Kategoriarkiv: Presse

Aktuelt, Kompetanse, Kronikk, Presse

– Tvilsomme værdata fra VG

Illustrasjonsbilde. (LM Arkivfoto/stock.exchng

[01.02.2024]

(Publisert i LM 05.02.24) (Av Øyvinn Hjorfthen/Info Helgeland)

 

Vi har lang erfaring med å vurdere værinfo fra ulike aktører. I Norge er det bare Meteorologisk Institutt som har godkjente og sikre værmålinger.

Resten av værtjenestene på nett bruker data fra dem eller er utenlandske aktører uten norske målestasjoner.

Nå har VG rotet seg bort og presenterer nå “vindmålinger” fra hver enkelt kommune i Norge. F.eks. har de tall fra Herøy og Dønna, to kommuner som ikke har en eneste offisiell værstasjon, selv ikke fra Meteorologiske.

VG kan heller ikke bruke tall fra stasjoner på fastlandet med fallvinder fra Syv Søstre til å beregne vinden på øyer et godt stykke ut i havet.

Med bakgrunn i VG/E24s kildekritikk i Kirkol-saken, så bør VG faktisk rydde i egen redaksjon også.

Når de presenterer løpende vinddata fra hver kommune i hele Norge, så må de opplyse at dette er beregnede data og ikke målte data. Og de bør opplyse hvordan de har kommet fram til disse fiktive “målingene”. Det gjør de ikke.

Views: 60

Minner, Presse

Westby, Wisconsin, som vennskapskommune?

(Publisert 21.01.24) I gamle Vestby Avis hadde vi de aller siste årene som selvstendig avis hyggelig kontakt med en annen næravis: Ukentlig utgivelse, som oss. På torsdager, som oss. Og på toppen av det hele – sannelig ble den utgitt i en liten by i staten Wisconsin som heter Westby! Avisa: Westby Times.

Det ble etter hvert snakk om  vi kunne komme «over there» for å lage en reportasje. – You will be very well taken care of, som det hette i et brev. Ingen som helst grunn til å tvile på det. Bakgrunnen var at en gruppe bondekvinner – tror jeg det var – fra Vestby nylig hadde vært der og hatt det veldig gildt.

Tiltaket med vennskapskommuner og vennskapsbyer var forlengst etablert, og Vestby hadde fått vennskapskommune i Sverige og Danmark. Enn om vi fikk en også i USA – Westby, Wisconsin?

Tror jeg kom så langt som å poste dette som et forslag til det daværende kulturstyret. Noe vedtak ble vel aldri fattet. Men forslaget ble i alle fall omtalt i Østlandets Blad på Ski.

Tiden og årene går, men tanken om en vennskaps-kommune i noe av det norskeste «over there» må da være brukbar også i 2024?

Red.

Her er hva jeg fant om Westby etter å ha klikket på en lenke fra LM i 2003:

Westby is located in the rolling hills of the north-central part of Vernon County on a ridge between the Mississippi River’s Coulee Region and the Kickapoo River Valley at the intersection of HWY 14-61 & 27.

This area was populated with the Sac, Fox, and especially the Winnebago tribes. However, the Winnebago population started to decrease in this area after the Black Hawk War of 1832 in western Vernon County. On November 1, 1837, the Winnebago ceded all land east of the Mississippi to the United States.

Norwegian immigrants settled in the area in 1848. In 1867, Ole T. Westby built a general store here. Ole also served the Union in the Civil War. When the Chicago, Milwaukee and St. Paul Railroad completed its line from Sparta to Viroqua, it made Westby a station, and named it after Ole T. Westby.

The village was incorporated in 1896, and became a city in 1920. The current population of Westby is still mostly Norwegian. In fact, no nation, except Ireland, has provided the United States with as many immigrants in proportion to its population as Norway.

Today, Westby is a city for all seasons, the area offers over 200 miles of terrific trout streams as well as other recreational activities, including hiking, biking, golfing, canoeing, snowmobiling, cross-county skiing, hunting and ice fishing.

You’ll enjoy attending area auctions to hunt for antiques and bargains every weekend from Spring to Fall.

Come visit the largest Amish settlement in Wisconsin. Take a scenic bike or caradventure or and escorted tour off Hwy 27, east on County P and then turn north on County D (No Sunday sales or pictures, please.)

Area historical attrations include:

Country Coon-Prairie Church & Cemetery
This church was the First Lutheran Church in Western, Wisconsin. The present twin tower brick church was built in 1909. In 1986 it was placed on the National Registerof Historical Places. For tours, please call 608-634-4101 for more information or tours.

Norskedalen

Norskedalen Nature and Heritage Center is a 400 acre facility complete with amodern visitors center which houses: museum, library, gift shop, meetingfacilities, hiking trails, pioneer farmstead open for guided tours, arboretum, and shelter house. This nonprofit corporation is located in a wooded setting in Poplar Coulee, three miles north of Coon Valley, on County Road PI.

Norskedalen holds many seasonal cultural events and provides educational programming in numerous regional schools. We have an “Always On a Sunday” program at 2 p.m. Norskedalen is open year-round with seasonal hours of operation.

Norskedalen also owns and operates the Skumsrud Heritage Farm located 1/2 mile west of Coon Valley on HWY 14-61. This is an open air museum with eleven historic buildings in view, including the 1853 Skumsrud cabin which is on theNational Register of Historic Places.

This facility is open daily Memorial Day weekend through Labor Day. It is also the location of events, and scheduled classes in ethnic and pioneer crafts, such as woodcarving, rosemaling, knitting,
etc.

Groups of all ages welcome. We recommend groups of 10 or more, make reservations for the group rates and adequate staffing. For more information, please call 608-452-3424.

 

Views: 87

Portrettintervju, Presse

Nynorsking på heiltid

(LM Arkiv, frå 2002) (Republisert 13.01.24) – Nynorsken har rett til å leve! Om vi skal gje nynorsken gode vilkår, ja det er nesten eit spørsmål om ytrings-fridom, seier journalist Audhild Gregoriusdotter Rotevatn (28) frå Volda. Ho nynorskprofilerte seg sterkt allereie då ho nekta å levere grunnfagsoppgåva si i statsvitskap på bokmål.

Av Svein-Harald Strand. Portrettfoto: NRK/Ole Kaland

Rotevatn ikkje berre jobb-brukar nynorsk, som er nær dialekten hennar, og ferdig med det. Ho blæs skikkeleg i luren – for eit språk som fleire no ser så lite mening i at dei vil ha det ut som obligatorisk skulefag, mellom anna. Ja, eit språk som til tider blir så urbant mobba at sjølv eit og anna bokmålsmenneskje fér opp frå stolen for å seie stopp.

