Telesentralen var bokstavelig talt SENTRAL!

Den stolte prismottaker Jorun Johnsrud viser sitt diplom sammen med en nesten like kry ordfører Tom Anders Ludvigsen. Men så er de også gamle kjenninger fra bridge-bordet.

(Opprinnelig publisert 21.05.16)

Det var ikke bare-bare å jobbe på Telegraf- og telefon-sentralen – DEN sentrale institusjon i Son fram til nedleggelsen i 1975, da automatikken kom.

De mange frammøtte på Hallanderiets begrensede uteareal fikk høre både interessante taler og artige historier knyttet til den spesielle arbeidspassen. Historiene ble framført av både hovedpersonene og andre i dagens andre lokale kulturhendelse på museale føtter. Her er det Knut Chr. Hallan som får fart på smilebåndene.

TEKST OG FOTO: Svein-H. Strand 

Ålesund-jenta Jorun Blindheim Johnsrud  jobbet der i 20 år etter at hun kom til Son og traff sin ekte soning, Frank Johnsrud. Jorun var blant de sju-åtte damene som delte på den døgnkontinuerlige skiftordningen.

Ikke sjelden ble det dobbeltskift, som «sovende nattevakt» på arbeidsplassen i Meierigården, der Galleri Soon nå holder til.

For dette fikk hun 21. juni 2016, som den tredje – alle kvinner – Hallanderiets Ærespris med diplom utdelt av ordfører Tom Anders Ludvigsen.


Knut Chr. Hallan benyttet anledningen til å fortelle at æresprisvinneren var blant de aller første som kom med lokale gjenstander da det tidligere Norsk Emballasjemuseum i Oslo etablerte seg i Son og spisset konseptet med gjenstander fra lokale foretak. Her holder han et historisk verdifullt bilde fra telesentralen i Meierigården. T.v. Nelly Dolonen Jacobsen som også jobbet på sentralen i mange år.

Opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no 21.05.16

Views: 438

Vestby-rekord: 351 POSITIVE TESTER I NOVEMBER

 

 

 

 

 

 

(Publisert 01.12.21) (Av Svein-H. Strand) (Ill.foto: LM Arkiv) Tallet på positive corona-tester i Vestby økte gjennom november med ialt 351, det høyeste måneds-tallet kommunen har hatt i corona-pandemien.

1. november var det registrert 940 positive tester, et tall som økte til 1291 på månedens siste dag. Til sammenlikning var det i oktober 70 nye positive.

Høyeste månedstall før nå var en økning på 218 i september, mens det i augst var bare 51.

Månedstallet for nye positive tester må også ses i sammenheng med at det i november ble gjennomført så mange som 2004 tester.

Ved månedsskiftet var tallet på utførte tester i Vestby gjennom pandemien da kommet opp i 31.777.

(Saken oppdateres.)

 

 

 

Views: 458

ETT ÅR ER GÅTT OG DET GÅR SEG TIL

(Publisert 30.11.21) Et drøyt år er gått siden Lokalmagasinet.no «gjenoppsto» på WordPress. Den gamle publisereren med over 8000 filer gikk fløyten da leverandørens server havarerte i en serverpark i USA.

I dag – med én måned igjen av 2021 – registrerer vi med glede at besøket i november ligger i en svakt økende trend på litt over 3500 per dag.

«Gamle LM»  kunne ved utgangen av 2019 skilte med at vi hadde nådd en milepæl: Én million besøk. Såvidt det var, men likevel:

Det var et resultatet av en jevn økning i besøkstallet siden første hele driftsår, i 2003.

Til sammenlikning: Dagens besøkstall her på WordPress bygger opp til et årlig besøkstall på mellom 1,2 og 1,3 millioner.

Og vi skal høyere – på et nytt og mer leservennlig design, i samarbeid med WP-spesialisten Nordic Hosting AS.

Som vårt vertskap, med ansvar for teknisk drift og rådgivning, skal de ha sin del av æren for at besøket er kommet opp på  dette nivå.

Bare for å ta én ting: Mobilversjonen av nettstedet er mildt sagt ikke lenger hva det var, takket være vårt vertskap.

Rett nok hører vi at en nettleser, som her ikke skal nevnes ved navn, er et unntak.

De som opplever dette bør først som sist bytte til Firefox eller en annen av de mest brukte, som Microsofts nettleser: Edge.

