Les merJADA, de finnes – og dette er fiskereglene i Son
Views: 511
(Publisert 17.01.24) Har du fått nytt bankkort som skal brukes når det gamle snart ikke er gyldig lenger?
Det har jeg. Men i motsetnng til det gamle, kan det nye ikke brukes som ID-kort. Fordi det lille bildet og signaturen er borte.
Er det meningen at vi istedet skal skaffe oss de nye nasjonale ID-kortene? De som politiet utsteder?
Det er visst det. For min del må jeg ellers ha med meg passet hver gang jeg trenger å legitimere meg. «Lappen» er det jo ørten år siden jeg hadde.
Jeg spurte min sparebank om dette. Og kunderådgiveren svarte:
– Vi tilbyr dessverre ikke bankkort med bilde lenger. Bankkort uten bilde er tryggere for deg, og det finnes nyere og sikrere metoder for legitimasjon. Om du trenger legitimasjon anbefaler vi ID-kort, som du kan få hos passkontoret.
Så sånn er det. Altså hos Politiet. Og hvordan får du det? Klikk på lenka i venstremargen, så skal du se.
Views: 49
(Fra LM 30.01.14) (Republisert 16.01.24) Sjelden eller aldri har kommunens administrasjon og folkevalgte fått en skyllebøtte som den som nå er kommet fra Grete Moen Holst i Son.
(Reporter Svein-H. Strand) Hun ligger an til å miste deler av sin boligeiendom Kjøvangveien 5 gjennom ekspropriasjon. Et areal som Tor Gundersen har påstått at han eier, noe som er tilbakevist av jordstyret.
Årsaken til at arealet må avstås frivillig eller ved tvang, er at det skal bygges gang- og sykkelvei i tilknytning til de planlagte boliger og klubbhus ved Son Golfbane. Tiltakshaver er Tor Gundersen.
I en klage på detaljreguleringsplanen for boligene, godkjent av kommunestyret i november, hevder grunneieren at «det forblir skjult hvordan kommunen treffer sine beslutninger.» Og at «kommunen unndrar seg demokratisk og rettslig ansvar for konsekvensene av sine vedtak.»
Hun mener videre at «det totalt fraværende hensynet i kommunens administrasjon er ikke overraskende.» Dette «tatt i betraktning den tvilsomme og tendensiøse saksbehandlingen i forbindelse med etableringen av Son Golfbane.»
Grete Moen Holst sier også at det «hører ikke inn under kommunens oppgaver i planprosesser å aktivt legge til rette for langvarige nabokonflikter.»
LM oppdaterer denne saken, som skal behandles i plan- og miljutvalget 10. februar.
Etter alt å dømme blir det nok en klage i rekken av plan- og bygningsssaker fra Vestby som må avgjøres hos Fylkesmannen.
Views: 65
(Publisert 14.01.24) Av Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland. Når det er ekstremvær i Oslo, for eksempel sidevind og kaldgufs, så blir det slått stort opp. Men i Oslo står de offisielle målestasjonene fra Meteorologisk Institutt uhyre tett. Det er 44 ganger tettere mellom målingene i Oslo enn her på Helgeland.
Hadde vi hatt samme dekning her nord, hadde f.eks. kulderekordene vært adskillig lavere mange steder enn hva de er. Det viser mange uoffisielle målinger.
I Oslo kommune er det 38 offisielle målestasjoner fordelt på 426 kvadratkilometer, på Helgeland er det 37 slike målestasjoner på 18.839 kvadratkilometer.
På Helgeland er det faktisk tre kommuner som ikke har offisielle målestasjoner: Herøy, Dønna og Bindal. Det er ikke tvil om at det er en helt annen og mer utfordrende natur og værsituasjon her oppe enn i Oslo. Og en stor del av befolkningen her er avhengige av været i jobben eller ved transport.
Det er en oppgave for våre lokalpolitikere å trykke på for å få litt balanse i væroversikten fra statlige Meteorologisk Institutt. Og det bor faktisk over 83.000 i 19 kommuner på Helgeland.
