Illustrasjonsfoto: LM Arkiv

(Søndag 07.11.21) Presis og pålitelig statistikk er blant egenskapene ved WordPress som er til å omfavne. Ikke minst når det er hyggelige tall som kommer opp. Ja, redaktøren har i dag startet med det hyggelige – som er at Lokalmagasinet.no har et relativt stabilt besøk på rundt 3000 per dag, litt over og litt under.

Dette er tall som ender opp i en million eller mer, i et estimat på årsbasis. Et besøk som tilsvarer årsbeste for Lokalmagasinet på den gamle publisereren.

Og hvordan skal kontrastene leses og forstås? Et tilbakeblikk på «nye Lokalmagasinet» ble en tankevekkende reise – bare måneder bakover. Måneder preget av problemer og utfordringer med WordPress-løsningen vi hadde fått «i skreddersøm».

Det var liksom ikke måte på, spesielt når det gjaldt mobilversjonen av nettavisa. Egentlig var det rart at vi hadde besøkstall i det hele tatt – opptil 200-300 per dag.

En ekstern gjennomgang i mai sa rett ut at vi hadde en publiserer som ikke duger. Og i juni oppsummerte jeg med denne overskriften: En ny løsning blir løsningen.

En overskrift så sent som i august: Fortsatt litt ugreie med mobilversjonen. Det gjaldt lenkene.

Ikke før i september begynte det å lysne, sånn i det store bilde. WP-spesialisten Nordic Hosting kom inn som vertskap for teknisk drift, og tilførte prosjektet den nødvendige trygghet og forutsigbarhet.

Jeg avslutter dette tilbakeblikket med å minne – også meg selv – om at det ikke var før i slutten  av februar i år at «nye LM» kom på nett.

Den gamle publisereren lå med brukket rygg etter en serverkrasj i USA, og alle de over 8000 datafilene var tapt! Sikkerhetskopier kunne angivelig ikke hentes ut «bakveien» fordi de hadde en dårlig teknisk kvalitet.

Situasjonen var kort sagt slik at det kunne blitt slutten for en av de lengstlevende lokale nettaviser i landet.

Nå gjelder det å stå løpet ut. Helt ut. Det vil koste litt, og hvordan dette kan finansieres er noe vi ser på nå.

Ha en fortsatt god søndag!

Views: 319

(Søndag 24.10.21) Hei, her er vi igjen! Og neida – vi har ikke hatt noen dager med høstferie. Tvert imot, så har vi stått på og hatt mer enn fulle arbeidsdager. De siste dagene: Med betydelige utfordringer.

Utfordringene har kort sagt vært knyttet til det produksjonstekniske.

Eller om du vil: Summen av det å måtte arbeide med en ny PC og å mestre alle de sterke føringer som ligger i datamaskinen og innstillingene der.

Kanskje er det ikke noe teknisk område der endringene har vært så mange og har gått så fort som på dette som i det daglige kalles IKT – for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Redaksjonens laptop – av samme merke som den nye – var ikke eldre enn knapt fem år da den nylig takket for seg. Likevel har den nye så mange egenskaper og menyer for ulike valg, at et minikurs kunne vært på sin plass.

KONFIGURERT er den forsåvidt, som tidligere meldt. Men la meg si det sånn: Dét var åpenbart bare i det helt grunnleggende. Å få en ny PC i «Konfigurert 2»-modus er det vi har drevet med de siste dagene.

Utgangspunktet var og er at laptop-en er nettavisas produksjonsmaskin. Den skal som sådan samhandle med helt nødvendige redaksjonelle hjelpemidler, der ulike passord er – ja et nøkkelord.

Først og fremst gjelder dette vår primære epost-konto post@lokalmagasinet.com. («Dått-com» fordi det er en betalingstjeneste som gir full driftssikkerhet.) Pluss to andre epost-kontoer – redaktørens private og en for interne og eksterne tips med ulik dokumentasjon som vedlegg.

Ekstern hjelp var innen rekkevidde – i alle fall før helgen satte inn. Men kostnadene ville blitt uforholdsmessig høye for en oppgave som denne.  Valget ble derfor å bite i det sure eple.

Forhåpentligvis ligger det ikke mange sure epler til og venter. Men jeg avslutter med et beklagelig faktum: Konkurransen mellom de dominerende nettleserne Microsoft Edge og Mozilla Firefox arter seg mildt sagt ugreit for brukerne. Mer om det en annen gang.