Takk for følget i november – og velkommen til daglige besøk også i julemåneden. Vi holder som vanlig koken også i jule- og romjulsdagene. Litt jule- og førjulsstoff ligger allerede «i gryta».

Red.

Views: 948

Gje oss ein betre jernbane for pengane, statsråd Nygård!

(Publisert 25.11.21) (Leserbrev) Jon-Ivar Nygård blei samferdsleminister for knapt ein månad sidan, men til no har vi sett lite av den «offensive jernbane-politikken» som Ap og Sp proklamerte i Hurdalsplattforma.

Vi tillét oss difor å kome med nokre framlegg til korleis statsråden kan ta styringa på område der den førre regjeringa har gjort lite. Slik vil han kunne frigjere mange titals milliardar til investeringar i ein betre jernbane.

Framlegg 1: Få gjennomført skikkelege planprosessar

Geologiske kart for Fredrikstad har lenge vist at ei inn­fø­ring av nytt dobbeltspor til Fredrikstad via Onsøy og Grønli vil måtte gå over fleire område med kritisk dårleg undergrunn og bli ekstremt dyr. Det har stogga prosjektet.

Likevel finst det knapt seriøse vurderingar av andre traséar. Store summar har gått til grunn­boringar, men mest alle ligg innanfor trasékorrido­ren som blei vald tidleg i planprosessen.

No trengst det eit planarbeid i riktig rekkefølgje. Innhenting av informasjon og dialog må kome først, grundige søk etter gode løysingar etter det, og avgjerda til slutt.

Oslo-Fredrikstad på ned mot 27 minutt, langt raskare enn tidlegare InterCity-planar ville gjort mogeleg, bør vere oppnåeleg, kan hende òg med ein nedsenka stasjon nord for Frikirken i Fredrikstad, altså svært sentralt.

Slike løysingar vil kunne spare fleire titals milliardar i Fredrikstad og Sarpsborg.

I Moss har byggjearbeidet køyrt seg fast i kvikkleire. Gjennom 30 års planarbeid har fagetatane vurdert ein rad med traséar, men ikkje ein einaste utanom det kritiske området ved Moss hamn.

Saman med innsparingar for ny riksveg 19, vil ei meir funksjonell løysing for jernbanen spare minst 10 milliardar.

Framlegg 2: Ha større ambisjonar enn berre InterCity

FOLLOBANEN skal kome i drift i 2022, men utan noko spor der ein kan køyre gods­tog frå Ski til Alnabru via Follobanen. Godstoga skal framleis køyre både dag og natt, delvis med farleg last, midt gjennom bustadområda langs Østfoldbanen nord for Ski, og vidare oppover den bratte Brynsbakken. Der treng tyngre godstog eit hjelpelokomotiv for å klare stigninga.

Men Follobanen er ikkje berre ein del av Østfoldbanen. Follobanen er del av eit hovudsamband mot utlandet. Det bør vere sjølvsagt at ein òg utviklar eit konkurransedyktig togtilbod for mykje av det godset som no blir frakta over grensa ved Svinesund av over to tusen trailerar per dag.

Då vil ein kunne kutte utslepp av over 300 000 tonn CO2 per år. og spare næringslivet for milliardar i avgifter.

Det hastar difor å komplettere Follobanen, elles vil langt dyrare tiltak tvinge seg fram seinare.

Framlegg 3: Ta omsyn til føresetnadene for lønsame baneinvesteringar

Tidlegare Stortingsvedtak om å dimensjonere nye baner for minst 250 km/t, har blitt snudd på hovudet.

No planlegg ein Østfoldbanen som eit lappverk, med korte avsnitt for maksimalt 250 km/t mellom alt for mange krappe svingar.

Til samanlikning vil ein moderne bane for gjennomgåande høg fart – med mange stasjonar (delvis langs avgreiningar) og eit høveleg stoppemønster for persontoga – kunne opne for 30-50 prosent kortare reisetider.

Passasjertalet vil då auke langt sterkare, og gje grunnlag for mange fleire avgangar.

Samstundes vil tilsvarande investeringar i Sverige bli meir lønsame, særleg når ein vil kunne reise med tog frå Oslo til København på tre timar, til Hamburg på 4½ og til mange europeiske destinasjonar i løpet av ei natt.

Dette vil spare mange tusen reiser med fly og bil per dag, og betre togtilbodet i Østfold ytterlegare.

