Kategoriarkiv: Aktuelt

To tegninger, én 1. mai-taler

Morgenmøte i redaksjonen en tilfeldig dag i gamle Vestby Avis. Gave til VA-redaktøren ved 10 års-jubileet i 1984.

(Tegning: Per Øistein Mørdre, Moss Avis.)

Tegning laget etter flyfoto av det sentrale Son rundt 1950. Siden da har det vært få endringer i den bymessige strukturen. Det burde derfor være lett å orientere seg for dem som kjenner Son. Men en stor endring er jo den store bygningen nede til venstre: Den vid-gjetne hermetikkfabrikken som blant annet produserte sardiner i boks – en stor eksportvare til en rekke land.
Og bortenfor: Torget – halvt omkranset av husrekka med Spinnerigården og Sjøboden, og så Thornegården. Ellers: Daværende Son skole er ikke til å ta feil av t.h. midt på bildet. I det lille huset litt nedenfor skoleplassen – på Nøtteløkka – bor i dag en viss redaktør i det nære.

Birgit Skarstein. Den beste og flotteste 1. mai-taleren som vi noen gang har hørt i Son? Kanskje dét, du! Året var 2014, og talen ble holdt på Son torg fordi det pågikk utbedringsarbeider i Glenneparken. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

Les merTo tegninger, én 1. mai-taler

Views: 102

Folkevalgtes lederskap, styring og kontroll

Vestby rådhus fra 1960-tallet rommer fortsatt mesteparten av kontorene til kommunens administrasjon. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 29.04.23) (Kronikk: Svein-H. Strand) Det er valgår igjen – 11. -12. september: Kommunestyrevalg i Vestby og valg på nytt fylkesting for fire nye år.  Og hva gjør de egentlig, de folkevalgte i Vestby kommunestyre?

KORTVERSJON: Vedtar, vedtar ikke, utsetter eller endrer innstillinger fra underliggende organer som må avgjøres av kommunestyret. Først og fremst framlegg fra rådmannen som har vært forhåndsbehandlet av de ni medlemmene i formannskapet, der partiene i kommunestyret er representert.

Men kommunestyret er ikke minst en arena for fri politisk drøfting av det som står i dokumentene – som ikke alltid konkluderer med en innstilling. For eksempel hvis det er en utredning fra rådmannen om status på driften innenfor et saksfelt.

Men hva med lederskap, styring og kontroll? Her er et utdrag fra et tidligere innlegg av signaturen M.Skjerstad:

STYRINGSROLLEN handler om de folkevalgtes lederskap, styring og kontroll når det gjelder kommunens oppgaveløsning. Det tilsier at da kan man ikke tillate seg å bli diktert betingelser av utbyggere og enkeltpersoner. Her handler ryddighet om de store linjene.

Administrasjon har «plikt til å adlyde politiske signaler» Men myndighetsplikten har sine grenser. Lover og regler skal følges.

Det er også et tankekors å lese i Vestby Avis 17.2.2017 at det politiske miljø ikke tar Kontrollutvalget på alvor.  Kontrollutvalget er det eneste utvalget i en kommune som er lovpålagt.

Kontrollutvalget hadde innstilt til kommunestyret om at to forvaltningsrevisjons-rapporter skulle behandles. En om korrupsjonsarbeid og en om demenspasienter.

På kommunestyremøtet stemte flertallet for at disse rapportene bare skulle bli «tatt til etterretning» uten diskusjon. Representanten fra Kontroll-utvalget mente det var skandaløst.

Ordfører Tom Anders Ludvigsen uttalte til Vestby Avis følgende:

«Kommunestyret får alle papirer og setter seg godt inn i alle saker. At han mener at representantene ikke gjør det, får stå for hans regning. At kommunestyret ikke alltid er enig med kontrollutvalget, betyr ikke at vi ikke setter oss inn i sakene.»

Vi kommer nok til å se mere av udugelig saksbehandling i fremtiden. Kommunen hadde tjent på å gå inn i en stor kommune; da hadde man fått slettet tette bånd til både den ene og den andre, og man har fått en mer korrekt saksbehandling, understreket Skjærstad i innlegget.

