo og lango i møllo. (Det hender sjeldan)
Referansar
Per Sjåvik (1998). «Dialektane på Helgeland». Årbok for Helgeland.
Etter Hallfrid ChristiansenNorske dialekter, i Kjell Øksendal: Målføret i vefsnbygdene
Kjell Øksendal: Målføret i vefsnbygdene, i Vefsn bygdebok b. III (Mosjøen 1977)
Øyvind Jenssen. Helgelandsmålet i Leirfjord.
Vilhjelm Riksheim (1921): Ljodvoksteren i Vefsn-målet. Kra.
Eit portrett av språkforskaren, språkgrunnleggjaren og diktaren Ivar Aasen (1813-1896). Biletet er teke i 1871 då Aasen var 58 år gammal. At han endeleg let seg avfotografere, hadde ein særleg grunn. Systra hans, Ingeborg Melset, bad han om å få eit bilete. I dagboka 11. august 1871 skriv Aasen: «Hos en Fotograf». To dagar seinare les vi: «Hos Fotografen 1 dl. Slet Humør». (Kjelde: Djupedal, Reidar (1988): «Ivar Aasen og den nye svartekunsten». Syn og Segn 1-2/1988)
(Publisert 10.04.24) (Tekst- og kildesamling redigert av Svein-H. Strand. Del 1) «Nynorskens far», Ivar Aasen, reiste nordover frå Vestlandet og kom seg heilt til Tromsø. Det har et vært skrevet at han ikkje kom lenger enn til Midt-Helgeland fordi pengene ikkje strakk til. Men på nettet står det no faktisk at han kom seg heilt nord til Tromsø.
Okke som er, han laga interessante opptegnelser om mellom anna talemåter på Helgeland. Og om ord brukt i Vefsn som han meinte hadde røtter i både gamalnorsk og dialekter på Vestlandet.
Vefsnmålet er dialekta som vert tala i det meste av kommunane Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Alstahaug, Herøy og den sørlege delen av Dønna.
Her er ei oversikt over relativt ny litteratur om emnet:
Per Sjåvik (1951) frå Mosjøen, lektor ved Mosjøen videregående skole, har skrive om dialektar og stadnamn på Helgeland. Mellom anna:
«Dialektane på Sør-Helgeland», I Årbok for Helgeland 1998-99, side 44-59 (nynorsk)
«Utviklingstendenser i Vefsnmålet» Hovedoppgave i nordisk, Universitetet i Trondheim 1984 (bokmål)
«Nynorsk i Vefsn. Innføring i nynorsk med Vefsn-dialekten som grunnlag», 1982
Per Sjåvik (1998). «Dialektane på Helgeland». Årbok for Helgeland.
Etter Hallfrid Christiansen Norske dialekter, i Kjell Øksendal: Målføret i vefsnbygdene
Kjell Øksendal: Målføret i vefsnbygdene, i Vefsn bygdebok b. III (Mosjøen 1977)
Øyvind Jenssen: Helgelandsmålet i Leirfjord.
Vilhjelm Riksheim (1921): Ljodvoksteren i Vefsn-målet. Kra.
Reidar Svare (1950). Far etter fedrane: Folkeminne innsamla i Vefsn. Vefsn Historielag.
Ivar Aasen Dagbøker 1846-50
Om Heming Ivar Aasen: Prøver af Landsmaalet i Norge
Halvard Lundestad (2004). Ordsamling frå Vefsn (2 utg.).