I tillegg vil høgare fart og større togtrafikk resultere i ein langt betre økonomi. Kostnadene går ned når tog og personale kan køyre fleire turar på same tid. Togdrifta vil gå med overskot.

Det vil opne for lånefinansiering av delar av bane-investeringane, og raskare realisering enn det ein kan makte med berre statlege løyvingar.

Noko av det same gjeld elles i Noreg. Det finst gode grunnar for jernbane i byområde. Men attraktive togtilbod med både raske og hyppige avgangar, realiserer ein best i eit samspel med langdistansetrafikken.

FLHYTRAFIKKEN i Noreg er svært stor. Om halvparten av passasjerane på innanriksrutene går over til jernbanen, vil det åleine gje grunnlag for 200 fjerntog per dag. I tillegg kjem titusenar som no køyrer langt med bil.

Samstundes er avstandane i Sør-Noreg så korte at ein reiser raskare med tog på ein moderne bane enn med fly, sjølv om toga stoppar ganske ofte undervegs.

Difor har trafikken mellom til dømes Austlandet og Trøndelag, Møre og Nord-Noreg meir å seie for togtilbodet i Innlandet fylke enn den regionale trafikken på Austlandet.

Tilsvarande effekt vil raske tog mellom Oslo og Vest- og Sørlandet ha for samfunnsnytten i Buskerud, Vestfold og Telemark.

Difor er det så viktig at ein byggjer nye baner i eit nasjonalt og skandinavisk perspektiv, for gjennomgåande høg fart og med god kapasitet for både langdistanse-, regional- og godstrafikken.

Difor ønskjer vi statsråden kraft og mot i arbeidet hans for ein betre og meir samfunnsnyttig jernbane!

Jørg Westermann, Dagleg leiar, Norsk Bane AS, Ålesund

Views: 947

HV-soldat ved 75 års-jubileet: Du er viktig!

Fra Gjerderum hvor Forsvaret støttet Søk og Redningsmannskaper og Politiet i forbindelse med jordraset på Gjerdrum. Sjef Heimevernet, Generalmajor Elisabeth Michelsen, i samtale med mannskaper fra HV-02 avdeling Derby på Gjerdrum
Av generalmajor Elisabeth Michelsen, sjef Heimevernet

(Publisert 23.11.21) Når Heimevernet nå fyller 75 år, er det på sin plass å rose HV-soldatene. Jubileet markeres blant annet med «uniform på jobben-dagen». I fjor var det mange soldater som kledde på seg HV-uniformen og dro på sin sivile jobb eller studiested over hele landet.

Jeg vil at soldatene skal bære sin uniform med stolthet, og håper «uniform på jobben-dagen» vil vise arbeidsgivere, kollegaer, venner, familie, medstudenter og andre innbyggere i landet at HV er en del av den nasjonale beredskapen. Og på den måten få anerkjennelse for den innsatsen de gjør som HV-soldater.

Og for en innsats våre soldater har vist gjennom 75 år! Den har kanskje vært spesielt synlig den siste tiden, for måten Heimevernet har bistått samfunnet under korona-pandemien.

Jeg har selv besøkt soldater på de mange grensestasjonene der HV har bistått politiet med grensekontroll, og har latt meg imponere over den innsatsen som er lagt ned. Mange av de som var permittert fra sine sivile jobber, meldte seg frivillig til tjenesten.

Jeg synes HV-soldat i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16), Tom-Erik Larsen, oppsummerte det veldig fint da han på kort varsel kunne møte til grensekontroll på Bjørnfjell i Nordland fylke:

«Jeg synes det gir mening å være med på dette oppdraget. Nå kan vi vise frem at HV kan brukes ved en nasjonal krise. Samtidig er det spesielt å få være med på å bekjempe et farlig virus. Kanskje vi kan begrense smitten og dermed berge noens liv med å stå her på grensen», sa Larsen – og jeg kunne ikke være mer enig.

Også under det tragiske raset på Gjerdrum fikk Forsvaret, og da spesielt Heimevernet, vist for en fantastisk organisasjon vi er og hvor flinke soldater vi har.

På kort tid stilte Heimevernet med personell som blant annet støttet politiet med arbeidet som ble gjort i timene og dagene etter skredet som dessverre tok ti menneskeliv.

