På Samefolkets nasjonaldag – Saemiej ååmege biejjie

(Publisert 06.02.25) (Lederartikkel av redaktør Jonas Brække i avisa Helgelendingen)

I dag er samefolkets nasjonaldag, en dag hvor det samiske flagget heises på offentlige bygninger, elever får lære om samisk historie og kultur og det inviteres til festkveld med bidos og joik.

Dagen er ment som en viktig anerkjennelse av den samiske kulturens tradisjoner og bidrag til samfunnet.

Som lokalavis i et område med en betydelig andel innbyggere av samisk herkomst, er Helgelendingen også med på å markere samenes nasjonaldag. Det skulle bare mangle.

I formålsparagrafen vår, som er den samme som da avisa het Helgeland Arbeiderblad, står det at avisa skal fremme frihet, demokrati og likeverd. Det gjelder for alle, uansett kjønn, religion, hudfarge eller etnisitet.

Det hjelper lite med flaggheis og festtaler, hvis ikke respekten og anerkjennelsen av den samiske kulturen har et solid fotfeste i det brede lag av befolkningen.

Senest i fjor viste en stor undersøkelse fra Norsk Folkehelseinstitutt at hets og diskriminering av samer fortsatt er et utstrakt problem, som påvirker samenes psykiske og fysiske helse negativt.

I så måte har jeg fått meg en real kalddusj, som relativt nyinnflytta søring til Helgeland.

Det tok ikke lang tid før jeg stiftet bekjentskap med en helt annen og utbredt holdning til mer enn det jeg var vant til sørpå. Noen av de første historiene jeg ble fortalt var om reinsdyr som nærmest invaderte hagene til folk, trampet ned plenene og spiste opp alle blomstene, og som vandret nærmest herreløse i gatene på sommertid.

Etter at jeg flyttet hit, lurer jeg fortsatt på hvor alle reinsdyrene har tatt veien. Sant å si har jeg ikke sett så mange, og i hvert fall ingen i bebodde strøk.

Blomsterspisende reinsdyr er likevel bare toppen av isfjellet av det som rører seg av fordommer og hets mot samer, og det som verre er. Altså reinspikka rasisme og hat.

For det finnes ikke noen andre ord for oppgulpet som enkelte tillater seg, som oftest i kommentarfeltene på sosiale medier.

Tittelen på denne lederen er heller ikke et påfunn. (LM-tittelen er vår egen, red. anm.) Den lå godt synlig i kommentarfeltet til en artikkel avisa hadde publisert om reindriftsnæringens bekymringer for planene om gondolbane til toppen av Øyfjellet.

I den samme tråden flommet det over av nedsettende kommentarer om samer i sin alminnelighet. Samtlige fra godt voksne menn, signert med fullt navn.

«Ikke rart folk mister respekt for disse».

«Fan me rart de ikke klar stopp krigen i Ukraina også».

«Usaklig BULLSHIT fra den kanten er jo ikke noe nytt, dessverre».

Den aller verste, var også den korteste: «Må reis».

Altså en oppfordring om at samer skal «reise» fra Helgeland. Hvor? Til Nord-Sverige? Eller kanskje til Egypt og Jordan, sammen med alle palestinerne som USAs nyvalgte president vil fordrive fra Gaza?

Oppfordringen om å be samer om å ryke og reise er ikke bare like idiotisk som Trumps fantasier om å tegne Midtøsten-kartet etter eget hode. Den er et uttrykk for den samme mangelen på kunnskap og respekt for et helt folkeslag.

Det tok dessverre litt for lang tid før vi oppdaget kommentarene på Facebook og fikk dem fjernet. Det vil jeg på det sterkeste beklage, på vegne av avisa.

For to år siden leverte «Sannhets- og forsoningskommisjonen» sin rapport om fornorskingspolitikken og uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner.

Et stort flertall på Stortinget stemte for å gi en uforbeholden unnskyldning. Bare Frp stemte imot.  Samtidig ble det vedtatt 80 tiltak for å fremme forsoning, kunnskap og forståelse mellom majoritetsbefolkninga og samer og de andre minoritetene.

Hvor det er blitt av alle tiltakene for å fremme samisk språk, kunnskap og toleranse, vet jeg lite om.