Views: 49

Trygdekontoret i gamle Son kommune gikk med underskudd i flere år

Det var ikke lett å være et lite ladested med svært begrensede skatteinntekter, og samtidig ha betydelige utgifter til lovpålagte utbetalinger som trygd. Ill.foto: Stock.Exchng

NEDENFOR: Fotografert fra ukebladartikkel om Son, på 1960-tallet. En Folkevogn kjører gjennom Spinnerigård-tranga. Begge de fredede gårdene Spinnerigården og Thornegården (t.v.) skriker etter ny kalk  på slitne kortvegger mot nord.

 

Av Svein-H. Strand

31. desember 1963 opphørte Son å være egen kommune. Idet midnattsklokka markerte at 1964 var født, var det gamle ladestedet blitt en del av herredskommunen Vestby. Mindre kjent er det at deler av det offentlige Son ble sammensluttet med administrasjonen i Vestby lang tid i forveien.

Allerede 1. januar 1962, altså hele to år i forveien, ble nemlig Son Trygdekontor nedlagt og gikk inn i Vestby Trygdekontor.

I et brev som gikk ut i midten av desember 1961 får medlemmene av Son Trygdekontor informasjon omkring den forestående sammenslutning med Vestby Trygdekontor. Og det står at den viktige endringen er rett rundt svingen: 1. januar 1962.

Den framskutte sammenslutningen var kanskje ingen dum idé. I brevet går det nemlig fram at Son Trygdekontor hadde gått med underskudd i flere år.

I en kommune med noen hundre sjeler var underskuddet neppe noen hemmelighet, og noen stor sak var det knapt for den vanlige mann og kvinne. Det viktigste var at pengene ble utbetalt. Så hadde du til livsopphold og boutgifter. Hvis du var medlem. Det vil si hvis du hadde, eller relativt nylig hadde hatt,  betalt arbeid med trygdetrekk i lønna.

Det var ikke lett å være et lite ladested med svært begrensede skattenntekter, og samtidig ha betydelige utgifter til lovpålagte utbetalinger som trygd.

Underskuddet måtte dekkes fra kommunekassa, fra skatteinntektene og ulike tilskuddsmidler fra staten.

Hvilke summer vi snakker om, i rene tall og relativt sett, skal vi se på i senere artikler. En aldri så liten anskuelsesundervisning i lokal samfunnsutvikling siden 1960-tallet.

Dette er den nære historie, der sikkert mange av leserne kan ha en referanse til seg selv eller sin familie. Selv kom jeg til Son i 1967, altså bare to år etter at «Stor-Vestby» oppsto.

I 1968 dekket jeg for første gang et møte i Vestby kommunestyre som journalist. Jeg skulle selvfølgelig ha vært og dekket den historiske begivenhet da siste møte i Son bystyre ble avviklet på Son skole. Og selvfølgelig første møte i nye Vestby kommune.

Men skjebnen hadde en litt dårlig timing for meg som journalist, når det gjelder å få dekket slike historiske milepæler. Dokumenter og avisartikler med mer finnes imidlertid, så følg bare med!

(Fra LM 20.04.08) (Litt endret versjon republisert 28.04.23)

Views: 140

Pene trafikktall for LM så langt i år

(Ill.: LM Arkivfoto / stock.exchng)

(Publisert 25.04.23) Trafikktallene for Lokalmagasinet.no viste i formiddag at det så langt i år har vært 52.300 besøk. Og tallet på besøkende (brukere/IP-adresser) siden årsskiftet vil i løpet av dagen passere 12.700.

Allerede ved 11-tiden i dag viste serverens telleverk at 187 brukere hadde logget seg inn 452 ganger.

SÅ FINE TALL har vi naturlig nok ikke hver dag. Men det vi kan fastslå er at det som regel er en klar sammenheng mellom tallene og hva vi har publisert siste døgn.

At forhåndsvisninger på ulike sosiale medier genererer trafikk til nettavisa, kan vi også trygt slå fast. Men med tanke på tiden som går med til slik deling, så er Twitter-kontoen vår – LM Extra, opprettet i 2011 – for tiden ikke så mye i bruk som vi kunne ønske.

DERMED ER DET Facebook som er det sosiale hovedmediet, først og fremst redaktørens side med 5000 Fb-venner – det meste man kan ha. Noen dager ser vi at én eller flere venner har «hoppet av».

Men nesten til enhver tid står det noen på venteliste, så da er det bare å fylle på. Fb er konfigurert slik at venner får rask tilgang til nye dele-saker på sin dataenhet. Vi deler jo også endel ferske nyheter fra norske medier på redaktørens side.