– Ja ein kan bli heilt oppgitt, sukkar ho. For misnøye og skepsis dukkar opp på dei mest uventa stader – også i eigne rekkjer.

Men samstundes er det faktisk svært store, lyse teikn å sjå på nynorskhimmelen. Til dømes eit nynorsk magister-gradstudium ved Høgskulen i Volda. Og eit nynorsk kompetansesenter i Førde, hjå NRK Sogn og Fjordane.

Sist, men ikkje minst, ein verkeleg milepåle: Windows Office er komen på nynorsk – som det 35. språket dataprogrammet er omsett til.

♦ Eigentleg er det litt rart, synes ho, at jamvel intellektuelle stiller spørsmål om nynorskens plass i vår tid. Som opplæringsspråk i skulen og som bruksspråk i samfunnet – ja, i det heile som eit moderne, levande og framtidsretta språk, som Rotevatn er overtydd om at nynorsk er.

– AFTENPOSTEN VERST
– Det som plagar meg mest er haldningane til hovudstads-avisene. Dei bør vere meir bevisste det ansvaret og den makta dei har. Det ville vere stilig og tøft om Aftenposten ville sleppe til nynorske reportasjar i spaltane sine. Den avisa er jo verstingen!

♦ På Universitetet i Oslo kravde dei at ho skulle skrive grunnfagsoppgåva si i statsvitenskap på bokmål. Men Audhild sa vestlandsfanden heller, skreiv den på nynorsk likevel, og fekk sin eksamen.

– Sånne kampar bør ein tore å ta, kommenterer ho.

No er det ho som tvingar bokmålskollegaer i NRK til å skrive nynorsk. Det vil seie: Hennar strategi er meir avansert enn som så. Der skal det gå på omsetjing begge vegar; frå bokmål til nynorsk, og frå nynorsk til bokmål.

– Med omsetjing begge vegar blir journalistspråket mykje meir aktivt og levande, forsikrar ho – sjølv om det til og med finst kollegaer som meiner noko anna.

AUDHILDS HUGLAUG
Før ho fekk snudd seg i NRK, dit ho kom til radioen hausten 1999, var ho nestleiar i Mediemållaget. Og meir er vel på gang. Om ho då rekk å ta i det når ho er ferdig med å handsame det daglege raset av tilbakemeldingar frå sjåarar.

Nokre av dei, målfolk på Voss, har starta eit huglaug i hennes namn, med vedtekter og greier. Dette var noko som førte til at Norsk språkråd offisielt registrerte ”huglaug” (for fanklubb) som eit av fleire nyord på nynorsk i 2001.

Litt seinare på hausten refsa ho sjefen sin, i et intervju der ho kommenterte kor ille det var at kringkastings-sjefen, i eit anna intervju, hadde forveksla Arnulf Øverland – riksmålsmannen! – med Ivar Aasen.

VERN MOT ENGELSKEN
– Eg synes nynorsk er eit så viktig språk at det ville vere synd om det skulle forfalla. Men det må vere eit språk som fornyar seg og lever i notida med tidas behov, seier ho og tenkjer ikkje minst på å få sett opp eit kringvern for så vel bokmålet som for nynorsken. Dette mot den sterke innverknaden frå engelsk.

På dét området kan vi vere endå meir modige enn det vi er, meiner ho og held fram islendingane med sitt særs utsette språk som eit godt førebilde i så måte.

– Sjå kor flinke islendingane er til å finne på nye ord til nye ting, ord som er tufta på deira eige språk og tradisjonar når det gjeld kva tydingar ord har hatt, kva dei har stått for, seier ho.

► Her er nokre eksempel: Telegraf blei rìtsimi (”skrivetråd”), teater leikhus, elektrisitet rafmagn (”ravkraft”). Om lag etter den malen er det ho kunne tenkje seg at vi gjorde det her heime.

– Det må ikkje bli komisk og teit, men naturleg, sjølv-forklarande, understrekar ho.

KNATTSPYRNALEIKUR BLEI FOR DRYGT
Ja, og ingen regel utan unnatak, sjølv på Island. For å halde oss innafor Rotevatn sitt arbeidsfelt no: Knattspyrnaleikur blei for drygt, sjølv for islendingane. Dei endra det til fòtboldi, flott nok.

– Eg meiner at det vi gjer hos oss no med fornorsking av engelske ord ikkje alltid er godt nok. Til dømes: Ordet sørvis er jo framleis eit engelsk ord, sjølv om vi har fornorska skrivemåten!

– Korleis kjem bokmålsfolk nynorsken best i møte?

– Som med all kunnskap, så må nynorskkunnskapane frå skulen haldas vedlke! Og språkmuskelen må stimulerast. Journalistutdanninga er ein god stad å begynne, fortset ho.

USEMJE I EIGEN LEIR
– Nyheitssjangeren verkar til å fungera best på bokmål for folk flest. Meininga bak orda vert tilslørt av nynorsk-journalistar, hevdar leiaren din i Mediemållaget, Terje S. Skjerdal. Kva er det som gjer at jamvel ein nynorskkollega kan seie noko slikt?

– Eg veit ikkje kvifor Skjerdal meiner det han meiner, men eg er usamd. Nynorsken er meir aktiv og direkte enn bokmålet, og eignar seg minst like godt til å formidle nyheiter.

– Og endå ein kollega, Sigvart Østrem i NRK, hevdar – i eit innlegg i Kringkastingsringens nettmagasin Kringom – at vi treng eit friskare og meir moderne nynorsk journalistspråk. Kva seier du til han og andre som måtte meine det same?

– Både ja og nei. Språket kan alltid verte betre. Men nei, eg synest ikkje språket er antikvarisk!

– Kompetansesenteret for nynorsk – hjå NRK Sogn og Fjordane i Førde – må då vere ei storhending for nynorsk-saka?

– Ja, men eg er truleg den einaste som meiner at Førde ikkje er den rette staden!

– Det burde kanskje vere heime i Volda, det òg?

– Det ideelle hadde vore å dela kompetansesenteret mellom Oslo og Førde. Vi treng å hjelpe interesserte bokmåls-journalistar. Nauda er stor! Vi må ha ein suppestasjon der folk er sultne, og eg veit det er mange nynorsksvoltne kollegaer i Oslo!

Det spørs om ho ikkje har rett. Men vi kan jo håpe på å få ei avdeling i Oslo – før suppa blir kald.

(Denne delen av intervjuet er innkjøpt av Nynorsk Pressekontor (NPK) og har vore publisert i fleire aviser som abonnerer på tenestene deira. Red.)