(Fra mosjoen.com 06.01.23)
———————————————————
Nok en gang har såkalte eksperter blandet kortene, de konkluderer med at fraflyttingen her nord skyldes været, uten å ha sett på den sammensatte forklaringen. Misbruk av statistikk er velkjent. I Danmark er det mest stork utenfor byene, der er også fødselsraten høyere. Skyldes det storken?
F.eks. er det særdeles få høyteknologiske arbeidsplasser her nord. I Trondheim jobber det omtrent tusen stykker med utvikling av mikroprosessorer, mens her i Mosjøen er det svært få som vet hva det er. Men vi har råbillige fritidshus sammenlignet med Østlandet, og praktiske korte avstander i nærområdene uten parkeringsproblemer. Og et usedvanlig trivelig og frilynt folk.
Men det er ikke nok. Stadig flere av de yngre tar høyere utdannelse. Når det ikke er arbeidsplasser nok her nord, så øker skjevheten og utflyttingen.
Jeg var for mange år siden en måned på kurs på indre Østlandet. Dødskjedelige flate skogsområder, og samme kjedelige været hver dag. Og jeg var også en gang på jobbtur i Seattle, den kalles i USA for “The Rainy City”. Jeg sjekket nedbørsstatistikken, og den var omtrent som i Mosjøen.
Men Seattle er en høyteknologisk by med mye trøkk – langt nord i USA. Her ligger hovedkontorene til Microsoft, Amazon og Boeing. Vær og temperatur har tydeligvis ikke noe å si.
De dagene den nord-norske sommeren slår til døgnet rundt i en spektakulær natur er magiske, det lever vi lenge på. Og det er en viktig grunn til at vi at vi bor her.
(Fra mosjoen.com 06.01.23)
Views: 69
(Publisert 08.01.24) Joda, det har vært kaldt her i det nære også tidligere enn på 1980-tallet. Etter en periode med jevnt vinterkaldt, gikk temperaturen om natten og morgenen 17. januar 2016 ned til 22 grader. Dette bildet utover mot Sauholmene tok Sturla Strand om kvelden lørdag 16. januar. Standplass: Badestranda. I det meste selv for isbadere, dette!
Views: 57
Utsikt mot vest før Vassfaret landskapsvernområde. (Foto: Svein-H. Strand)
(Fra LM 15.10.22) (Republisert 06.01.24) Denne uken kom det en rapport fra Verdens Villmarksfond (WWF) som viser at tallet på ville dyr globalt er redusert med to tredeler på 50 år. Grunnen er enkel: Altfor ofte er det naturen som taper i møtet med økonomiske hensyn. Vi vet hva vi må gjøre for å stanse utviklingen, og vi vet at vi vil få et bedre samfunn dersom vi tar vare på naturen rundt oss.
Kronikk av Arild Hermstad, fungerende leder i MDG
Nøyaktig en uke etter at regjeringen leverte sitt forslag til statsbudsjett kom en urovekkende rapport fra WWF som peker på at naturen globalt er i en alvorlig krise. Dokumentasjonen er overveldende, og det som trengs er en naturpolitisk snuoperasjon.
Å TA VARE PÅ økosystemene burde være en selvfølge. Dette gir oss større mattrygghet, større motstandsdyktighet mot alt fra ekstremvær til sykdommer, det gir økt livskvalitet, rent vann og en rekke andre tjenester som vi i ytterste konsekvens ikke kan klare oss uten.
Det å ta vare på natur fremstilles ofte som en kostnad. Men sannheten er at det er ingenting som gir større inntekter enn å ta være på selve livsveven vår. Naturen er vårt felles livsgrunnlag. Uten naturen er vi ingenting.
Derfor må festtaler om naturvern følges opp med en helt annen politikk enn det vi har sett til nå! Økt bruk av arealer er den største årsaken til at arter forsvinner. Norge må være en pådriver for forpliktende avtaler om naturvern internasjonalt, hvor første mulighet kommer på FNs konferanse for biomangfold senere i år.