BILDET: En avdeling tyske invasjonsstyrker har etablert seg på Son torg tidlig om morgenen 9. april 1940. Rutebåten «Oscarsborg I» fra Son til Oslo er blitt tvunget til å snu og ta med seg sårede fra «Blücher». NEDERST t.v. ved brygga en sivilist i samtale med en offiser. TIL HØYRE: Kjøpmann Hansens lastebil er rekvirert og lasteplanet fylt av sekker, kanskje proviant, som nok skal innover til Oslo sammen med de rundt 1000 soldatene. ET ANTALL VAKTSOLDATER ble igjen i Son for å sikre viktige offisielle funksjoner som telegrafen med telefonsentral, Bogen-bussen med garasje og tilbehør. SON SKOLE – med lokaler også til kommunens administrasjon – var også en lokasjon som invasjonsstyrken tidlig sikret seg kontroll over. EN MASKINGEVÆRPOST ble etablert i 2. etasje i bolighuset på Alicenborg. Der hadde posten god utsikt, og kunne også kommunisere med en tilsvarende post i Kleiva/Storgata. (Fra NTBs krigsarkiv, Riksarkivet) (Fotograf: Ukjent)
(Publisert 09.04.24) (Oppdatert 10.04.24) Torget i Son ble et av de første steder hvor tyske soldater satte sine ben på norsk jord under invasjonen 9. april 1940. Bare med unntak av de som hadde svømt i land fra «Blücher» etter at slagskipet ble senket. Drivstofflagrene til Norsk Brændselolje på Lakse ble svært viktige for de tyske styrkene, som blant annet bunkret ubåter i Son.
Allerede 28. april 1940 forsøkte Royal Air Force å bombe drivstofflagrene med fosforbomber. De traff ikke målet, men skadet heller ikke bebyggelsen i Son. Sentrum ble evakuert under angrepet.
Men natt til 18. august 1944 sprengte Hjemmefronten tankene, etter å ha mottatt ordre fra London i form av koden «kua har grønne strømper».
Laksa-aksjonen ble ledet av Nils Otterness. I tillegg deltok Frank Brenna, Odd Mjønner, Kåre Karterud og Oscar Mamen (alle fra en Milorg-gruppe i Ski) og tre kjentmenn fra Son: Odd Svendsen, John Johansen og Kristian Halvorsen. I tillegg var Vestby-bonden Ole Lauritz Authen en sentral person i planleggingen.
Brannen etter sabotasjeaksjonen sett fra bryggene i Son . (Fra NTBs krigsarkiv, Riksarkivet) (Fotograf: Ukjent)
7.000 tonn diesel til ubåter, det siste store tyske hovedlageret på Østlandet, og 400 liter solarolje ble ødelagt. Anlegget brant i ti dager. Tankene smeltet, men fundamentene er synlige i landskapet.
BÅTBYGGERIET ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent.
Hverdagsliv under krigen
Med unntak av noen dramatiske dager i begynnelsen av krigen og Laksa-aksjonen i 1944, så gikk krigsårene stort sett nokså rolig for seg i Son.
Det var en tysk forlegning med to brakker på Wernertomta (også kjent som Presteløkka) ved Kolåsveien. En av dem ble etter krigen flyttet til Hollandveien rett ovenfor Kugrava for å bli bolig.
PÅ SØNDRE BREVIK var det et antiluftskytsbatteri som dekket Mossesundet. Batteriet hadde radar og luftvernkanoner.
Båtbyggeriet ved Kugrava bygde gjennom hele okkupasjonstiden livbåter og annet utstyr for okkupasjonsmakten. Omkring seksti mann arbeidet der, en del av dem fra andre deler av landet.
Etter krigens slutt ble sjefen på Kugrava, Johan Faye, anklaget for samarbeid med tyskerne, men han ble frikjent.
FOR FOLK FLEST var det matsituasjonen som var det mest merkbare. Her ved kysten var mange allerede vant til å fiske, og vi må tro at det var det mange som gjorde i disse årene – for seg selv eller andre.
Labo stadion ble pløyd opp til grønnsakparseller, og man plukket sopp og ville bær.
En del soninger sa senere at de aldri hadde vært i bedre form enn på denne tiden. En diett med fisk og friske grønnsaker som viktigste bestanddeler kunne være kjedelig, men de aller fleste led ingen nød.