TRE ANDRE Fb-SIDER har vi også, bl.a. Her i Son som over tusen «liker» eller «følger». Der deler vi LM-saker ettersom det passer, blant annet med tanke på hva saken handler om.

Det er jo faktisk ikke alt vi publiserer her i Lokalmagasinet.no som er hundre prosent lokalt. Dette gjelder først og fremst redigerte pressemeldinger om nye tema-bøker som har allmenn interesse, men også ferske innspill fra store organisasjoner.

Vår primære epostadresse står åpenbart på postlista til flere som verdsetter hvordan innleggene blir redigert og behandlet – som den ferskvare de som regel er.

P.S. Mer om våre tre ekstra Fb-sider en annen gang. Ha en fin tirsdagskveld!

Red.

Views: 47

Da «Hollender´n» flyttet til Holmestrand

Illustrasjon: LM Arkivfoto / Svein-H. Strand

(24.04.23) Denne saken har ligget lenge «på vent». Den er jo trist, og en nyhet er det jo heller ikke lenger: Hollenderseilasen skal ikke lenger arrangeres i Son.

Men sørgetiden over tapet av en 50 år gammel tradisjon – i selve Hollenderstaden – bør kanskje være over nå.

Og de som vil, ja de får her muligheten til å oppleve hvordan det var hos det nye vertskapet, Holmestrand Seilforening, da kontrakten ble signert.

SE VIDEOEN:

På leting etter en trøst, så får det være at det åpenbart er en dyktig forening som viderefører tradisjonen. Verdt å ta med seg er det absolutt også at veien over fjorden ikke er lang for «båt-soninger» som vil følge arrangementet og miljøet – i vår nærmeste by utenom Moss.

HVORFOR Son Seilforening mistet arrangementet? Det kan du lese ved å klikke på lenka nedenfor. Når artikkelen kommer opp, vil du se at det ligger lenke til to andre relevante artikler, publisert 16. oktober 2022.

NEI til Hollenderseilasen – men…

Views: 340

Oppdatert om oss i dag

(Publisert 16.04.23) Informasjon «om oss» og redaktøren er et naturlig fast følge for en nettavis som Lokalmagasinet.no. Oppdateringer er da nødvendige fra tid til annen. I dag har vi publisert vår fjerde oppdatering om dette på WordPress-plattformen. Et nytt avsnitt tar bl.a. for seg planene for å få ekstramagasinet Herison.no på nett igjen.

EN LENKE til denne versjonen har fått fast plass nesten øverst i høyre sidestolpe på forsiden. Der skal den ha fast plass  – og går til en side uten stolper, der det går an å breie seg litt. (Flere slike sider er planlagt.)

En stor del av innholdet er viet til LMs nære historie. Her er litt av det mest sentrale i så måte:

I MARS 2020 slo Covid 19-viruset ned i Norge, med nasjonale smitteverntilak som – sammen med våre tekniske problemer – kom til å prege hvordan og hva vi publiserte videre dette året.

Og 2021 var bare noen uker gammel da vi fikk et historisk tilbakeslag: Vår USA-baserte server med nær 9000 datafiler totalkrasjet.

PÅ TOPPEN AV det hele: Vår daværende leverandør, Info Helgeland Øyvinn Hjorthen, kunne i tillegg melde at backing-filene var i så dårlig teknisk forfatning at det ikke var mulig å flytte dem til sin nye serverplass, basert i Frankrike med tysk eier.

I skrivende stund (medio april 2023) er vi kommet svært langt i det omfattende arbeidet med å legge inn stoff til “nye” LM. Dette skjer på en teknisk løsning som bygger på den fleksible WordPress publiseringsplattformen.