MDG vil ha en naturlov som effektivt stanser nedbygging av natur over hele landet. Vi går inn for sterkere vern for rovdyr, og vil ha flere tiltak for en ambisiøs restaurering av natur i alle norges regioner.
STATSBUDSJETT-FORSLAGET som kom i forrige uke viser at regjeringen ikke har forstått alvoret. Skogvernet kuttes drastisk, midler til klimatiltak snevres inn når klimasats skrotes. Mye sårbar natur vil raseres når regjeringen viderefører motorveiprosjekter, ikke minst når de også vil ha et prosjekt gjennom et naturreservat i Lågendeltaet.
Våre grønne folkevalgte over hele landet står ofte opp mot en laissez-faire holdning (at markedet fungerer best uten innblanding, red. anm.) til arealpolitikken som preger politiske beslutninger. Det er ikke alltid like populært å være den som sier nei til i og for seg gode formål fordi vi ikke kan bygge ned umistelige naturverdier.
Derfor blir jeg utrolig glad hver gang jeg får høre at MDG-ere har fått med seg flertallet i kommunestyrer på å si nei til naturnedbygging.
ET EKSEMPEL er fra Gausdal hvor Inge Bugge Knudsen, vår eneste representant i kommunestyret der, klarte å overtale flertallet til å stoppe et nytt hytteprosjektet i Vestre Gausdal.
Enorm innsats og solid kunnskap synliggjorde at dette prosjektet ikke var verdt inngrepet.
Dette viser at det nytter, og at vi gradvis får større forståelse for våre standpunkter. Over hele landet er det også stadig flere som protesterer mot nye planer for å bygge ned natur, og folk som krever opprydning i gamle miljøsynder.
De som står opp for naturen er helter som fortjener all vår støtte. De trenger også mer støtte fra Storting og regjering. Vernevedtak må respekteres, og vi må si nei til hytter, næringsområder, motorveier, vindkraft og andre inngrep i urørt natur.
MDG VIL FORTSETTE å være den stemmen som tør å gi tydelig beskjed om at vi ikke kan fortsette som før. Vi må gjøre et krafttak for å verne naturen i hele landet og følge opp med penger som sikrer varig vern, og at vi restaurerer ødelagt natur.
Den gode nyheten er at vi på denne måten kan ivareta vår egne økonomiske interesser på lang sikt, samtidig som vi får en rikere natur – til glede for fremtidige generasjoner.
Dette er helt nødvendig dersom vi ønsker at det skal være plass til et mangfold av dyr og planter også i fremtiden. God naturpolitikk er rett og slett bra for menneskene, for dyrene og for økonomien!
Arild Hermstad, fungerende leder i Miljøpartiet De Grønne
Views: 162
(Publisert 05.01.24) (Oppdatert 22:36) Vinterens kaldeste dag. 19 minus i Son i formiddag. Det er varslet spreng-kulde over hele Østlandet i noen dager. Ville vi få opp 20-tallet her?
Ja, det fikk vi bare noen timer senere.
I KVELD viser gradestokken 23 minus. Og for en nettavis med innhold «Fra fortid og nåtid» er det relevant å minne om at vi engang på 1980-tallet faktisk hadde 30 – tretti – kuldegrader.
Den dagen tok redaktøren på seg sine tykkeste votter og tok gradstokken med seg den korte veien ned til torget. Der var det 29.
Men over Sonsbrua sto frostrøyken opp. Så hvorfor ikke sjekke der også?
Som tenkt, så gjort. Og ja: Der kom 30-tallet opp!
Hjemme igjen hos familien vanket det rykende varm sjokolade. Og det spurtes:
– Var det virkelig tredve grader?
Ja, det var. Nøyaktig tredve. Det er veldig kaldt til å være ved fjorden. Selv de eldste jeg snakket med kunne ikke huske en så kald dag på hjemlige trakter.
Vi hadde flyttet fra «Sør-Son» – Storgata ved Wittustoppen, der vi leide en leilighet – og til et eldre hus på Nøtteløkka i Skoleveien som ennå ikke var restaurert. Vinduene var gamle og trakk inn kulde på en dag som denne.