Av andre ting befolkningen måtte leve med i krigsårene kan nevnes blendingsgardiner, som var et irritasjonsmoment og som nok for mange ble en påminnelse om at krigen raskt kunne ta en mer voldsom vending.
En annen ting var at det kunne være vanskelig å reise. Son har lenge hatt en nær tilknytning til nærmeste by Moss. For å reise dit måtte man faktisk ha både pass og det som ble kalt grensesonebevis.
Egen Hjemmefront-avdeling
Det var en egen Hjemmefront-avdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, kanskje med unntak av at noen kan ha vært blant kjentmennene under sprengningen av tankene på Laksa.
VÅPENTRENING foregikk i skogen øst i Garder, og det ble tatt imot noen flyslipp. Blant de lokale lederne i hjemmefrontavdelingen var Alf Lie (senere meieribestyrer i Son) og Ole Ingvald Heie.
Det var også enkelte som forsøkte å flykte til Sverige for å slutte seg til de norske styrkene der. Den mest kjente fra Son er Alf Monrad Knudsen, som ble tatt og tilbrakte resten av krigen i fangenskap, først i Norge og deretter i forskjellige konsentrasjonsleire. Han var på sine eldre dager og nesten til sin død tidsvitne for Stiftelsen Hvite Busser, og fikk to hedersprisser for sitt arbeid med å opplyse dagens ungdom.
Alf Monrad Knudsen døde i desember 2016, 93 år gammel. Under et 17. mai-arrangement på Son torg samme år ble han tildelt den sjeldne utmerkelsen Regjeringens Minnemedalje for sitt årelange engasjement med å bringe grupper av skoleelever og andre ned til tyskernes fangeleire.
I 1940 var det fremdeles et betydelig antall sjømenn bosatt i Son. Flere av dem gjorde tjeneste gjennom krigen. Tre av de fem falne fra Son var krigsseilere.
22 NS-medlemmer registrert
I 1944 var det registrert 22 medlemmer av Nasjonal Samling i Son, noe som tilsvarer 6,1 prosent av de stemmeberettigede ved valget i 1936. De var organisert i eget lag, som tilhørte Follo NS-krets. Det var også en noe større gruppe som ble ansett for å være «stripete» (NS-sympatisører).
I 1941 ble den lovlig valgte ordføreren (Johan Kristoffer Strøm, red. anm.) erstattet av et NS-medlem. Han ble avsatt da krigen var slutt, og dømt til fire års tvangsarbeid under rettsoppgjøret.
VÅREN 1945 ANKOM en større gruppe russiske krigsfanger som hadde blitt evakuert fra Nord-Norge, og som var i Son til slutten av krigen.
(Redigert av Svein-H. Strand. Hovedkilde: Wikipedia.no)
SON BYSTYRE slik det var i valgperioden 1952-1955. 17 representanter – herav tre kvinner – og en kontorsjef, som det het da. I venstre bildekant ser vi såvidt litt av et pyntet juletre. Siste møte i perioden – desember 1955? Det må vi tro, ut fra at alle er i finstasen. Men dette møtet ble ikke holdt i Son skole som vi tidligere har skrevet fordi det var der kommuneadministrasjonen holdt til. Bystyremøtene ble holdt på Son Hotel (nåv. Son Kro). Og en leser melder at vi kan få alle navnene. Her bare: Randi Fredriksen (Ap) er nummer to i første rekke. (Fotograf: Ukjent)
(Publisert 08.04.24) (Korrigert 09.04.24) Det er i år 60 år siden Son ble innlemmet i Vestby kommune, mot massiv motstand ikke bare i Son, men også i Vestby.
Hølen ble sammenslått med Vestby allerede under krigen, i 1943. Dette vedtaket ble fattet av Nasjonal Samling (NS). Det ble derfor erklært ugyldig like etter frigjøringen – som alle andre vedtak fattet av NS under okkupasjonen.
Stortinget valgte likevel å vedta at de to kommunene skulle slås sammen.