Svein-H. Strand

Ansvarlig redaktør og utgiver

Views: 1106

Illustrasjonsfoto: LM Arkiv

Besøkstallene for Lokalmagasinet.no har i det siste stabilisert seg på et hyggelig høyt nivå: Godt over 3000 – med 3793 som beste besøksdag i uka som gikk.

Som tidligere meldt, har det vært dager med opptil 12.000 besøk etter at den nye publisereren ble tatt i bruk. Men dette skyldes nok at bl.a. ulike søkemotorer disse dagene hadde ekstra fokus på det nye medlemet i WordPress-familien.

Heller enn radikale opp- og  nedturer, er det stabilitet og jevn vekst vi sikter mot. Systemets løpende 7-dagers summering av besøkstallene ser ut til å dekke behovet i det videre utviklingsarbeid. Her hadde vi nylig et gjennomsnittstall på ca 4700 per dag.

Som overskriften signaliserer, skal vi som et ledd i utviklingsarbeidet prøve ut et nytt WordPress-tema.

At det nå, takket være ekstern bistand, går an å publisere bilder på forsidens hovedfelt. er jo en aldri så liten milepæl.

Temaet som skal utprøves sammen med Nordic Hosting støtter imidlertid en forside-layout der sakene ligger i blokker, ryddige løsninger som mange både store og små nettaviser har valgt – i ulike varianter.

Ja, det publiseringstekniske samarbeid med Nordic Hosting har «satt seg», og må sies å være noe av det beste som har skjedd i nettavisas snart 19-årige historie. Der har vi vår egen kontaktperson som følger med på det vi gjør med publisereren, og som det er fort gjort å få i tale.

Kontortiden der er fast og til tider mye annerledes enn her. Men dette legger bare positive føringer for hvordan deler av det redaksjonelle arbeid organiseres.

Views: 1168

(Tirsdag 12.10.21) Under en gjennomgang og opprydding i LM-redaksjonens store bildebeholdning tok jeg i bruk nettsamfunnet Instagram. Der la jeg ut noen reportasjebilder fra egen produksjon.

Dagen etter kom det opp følgende melding om et bilde fra sommerutstillingen på Son Kystkultursenter i 2013:

«Vi har fjernet innlegget ditt fordi det ikke fulgte våre Retningslinjer.»

Instagram har millioner av bruker fra mange ulike kulturer som deler bilder. Og regler må det selvsagt være.

Men å fjerne et reportasjebilde – og uten henvisning til konkret årsak – er et uakseptabelt sensurinngrep som ikke gagner noen!

Et bilde fra en utstilling med gjenstander og fotografier som dokumenterte ferie- og badeliv i Son på 30-tallet og fram til 60-tallet. En utstilling besøkt av tusener.

Det vakte stor oppmerksomhet da denne historien ble fortalt på redaktørens Facebook-side i 2018.

På høy tid at saken blir tatt opp med Instagram, som eies av Facebook…

Og hør dette:

Nylig delte jeg her på Facebook en VG-reportasje fra Russland. Om grove overgrep mot fengselsinnsatte menn.

Et delvis sladdet reportasjebilde av nakne overkropper – og hender – ble for mye for «overredaktørene» på Fb.

I meldingen jeg fikk fra dem, kunne jeg krysse av for ett av flere ulike tilbakemeldinger: Om hvorfor jeg, eventuelt, var uenig i fjerningen.

Jeg valgte å krysse av der det sto at de ikke har forstått konteksten. Altså bildets sammenheng med de faktiske hendelser som VG-rapporterte om.

I et intetsigende svar som trolig var autogenerert sto det at de skulle se på saken en gang til, eller noe sånt.

Men ikke har jeg hørt noe mer – og det samme kan det være. De har sikkert for mye å gjøre, de også…

Denne litt endrede republiseringen deler jeg ikke på min egen Facebook-side; sånne omkamper tiltaler meg ikke. Men hvis noen av mine lesere her på Lokalmagasinet skulle føle for å dele, så er det selvsagt ikke meg imot.

Hva man deler av andres publiseringer på sosiale medier er selvsagt i dag også en rettighet som favnes av ytringsfriheten. Den må vi bruke – og forsvare når den er under angrep!

Views: 389

(Søndag 10.10.21) Det var mye å sette seg inn i og mye til å misforstå. Og på lørdagskvelden fikk både redaktøren og vår nye laptop hvile. Men i dag løsnet det, og vår «Acer 2» er konfigurert – på det nærmeste. Det som gjenstår er ikke mer og ikke viktigere enn at det er innstillinger som kan gjennomføres i det løpende arbeid.