Kulda satt liksom i kroppen også de neste dagene. Ikke minst da jeg på Sonsveien stasjon sto og ventet på forsinket tog til Vestby, der jeg jobbet på Journalistlinja ved Follo folkehøgskole.
Kan ikke minnes at det noen gang var så kaldt som dette da jeg vokste opp i Mosjøen. Bare midt i Norge, langt sør i Nordland – men likevel. Og kalde januar- og februardager langt opp på 20-tallet var det nok.
Husker at vinterværet i min hjemby ofte kunne skifte temmelig fort. Kom det mildvær og regn, var det plutselig speilglatt i gatene – til kommunens strøbiler rykket ut.
Sånn er det ikke i Son – så langt. Ha en fin dag i kulda!
St.
Views: 69
(Fra LM 17.04.22) (Republisert 04.01.24) Interessant kronikk i nettavisa forskersonen.no. Lenka har fram til i dag vært å finne i LM-menyen under menypunktet Debatt.
Men siden påsken 2022 ligger an til å bli en av de kjøligste på lenge, så flytter vi lenka hit. Her vil den nok få noen flere LM-lesere enn der den lå.
Kronikken er skrevet av professor i finans, Espen Gaarder Haug, handelshøyskolen ved NMBU.
(Ill.foto: LM Arkiv/stock.exchng)
Views: 59
(Publisert 03.01.24) (Kommentar) Nesten alle fra kullet på Norsk Journalistskole 1970-1971 holder kontakten på epost – og nesten hvert år i sammenkomster i Oslo sommerstid. Det gjelder også vår dyktige lektor i faget Språk og stil, Karsten Alnæs.
Han er nå en allsidig forfatter som har skrevet en lang rekke interessante bøker. Nå om de såkalte Stjerneguttene, som i juletiden vandret rundt og sang for godtfolk i husene.
I en epost nå før jul forteller han at «Første gang det er notert i kildene er 6. januar 1653 (tror jeg det var), en skikk som ble forbudt omkring 1900 fordi det myndighetene så på det som en form for tigging.»
MER OM ALNÆS kan dere se og lese fra Menyen, der vi har lagt ut lenke i dag.
Red.
Views: 51
(Publisert 01.01.24) God morgen og velkommen til et nytt år. Snøen laver ned, som varslet for store deler av Østlandet. Den kommer fra sørvestlandet, der det noen steder kunne komme opptil én meter med snø, andre steder sludd eller regn. Sjekk fra lenka øverst i venstre-stolpen vår hva som kan ventes her i Son. Kom igang med snømåking rundt hus og hjem, folkens – og snøbrøyting, kjære Vestby kommune! Med prioritet til de viktigste gater og veier. Helse- og nødetater må komme fram.
Views: 46
(Publisert 30.12.23) (Kommentar) De store, runde tall er alltid ekstra hyggelig å se – i alle fall når det dreier seg om trafikk til «nye» Lokalmagasinet.no. Når dette skrives, står telleverket på 799.616 besøk.
Med opptil 1000 besøk, som vi har hatt de siste dagene, betyr det at vi om litt passerer 800.000.
Dette er generert av 87.981 unike brukere/IP-adresser, kan vi videre lese. Dermed passerer vi straks enda et rundt tusentall: 88.000.
NÅR SANT SKAL SIES – og det skal det jo, ikke minst i en kommentar om oss selv – så er dette på langt nær rekordtall for nettstedet. «Gamle LM» rundet jo utrolige én million besøk et år.
Men hvor nøyaktig var telleverket på denne serveren? Kanskje ikke så nøyaktig som det vi har nå, på den svært mye brukte WordPress-plattformen. At det skulle være en feilvisning på noen hundre tusen, står likevel ikke til troendes.
Året vi snart sier farvel til har vært et svært krevende år for økonomien i norsk presse – for de store såvel som for de små og mellomstore aviser og mediehus. Selv det som ofte benevnes som bærebjelken i norsk presse, Norsk Telegrambyrå (NTB) har tøffe tider og avvikler sin minste avdeling, for produksjon av illustrasjoner.