 

Ein ekkel dobbel Her og Nå

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn er ein journalist som brenn sterkt for både det eine og det andre. I denne delen av intervjuet vi hadde med ho, finn vi nok att mykje av den idealismen som ligg bak engasjementet hennar for nynorsksaka – endå det er ei stor avstand i tema.

Av Svein-Harald Strand
I august i fjor hadde ho eit innlegg i Journalisten der ho svara ein reporter i biletbladet Her og Nå som tok til motmæle mot NRK-kritikk for at dei har stole namnet deira.

 

– NRK Radio og NRK TV blir definitivt oppfatta som merkevarer. Er det ikkje litt søkt at ein i tillegg skal halde fram namn på interne produktar, meir og mindre skiftande programpostar, «spalter» osb. som merkenamn – og med same krav på rettsleg vern som merkjevarenamn i alminnelegheit?

– I utgangspunktet ikkje. Ikkje der programma er meint å vere stabile innslag over fleire år.

– Kor mange interne merkenamn-vern ville NRK trenge om dine krav til NRK-leiinga skulle føre fram?

– Det anar eg ikkje, og det er irrelevant.

– Har ikkje reportarer i NRKs Her og Nå eit problem med presentasjonen sin, når folk dei vil intervjue legg på røret fordi dei trur det er frå bladet Her og Nå?

– Nei, dette har eg opplevd sjølv. Reporterane i NRK Her og Nå er svært bevisste på problemet.

– Hadde du vore mindre lei og vonbroten, som du seier, om Her og Nå ikkje var eit «kulørt kjendisblad»?

– I prinsippet nei.

– Voner du også, som den tidlegare sjefen din i programposten Her og Nå, Kari Sørby sa til VG – at bladet Her og Nå snart går konkurs?

– Eg trur Sørby er blitt feiltolka her. Eg ynskjer ingen, verken journalistar eller andre, ut i abeidsløyse. Men eg ynskjer og ynskte at bladet skulle velje eit anna namn. Og då dei ikkje gjorde det, ville eg at NRK skulle kjempe hardare for å hindre dette. Det er ikkje ein kritikk mot bladet Her og Nå, men mot måten NRK forvaltar sine merkjevarer.

– Kvifor var du så overraska over at referat frå interne debattmøtar i NRK blir lekka til pressa, og er det så gale? Det er jo meir og mindre ei konsekvens av at det opne, prispåskjønna internbladet Rundtomkring blei nedlagd og erstatta av ei lukka intranettutgåve som sjølv pensjonistane ikkje har tilgang til?

– For å kunna ha fruktbare diskusjonar, må vi kunne stole på diskusjonspartnarene våre. Når debattar er meint å vere interne, er det brot på spelereglane å lekke ut dette. Det gjer også at ikkje alle meiningar kjem fram i interne diskusjonar; folk legg sensur på seg sjølv. Interne diskusjonar foregår i alle bedrifter. For at avgjerder som vert tekne, skal verte rette, må ein kunne drøfte problemstillingane utan at heile landet tar del i dei på eit tidleg stadium, meiner Audhild Gregoriusdotter Rotevatn.

RELEVANTE NETTSTADER (Nokre lenkjer er diverre blitt råtne.)

AKTUELLE ARTIKLAR: Interessant innlegg i Nationen – «Tabloid nynorsk? Ja takk!»: www.nationen.no

AUDHILDS FINE MORGEN-SPR�KPETIT I KRINGKASTINGSRINGENS MAGASIN: www.kringkastingsringen

AUDILD GREGORIUSDOTTER ROTEVATN SITT HUGLAUG: www.nt.ntnu.no

NYORDLISTE P� HEIMESIDA HOS HUGLAUGET TIL AUDHILD GREGORIUSDOTTER ROTEVATN: www.nt.ntnu.no

Views: 160

Kronikk, Presse

LokalMagasinet: a low-cost lifestyle project
(Republisert 29.12.23) Fra en undersøkelse av superlokale nettaviser i Norge, uten tilknytning til en papiravis, der Lokalmagasinets redaktør ble utspurt i en lengre telefonsamtale i 2018. Undersøkelsen – av Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke ved Høgskolen i Volda – ble publisert som vitenskapelig artikkel i Nordicom Review i 2019. Den inngår i et større internasjonalt prosjekt.
(Fra LM 20.10.2020)
LokalMagasinet was established in 2002 by the first and only editor of the online operation. At that time there was no other online or printed newspaper in Vestby, but Moss Avis had a relatively high household coverage in Vestby.

The editor was an experienced journalist with a background as a journalist in Moss Avis and editor in Vestby Avis, a weekly newspaper that closed down some decades ago. He wanted to offer a free, online newspaper with a focus on events in the local communities of Vestby, with a combination of magazine and breaking news content.

Just a few years after the start-up, the printed Vestby Avis (part of the Amedia group) was relaunched, increasing the competition for the Vestby newsreaders. According to the editor of LokalMagasinet, this was not a fair fight.

Backed by the Amedia group, Vestby Avis could publish with big financial losses during the first few years3 in order to reach the number of subscribers required to qualify for press support. As a result, the main coverage area of LokalMagasinet became limited to the inhabitants in and around the village of Son.

LokalMagasinet publishes one or two articles each day but has never had any significant income. The solution has been to keep the costs low. The editor works from home and lives on a retiree pension. In addition, he receives valuable unpaid help from friends and family members.

Neverheless, LokalMagasinet has lasted for nearly 16 years, running on the editor’s personal motivation and the pleasure he gets from his work. Under the current conditions, LokalMagasinet can be around for many years to come, but the activity of the newspaper is totally dependent on the editor.

Views: 61

Arkivsaker, Kronikk, Presse

Det startet egentlig i Mosjøen

Flott portrett av byen midt i Norge før vi går inn for landing fra nord! Men bildet her i vår fastbundne layout med to «stolper» blir altfor lite. LAST DET NED! Her er «alt» med: Fra folkehøgskolen på Halsøy foran t.v. Bortenfor der – nye boligfelt under Dolstadåsen, og litt av Åsbyen på samme side. Så havneområdet med aluminiumsverket bak. Og bakenfor: Byflata, der vi såvidt ser at elva Skjerva renner ut fra øst og møter vannet fra Vefsna som omsider kan tømme seg i Vefsnfjorden etter mange mils ferd. Lengst sør: Bydelen Gildevangen/Olderskog. På flata vestenfor Vefsna: Industri- og landbruksområdet Øya. Derfra er det ikke lange veien til Kjærstad lufthavn Mosjøen. Og hele motivet «innrammet» av fjellmassiv i øst og Øyfjellet i vest! (FOTO: Rune Lund)
(Fra LM 27.11.22) (Republisert 06.12.23) (Av Svein-H. Strand) Det var egentlig i min hjemby Mosjøen alt startet. At Lokalmagasinet ble skapt – som idé og navn. Dette poenget i skaperverket måtte jo nedfelles på et vis – selv på et nettsted med ståsted i det Son-nære. Og det ble da «avdelingen» Mosjøen Magasin, som gjennom 20 år dessverre har lidd en relativt kummerlig tilværelse.