(Og besøkstallene flyr opp… Illustrasjonsfoto: LM Arkiv)

Når det gjelder nettavisa, så har vi allerede etter kort tid hatt god nytte av samarbeidet med Nordic Hosting – fra hastehjelp med passord til gjennomførte og planlagte  synlige endringer.

I tillegg kommer tryggheten dette skaper i det daglige arbeid.

Høyere og mer stabile besøkstall reflekterer nok også at vi har løpende tilgang på profesjonell bistand. Variasjonene som registreres fra dag til dag har endret seg svært mye i løpet av kort tid, og det er nå snakk om variasjoner på et høyt nivå.

For de siste 7 dager ligger nå besøkstallet på 3864 i gjennomsnitt per dag.

Det er ny rekord på ukebasis, og framskrevet på årsbasis: Nesten 201.000. Men vi skal høyere.

WordPress-systemet genererer nøyaktig statistikk på et bredt nivå siden brukerne er alt fra næringsliv og handelsvirksomhet til private blogger.

Når det gjelder Lokalmagasinet.no finnes også annen statistikk enn besøkstall som er verdt å ta en titt på fra tid til annen.

Views: 378

Foto: Svein-H. Strand (nabo som kom litt forsent).

Sensommeren 2021:

Stikkord for denne mini-reportasjen: En hage. Gode naboer. En hagekonsert som premie i en inntektsbringende konkuranse arrangert av Krapfoss Hornorkester.

Spilte mange flotte marsjer:

Korpsets leder Per Berg – en ildsjel gjennom over 40 år, i korpset såvel som i musikkmiljøet i Moss.

Krapfoss Hornorkester, brassorkester forankret i bydelen Krapfoss i Moss – med instrumenter fra det forlengst nedlagte korpset i Son! (Bildet nedenfor.) Stiftet 1. februar 1945, debuterte i det offentlige rom 17. mai 1945 da Norge igjen var et fritt land etter fem år med tysk okkupasjon.

Vi benytter anledningen til å etterlyse noen som måtte sitte med dokumenter eller kunnskap – gjerne i form av muntlige overleveringer – om dette aller første musikkorpset i Son. Med i alle fall én synlig klarinett blant de 11 medlemmene (eller er det 12?) som lot seg avbilde denne dagen, var det jo å regne som et janitsjarkorps. Tid: En gang på 1930-tallet? 1. mai?

Views: 532

(Oppdatert senest 03.10.21 19:50) Berit E. Botnedal (bildet) har stilt et sentralt utdrag fra sin bok «På sporet av Alice» til disposisjon for Lokalmagasinet.no. Om da Wedel Jarlsberg-familien omstilte seg fra et liv i den store hovestaden og til den lille Hollenderstaden ved fjorden. Dette gjengis i sin helhet nedenfor.

Foto: Svein-H. Strand, 01.10.21

Familien Wedel Iarlsberg flytter fra Kristiania for å bosette seg i Soon hvor Georg nettopp har kjøpt en stor tomt med flott utsikt over fjorden. Det vil ta sin tid før huset står ferdig, så imens leier de husvære hos fru Langerud i Storgata. Datteren skal snart begynne på skolen, og en av kameratene, som hun ofte leker med om ettermiddagene, heter Alf og bor i meieriet, de er jevngamle.

Året etter flytter de inn i sitt nye hus, verken kona eller datteren til Georg har noensinne bodd i et så stort hus, tenk, to store stuer, romslig kjøkken og flere soverom og alkove i annen etasje. Alkoven er selvsagt beregnet på en tjenestejente, for det trenger en jo i et så stort hus til rengjøring og matlagning.

Verken Sigrid eller Ella forstår hvorfor Georg absolutt vil kalle eiendommen for Alicenborg, hva har «tante» Alice med det å gjøre? Men Georg er så hemmelighetsfull.

Familien stortrives, Georg har mange jern i ilden, blir valgt inn i mange komiteer og styrer. Han blir høyt respektert, og mange Soninger går til siden og tar av seg luen når han passerer. Georg derimot, vil gjerne bli betraktet som en av dem, men det skal mye til. Der er Soningene strenge, du skal ha røtter i flere generasjoner for å kunne kalle deg en EKTE Soning. Hvis du derimot oppfører deg som dem og forstår koden, får du til nød kalle deg Soning, men du blir aldri en EKTE!