TIDENE SKIFTER – og skal nettavisa «med ståsted i det nære» fortsatt være gratis å besøke? Sånn at reklamen skal være eneste inntektsgrunnlag?
Kanskje, kanskje ikke. Enkelte aktører på nettet – som gjerne er organer for ulike interesseorganisasjoner – har valgt den gylne middelvei. De gir gratis tilgang til arkivstoff som er minst ett år gammelt, men likevel interessant nok for mange – særlig de som googler etter noe de trenger å vite til en skriftlig oppgave.
Hva vi ender opp med her, tør jeg ikke si noe om i dag. Men omtrent det samme skrev jeg vel for et år eller to siden. 2024 bør derfor være året da denne viktige beslutningen blir tatt.
Første trinn blir da å bestille en utredning fra vårt vertskap Nordic Hosting AS – om kostnader og tekniske muligheter for en slik løsning, fortsatt på WordPress.
Et premiss må uansett være at det, for dere lesere, skal være et lavpris-konsept. Og med tilgang til alt stoff som er publisert på plattformen.
Red.
Views: 52
Vestby kommune vedtok i 1993 totalforbud mot fyrverkeri innenfor kjernen av den verneverdige bebyggelsen i gamle Son. Forbudet gjelder fortsatt, også med nye typer fyrverkeri. Men hvor går egentlig forbudsgrensen?
Kommunens vedtak forklarer ikke forbudssonen godt. Lokalmagasinet.no har laget en versjon som er bedre å forstå. Forbudet gjelder innenfor denne grensen, fra nord til sør:
LM arkivfoto: Sturla Strand
♦ Fra brua over Hølenselva og videre langs Kolåsveien.
♦ Videre oppover Kleiva til krysset med Storgata.
♦ Grensen følger så en linje som går «bak Son skole», altså den gamle skolebygningen, langs Skoleveien og til krysset med Feierbakken.
♦ Videre langs Feierbakken nedover til krysset med Storgata ved Son Kro.
♦ Videre langs Strandgata og «til sjøen», som det upresist eller direkte misvisende står i vedtaket.
Hele Strandgata videre opp til krysset ved Wittustoppen, med verneverdig trehusbebyggelse, skal vel i praksis være med som ytre forbudslinje i sør.
REGN MED FJELLSTADBAKKEN
Og hva videre fra Wittustoppen og oppover langs Fjellstadbakken? En verneverdig bebyggelse så det holder. Men i vedtaket er området faktisk ikke nevnt, som den naturlige sørlige grense dette bør være.
Bakgrunnen for vedtaket i 1993 var flere tilfeller av branntilløp i Sons gamle bebyggelse, særlig på nyttårsaften på grunn av fyrverkeri.
DET GENERELLE FORBUD
For øvrig gjelder det landsomfattende generelle forbud mot fyrverkeri på offentlig sted uten at man på forhånd har gitt melding til politiet.
♦ Unntaket er da nyttårsmarkeringen 31. desember. Men merk dere at det generelle forbudet gjelder helt fram til kl 18.00 på nyttårsaften.
Med forhåndsmelding til politiet kan man fra da, på lovlig sted, bruke fyrverkeri. Men ikke lenger enn to timer over årsskiftet, altså til 1. januar kl 02.00.
Views: 647
(Publisert 27.12.23) (Kommentar)
Statistikk kan faktisk være både overraskende og artig. Som i dag.
Fordi: De tre mest leste sakene så langt i årets siste måned har alle tilknytning til LM-redaktørens hjemby.
Her er de, og på førsteplass står allerede gårsdagens innlegg – som ble delt både på redaktørens Facebook-side og i to Fb-grupper i Mosjøen:
1 | Bursdagsselskap hjemme hos meg for 73 år siden | | 199 visits |
2 | Det startet egentlig i Mosjøen | | 166 visits |
3 | Norges eldste og verdens nest eldste ski funnet i Drevja ved Mosjøen | | 151 visits |
Views: 237
(Tidlegare publisert sist 25.12.11) (Republisert 25.12.22) (Av Kari Hamre, Nynorsk Pressekontor) Bilettradisjonen vår er rik på motiv frå julemysteriet. No har kunstnar Trygve Skogrand flytta klassiske måleri som skildrar jule-bodskapen inn i vår eiga tid. Slik blir den mest kjende av bibeltekstane presentert på ein heilt ny, og kanskje oppsiktsvekkjande måte.