Det mangler imidlertid ikke eksempler på at fornorskingspolitikken fortsetter, om enn indirekte.

Så sent som i 2022 måtte Sørsamisk Kunnskapssenter kutte ut sitt undervisningstilbud i nordsamisk.

Med et pennestrøk fikk et femtitall elever med nordsamisk bakgrunn avskåret sine muligheter til å lære om sitt språk og kulturarv på sameskolen i Hattfjelldal.

Samtidig fortsetter samehetsen med uforminsket styrke. Ikke bare på sosiale medier, men i samtaler over kafébordet, i familieselskaper og på andre steder der folk ferdes.

Vi skal selvsagt anerkjenne at vi bor i et distrikt med store og helt reelle interessekonflikter mellom samer og lokalsamfunnets legitime behov for utvikling, økonomisk vekst og arbeidsplasser.

Det er utvilsomt også et økt press mot den samiske kulturen, med vindkraftutbygging og andre inngrep som i verste fall kan legge store begrensninger på samenes tradisjoner, kultur og næringsveier.

Som lokalavis skal vi fortsette å rette et kritisk og faktabasert søkelys på disse sakene, og få fram de ulike partenes synspunkter.

Men vi har absolutt nulltoleranse for hat, rasisme og fordomsfullt baksnakk, uansett om det kommer til uttrykk i kommentarfeltene eller i egne spalter.

Læhkoe biejjine!

 

Views: 17

Vestby kan få relativt lav befolkningsvekst

(Publisert 05.01.25) (Oppdatert 19:36) Befolkningsøkningen i Akershus framover var ventet å ligge på mellom 1 og 2 prosent, viser en fersk oversikt. Ingen av kommunene skulle ha mindre enn en halv prosent befolkningsøkning ved inngangen til 2024. Innvandring fra Ukraina har påvirket prognosene i enkelte kommuner. På åttende plass: Vestby med 2,1 %.

Flere kommuner i Akershus hadde ved inngangen til 2024 over to prosent befolkningsvekst. Nannestad hadde den høyeste veksten med 3,8 %, Hurdal er nummer to med 3,3 %. Ås, Lørenskog og Lillestrøm har også sterk vekst med henholdsvis 3,1 %, 3,0 % og 2,9 %.

Og altså: På åttende plass Vestby med 2,1 %.

Høyest befolkningsvekst i forhold til året før hadde Hurdal med to prosentpoeng, fulgt av
Nannestad med 0,8, samt Ås og Lillestrøm med henholdsvis 0,4 og 0,2 prosentpoeng.

NEDGANG i folketallet hadde Lørenskog med 1,7 prosentpoeng, Folketallet i Ullensaker og Rælingen går også ned, med henholdsvis 0,9 og 0,6 prosentpoeng.

De andre kommunene ligger noenlunde jevnt med forrige års vekstrate.

TOTALINNTRYKKET er da fortsatt at i ca. halvparten av kommunene var det forventet over 2 % befolkningsvekst ved inngangen til 2024.

Oslo står med en forventet vekst på 1,2 %.

– Men her er tallgrunnlaget for prosentberegningen veldig høyt i forhold til de andre kommunene, blir det bemerket.

Målsetting for utviklingen i Vestby:

Kommuneplanen for neste periode, vedtatt i kommunestyret 16. desember, følger opp krav om sentralisert vekst og begrenset spredt utbygging.

Fortetting, transformasjon og knutepunktutvikling er nasjonale og lokale målsettinger for en miljøvennlig og bærekraftig boligbygging der 80 % av nye skal være tilknyttet knutepunksfortetting.

Videre kan 20 % avsettes til vedlikeholdsvekst i eksisterende tettsteder. (Son, Hølen, Hvitsten, red. anm.)

Muligheter for spredt boligbygging er derfor sterkt redusert i kommuneplanens arealdel. Den har
bestemmelser for å imøtekomme dette kravet. Målsettingen for sentrumsutbygging i Vestby samsvarer med disse kravene, og Vestby sentrumsområde er knutepunktet i kommunen, der boligveksten skal prioriteres.

Slik er den historiske utvikling i Vestby

Fra 1987 til 1994 varierte befolkningsmengden mellom 11 200 og 11 400. Det vil si en vekst på under 1 % for hele denne perioden, etter at den omfattende utbyggingen tidligere på 80-tallet hadde stabilisert seg. Fra 1995 til 1999 økte befolkningen fra 11 340 til 11 600, eller ca. 2,6%.