Georg gjorde så godt han kunne, for eksempel sendte han gratulasjonstelegrammer til de fleste husstander, akkurat som sine sambygdinger, når det var bryllup, konfirmasjon eller andre begivenheter.

Man kan lett se for seg at de alminnelige Soningene hadde stor respekt for denne fine familien som hadde råd til å bygge et så stort og staselig hus.

Herr Wedel Jarlsberg var en beleven mann etter å ha reist mye i den store verden og vanket i elegante kretser før han giftet seg i 1907. Han kjente ministere og diplomater, snakket flere språk, og ikke minst hadde han dette ærverdige navnet. Nei, han var nok ingen «hvermannsen», men Soningene var vant til litt av hvert av originaler og kunstrere, så de taklet nok dette også.

Views: 617

Vi ligger dessverre litt på etterskudd med publisering – denne gang på grunn av problemer med redaksjonens ordinære PC. Det ble å finne fram en mini-pc som alltid ligger i reserve.

Denne er imidlertid ingen sprinter, for å si det sånn. Men vi kom da på nett og fikk unna noen løpende rutineoppgaver rundt økonomi i går. Bare ikke en oppdatering av Lokalmagasinet, på grunn av diverse basis-data som ikke ligger i mini-pc-en.

For ikke å forlenge denne historien mer enn nødvendig, så er vår ordinære PC akkurat nå oppe og går igjen.

Og på det såkalte styringspanelet i WordPress-løsningen ser vi at besøkstallet er på rekordnivå – i alle fall for «nye LM»: Godt over 5000 allerede ved 11:30-tiden.

Super start på en lørdag der det ligger en hyggelig og interessant nyhetssak og venter på å bli skrevet. Om en bok skapt i det nære og om det nære – men med sterke forgreninger langt utover dette. Følg med!

St.

Views: 471

(Språkendret 19:57) Klokka er 15 da jeg starter på dette innlegget, lørdag 25. september 2021. Det er én time til landet går tilbake til normaltider, og jeg sitter ute i sola med min PC på hagebordet og skriver. 

(Illustrasjonsfoto: LM Arkiv)

Ja, det er jo noe symbolsk ved dette. Men som det ofte er: Tilfeldighetene rår. Det flotte høstværet på en historisk dag som denne er ren flaks.

Eller er det ikke?

I min konsultasjon hos fastlegen i går snakket vi faktisk litt om dette, altså tilfeldigheter. At livet er blitt som det er blitt og sånn. Hadde det blitt ganske anneledes om jeg ikke som voksen hadde slått rot i Son? Hvem vet.

Men jeg tipset fastlegen på en svært interessant og tankevekkende bok – «Tilfeldighetenes røtter» av den britiske filosofen Arthur Koestler (til norsk ved André Bjerke, 1972).

Nok om det, bare at det – tilfeldigvis? – var den mest annerledes timen jeg har hatt hos min fastlege gjennom svært mange år.

Og nå sitter jeg tilfeldigvis her i lav septembersol. Nesten rett under det over hundre år gamle treet med resten av de svært få og små Filippa-eplene det ble i år. Ved et hagebord med tilhørende stoler og sittebenk som egentlig skulle vært tatt inn i kjelleren i går.

Men det var dette som skal skje om en god halvtime nå. Det vil selvfølgelig bli markert med brask og bram landet rundt fra da og kanskje til morgenen gryr noen steder. La oss bare håpe at feiringen ikke sklir ut, med overstadig beruselse og uro i det offentlige rom.

Så må vi i gledesmarkeringene ikke glemme at fortsatt blir flere hundre mennesker smittet her i landet hver eneste dag, nå også mange unge som er uvaksinerte eller ikke fullvaksinerte.

Og la oss for all del ofre tanker på de mange liv som pandemien har tatt og fortsatt tar verden rundt. Videre må noen slite med varige mén.

Ja, Covid-19 som pandemi er jo ikke slutt selv om den er nesten-slutt her i Norge. Etter en langt på vei forbilledlig innsats av offentlige myndigheter, så er også dét sagt herfra.

La meg da ikke glemme våre lokale myndigheter her i Vestby, som fra begynnelse til slutt – sammen med innbyggerne, selvfølgelig – har holdt oss godt nede på statistikken over smittede. Selv da smitten herjet verre i nabokommuner både i nord og sør.

Da nærmer det seg gjenåpningen av Norge, og jeg har tatt min PC inn. Begivenheten skal jo ogå markeres her i heimen.

Gratulerer, alle sammen – og takk for oppmerkomheten!

St.

Views: 1566