I boka «Juleevangeliet – det skjedde i våre dager» blir Jesus fødd inn i vår tid. Vi møter til dømes Maria og Jesusbarnet på Rema 1000, på busshaldeplassen, i eit stort butikksenter, på ein tom kafé og i ei stille julegate. Der er englar på flyplassen, på togperrongen og i rulletrapper, dei tre vise menn rir gjennom Oslos gater og stallen kan like gjerne vere på ein grafittimåla T-banestasjon.
Gjennom nesten 2000 år har folk gitt liv til juleevangeliet gjennom kunsten. Trygve Skogrand gjer det på sin måte med utgangspunkt i dei gamle meistrane som Rembrandt, Angelico, Rubens og Bouguereau, og plasserer kjende verk inn i foto frå vår eiga tid.
DET HEILAGE I KVARDAGEN
– Du er ikkje redd for kvardagsleggjering?
– Målet mitt med dette prosjektet er ikkje å kvardagsleggjere det heilage, men tvert i mot vise det heilage i kvardagen. Eg er kristen sjølv, og for meg er juleevangeliet ei viktig historie. For meg betyr det at Gud kjem ned til oss menneska gjennom Jesus. Dette handlar ikkje berre om jula, men at det heilage og det kvardagslege møtast, seier biletkunstnar Trygve Skogrand. Han har spesialisert seg på digitale kunstuttrykk og har gitt ut fleire bøker tidlegare.(Artikkelen held fram under biletet.)
Då Jesus var fødd i Betlehem i Judea, i kong Herodes» dagar, kom det nokre vismennfrå Austerland til Jerusalem og spurde: Kvar er den Jødekongen som no er fødd? FOTO: Trygve Skogrand/Juritzen forlag
GLANSBILETE
Det heile byrja for mange år sidan då Skogrand var liten gut.
– Eg var på juletrefest i kyrkja og fekk eit bibelglansbilete-kort med Jesus på. Som liten syntest eg det var veldig vakkert og tok derfor vare på det. Men som vaksen ser eg på det som kitchy og super-suppete. Slike glansbilete er kanskje trusstyrkjande for nokre, men ikkje for meg. Derfor fekk eg ein idé om å berge Jesus ut av ein trist setting. Min visjon vart å plassere figuren inn i nye bilete. I 2003 vart dette til ei utstilling. Sidan er eg blitt oppfordra til å bruke same teknikken og lage ei bok med utgangspunkt i juleevangeliet, fortel Trygve Skogrand.
JULA I KUNSTEN
Det finst svært mange kunstverk som omhandlar det som «skjedde i dei dagar». Mykje av julebodskapen i kunsthistoria er dominert av Maria i ulike versjonar. Men det finst også mange bilete med Maria og barnet og hendinga frå stallen i Betlehem.
– Det har vore mykje å ta av. Eg har derfor leita i to år etter dei motiva som gav meg det rette uttrykket. Slik sett er det eit medvite val av kunstverk. Eg søkte til dømes veldig lenge etter bilete av Josef og barnet, men fann til slutt eit i Praha. Heller ikkje visemennene finst det mange kunstverk av, seier Skogrand.
Teksten i boka hans er reine bibeltekstar slik vi kjenner dei frå Matteus- og Lukasevangeliet.
– Juleevangeliet er noko mange har eit forhold til. Gjennom tekst og bilete kan folk no kanskje sjå historia med nye augo, seier biletkunstnaren. (©NPK)
Views: 70
(FOTO: Newswire / Ragge Strand /
Eksportutvalget for fisk)
(Republisert 23.12.07 og 24.12.23) Portalfunksjonen for Lokalmagasinet.no skal fortsatt holdes høyt i hevd. Dette selv om magasinfunksjonen med egenproduserte saker er i sterk vekst.