Fra og med år 2000 har kommunen hatt en sterk, årlig befolkningsutvikling. Denne utviklingen forventes også å bli god utover i framskrivingsperioden – etter hvert som prosjektene i  sentrumsutbyggingen ferdigstilles.

Men byggenæringen er nå i en utfordrende periode fordi mange husholdninger har fått det vanskeligere.

– Dette har dempet veksten de siste par årene. Men den høye innvandringen fra Ukraina har gjort at veksten likevel har holdt seg på et stabilt nivå i kommunen, konkluderes det.

Views: 29

Litt mer om Banktjenester i butikk

(Publisert 05.02.25) (Kommentar) Fra lesere har LM fått henvendelser etter vårt innlegg om «Bank i butikk» 29. januar. Eller Banktjenester i butikk som ordningen egentlig heter. Så da følger vi opp med en liten snutt.

De som har tatt kontakt er opptatt av det samme: De har erfart at det ikke var nok penger «i banken» da de skulle ha kontanter.

Rett nok var det ikke noe stort beløp – ja, et godt stykke til de 10.000 kroner som er det meste du kan be om.

Det var heller ikke lenge til stengetid. Likevel: Det var ikke så mye som de trengte.

KONKLUSJONEN må vel bli at vi står overfor et klart forbedringspunkt. Eller hva? Ja, vi tar fortsatt imot henvendelser om Banktjenester i butikk. Som altså har erstattet minibanken som sto på veggen i den tidligere bankgården i Storgata.

Og vi minner om at det fortsatt er minibank i avdelingen til Sparebank 1 Østfold Akershus sin avdeling i Vestby sentrum, og i Våler.

Her er igjen lenke til den fyldige orienteringen om det som heter Kontanttjenester i butikk: https://bankaxept.no/tjenester/kontanttjenester-i-butikk

 

 

 

 

Views: 10

Jens Stoltenberg ble finansminister

(Publisert 04.02.25 – 11:14) Da er det klart at Jens Stoltenberg blir finansminster i Arbeiderpartiets nye regjering uten de åtte statsråder som Senterpartiet hadde. Her er noen fakta om den nye finans-ministeren:

Født 16. mars 1959, Oslo

Foreldre: Sekretær, senere utenriksminister, ambassadør Thorvald Stoltenberg (1931–2018) og senere ekspedisjonssjef Karin Heiberg (1931–2012).

Gift 1987 med konsulent Ingrid Schulerud (8.7.1959–), datter av forfatter og teatersjef Mentz Schulerud (1915–2003) og Rigmor Christensen (1928–2023).

Jens Stoltenberg var statsminister i nesten ti år i perioden 2000–2013 i den rødgrønne regjeringen. Han var generalsekretær i NATO fra 2014 til 2024.

Etter at han gikk av som generalsekretær i NATO, har Stoltenberg fått flere verv, blant annet som leder for den internasjonale sikkerhetskonferansen i München og leder i styringsgruppen for Bilderberg-gruppen.

Jens Stoltenberg er sønn av arbeiderparti- og utenrikspolitikeren Thorvald Stoltenberg og Karin Stoltenberg, og bror til Camilla Stoltenberg. Han er gift med Ingrid Schulerud. Stoltenberg er utdannet samfunnsøkonom.

Views: 11

Hva skjedde med Windjammer-prosjektet?

(Republisert 19. mars 2022 og 3. februar 2025.) Disse republiseringene har et ekstra formål utover å trekke fram et spennende maritimt kulturprosjekt som vekket stor interesse for 18-20 år siden. Ikke bare her i det nære. Men hva skjedde etter 2007?
Lesere som har noe å fortelle kan ta kontakt på denne epost-adressen: tipslokalmagasinet@gmail.com.

 

Windjammer videre mot målet

(Fra LM 01.08.07) (Republisert 19.03.22 og 03.02.25) Foreningen Windjammer i Son arbeider ufortrødent videre med å få finansiert og bygget et skoleseilskip for funksjonshemmede som skal ha base i Son.

Nå er foreningen igjen oppe og går med sin hjemmeside, melder sekretær Jon E. Angvik til Lokalmagasinet.no.