Men hva skulle kommunen hete?
Fra Son kom forslaget «Såner kommune», som var akseptabelt for både hølninger og soninger.
I den stolte jordbruksbygda Garder i øst ville de at navnet skulle være intet mindre enn «Gardarike».
VESTBY KOMMUNE ble valgt – på grunnlag av at dette allerede lenge hadde vært navnet på prestegjeldet som kommunen omfatter.
Vestby ble gjennom formannskapslovene av 1837 opprettet som landkommune, men med noe mindre areal enn dagens kommune.
HOVEDREGELEN var da at hvert prestegjeld skulle være en egen kommune.
Men i Vestby prestegjeld hadde Son og Hølen lenge vært ladesteder underlagt hovedstaden, Christiania, De ble derfor en egen bykommune, og denne ble delt i to i 1848.
(Publisert 14.08.23) (Republisert 07.04.24) I høyrespalta ligger ikke lenger logoen til Norsk Journalistlag, med lenke til hjemmesiden deres. Det viste seg nemlig at jeg likevel ikke kunne være medlem der, slik jeg tidligere har vært i store deler av mitt liv som journalist.
Og hvorfor det? Les nedenfor.
Som redaktør ville jo Norsk Redaktørforening – der jeg i noen år hadde min organisatoriske forankring – vært førstevalget. Men som for så mye annet når man er eneste «ansatte» – og med et budsjett på konstant sparebluss – så ble Journalistlaget til slutt et naturlig valg.
Norsk Journalistlag (NJ) organiserer redaksjonelle medarbeidere, også ledere og frilansere, som har journalistikk som yrke. Medlemmene arbeider på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet, i samsvar med Vær Varsom-plakaten.
EGNE MEDLEMSSATSER for (arbeidende) pensjonister som meg har de også. Men så kommer det vanskelige:
Inntekt. På søknadsskjemaet satte jeg selvfølgelig opp bruttobeløpet for pensjon, slik jeg skulle. Men så var det Lønn.
Som selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak, ble det jo da å føre opp regnskapsmessig Resultat. Underforstått: Etter utbetaling av eventuelle honorarer for redaksjonelle tjenester.
Men hva når resultatet siste år ikke går i pluss, som det ikke gjør for meg, og i skattemeldingens næringsoppgave da må stå som fradrag?
Vel, da er det bare pensjonen som gjelder.
ALTSÅ HAR JEG null og niks i lønn. Men da kan jeg likevel ikke bli medlem i Norsk Journalistlag. For de ber nå om en lønnsslipp (fra eget foretak…).
Ønsket velkommen som medlem ble jeg også i en melding dagen etter at jeg søkte. Forstå det, den som kan eller vil.
Forsiden på Vestby-Kuréren fra torsdag 13. april 1989. Nr. 4 – 2. årgang. To flotte hovedoppslag: Om den historiske Dørnberger-utstillingen, som markerte at det var 125 år siden maleren ble født – med en tegning av den kjente avistegneren Øyvind Sørensen (1887-1962). Og en omtale av øvingsavisa til Journalistlinja ved Follo folkehøgskole– Ung & Gal. Opplaget deres var på hele 6000 eksemplarer. Helt selvfinansiert ved hjelp av reklame, samtidig som vi var nødt til å gi ut en gratisavis til alle kommunens husstander. Halvfinansiert med billig reklame.
(Republisert og endret 04.04.24) Strand Prinfo ble registrert som enkeltpersonforetak allerede i 1986, blant annet med tanke på den uavhengige næravisa Vestby-Kuréren som ble lansert i 1988.
Den var ment å skulle fylle tomrommet etter den uavhengige ukeavisa Vestby Avis, utgitt av aksjeselskapet Moss Avis, men senere nedlagt etter at avishuset kom inn i Orkla-gruppen.
Vestby-Kuréren ble utgitt fra mai 1988, samme måned som de kraftige økonomiske nedgangstidene startet i Norge.