LES ALT HER

Views: 45

Det historiske 9. april-bildet

ET HISTORISK BILDE: En avdeling tyske invasjonsstyrker har etablert seg på Son torg tidlig om morgenen 9. april 1940. Rutebåten «Oscarsborg» er blitt tvunget til å snu og ta med seg sårede fra «Blücher» etter avgang for Oslo. Nederst t.v. en sivilist i samtale med en offiser. Og t.h.: Kjøpmann Hansens lastebil er rekvirert og lasteplanet fylt av sekker, kanskje proviant som skal innover til Oslo sammen med de rundt 1000 soldatene. Trolig en infanteribataljon, som normalt består av opp mot 900 mann. Av disse ble et antall vaktsoldater med mer igjen i Son for å sikre viktige offisielle funksjoner som telegrafen med telefonsentral og Bogen-bussen med garasje og tilbehør. Son skole – der også kommunens administrasjon holdt til – var også en lokasjon som invasjonsstyrken tidlig sikret seg kontroll over. En maskingeværpost ble etablert i 2. etasje i bolighuset på Alicenborg. Der hadde posten god utsikt, og kunne også kommunisere med en tilsvarende post i Kleiva/Storgata. (Tekst: Svein-H. Strand)

Views: 106

Siste: IKEA vil til Sonsveien

(Publisert 01.04.23. Oppdatert 02.04.23) Vår APRILSPØK, med utgangspunkt i virkelige hendelser. Det har oppstått en stor endring i møbelgiganten IKEAs etableringsplaner i Vestby gjennom mange år. Den norske toppledelsen erkjenner nå at de kom i et tids- og kostnadsmessig uføre med etableringsplanene på Delijordet i Vestby sentrum. De har derfor kastet sine øyne på den uproduktive tomten ved Sonsveien stasjon, der fylkeskommunen for noen år siden sa nei til etablering av et privat kinosenter med blant andre Jørn Svendsen fra Son på eiersiden.

I en pressemelding som blir sendt ut i morgen medgir ledelsen, etter det vi erfarer, at de altfor sent innså de store utfordringene ved å etablere seg i et sentrumsområde – som også var under regulering. Og der jordvern-aspektet karakteriseres som, sitat «et kostbart og nærmest vitenskapelig jordflytteprosjekt med relativt usikkert utfall».

Videre er utgifter til forsterkning av trafikksystemet i ethvert sentrumsområde vanskelig å beregne når det er snakk om en etablering i denne størrelsen.

Det kunne rett og slett blitt en «kostnadsbombe», mener man nå i IKEA-ledelsen.

Daværende Vestby-ordfører John A. Ødbehr (H) er på påskeferie i Sverige og har ikke vært tilgjengelig for en kommentar i dag.

Ordfører Tom Anders Ludvigsen (Ap) og kommuneadministrasjonen skal ha blitt orientert om IKEAs nye planer allerede tirsdag denne uken.

Etter det LM forstår, kan det bli aktuelt å innkalle til en pressekonferanse på Spa-hotellet i Son mandag morgen, før påskerushet setter inn for alvor.

Views: 92

GOD PÅSKE til store og små!

Lokalmagasinet.no ønsker med dette GOD PÅSKE til store og små! Et bilde mange vil huske som påskeillustrasjon i tidligere år (Foto: Sturla Strand) NEDENFOR: Et bilde fra Son Kystkultursenter for noen år siden. (Foto: Svein-H. Strand)

(Publisert 01.04.23) (Oppdatert 12:03) Som tidligere holder vi hjulene i gang med oppdatering og vedlikeholdsarbeid gjennom hele påsken, men med kortere vakttider på helligdagene. Epost sjekkes daglig, og vi ber om at meldinger primært sendes til adressen post@lokalmagasinet.com («dått.com» her, altså) – ikke til redaktørens epostadresse. Her i publisereren ligger også et meldingsskjema (se i menyen) som kan brukes for spesielle behov.

Views: 89

Demente-landsby kommersielt prosjekt

 

Daglig leder Kristin Woje Ellingsen i Syd-Øst Eiendom påpekte til Vestby Avis foran møtet at prosjektet, sant nok, ville kunne dekke et behov som bare øker i takt med at befolkningen blir eldre.

De folkevalgtes avstemming burde være et sterkt signal:

Konkrete prosjekter som dette, fra private eiendomsaktører, bør ikke komme seilende inn til politisk behandling uten å ha dekning i det løpende planverket.

Samtidig må det sies – spesielt i et valgår som nå: Det er på tide at kommunens politiske ledelse og administrasjon tar opp hansken og sørger for nettopp dette!

Eksteriør fra landets første demenslandsby Carpe Diem (Grip Dagen) i Bærum. (Foto fra kommunens hjemmeside.)