HVILKET ÅR det var, det skal jeg ikke si for sikkert. Men kanskje på en reportasjereise i Mosjøen for Forbruker-rapporten sent på 1990-tallet. Og jeg hadde forlengst merket meg – og gledet meg over – nettstedet www.mosjoen.com. En såkalt nettportal, her med en stor og klar innholdsmessig bunn i det lokale som navnet jo signaliserte.

Jeg kom i prat med Øyvinn Hjorthen på et lite kontor like innenfor porten til aluminiumsverket og som han hadde fått til disposisjon da bedriften outsourcet hele IT-avdelingen sin.

Og hør: Litt bortgjemt et stykke nede på forsiden av mosjoen.com sto det en lenke til en avdeling med korte by-notiser som het LOKALMAGASINET.

– Ta dette navnet og bygg opp din egen greie i Son, sa han, fritt sitert etter husken. Fødsdelshjelp skulle jeg få fra Info Helgeland. Det fikk jeg, og mer om det senere.

På mosjoen «dått.com» kunne vi utflyttere blant annet fryde oss over noen kjempeflotte bilder fra byen midt i Norge – og nærmeste omland. Bilde på bilde, på bilde, på bilde…

Maken til bilder fra min hjemby hadde i alle fall ikke jeg sett, bortsett fra på et og annet postkort – som ikke var å få tak i lenger. Gjennomgående elegant komponerte var bildene. Og ikke større enn at du så å si kunne hive innpå en håndfull av gangen der de lå lainet opp.

FOTOGRAF og idé- og rettighetshaver til hele portalen: Mosjø-karen Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland. Utdannet dataingeniør.

Portalen hadde året før blitt hedret med den nye og høythengende IT-prisen Gulltaggen – i klassen for beste samfunnsinformasjon.

Det var sannelig litt å smykke seg med! For her var jo også mye, mye annet – i stor grad basert på lenkesamlinger til eksterne ressurser, som det het dengang.

Et klikk eller to på lenka – og rett inn til andre nettsteder kom du. Både helt lokalt i Mosjøen og i nabobyene i Helgeland-regionen. For ikke å glemme kommunenes egne nettsider – fra Hattfjelldal i sør til Rana i nord og Brønnøysund og omegnskommuner lengst sør på kysten.

EN VARIANT av denne standard portalløsningen fra Info Helgeland kunne jeg få levert. Med en Vestby/Son-lokal lenkekjerne til foreninger og bedrifter. Og en påbygning med lenker til eksterne nytteressurser. Pluss en såkalt automatisert reklameløsning med bl.a. registrering av besøk.

Men det gjorde jeg altså ikke. Lokalmagasinet.no ble mer enn nok å bygge opp, samtidig som jeg hadde fulltidsjobb og pendlet mellom Son og Oslo.

Over 20 år er gått, og Lokalmagasinet.no er fortsatt mer enn nok – nå på WordPress, etter en total serverkrasj der alt stoff gikk fløyten og en begrenset del bare kan gjenfinnes som snapshots på nettstedet Wayback Machine.

 

 

 

 

Views: 379

Arkivsaker, Historisk, Presse

2018: Knall tall for oktober

(Fra LM 03.11.18) Med 2317 besøk i gjennomsnitt per dag satte LM i oktober «ny pers» med god margin. De til sammen 71.827 besøkene tilsvarer en økning på hele 51 prosent sammenliknet med det som da var svært gode tall i samme måned i fjor.

 
Tallet på nedlastede sider har gjennom sommeren og høsten hatt en svært stor økning i takt med at flere har oppdaget LMs rikholdige arkiv, godt hjulpet av forhåndsvisninger på sosiale medier. Det gjelder ikke minst Facebook-siden Her i Son som nå har passert 800 følgere.
 
I oktober ble det registrert til sammen 532.700 side-visninger. Disse visningene fordelte seg på 6600 unike sider som har URL-adresse («lenkestreng») til Lokalmagasinet.no.
 

I disse tallene ligger det naturlig nok besøk fra søkemotorer som oppdaterer seg. I serveren ligger det nå rundt 8000 URLs som er i «visningsmodus» på internett. Et mindre antall sider er til enhver tid «skrudd av» for visning, av ulike grunner.

Views: 35

Aktuelt, Presse

Over 2400 besøk i går

(Publisert 16.11.23) Lokalmagasinet.no hadde i går 2428 besøk – et av de beste besøkstallene siden vi startet på WordPress-plattformen for tre år siden.

Dermed passerte vi også 95000 besøk så langt i år. Dette er det besøkende fra nesten 28000 unike IP-adresser som har generert.

Vi benytter anledningen til å si at det den siste tiden har pågått et ganske tidkrevende arbeid med å utbedre mulighetene for å dele våre innlegg på sosiale medier. Spesielt for lesere som ikke skal dele fra mobiltelefonen.

Selv har vi erfart at det er  ekstra problematisk å få delt et innlegg på tidligere Twitter, som nå heter X etter at nye eiere overtok. Dette gjelder også når vi bruker vår nye Android mobiltelefon.

Og redaktøren går fortsatt til månedlig behandling hos osteopat|fysioterapeut for ryggproblemene som startet i mai. November-dagen er tilfeldigvis i dag.

Ha en fortsatt fin torsdag!

St.

 

Views: 45

Minner, Presse

Litt avishistorie i det nære

Ordfører Tom Anders Ludvigsen har også rukket å være kjøpmann. Her fotografert og intervjuet i 1989, da han tilbakeviste rykter om at Vestbytorget skulle nedlegges. (LM Arkivfoto)

 Strand Prinfo ble registrert som enkeltpersonforetak allerede i 1986, blant annet med tanke på den uavhengige næravisa Vestby-Kuréren som ble lansert i 1988. Den var ment å skulle fylle tomrommet etter den uavhengige ukeavisa Vestby Avis, som ble utgitt av AS Moss Avis, men senere nedlagt etter at avishuset kom inn i Orkla-gruppen.