Lokalmagasinet.no arbeider på sin side med å få oppdatert sin Windjammer-seksjon som du ser starten på nedenfor.

Redaksjonen ser fram til å videreføre et positivt samarbeid, som ble innledet da Windjammer-kontoret ble opprettet.

Slik blir funksjonshemmedes «Windjammer»

Som første medium kan Lokalmagasinet.no her vise skissetegningene av det planlagte seilskipet «Windjammer» som skal bygges for funksjonshemmede og ha base i Son. På et seminar som Foreningen Windjammer holdt på Catosenteret ble tegningene fra Rolls-Royce presentert av skipsingeniør Tormod Hegvik.

Jon E. Angvik ny sekretær i Foreningen Windjammer

Publisert 2005 (LM) Jon E. Angvik har overtatt som sekretær i Foreningen Windjammer, som samler penger til en stor seilskute for funksjonshemmede (tegningen). Han etterfølger Else Vivike, og har også overtatt hennes plass som bestyrer av kontoret i Sagaveien i Son. Kontoret har åpent hver uke tirsdag–torsdag.

Foreningen jobber jevnt og trutt for å få bygget et seilskip i «Christian Radich-klassen», etter mønster av to seilskip som er i drift i England.

Angvik overtar også oppgaven som redaktør for informasjonsbladet Foreningen Windjammer, som kommer ut fire ganger i året, og nettstedet www.foreningen-windjammer.no.

Prosjektet støttes av Lokalmagasinet.no og utgiverselskapte Strand Prinfo som samarbeidspartner på informasjonssiden. Det vil få sin egen seksjon når nettstedet på senvinteren kommer på ny publiseringsplattform.

Du finner flere saker om Windjammer-prosjektet lenger nede på denne siden.

«Windjammer» til 150-200 mill. kr

Publisert 2005 (LM) Det trengs vind i seilene fra både Extra-midler og mange andre store pengegaver for å få realisert planene om et stort seilskip for funksjonshemmede.

Det Son-baserte «Windjammer»-prosjektet har foreløpig et grovt kostnadsoverslag på mellom 150 og 200 millioner kroner.

Foreningen Windjammer arbeider blant annet for å skaffe nordiske midler til prosjektet. EU-midler kan også være en mulighet.

Det drøyt 200 fot store skipet kan stå ferdig i løpet av seks til åtte år, het det i de første overslagene.

 

 

 

Views: 74

Ivar Gudmundsen til minne

(Publisert 02.02.25) Å skrive noe om Ivar Gudmundsen (bildet), som døde på Vestby sykehjem i fjor, er ikke lett – så mye som han var og hadde gjort for Son gjennom livet.

Det sagt, så er det bare å sette i gang med å tegne et best mulig portrett av en idealist som bygget hele sitt livsverk på tanker, planer og kommentarer. Om stedet han var så glad i – alt basert på både personlige holdninger og faglige kunnskaper om, ikke minst, bygnings og reguleringslovgivning.

At Son siden midten av 1960-tallet var blitt en del av Vestby kommune, var jo noe som både han og alle andre soninger måtte forholde seg til. Og selv ble han jo, etter en tid som ansatt i Oslo kommune, bygnings- og reguleringsjef i Ås kommune.

Til jobben pendlet han hver arbeidag. Med tog, naturlig nok, selv da han disponerte egen bil. Og hør: I en årrekke gikk han fra sin bolig i Son og opp til Sonsveien togstasjon.

I 1995 jobbet jeg noen måneder på informasjonskontoret i Ås kommune. Det ble sagt at Ivar var både dyktig og streng i sitt arbeid.

At det ble i nabokommunen var kke tilfeldig. Da dette kom på tale noen ganger da vi snakket sammen, ga han klart til kjenne at det ikke hadde passet. Ikke når han var så involvert i arbeidet med – og i – Soon og Omegns Vel.

Med vellet som plattform ble utallige forslag, pressemeldinger og uttalelser til kommunale utspill skapt. Topp viktige uttalelser måtte selvsagt stå med styret som avsender enten han var sekretær eller styreleder, noe han var i flere perioder.