STATISTIKK VISER nemlig at 8 prosent av nordmenn fra 60 år og oppover har en demens-diagnose. Og det kan bli dobbelt så mange før 2050, tror Folkehelseinstituttet.

– I demenslandsbyen er det viktig at brukerne kan leve så normalt som det er mulig for dem. Det bør derfor være frisør, verksted, restaurant og en liten dagligvarebutikk der. Slike tilbud bidrar til at livssituasjonen oppleves som normal, sa Ellingsen i eiendomselskapet blant annet.

I selve landsbyen skulle det være leiligheter på cirka 50 kvadratmeter med stue, bad, T-kjøkken og et soverom.

– Brukerne skal ikke ha følelsen av at de bor på en institusjon. Derfor er det viktig å ha sosiale aktiviteter og tilbud som normaliserer hverdagen. Poenget er at det skjer ting og at brukerne får følelsen av at de lever, sa Ellingsen videre.

TANKEN VAR LIKEVEL at bygningskroppen skulle omkranse demenslandsbyen «for å hindre at brukerne går seg bort».

Husveggene skulle fungere som en ytre mur eller et gjerde.

Det skulle videre være avstengte innganger, og enkelte vinduer skulle det ikke være mulig å åpne. Demente kunne ellers, sitat: «gå forvirret ut om natta og ikke skjønne hvor de er, og hva de gjør».

Ja, her ser vi vel til overmål hva det dreier seg om:

Ialt 25 ordinære boliger pluss et ukjent antall omsorgsboliger – utenfor selve «landsbyen» – tegner klart nok bildet av et kommersielt «dobbeltprosjekt». Og hvor riktig det var å avvise dette.

– Fordi kapasiteten på sykehjem er liten og det stadig blir flere pleietrengende eldre som må bo hjemme, så er det ekstra viktig å finne de gode fremtidsrettede løsningene allerede nå. Det mener Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder i Nasjonalt senter for aldring og helse.

FLERE NORSKE KOMMUNER har brukt demenslandsbyen i Hogeweyk i Nederland som inspirasjon for framtidens eldreomsorg. Kristiansen tror mange blir fascinert av intensjonen om å lage gode og normaliserte omgivelser for personer med demens.

– Dragningen mange norske kommuner har mot demenslandsby-modellen kan nok forklares med at bedre utforming og organisering av boliger for pasientgruppen også kan føre til at kommunen utnytter driftsressursene sine bedre, utdyper hun.

De Hogeweyk er en inngjerdet demenslandsby i byen Weesp i Nederland. Landsbyen består av 23 hus med 152 personer som er avhengig av helse- og omsorgstjenester. Landsbyen tilbyr beboerne så stor grad av privatliv og autonomi som mulig, og en normal hverdag står i fokus.

Kristiansen er er skeptisk til deler av konseptet og hvordan det er forstått i norske kommuner. Det faller lett å si seg enig når hun sier:

– Demenslandsbyer i Norge må ikke gå på bekostning av et åpent og inkluderende samfunn.

– Når nå norske kommuner velger å etablere demenslandsbyer – og dette gjelder også for nye sykehjem – så bør de ligge i nærmiljøet og være integrert i lokalsamfunnet.

TILBUD OM BUTIKK, pub og andre aktiviteter i demenslandsbyer er fint. Men viktigst for de eldre: At de fortsatt kan være en del av lokalmiljøet, så sant evnen fortsatt er til stede.

Aktivitetene kunne også være en del av dagaktivitetstilbudet for demente som er hjemmeboende og for andre i nærmiljøet blir det, interessant nok, også påpekt.

For dem som har mulighet, anbefales det at de får bli med en tur i nærbutikken eller på pub`en på hjørnet. Det er viktig for helse og livskvalitet at man fortsatt deltar i det normale samfunnet så lenge som mulig.

Views: 852

Hvaler-malerier i Galleri Soon

(Publisert 28.03.23) Galleri Soon har nå en utstilling der du kan se oljemalerier av Even Richardson med motiv fra Hvaler.

Richardson er maler, tegner og grafiker og er kjent for et figurativt uttrykk. Han var elev ved Einar Granums Malerskole 1980-1981, deretter elev av Odd Nerdrum 1981-1983 og ved Statens kunstakademi 1983-1985.

Debuterte gjorde han med separatutstilling i Kunsthuset i Oslo 1989, og han deltok på utstillingen «Romantikk og Realisme» i 1982 og to ganger senere på 80-tallet.