Derfor bare må vi peke på hjemmesidene til en av de gildeste foreninger i hele Vestby kommune – og kanskje i hele Follo.
Nemlig Garder Lutefisklag. Stiftet 1999.
♦ Om vi skal driste oss til en liten vurdering av hjemmesiden, der toppen av forsiden prydes av oppfordringen «Lutefiskelskere – elsk i kveld», så er det nok åpenbart at aktivitetene er noe sesongpreget, og vi savner litt mer tekst.
♦ Bildene som er tatt før fatene og akevittflaskene er tomme, er greie nok, og viser at det foregår visse interessante fagutflukter – også når lutefisklandet er grønt.
Lenka virker dessverre ikke lenger. Men prøv denne:
Views: 49
(Publisert 25.01.22) (Republisert 23.12.23) Ett års statistikk for «nye» Lokalmagasinet.no viser at den desidert mest leste side er denne: Den eksklusive historien om Sam Eyde.
Om da han til slutt valgte Herøya i stedet for et tomteområde like nord for Son – som han hadde opsjon på – til sitt store industriprosjekt.
Dette var noe som selv barnebarnet Stig Eyde på Berg gård i Vestby ikke var kjent med.
(Foto fra no.wikipedia.org.)
Nedenfor har vi satt sammen en artikkel med noen hovedtrekk fra livet til vår store industrigründer. Han som etter grunnskole egentlig hadde tenkt å utdanne seg i et fag innenfor sjøfart.
https://lokalmagasinet.no/det-ble-heroya-i-stedet-for-son/
Sam (Samuel) Eyde (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940 i Åsgårdstrand) var ingeniør og industrigründer. Sammen med Kristian Birkeland skapte han det tekniske grunnlag for den norske nitrogenindustrien.
Eyde var med på å stifte selskapene Elektrokemisk (Elkem) og Norsk Hydro, der han også var generaldirektør.
Norsk Hydro startet i 1929 fabrikken som produserte varemerket «Norgessalpeter». Dette var kalksalpeter basert på flytende ammoniakk som kom fra Rjukan og Notodden.
På Herøya i Telemark ble det petrokjemisk industri med produksjon av fullgjødsel.
DA UNGE SAMUEL GIKK TIL SKOLEN
I motsetning til hva man kanskje skulle tro om et evnerikt menneske: Det var ikke akkurat trippende av glede unge Samuel gikk til skolen i Arendal. En ulyst såpass sterk at den var til atskillig bekymring for foreldrene.
Men dette skulle endre seg ganske radikalt da Sam noen år senere fikk seg en tur «til sjøs». Der fikk han gode tanker om utdanning i teknisk retning – i stedet for innen sjøfart, som han opprinnelig hadde tenkt seg.
Etter en periode på Krigsskolen flyttet han så til Tyskland for å studere ingeniørfag. Og i 1891 avla han eksamen som bygningsingeniør i Berlin.
INDUSTRISTEDET EYDEHAVN
Sam Eyde sto også bak opprettelsen av industristedet Eydehavn nord for Arendal.
Han var i en valgperiode stortingsrepresentant for Høyre, og var en tid også offisiell norsk sendemann til Polen.
(Fra no.wikipedia.org og andre kilder. Tilrettelagt av Svein-H. Strand)
Views: 570
(Publisert 23.12.23) Julen 2023 står for døren. Vi ønsker våre lesere, samarbeidspartnere, rådgivere og kilder av ymse slag, en riktig GOD og fredelig JUL!
Her i redaksjonen tar vi som vanlig sikte på å ha åpent på vaktbasis i hele jula, og med redusert tid i romjula.
Ellers er vi tilgjengelig både på epost-adressen post@lokalmagasinet.com og på telefon 979 38 621. Men for viktige beskjeder: Send tekstmelding, så tar vi kontakt.
Sist, men ikke minst: Meldinger til redaktørens Facebook-side er også en aktuell kanal: https://www.facebook.com/sveinharald.strand.1
Views: 52