En historie som har rørt meg i Gjerdum-saken er om HV-soldat Kenneth Løwe:

Bare noen timer etter at raset hadde gått 200 meter fra hans eget hus, stilte han opp sammen med innsatsstyrke Derby i Oslo- og Akershus heimevernsdistrikt (HV-02) for blant annet å hjelpe sine nærmeste naboer i en fortvilet situasjon.

Det siste halvåret har aktiviteten i Heimevernet igjen tatt seg opp, med årlige treninger og kurs i hele landet. HV-soldater har gjennomført nødvendig trening og oppfriskning av militære ferdigheter for neste gang å kunne bidra for Norge dersom situasjonen krever det.

Nå skal vi feire at HV er 75 år, og det gjør vi blant annet med «uniform på jobben-dagen» 6. desember.

Jeg håper flest mulig av dere blir med på dagen for å vise at vi er 40.000 soldater og befal – spredt over hele landet. Og at vi tilhører alle samfunnslag og yrkesgrupper.

Overalt – alltid!

Views: 963

16 år d a – 75 år i dag. GRATULERER!

(Publisert mandag 22.11.21) 16 år var hun blitt, Eirin Birkeland, da hun laget denne flotte tegningen.

Motivet – fra baksiden av Thornegården – så hun gjennom vinduet i sitt rom i familiens nye bolig.

Nå er hun blitt 75 år, Eirin Birkeland Strand – Lokalmagasinets lokale kunnskapsressurs bak kulissene i en familiepreget redaksjon. Det ble da mer enn fristende å republisere tegningen fra dengang.

Den store dagen markeres i kveld i familien.

Views: 944

Salgstall Vinmonopolet Son 1. halvår

(Publisert 18.11.21. Oppdatert 20:33) Vinmonopolet Son var, som tidligere meldt, blant de relativt få i hele landet som ikke hadde en nedgang i salget i siste månedsoversikt, for september. Omsetningen speiler her – og i de fleste andre butikker på pluss-siden – salgsstedets preg av hytteliv og turisme. Her kommer salgstallene, oppgitt i liter og prosentvis økning, for alle varegrupper og vareslag i hele 1. halvår.

Et interessant trekk er at hvert eneste av de mange vareslag hadde en betydelig økning i salget. Tallene før prosenttallet skal leses slik:

Først står 1. halvår i 2020, videre 1. halvår i år, og så salgsøkningen i liter. Prosent er prosent – men sjekk hvor mye salget av fruktvin økte! Sider og Rom falt visst også i smak denne første høstmåneden ved fjorden.

Den desiderte «taper» – om vi må få si: Genever (bildet, foto: no.wikipedia). Og så i den gamle Hollenderstaden Son!

ALKOHOLFRITT 484 – 749 – 265 – 55 %

ØL 1 632 – 2 627 – 994 – 61 %

BRENNEVIN 6 919 – 9 288 – 2 370 – 34 %

STERKVIN 302 – 447 – 145 – 48 %

SVAKVIN 74 321 – 99 417 – 25 096 – 34 %

Vareslag:

Rødvin 34 813 – 48 969 – 56 – 41 %

Hvitvin 26 566 – 33 124 – 6 557 – 25 %

Musserende vin 5 967 – 8 201 – 2 234 – 37 %

Rosévin 6 157 – 7 864 – 1 707 – 28 %

Perlende vin 527 – 701 – 174 – 33 %

Aromatisert vin 180 – 251 – 71 – 39 %

Fruktvin 34 – 165 – 131 – 382 %

Sider 78 – 143 – 65 – 83 %

Vodka 1 788 – 2 203 – 415 – 23 %

Whisky 1 069 – 1 361 – 292 – 27 %

Gin 706 – 1 093 – 387 – 55 %

Likør 637 – 979 – 342 – 54 %

Akevitt 642 – 904 – 262 – 41 %

Brennevin, annet 593 – 783 1- 91 – 32 %

Bitter 523 – 750 – 226 – 43 %

Druebrennevin 665 – 681 – 16 – 2 %

Rom 137 – 254 – 117  – 85 %

Brennevin, nøytralt, styrke 37,5 % – 121 – 214 – 93 – 77 %

Fruktbrennevin 38 – 65 – 27 – 72 %

Genever 1 – 1 – 0 – 0 %

Views: 398

Båtfabrikk på 6000 kvadratmeter flyttes til Sonskilen båthavn – etter «MINST MULIG DEMOKRATISK BEHANDLING»

Oversiktsbilde over den privateide båthavna, tatt for noen år siden.