(Republisert 29.01.24) Vestby-Kuréren ble utgitt fra mai 1988, samme måned som de kraftige økonomiske nedgangstidene startet i Norge.

Abonnementssalget, etter to gratisutgaver til alle husstander, var en stor suksess gjennom sommeren og høsten. Et betalt opplag på 1200 eksemplarer ble nådd, men annonsesalget sviktet stadig mer. Med betydelige trykkeutgifter, ble hver utgivelse snart et tap.

Etter flere trykkeriregninger som det ikke var midler til å gjøre opp, måtte vi bokstavelig talt sette kroken på kontordøra i Thornegården i Son i midten av november 1988. Samtidig fikk trykkeriselskapet gjennomført beslag i driftskontoen, noe som gjorde at personlig konkurs ble unngått.

Men det økonomiske mellomværet som lå til grunn for beslaget var ikke gjort opp før over ti år senere.

Etter nyttår ble Vestby-Kuréren relansert som månedlig gratisavis til alle husstander i Vestby. Men selv med et opplag på 4100 eksemplarer var det ikke mulig å få tilstrekkelig med annonseinntekter.

Som en lokal næringsdrivende sa: – Alle skylder jo hverandre penger!

Ja, nedgangstidene lå tungt over landet, og reklameannonser gikk ofte i boks først etter store rabatter. Utgaven i mai 1989 ble den siste, og tiden var kommet for å stille seg i arbeidssøkernes stadig lengre rekker.

Svein-Harald Strand

Views: 580

Minner, Presse

Glimt fra gamle VA – når var dette?

Gamle Vestby Avis (VA), ukeavis som kom ut på torsdager – og lenge, lenge før nettavisenes tid – er det nok mange her i kommunen som husker.

(Republisert 21.12.22 og 30.10.23) FOR DERE ANDRE: VA ble utgitt på abonnementsbasis av AS Moss Avis fra 1974 og fram til den ble nedlagt som selvstendig produkt. Det skjedde høsten 1986 – etter at Orkla Media hadde kjøpt utgiverselskapet.

Dette var den første av en rekke norske aviser daværende Orkla Media kjøpte, og oppkjøpet var hovedsaken blant innenriksstoff i norske medier hele dagen da oppkjøpet ble offentliggjort.

Når det gjelder store enkeltsaker i denne næravisa, en av de tre første i sitt slag i Norge, så er det nok verre med husken. Hvem husker denne gladnyheten?

Views: 91

Lokalpolitikk, Minner, Presse, Samfunn og sikkerhet

2010: Verken politikere eller lokalavisene gadd sjekke

(Fra LM 27.06.2010) (Republisert 28.10.23) Det viser seg nå at «siviløkonomen» Liv Løberg ofte var dårlig til å snakke økonomi – også i sitt politiske arbeid i Vestby kommune. Det var slik at flere politikere reagerte på det. Løberg ble på en måte et tilbakevendende samtaleemne i det politiske miljøet etter at hun høsten 2007 ble Fremskrittspartiets fremste representant i kommune-styret, samt leder av det viktige kontroll-utvalget med fem medlemmer.

Reporter Svein-H. Strand

♦ Ut fra det som sies i dag, ser det ut som om Løberg forlengst kunne vært avslørt lokalt.

♦ Noen hadde da måttet manne seg opp til å stille spørsmål. Eller foreta en enkel sjekk av bare et ledd eller to i den omfattende utdanningen hun har løyet på seg siden begynnelsen av 1990-tallet.

Dette gjelder ikke minst hennes lokallag Vestby Fremskrittsparti. Men det spørres: Har noen i partiet likevel snakket med henne om utdanningen?

♦ I så fall er det en intern hemmelighet som voktes skarpt inntil politiet måtte finne på å utvide etterforskningen til det politiske miljøet i Vestby og i Akershus fylkesting, der hun også var medlem.

Praten om den mistenkelige «siviløkonomen» nådde også den lokale fjerde statsmakt som følger det politiske miljøet tildels tett og med et opparbeidet kontaktnett bygget opp gjennom år.

♦ Men som det ofte er i lokalpressen: Noen gravende journalistikk ble det aldri før VG kom på banen og relativt enkelt plukket bort skallet av løgn og forfalskninger som hun har brukt til å skaffe seg den ene godt betalte administrative stillingen etter den andre i Oslo.

♦ Også i jobbsammenheng har Løberg framstått med en påfallende lav ballast av praktiske og teoretiske kunnskaper om økonomi og kalkulasjon, går det fram av bl.a. Dagbladet lørdag.

I ett tilfelle ble Løberg fortalt av arbeidsgiveren at arbeidsforholdet av slike grunner burde avsluttes, noe Løberg raskt tok konsekvensen av og leverte sin oppsigelse.

Views: 227

Aktuelt, Presse

Trond Giske: – Vi trenger gode lokalaviser 

(Fra LM 02.08.2006) (Republisert 17.10.2023) Få ting betyr så mye for byer og lokalsamfunn i Norge som gode aviser. Lokal- og regionsavisene gir identitet og tilhørighet, de informerer oss om hva som skjer i nærmiljøet, de er arenaen for demokratisk debatt, de formidler lokal kultur og de er den viktigste annonsekanalen for lokalt næringsliv.

Av daværende kulturminister Trond Giske (Ap)

Gode lokalaviser er derfor helt avgjørende hvis vi skal nå regjeringens mål om livskraftige lokalsamfunn. Derfor har regjeringen økt pressestøtten, slått ring om avisenes momsfritak og støttet opp om faglig utvikling i mediesektoren. Senest i vår økte vi til aviser som har fått store økninger i portoutgiftene for å sikre økonomien i avisene i distriktene.

Pressestøtten er et bevis på at fellesskapet forstår avisenes betydning og er villig til å satse på dem. Like viktig er det at avisens eiere betydning avisene spiller i norske lokalsamfunn.

Det er viktig at eierne har gode publisistiske målsettinger med respekt for redaktørplakaten og vilje til langsiktig satsing med god balanse mellom økonomisk utbytte og utvikling av det journalistiske produktet. Vi har hatt slike gode aviseiere i Norge, ikke minst i de store mediekonsernene Schibsted, Orkla Media og A-pressen.

Salget av Orkla Media er derfor en sak som angår svært mange. For lokalsamfunnene, mange tusen ansatte og hundretusenvis av lesere er det helt avgjørende hvem som blir ny eier av Norges nest største mediekonsern, hvilke redaksjonelle prinsipper som legges til grunn og hvilken langsiktighet og krav om utbytte nye eiere har. Jeg har derfor på vegne av regjeringen gjort det klart overfor Orkla Medias eiere at vi forventer at de viser samfunnsansvar og at man ved et salg sørger for å videreføre Orkla-avisene som de samfunnsinstitusjonene de er.