Abonnementssalget, etter to gratisutgaver til alle husstander, var en stor suksess gjennom sommeren og høsten.
Etter det var det naturlig å gå over på abonnements-basis – med ukentlig utgivelse – slik konseptet var tenkt.
Et betalt opplag på litt over 1200 eksemplarer ble nådd – men annonsesalget sviktet stadig mer.
Med betydelige trykkeutgifter, ble hver utgivelse snart et tap.
Etter flere trykkeriregninger som det ikke var midler til å gjøre opp, måtte vi bokstavelig talt sette kroken på kontordøra i Thornegården i Son, i midten av november 1988.
Samtidig fikk trykkeriselskapet i Mysen gjennomført beslag i driftskontoen, noe som gjorde at personlig konkurs ble unngått.
Men det økonomiske mellomværet som lå til grunn for beslaget var ikke gjort opp før over ti år senere.
Etter nyttår ble Vestby-Kuréren relansert som månedlig gratisavis til alle husstander i Vestby.
Men selv med et opplag på 4100 eksemplarer var det ikke mulig å få tilstrekkelig med annonseinntekter.
Som en lokal næringsdrivende sa: – Alle skylder jo hverandre penger!
Ja, nedgangstidene lå tungt over landet, og reklameannonser gikk ofte i boks først etter store rabatter.
Utgaven i mai 1989 ble den siste, og tiden var kommet for å stille seg i arbeidssøkernes stadig lengre rekker.
(Publisert 03.04.24) Hos Vinmonopolet er salget i januar og februar samlet gått ned med 1,5 prosent målt mot samme periode i fjor. Det er én salgsdag (51) mer i år enn i fjor på grunn av skuddårsdagen. Kalenderkorrigert salgsutvikling for årets to første måneder blir dermed en nedgang på nærmere 5 prosent.
TALLENE FOR MARS er ikke sammenlignbare med fjorårets marstall på grunn av forskjellig plassering av påsken. Påsken er årets første salgstopp.
Januar startet med ekstreme nedbørsmengder i Sør-Norge. Etter dette har det vært mye vær i hele landet inkludert orkan, kulderekorder og store mengder nedbør, både i form av snø, sludd og underkjølt regn.
– På dager med krevende vær – og dem er det mange av denne vinteren – har vi ofte tydlig salgsreduksjon, sier Jens Nordahl, presseansvarlig i Vinmonopolet.
Rødvin er fortsatt klart største kategori med 48 prosent av salget, men har en nedgang på fire prosent for årets to første måneder.
Dette er kanskje noe overraskende da rødvin er en kategori som normalt øker sin popularitet når det er kaldt og surt. Størst er nedgangen for italiensk og fransk rødvin (liter).
– Lettere og lysere vinstiler som hvitvin og rosévin har imidlertid vekst denne vinteren, sier Nordahl.
Det er også vekst for sider, øl og ikke minst alkoholfritt. Sistnevnte kategori skyter i været med en vekst på formidable 28 prosent i januar og februar.
– Denne vridningen i salget mot kategorier med lavere sukker-, alkohol- og kaloriinnhold skyldes både trenden om å være bevisst på det man spiser og drikker, men speiler også klimaendringene, understreker Nordahl.
(Publisert 02.04.24) Listen over de seneste eiendoms-overdragelser lokalt viser: Andel av Strandgata 15 A (det historiske Dørnbergerhuset) er overdratt fra Arne Samuelsen til Teppo Pauli Osmo Valkama.
Som mange vil vite, har de vært samboere i en årrekke og kunstnerisk videreført arven etter den berømte maleren Carl Dørnberger som bodde der i store deler av sitt liv, fram til sin død i juli 1940.
Når det gjelder overdragelser i Son generelt, ser vi priser som er blitt vanlig i et attraktivt område av kommunen som dette. Et unntak er en eldre enebolig i Storgata 1 B, der salgsprisen ble hele 11,2 millioner.