(Publisert 16.11.21) Goldfish Boat AS har startet byggingen av en båtfabrikk på 6 000 kvadratmeter i Sonskilen båthavn. Hele produksjonen på Sletta skal flyttes til båthavna. Soon og Omegns Vel er bekymret over at det etableres en fabrikk så nær Son. – Fabrikkvirksomhet er ikke forenlig med et bevaringsverdig og fredelig småbyliv, påpeker vellet i en lang uttalelse som gjengis videre i sin helhet her.

«Fabrikkbygget vil ha et dominerende preg, som alle som bor i og besøker Son påtvinges. Fabrikkvirksomhet vil også medføre økt trafikk på et lite veinett. Det vil også kunne innebære press på klima og miljø, og redusere antall båtopplagsplasser med ca 500.

Ingen ting av disse ulempene har innbyggerne i Son fått ta del i og blitt invitert til å mene noe om. Goldfish har tvert imot ønsket minst mulig demokratisk behandling av fabrikken. Dette står rett ut i byggesøknaden.

Vi er bekymret over mangelfull demokratisk deltakelse og over at kommunestyret så vidt vi kan forstå har blitt holdt utenfor behandlingen av denne saken, eventuelt befunnet seg på en veldig lang armlengdes avstand.

Da rådmannen i Vestby kommune først behandlet byggesøknaden, konkluderte han med at tiltaket var i strid med reguleringsplanen, og at tiltaket i det minste var avhengig av en dispensasjon.

Men da plan- og miljøutvalget behandlet søknaden konkluderte det nokså oppsiktsvekkende med at dispensasjon ikke var nødvendig. Det kan ikke ha vært riktig. Likevel ga rådmannen kort tid etter en rammetillatelse til fabrikkbygningen!

Vi mener at rådmannen her begikk en feil. Han skulle ikke ha tatt planutvalgets vurdering og avgjørelse for god fisk.

Vedtaket var etter vårt syn uhjemlet, i strid med den gjeldende areal-og reguleringsplanen, plan- og bygningsloven og i strid med kommunens eget delegasjonsreglement.

Forrige måned ga rådmannen Goldfish igangsettelsestillatelse, som er startskuddet for å bygge det de har fått rammetillatelse til. Vi spør oss om disse vedtakene overhodet er gyldige.

Kommunen kan, hvis et vedtak er ugyldig for eksempel hvis det er fattet av et organ eller en kommunalt ansatt (inkludert rådmann) som ikke har den formelle kompetansen, omgjøre eget vedtak. Uansett hvor mye den som mener å ha innrettet seg etter tillatelsen måtte protestere.

Miljøutfordringene og faren for forurensning er foruroligende. Herdeprosessen i produksjon av plastbåter er basert på det meget giftige stoffet Styren.

I dette tilfelle er det Statsforvalteren som skal gi tillatelser til slike utslipp. Grunnet miljøutslipp er produksjon av plastbåter i andre småbyer flyttet vekk fra strandsonen.

Utslippstillatelser for luft er en forutsetning for å bygge en fabrikk det her er snakk om, og ikke noe man kan få tilgivelse for, men derimot ha tillatelse til.

Statsforvalteren har ikke mottatt noen søknad fra Goldfish og deres selskaper!

Vil vi ha en gigantisk båtfabrikk i Son?

Vil vi ha mer utslipp i Oslofjorden, som allerede er døende?

Vil vi overta «Mosselukta» i Son? Styrengass lukter i kaldt vær?

Andre byer flytter strandsonens fabrikker inn i industrielt grunnet miljøutslipp! Er Vestby Kommune en miljøversting?

Det er dette som vi nå vil oppfordre alle til å mene noe om og debattere.

Vi vil at representantene i kommunestyret i Vestby engasjerer seg i denne saken, og viser at de tar lokaldemokratiet på mye større alvor enn så langt i denne saken.

Skal 500 opplagsplasser forsvinne, eller skal gjeldende reguleringsplan følges?