Han har. for å sitere fra wikipedia: «utviklet symbolistiske og litterærer temaer som går i retning av de seneste nyromantiske strømninger, og motivvalgene med riddere og jomfruer gir assosiasjoner til middelalderen».

Richardson har laget portretter av bl.a. Kong Olav V, Kåre Willoch.

Se mer på galleriets flotte nettside: https://www.gallerisoon.no/

Views: 72

67 000 har vært på «nye» LM

– LES GJERNE Lokalmagasinet.no. Men tro ikke alt du leser – særlig i andre nettaviser, sa ofte vår huskatt Bamse (Hvil i fred). Her knipset på verandaen i det skeptiske hjørnet. (Foto: Svein-H. Strand)

(Publisert 25.03.23) Runde tall er fine å ha. Særlig når de er store og gjelder oss selv. For se på dette: I dag passerer vi 67 000 besøkende på «nye» LM, altså  på WordPress-plattformen. Dette basert på brukernes unike IP-adresser.

OG HER er enda et fint rundt tall, som gjelder antall besøk: 765 000 siden vi på senhøsten 2021 måtte gå «tilbake til start» for å opparbeide en ny innholdsbase for næravisa.

De daglige besøkstallene kan variere en god del. Så sent som 11. mars var det hele 6102 besøk. Dagen etter: 351.

SAMTIDIG må det sies at det er et godt stykke igjen til rekorden i antall besøk. Som mange vil huske, ble den satt da telleverket på en av de siste dagene i 2019 viste at vi hadde hatt én million besøk dette året.

Kvaliteten på telleverket til vår daværende leverandør – sammenliknet med det vi har nå – kjenner vi ikke. Men selv om det skulle ha vært en feilvisning på inntil 100 000 i forhold til det reelle tall, så var det et fabelaktig resultat.

VI HÅPER og tror at det skal være mulig å komme opp på samme nivå igjen. At besøkstallet gikk litt ned etter rekordåret, skyldes nok at 2020 i økende grad ble preget av tekniske feil.

Så kom den store serverkrasjen som slo ut både Lokalmagasinet.no og vårt ekstramagasin Herison.no. Dermed var veien kort til etablering på WordPress. For LM.

Når det gjelder ekstramagasinet, har vi tidligere sagt at også dette skal opp å stå. Og domenenavnet eies fortsatt av vårt enkeltpersonforetak Strand Prinfo.

 

Views: 79

Stor interesse for Posten-saker

– Hvor blei det av postboksa, Jenny? – Fløy dem virkelig – nesten helt til Moss, eller? (LM Arkivfoto?)

(Publisert 22.03.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) LMs statistikk-generator er til å stole på, og vi kan nå trygt slå fast at interessen for saker om Posten er stor. Men også mandagens oppslag – med litt historisk om Post i butikk og den radikale nedtrapping av landets postkontor – har pene visningstall.

Redaktørens artikkel Fra brevhus til 22 år med Post i butikk bød jo også, og ikke minst, på et lite tilbakeblikk om posthistorien på Søndre Brevik.

MER LOKALT enn dette, kan det vanskelig bli! Og hvorfor Brevik-slettas holdeplass for Mossebussen heter Mayly, det vet kanskje etter hvert også de som ikke reiser med buss til og fra Moss.

Posten STOR sak i det nære var tittel-budskapet i en annen publisering som stadig blir lest.

OG FØR DET igjen la vi ut saken Mange spørsmål om Posten. Dette var naturlige spørsmål rundt anbudsprinsippet som er innført for å videreføre ordningen Post i butikk. Her ved slutten av en avtaleperiode for Kiwi Son.

Anbudskonkurransen som altså førte til at denne viktige posttjenesten og postboksene som følger med ble flyttet drøye 4 kilometer bort fra Son sentrum.

HVA DET STO i anbudsdokumentene, må regnes for å være offentlige dokumenter der alminnelig innsynsrett gjelder. Ikke minst fordi de de tilhører en statlig etat. LM vil derfor be om innsyn.

Hva var det som skilte de to anbudene – fra henholdsvis Kiwi Son og Rema 1000 Son? Hvilke faktorer er mest og minst utslagsgivende i slike anbud?

Økonomi? Lokaliteter? De ansatte som ressurs? Beliggenhet og parkeringsmuligheter?