Ill.foto: Apropos flyttingen av Post i Butikk fra Kiwi i Son sentrum til Rema 1000, på Søndre Brevik, nesten ved grensen til Moss: – Hvor blei det av postboksa, Jenny? – Fløy dem virkelig nesten helt til Moss, eller? (LM Arkivfoto / stock.exchng)
(Publisert 01.04.24) (Endret 02.04.24) DETTE VAR VÅR APRILSPØK I ÅR. Men ikke tatt ut av «tomme lufta». Første setning var fra en melding i LM dette året, med henvisning til en sann nyhetssak i Østlandets Blad:
Et utvalg i Frogn Venstre ville i 2004 dele Follo inn i bare tre kommuner, mot dagens seks. Resten er en spøk. Dette er altså ikke en sak Venstres lokallag har tatt opp igjen.
Men med dette som utgangspunkt, har vi «spunnet en tråd» som jo kan være interessant nok, eller hva?
Utvalget vil nå i tillegg flytte fylkesgrensen, slik at soningene blir østfoldinger og innbyggere i Moss kommune.
Men hvor fylkesgrensen da skal gå, sies det ikke noe om.
Gjennom årene har flyttetilhengere mer enn én gang hentet opp lokale kart – og påpekt at en ny kommunegrense med fordel kunne gå ved Tjennskjærnet. (Ved gamle E6).
HØLEN MÅTTE DA ligge innenfor den nye grensen. såvidt det er. Uansett: Enkelte mossinger vil i så fall få oppfylt en drøm om å få det gamle ladestedet med sine vakre, fredede bygninger Spinnerigården og Thornegården innenfor sine grenser.
Men noen soninger får kanskje oppleve at vonde drømmer går i oppfyllelse… St.
FOLLO I AKERSHUS fylke er området som ligger mellom Oslo og Østfold, på østsiden av Oslofjorden. Det består av de seks kommunene Nesodden, Frogn, Nordre Follo, Vestby, Ås og østenfor: Enebakk. Enebakk inngår likevel i sin helhet administrativt i Follo. Navnet Follo er avledet fra Folden, det gamle navnet på Oslofjorden. (Fra Wikipedia.no)
Views: 51
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
(Publisert 23.04.24) Hjemkommet etter et nødvendig ærend hos tannlegen, har også jeg «snakket» med en intelligent maskin. Type: GPT 3,5 Turbo. 
Det er snart mai – bare noen dager til, faktisk. Ikke KUN, som det heter både her og der. Også så langt gjennom 2024 har det haglet med feil bruk av adverbet. Som ikke finnes i nynorsk, bare i norsk bokmål. En overlevning fra dansketiden i Norge, da man skrev ikkun – en sammentrekning av ikke kun.
LYKKE TIL – og husk at du kan få leveringristen forlenget med en måned. Bare et klikk, så vil «søknaden» være innvilget. Og ta deg nå skikkelig med tid da, til å få skattemeldingen komplett og korrekt! Har du tatt vare på kvitteringer eller annen dokumentasjon om driftskostnadene som påløp gjennom året?
(Publisert 18.04.24) (Ill.: stock.exchng) Etter at vi nylig henvendte oss til NRK – om problemene med nettutgaven av Tekst-TV – så har vi i dag fått svar. Det er ikke særlig oppløftende. 
(Publisert 14.10.23) (Republisert 16.04.24) Den brutale krigen mellom Israel og Hamas, med bombing av boliger, har sider som burde være utenkelige i våre dager. Men noen gamle regionale konflikter lever dessverre stadig videre.
(Publisert 03.04.24) Hos Vinmonopolet er salget i januar og februar samlet gått ned med 1,5 prosent målt mot samme periode i fjor. Det er én salgsdag (51) mer i år enn i fjor på grunn av skuddårsdagen. Kalenderkorrigert salgsutvikling for årets to første måneder blir dermed en nedgang på nærmere 5 prosent.