Hva er det viktigste som står igjen etter ham i velarbeidet? Kanskje arbeidet med den store reguleringsplanen på 1970-tallet som han laget sammen med arkitekt Michael Batchelor. Husker jeg ikke feil, så ble forslaget deres vedtatt med få endringer.

Senere grunleggende viktige forslag til styringsdokumenter var ikke minst den nye reguleringsplanen for Son torg. En sak som åpnet for stor og bred offentlig debatt i lokalpressen. Her deltok menigmann på like linje med offentlige myndigheter, som kommunen, fylkeskommunen og Riksantikvaren.

Når det gjelder Son torg, så må ikke glemmes de antikvariske utgravninger der man bokstavelig talt gravde seg ned til 1600-tallet.

Ivar Gudmundsen avleverte da denne spisskommentaren: – Dette er Sons Pompeii!

Ved en anledning etter at Ivar var blitt pensjonist, sto Vestby sentrum i debatt-fokus, også i Son. Hva det konkrete temaet var, husker jeg ikke. Bare at Ivar ved en anledning ble oppfordret til å komme og se.

Svaret var: – Hva skal jeg i Vestby å gjøre?

Ja, han kunne litt av ironiens kunst også. Et paradoks må del vel da sies å være at det var i Vestby han arbeidet og gikk bort, nær 79 år gammel.

At også Son og omegn bør få et sykehjem, er et ønske mange soninger deler.

Takk for det store og utrolig viktige arbeidet du nedla på frivillighetens basis – i en periode sammen med din kjære Kari-Anne som gikk bort altfor tidlig – og hvil i fred.

Svein-Harald Strand

 

 

 

 

Views: 33

Jon Håvard Hagerup Appelkvist (31) blant de døde i snøskredet

(Publisert 01.02.25) (Korrigert 16:44) Blant de omkomne i snøskredet i de franske alper var 31 år gamle Jon Håvard Hagerup Appelkvist. Han var fra Stjørdal i Trøndelag, men var for tiden bosatt i Tromsø.

NRK.no skriver:

Ordføreren i Stjørdal kommune, Eli Arnstad (Sp), ble sjokkert da hun fikk beskjed om at Hagerup Appelkvist var omkommet.

– Det er en dypt tragisk hendelse, og det rammer en ung mann som hadde livet foran seg, og hele hans familie. Vi alle sender de varmeste tanker og dypeste medfølelse til dem.

Appelkvist-familien i Limingen i Lierne på 1950-tallet. Min oldemor og oldefar i midten.

JON HÅVARD TILHØRTE den store Appelkvist-slekten med røtter i Sverige, etterkommere av sju barn som vokste opp på en gård i Limingen, i dag i Lierne kommune. Noen er i dag bosatt i Grong, som skiløperen Ane Appelkvist Stenseth.

I første generasjon fra Limingen ble de fleste bosatt i Mosjøen og omegn, som min mor. Mormor møtte han som skulle bli hennes ektemann i forbindelse med byggingen av jernbanen fra Grong til Mosjøen.

Selv fikk jeg oppleve Limingen-gården bare noen hundre meter fra svenskegrensen – og de arbeidssomme folkene der – om sommeren før jeg skulle begynne i 1. klasse på skolen.

Bilder ble tatt, med vekslende kvalitet – men mulig å forbedre med dagens teknologi. Andre er nok tatt hos fotograf og er ekstra verdifulle bilder i gamle album.

NOEN ETTERORD: Mine foreldre måtte under krigen flykte til Sverige i 1944. Det gjorde de samme dag som de giftet seg i kirka i Mosjøen.

I brudeklær tok de toget til Grong, og ble der hentet av en Appelkvist som kjørte dem til Limingen-gården og loste dem videre over grensen.

De var blant de flere titalls tusen nordmenn som kom til Kjesäter flyktningeleir, og de fikk både opphold og nyttige arbeidsoppgaver der – helt til krigen var slutt. Hjem til Mosjøen kom de Sankthansaften 1945.

Mine kondolanser går i dag til Jon Håvard Appelkvists pårørende, og til de pårørende etter 29 år gamle Bjarte Selsaas fra Vindafjord, 32 år gamle Ingrid Velken Kverneland fra Færder og 22 år gamle Emil Tobias Langhus Bye fra Oslo.

SVEIN-HARALD STRAND

Views: 267

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

4
0
2
0
0