Dette er det både interessant og nyttig å vite – både for dagligvareaktørene her og kanskje andre steder i landet.

 

Views: 85

Fra brevhus til 22 år med Post i butikk

(Publisert 20.03.23) (Reporter Svein-H. Strand) Apropos Post i Butikk: Ordningen ble etablert under dette navnet i 2001. Men den har eksistert i ulike former – oftest som brevhus – i mer enn 100 år her i landet. Blant annet ved – rettere utenfor – nærbutikken Mayli på Søndre Brevik utenfor Son, for bare noen tiår siden.

MAYLI HAR artig nok også fått et varig minne. Det er jo navnet på bussholdeplassen ved avkjørselen fra fylkesveien, til der du kjørte for å komme til dem tidligere butikken:

Et lite stykke rett fram – og så til venstre i stedet for å fortsette på Ringveien, opp bakken.

MEN FOR NOEN av beboerne ved fjorden på vestsiden av Ringveien, så var dette den korteste veien: Oppover en sti til en liten åsrygg, og så nedover til Mayly og postkassene. Første gang du gjorde dette, var du liksom litt «på landet».

Det fantes den gang også planer for et postkontor eller et såkalt poståpneri på Søndre Brevik, trolig på bakgrunn av de mange boligfelt som skulle komme på den såkalte OBOS-tomta.

ET POSTNUMMER i 1550-serien for det som skulle være HASLEBAKK postkontor var allerede reservert. Navnet var tatt fra Haslebakk gård, siste bebyggelse på østsiden av fylkesveien før grensen til Moss kommune.

Men tilbake til det nasjonale:

I 2012 fikk Posten grønt lys av Jens Stoltenbergs andre regjering til å omgjøre ytterligere 149 postkontor til Post i Butikk. Samtidig forsvant plikten til å utføre banktjenester.

Etter denne reformen var det bare 30 postkontorer igjen i Norge.

OG I 2020 vedtok Posten Norge å legge ned 25 av de resterende postkontorene. Dermed er det nå postkontor bare i Oslo og på Svalbard.

HVORFOR de trengs bare i Oslo  – og på Svalbard hvor posten kommer og går med fly – og digitale posttjenester jo også er tilgjengelige – er interessant spørsmål. Det kan vi jo se på i en senere artikkel.

SE OGSÅ: https://www.posten.no/enklere-hverdag/stadig-flere-dognapne-pakkebokser

Views: 140

Med muntlig tradisjons-samling som spesialitet

(Publisert 16.03.23) Jørn Svendsen har i lang tid interessert seg for Vestby og derigjennom også Son og Sons historie. Han har i en årrekke vært leder av Vestby Historielag. Fra denne posisjonen har han generert en lang rekke innspill av allmenn interesse i det nære. For dette ble han av Soon og Omegns Vel i fjor tildelt Sooningprisen for 2021. Og her er begrunnelsen:
(Foto: Privat, fra Facebook)
Han har sikret relevant historie gjennom muntlig tradisjonssamling. Tradisjonelt har dette vært nedskrevne gjenfortellinger basert på intervjuer med personer, ofte ved lydbåndopptak.
Jørn har videreført dette med «levende» opptak av personers fortellinger ved å bruke video- og lydutstyr. Dette omfatter både intervjuer og opptak av foredrag.
Historiene om «liv og virksomhet i Son» er gjennom dette tatt vare på for ettertiden, og der et titalls personer har vært involvert. (Alex Johannesen, Jørn Fredriksen, Ivar Gudmundsen for å nevne noen).
Jørn har også engasjert seg i å «rydde og bevare/arkivere» personlige dokumenter og fotografier som har offentlig interesse for ettertiden.
I den senere tid har dette gitt resultater i gjennomføring, finansiering og produksjon av Ivar Gudmundsens bokmanus om prestegården (eller kapellangården, som Ivar kaller den), i samarbeid med Ivars familie, vellet med flere.

Jørns Svendsens arbeid som leder av Vestby Historielag – og hans foredrag og videopresentasjoner – har bidratt til å inspirere til et tilsvarende engasjement fra andre foreninger og privatpersoner.

Alt for å ivareta Sons sjel og egenart på ulike måter, ved foredrag, utstillinger av bilder og gjenstander – og et stort engasjement!