Orkla har selv vedtatt at industriell utvikling og redaksjonelle verdier skal være viktige kriterier i salgsprosessen. Dessverre ser det ut til at ledelsen og styret i Orkla har latt hensynet til høyest mulig pris være viktigere enn disse kriteriene. 

Når Orkla har valgt å selge Orkla Media ut av landet, er det derfor en beslutning som styret i Orkla må ta ansvaret for. Stein Erik Hagen og Orklas styre hadde hatt muligheten til å finne andre løsninger.

For meg som kulturminister er det overordnede målet å sikre befolkningen reelle ytringsmuligheter og mangfoldig tilgang på informasjon. Orkla Medias aviser fyller denne oppgaven for svært mange i Norge. Derfor har jeg i hele denne prosessen hatt nær kontakt med aktørene, og jeg har understreket at dersom det er noe regjeringen kan bidra med for å få en god løsning, i form av regelverk eller rammebetingelser, skal vi vurdere det raskt og seriøst. Vi har en plikt til å gjøre det vi kan for å sikre de mange norske lokalavisene som berøres av dette salget.

Fra enkelte hold er det blitt hevdet at endringene i loven om medieeierskap i vår har hindret en norsk løsning. Det er feil. Ingen norsk aktør er blitt uaktuell som følge av denne lovendringen. Høsten 2004 ble dagens eierskapslov vedtatt av de borgerlige regjeringspartiene med støtte fra Frp. I den forbindelse ble grensa for hvor mye en aktør kan eie av norske medier satt til 40 prosent.

Den eneste endringen som er gjort i loven siden den gang er at de rødgrønne partiene sammen med KrF i vår endret den nasjonale eierskapsgrensa til 33,3 prosent. Det finnes imidlertid ingen norske eiere som kunne kjøpt Orkla Media med en grense på 40 prosent, men som er blitt utelukket av en grense på 33,3.

Schibsted ville gå over begge grensene, A-pressen og alle andre er under begge grensene. Derfor spiller denne endringen ingen rolle for mulighetene for en norsk løsning. På direkte spørsmål har Orkla imidlertid svart at medieeierskapsloven ikke er grunnen til at de ikke har valgt en norsk løsning.

Det er nå klart at Mecom vil overta Orkla Media, med Orkla som en betydelig minoritetseier. Min bekymring handler ikke om at Orkla Media får utenlandske eiere, men om hva slags eiere Orkla Media får.

Det er grunn til å frykte at den nye eieren vil øke kravene om utbytte fra lokalavisene kraftig, noe som igjen kan gå utover mulighetene til å utvikle det redaksjonelle innholdet. At kjøperen til og med måtte låne penger av Orkla selv for å få kjøpesummen på plass er heller ikke noe godt utgangspunkt for framtidig satsing.

Jeg forutsetter at Orkla vil bruke sin eierpost til å sikre de gode norske pressetradisjonene som Orklas aviser har bygd på. Dersom salget bidrar til at disse avisenes framtid svekkes, har Orkla bidratt til å svekke institusjoner som er bygd opp over generasjoner.

Views: 42

Aktuelt, Presse, Samfunn og sikkerhet

The Barents Observer

(Publisert 08.10.23) I dag introduserer vi en ny, fast nettlenke i menyen. Den går til avisa The Barents Observer. Fra no.wikipedia har vi lastet ned en orientering om hva avisa er basert på og står for. Vi har valgt å beholde både små og store lenker, siden de åpner for en god del relevant tilleggsinformasjon.

The Barents Observer[1] er en nettavis som publiserer nyheter fra Barentsregionen og Arktis, på engelsk, russisk og kinesisk. Den holder til i Kirkenes og eies av journalistene som skriver for den.[2]

The Barents Observer bringer nyheter om industri, samfunnsliv, miljø- og klima, sikkerhetspolitikk, urfolksspørsmål, sivilsamfunn og media fra Nordområdene og Russland til et internasjonalt publikum.

AVISENS INNTEKTER kommer for en stor del fra donasjoner – fra enkeltpersoner, bedrifter og stiftelser.

The Barents Observer har sitt opphav i nettavisen BarentsObserver, som ble publisert av Barentssekretariatet fra 2002.

Høsten 2015 avsluttet avisens journalister sitt samarbeide med Barents­sekretariatet etter at sekretariatets fylkes­kommunale eier nektet BarentsObserver å følge prinsippene nedfelt i Redaktørplakaten for en fri og uavhengig presse.[3]

Den russiske sikkerhets­tjenesten FSB forsøkte samtidig å påvirke norske myndigheter til å bringe BarentsObserver til taushet.[4]

I november 2016 ble redaktør Thomas Nilsen erklært persona non grata i Russland. Nilsen ble oppført på russiske myndigheters sanksjonsliste etter at Norge sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland i 2014.[7]

I februar 2019 ble The Barents Observer blokkert i Russland av sensurmyndighetene i det statlige medietilsynet Roskomnadzor.[8]

I mars 2022 skrev Vårt Land at flere norske lokalpolitikere i Finnmark hadde forsøkt å legge press på avisen for å hindre den i å skrive kritisk om Vladimir Putins styre i Russland.[5]

AVISEN DRIFTES I DAG som en uavhengig nettavis av non-profitselskapet The Independent Barents Observer AS.

Med støtte fra det norske Medietilsynet har The Barents Observer etablert en rekke tekniske løsninger som gjør det mulig å komme forbi russisk internettsensur.

The Barents Observer dekket begivenheter under Russlands invasjon av Ukraina 2022, på en måte som ikke passet med påstander fremmet av statlig kontrollerte russiske media. I samme periode hadde nettavisen en artikkel om en homofil person som hadde blitt diskriminert.

Dette førte til at russiske myndigheter krevet at avisen måtte fjerne innhold som strider mot russisk lov, basert på påstander om at nettavisen støtter «terrorisme», prøver å «destabilisere» Russland, og støtter «degenerering og forfall».

De krevet også at hvis ikke slikt innhold ble fjernet, måtte nettavisen stenges. The Barents Observer har ikke etterkommet de russiske kravene.[9]

The Barents Observer publiserer innhold på eget nettsted, i tillegg til å publisere på sosiale medier som vKontakte, Telegram, Twitter, Facebook og YouTube, pluss nyhetsbrev via e-post.[10]

——————————————————————————

DAGENS OPPSLAG: https://thebarentsobserver.com/en/2023/10/guess-what-vladimir-putin-and-barents-observer-have-common

FOR ORDENS SKYLD –  rettelse ift. habilitet i redaksjonen: Ansvarlig redaktør Thomas Nilsen i The Barents Observerer er sønn av mitt søskenbarn, og da tremenning med mine barn.