Soon og Omegns Vel
v/leder Jon Warhuus

Views: 116

Ny bok: Kunst-sentrenes vekselstrøm

(Publisert 16.03.23) Nitja senter for samtidskunst ligger i Lillestrøm, og her kan alle kunstnerne i Akershus søke utstillingsplass og oppleve utstillinger av kolleger. Fra de tre første kunstsentrene ble etablert i Bergen, Trondheim og Stavanger i 1976, eksisterer det i dag 15 kunstsentre, fra Sámi Dáiddaguovddáš i nord til Agder kunstsenter i sør.

(Redigert fra pressemelding) Hvilken betydning har de kunstnerstyrte sentrene for et levende kunstliv med produksjons- og visningsmuligheter?

Ved inngangen til 2023 er det interessant å fastslå at kunstnerstyring er blitt en bortimot to hundre år gammel tradisjon i norsk kunstliv. Kanskje er det slik som mange kunstnere hevder, at denne organisasjonsformen er et viktig korrektiv til andre maktstrukturer.

Det sier fagredaktør Marit K. Lykken Flåtter.

Antologien Kunstsentrenes vekselstrøm er et innlegg i debatten om kunstsentrenes framtid.

Bidragsyterne drøfter temaer som kunstnerstyring, maktfordeling og ytringsfrihet.

HVA BETYR DET for publikum at det finnes kunstnerstyrte arenaer over hele landet? Ligger det viktige premisser for kunstforståelse i den kunstnerstyrte modellen? Eller motsatt: Står den i veien for faglig utvikling og profesjonalisering?

UTGIVELSEN HAR BIDRAG fra Märit Aronsson-Towler, Joachim Friis, André Gali, Mina S. Haufmann, Geir Bergersen Huse, Merete Jonvik og Hanne Hammer Stien, Sissel Lillebostad, Mari Opsahl, Eivind Slettemeås, Stephanie Serrano Sundby, Hilde Sørstrøm og Synnøve Vik.

OMSLAGET er basert på verket Still Life 2021 av Lin Wang, som ble vist på Trøndelag senter for samtidskunst i 2022.

REDAKTØREN, Marit K. Lykken Flåtter (f. 1975), har diplom fra Kunsthøgskolen i Bergen avd. Kunstakademiet, er skribent og ansvarlig redaktør i nettmagasinet ArtScene Trondheim (AST). Hun var med på å etablere AST som Trøndelags meningsbærende arena for formidling, debatt og refleksjon om samtidskunst.

Boka er blitt realisert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og Norsk kulturråd.

Museumsforlaget

ISBN 9788283051278

336 sider  Myk perm

Pris: Kr 450, –

Utgivelsesdato: 15, mars 2023

 

Views: 60

Hva er galt med Son Brygge?

Kommer ikke båten snart? Ja, her har folk vært samlet sommerstid siden ankomsten til «Pappa-båtene» var en formidabel gladsak. Dampskipsbrygga – som soninger i den eldre generasjon gjerne kaller den fortsatt – burde jo derfor få offentlig status som et kulturminne. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Publisert 15.03.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) Det må være flere tiår siden det som skulle være et bankende hjerte i Son sentrum – «Dampskipsbrygga» – har vært så årelatet. Besøk av større båter, som bl.a. «Børøysund» og andre veteranskip, er det svært lenge siden vi så. Og som det ligger an nå, skal vi denne sesongen ikke ha et eneste anløp av den såkalte Oslo-båten!

DETTE STÅR allerede å lese også på ruteplanen (#Ruter). Det nye driftsselskapets begrunnelser er vanskelige å svelge, all den tid det ikke er dokumentert hendelser fra mange års drift som skulle tilsi en slik beslutning.

FRITIDSBÅTER som ikke respekterer Oslo-båtens «forkjørsrett» ved ankomst og avgang har fra tid til annen vært et sikkerhetsproblem. Men dette er neppe et stort ankepunkt i dag.

DEN SISTE TIDEN har det vært jobbet på ordførernivå i Vestby kommune med å finne en løsning som er akseptabel for alle parter. Fra Soon og Omegns Vel foreligger en uttalelse der vel-lederen i svært sterke ordelag fordømmer utestengelsen av Son som tolvte og siste anløpssted på den populære ruta. Lokalmagasinet.no følger opp denne saken.

 

Views: 592