Svein-H. Strand, LM-redaktør

 

Views: 106

Presse

– Det var ikke pornoen

(Fra LM 25.07.13) (Republisert 08.08.23) (Reporter Svein-H. Strand) Historien om Vestby-mannen som ikke fikk hjemmehjelp til å vaske hos seg fordi han hadde veggene fulle av pornobilder, var en stor sak i flere medier tidligere denne «agurkmåneden». Saken var omfattende dekket av blant andre Østlandets Blads nettutgave: En hjemme-hos-reportasje i tekst og foto, der veggepynten var sladdet på noen av bildene fra heimen. Vestbys kommunelege Morten Laudal frontet saken med svært sterke ord. Men «pornosporet» ble kontant tilbakevist da Lokalmagasinet.no kontaktet kommunens RO-leder i Hjemmehjelpen, Hanne Marthinussen.

Foto fra vestby.kommune.no

♦ – Vurderingen for avslaget er basert på søkerens funksjonsnivå og ikke andre forhold. Funksjonsnivået ble ikke ansett å være så omfattende at han ikke ville greie å utføre disse oppgavene selv, sier RO-leder Marthinussen (bildet).

♦ RO-lederen viser til at saken er vurdert i henhold til daværende Lov om sosiale tjenester, paragraf 4-3, som lyder:

«Rettskrav på hjelp har den som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål.»

♦ – Lovens formål er å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. I sin vurdering har kommunen lagt vekt på at søker ved hjelp av praktiske hjelpemidler i form av oppvaskmaskin og støvsuger vil kunne utføre både oppvask og rengjøring av leiligheten selv. Fylkesmannen i Oslo og Akershus stadfestet vedtaket, understreker RO-leder Marthinussen.

KOMMUNELEGEN FRONTET SAKEN
Kommuneoverlege I i Vestby kommune, Morten Laudal, har frontet og forsvart avgjørelsen svært sterkt i media. Men altså på et annet grunnlag. Til TV 2 sa Laudal, etter en befaring hjemme hos mannen:

– Dersom han hadde bodd i et satanisttempel, så hadde det vært lettere å gå rundt der enn i det pornografihelvete.

♦ Kommunelegen henviste blant annet til arbeidsmiljøloven, som da underforstått måtte overstyre sosialtjenesteloven.

LM ville vite om det er slik å forstå at kommuneoverlegen har eksklusiv myndighet – over RO-leder – i en sak som denne?

♦ RO-leder i Hanne Marthinussen svarer slik i en e-post:

«Kommunens tildelingsteam består av resultatområdeleder fra sykehjem og hjemmetjenesten i tillegg til kommunelegen.

Tildelingsteamet behandler søknader vedrørende helse og omsorgstjenester innen eldreomsorg.

Resultatområde hjemmetjenester har vedtaksmyndighet for alle saker vedrørende hjelp i hjemmet.

Kommunelegen er medisinsk faglig rådgiver i kommunen og bistår resultatområdet med faglige råd. I denne saken var han involvert i sin tid.»

«KATTESPORET»
For noen år siden ble den samme mannen, som er uføretrygdet, nektet hjemmetjenester fordi han hadde huset fullt av katter. Fylkesmannen var inne i bildet og ga kommunen medhold. Senere har mannen selv ordnet opp i dette.

«Kattesporet» har likevel ligget åpent i løypa i reportasjene tidligere denne måneden, også som premiss for flere av kommentarene og synspunktene. Som RO-leder Hanne Marthinussen lakonisk fastslår til LM:

– Det har vært mange misforståelser rundt denne saken i media.

Views: 323

Minner, Presse

Nektet å fjerne seg fra stua

(Fra LM 24.07.18) (Republisert 23.07.23) Øst politidistrikt har henlagt “forholdet” som skjedde i forrige måned, da en lokal frilansjournalist tok seg inn i stua til LMs redaktør og nektet å fjerne seg. Ikke før redaktøren hadde gitt de ønskede svar i forbindelse med en artikkel i etterkant av vedkommendes reportasje i Moss Avis om Café Oliven.
Ifølge vedkommende selv, ble det gjort lydopptak med skjult opptaker av det som skjedde i stua.
 
Etter flere innstendige oppfordringer fra redaktøren og hans kone ble det en scene der inntrengeren fysisk måtte geleides ut, tilbake til verandaen der journalisten først dukket opp, sammen med en mannlig venn.
Journalisten tok i forveien “feil hus”, stormet ned til baksiden av nabohuset, der LMs fotograf tilfeldigvis oppholdt seg foran døra til sitt soveværelse.
“Hensynsløs atferd” var saken klassifisert som i politiets bekreftelse på anmeldelsen. Denne ble levert samme kveld, med en detaljert beskrivelse av hva som skjedde.
Øst politidistrikt opplyser at “forholdet er henlagt da det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke (vår understrekning) om det foreligger straffbart forhold”. Det vises til Straffeprosesslovens paragraf 224, 1. ledd.
Det tilføyes: “Skulle det senere fremkomme nye opplysninger som fører til at etterforskningen blir gjenopptatt (vår understrekning), vil De få ny underretning.”

Henleggelsen ble i går påklaget til nærmeste påtalemyndighet, Statsadvokaten i Oslo og Akershus, med den begrunnelse at det dreier seg om et åpenbart straffbart forhold og der det var flere vitner.

 

Views: 80

Presse

20 år siden drapet som rystet bygda

(Publisert 18.04.23) 20 år er gått siden drapet på den 16-årige Son-jenta Dereka Mikula som rystet hele bygda og var en sak norske riksaviser dekket bredt, med egne reportasjeteam i Son. Lokalmagasinet.no var bare noen måneder gammel og henvist til å dekke hendelsen fra sidelinjen. Nedenfor står det vi skrev om drapet og pågripelsen av 20-åringen fra Son som ble siktet (og senere dømt) for drapet.

KASTET STEIN PÅ PRESSEN
– Vi kunne ikke gå på do uten å ha tre fotografer i rævva, sier Vestby-ordfører Tom Anders Ludvigsen om reporternes oppførsel i felten etter drapet på Dereka Mikula i Son. Det skriver nettutgaven til Norsk Journalistlags fagblad Journalisten. Les hele saken her: www.journalisten.no I morgen framstilles den siktede 20-åringen på nytt i forhørsretten. Det kan bli fire nye uker i varetekt for at politiet skal bli ferdig med sin etterforskning. Deler av en barnestol som kan være drapsvåpenet ble nylig funnet i sjøen ved Tofte, på den andre siden av fjorden, rett vest for Sonstranda.
Publisert 22.04.03

ÈN SIKTET FOR DRAPET I SON
En 20 år gammel mann bosatt på Store Brevik ved Son ble tirsdag pågrepet og siktet for drapet på 16 år gamle Dereka Maria Rukan Mikula i Storgata 10 i Son natt til lørdag 15. mars. I forhørsretten i går ble mannen varetekstfengslet i fire uker med brev og besøkskontroll.

Mannen erkjente ikke staffeskyld, til tross for at det foreligger en uvanlig stor mengde tekniske beviser som knytter ham til åstedet. Han medgir imidlertid at han må ha vært der. Siktede var ruset da han kom til åstedet. Hvor ruset han var, og hvor mye han husker, ligger an til å bli et hovedpoeng i den videre rettslige behandling av drapssaken. Dette signaliserer forsvareren.

Views: 539

Debatt, Kronikk, LM 20 år, Presse

Ytringsfrihet: For sterkt for Instagram!

Under en gjennomgang og opprydding i LM-redaksjonens store bildebeholdning tok jeg i bruk nettsamfunnet Instagram. Der delte jeg enkelte utvalgte reportasjebilder fra egen produksjon.

(Republisert senest 06.12.22)

Dagen etter kom det opp følgende melding om et bilde fra sommerutstillingen på Son Kystkultursenter i 2013:

«Vi har fjernet innlegget ditt fordi det ikke fulgte våre Retningslinjer.»

Instagram har millioner av bruker fra mange ulike kulturer som deler bilder. Og regler må det selvsagt være.

Men å fjerne et reportasjebilde – og uten henvisning til konkret årsak – er et uakseptabelt sensurinngrep som ikke gagner noen!

Et bilde fra en utstilling med gjenstander og fotografier som dokumenterte ferie- og badeliv i Son på 30-tallet og fram til 60-tallet. En utstilling besøkt av tusener.

Det vakte stor oppmerksomhet da denne historien ble fortalt på redaktørens Facebook-side i 2018.

På høy tid at saken blir tatt opp med Instagram, som eies av Facebook…

Og hør dette: Nylig delte jeg her på Facebook en VG-reportasje fra Russland. Om grove overgrep mot fengselsinnsatte menn.

Et delvis sladdet reportasjebilde av nakne overkropper – og hender – ble for mye for «overredaktørene» på Fb.

I meldingen jeg fikk fra dem, kunne jeg krysse av for ett av flere ulike tilbakemeldinger: Om hvorfor jeg, eventuelt, var uenig i fjerningen.

Jeg valgte å krysse av der det sto at de ikke har forstått konteksten. Altså bildets sammenheng med de faktiske hendelser som VG-rapporterte om.

I et intetsigende svar som trolig var autogenerert sto det at de skulle se på saken en gang til, eller noe sånt.

Men ikke har jeg hørt noe mer, og samme kan det være. De har sikkert for mye å gjøre, de også…

Hva man deler av andres publiseringer på sosiale medier er selvsagt i dag også en rettighet som favnes av ytringsfriheten. Den må vi bruke – og forsvare når den er under angrep!

Svein-H. Strand LM-redaktør

 

Views: 3131

Historisk, LM 20 år, Presse

#lm20 Rekorder slått ved 10 års-jubileet

(Fra LM 04.07.12) (Republisert 21.11.22) Lokalmagasinet.no vil allerede i løpet av juli passere 100.000 besøk i år. Første gang 100.000-merket ble passert var i 2009, og det var da blitt årets siste måned. Besøkstallet i første halvår av jubileumsåret 2012 – 90.500 – er nøyaktig 10 prosent høyere enn første halvår i fjor.

En beregning basert på månedstatistikk fra den løpende internasjonale Alexa-målingen indikerer at LM nå har ca 500 såkalt unike besøkende i snitt per dag. Som et unikt besøk regnes bare første besøk for dagen.

Serverloggen registrerte gjennom forrige måned 13.000 såkalt vellykkede forespørsler til domenet. Disse fordeler seg på nær 3700 ulike IP-adresser (datamaskiner). På besøkene ble det gjennomført 100.700 sidevisninger, som tilsvarer 7,7 sider i gjennomsnitt per besøk.

Så mange som 4800 ulike LM-sider ble vist på besøkene i juni, inkludert tekniske sider som brukes av redaksjonen.

♦ Det ble gjennom måneden generert besøk til LM-sider fra i alt ca 900 eksterne nettsteder. Mesteparten av denne trafikken kom som vanlig fra brukernes søk på søkemotorer, med Google som den suverent største «leverandør».

Lokalmagasinet.no lå i går på plass nr. 767 blant alle typer norske nettsteder. Nå såvidt passert av Østlandets Blads nettutgave oblad.no, som dermed har overtatt som størst på nett i Follo-regionen.

LM-rekorder slås i jubileumsåret

(Publisert 04.07.12) Lokalmagasinet.no vil allerede i løpet av juli passere 100.000 besøk i år. Første gang 100.000-merket ble passert var i 2009, og det var blitt årets siste måned. Besøkstallet i første halvår av jubileumsåret 2012 – 90.500 – er nøyaktig 10 prosent høyere enn første halvår i fjor.

♦ En beregning basert på månedstatistikk fra den løpende internasjonale Alexa-målingen indikerer at LM nå har ca 500 såkalt unike besøkende i snitt per dag. Som et unikt besøk regnes bare første besøk for dagen.

♦ Serverloggen registrerte gjennom forrige måned 13.000 såkalt vellykkede forespørsler til domenet. Disse fordeler seg på nær 3700 ulike IP-adresser (datamaskiner). På besøkene ble det gjennomført 100.700 sidevisninger, som tilsvarer 7,7 sider i gjennomsnitt per besøk.

Så mange som 4800 ulike LM-sider ble vist på besøkene i juni, inkludert tekniske sider som brukes av redaksjonen.

♦ Det ble gjennom måneden generert besøk til LM-sider fra i alt ca 900 eksterne nettsteder. Mesteparten av denne trafikken kom som vanlig fra brukernes søk på søkemotorer, med Google som den suverent største «leverandør».

Lokalmagasinet.no lå i går på plass nr. 767 blant alle typer norske nettsteder. Såvidt passert av Østlandets Blads nettutgave som dermed har overtatt som størst på nett i Follo.

Views: 61