Mer informasjon på disse linkene:

https://sonvel.no

https://vestby.pj.360online.com/Journal/SearchSimple?searchstring=kol%C3%A5sveien%2034&offset=0

 og https://www.vestby.kommune.no/offentlig-mote-plan-og-miljoeutvalget-19-04- 2021.511799.MD1I597385o6926.pts.html

Styret i Soon og Omegns Vel

Views: 440

Polet selger mindre etter gjenåpningen av samfunnet – MEN IKKE I SON

Fra åpningen av Vinmonopolets kategori 2-butikk i Son i 2015. Omsetingen har siden da vokst til et nivå som tilsier opprykk til kategori 3. Men lagerplassen er angivelig ikke stor nok i de nåværende lokalene i Båtbyggerveien. (LM-foto: Svein-H. Strand)

(Publisert 14.11.21) Vinmonopolets salg på landsbasis gikk ned med 5 prosent i september 2021 målt mot september 2020. Samtidig hadde mindre steder med preg av hytteliv og turisme en betydelig salgsøkning i forhold til september i fjor. I Son: For brennevin og for svakvin var det en salgsøkning på 34 prosent. For sterkvin 48 prosent og for øl hele 61 prosent.

Også salget av alkoholfrie varer hos Vinmonopolet Son hadde en stor økning: 55 prosent, sammenliknet med september 2020.

Det samme gjelder samtlige undergrupper av vareslagene, og prosentvis økning her – samt volumtallene for disse – kommer vi tilbake til i en egen sak.

Det var like mange salgsdager (26) i september i år som i fjor, men en torsdag mer og en tirsdag mindre, som Vinmonopolet skriver på hjemmesiden. Kalender-korrigert nedgang for måneden blir dermed 7 prosent på landsbasis.

– Nedgangen er som forventet og skyldes den gradvise gjenåpningen av samfunnet, sier kommunikasjonssjef Jens Nordahl i en pressemelding.

Årsaken til Vinmonopolets salgsvekst under coronaen var nedstengningen av samfunnet med tilhørende bråstopp i uteliv, grensehandel og taxfreehandel.

– Nå når denne type aktivitet tar seg opp, er det bare naturlig at Vinmonopolets salg går noe ned. Vi regner med å se en differensiert salgsutvikling for ulike pol i tiden som kommer, understreker Nordahl.

– En rekke pol i sentrum av byene kan faktisk oppleve vekst som følge av at sentrums- og kontorliv nå tar seg kraftig opp. Pol nær svenskegrensen og i forstedene der folk har hatt hjemmekontor, vil derimot se nedgang, antar han.

HISTORISK SALGSVEKST SIDEN MARS 2020

Salget på landsbasis økte med 15 prosent i første halvår, målt mot samme periode i fjor. Økningen er coronadrevet. Tilnærmet full stopp i både grensehandel og taxfree har medført en historisk salgsvekst for Vinmonopolet siden 12. mars i fjor.

– I takt med at samfunnet sakte gjenåpnet, var imidlertid denne effekten i ferd med å reduseres betydelig utover våren og forsommeren 2021, sier kommunikasjonssjef Jens Nordahl.

– I lys av denne utviklingen er det grunn til å forvente moderat nedgang for Vinmonopolet de neste månedene, men det vil selvsagt være betydelige lokale variasjoner, sier Nordahl.

For første halvår er veksten høyest for fylkene som tradisjonelt er mest utsatt for grensehandel. Butikkene med størst vekst i første halvår ligger i typiske hyttekommuner og i områder som normalt er sterkt berørt av grensehandel.

Views: 992

Slik er smittetrykket i Vestby nå – OG SLIK FÅR DU TESTET DEG

(Publisert 12.11.21) Med et lite unntak for oktober er smittetrykket i Vestby relativt svakt økende, slik det stort sett har vært under hele corona-pandemien. Dette basert på registrerte positive prøvesvar. Men november ligger an til å få en viss økning, i tråd med oktober-tendensen.

 

Oktober ga 70 positive prøvesvar. Tallet på prøvesvar (gjennom hele pandemien) økte da fra 866 til 936.

Ved utgangen av oktober var det registrert 29 742 prøver under pandemien.

Så langt i november er det registrert 54 flere positive svar. Fra 940 til 994 den 11. november. Og totaltallet på avlagte prøver var da kommet opp i  30 292.

SLIK FÅR DU TESTET DEG

Korona-test kan bestilles via Helseboka, timebestilling og testing er gratis: Digital reservasjon av korona-test

Du kan også reservere tid for test ved å ringe koronalegevakten på tlf. 404 04 919. Her får du flere tastevalg, tast 3 for å komme til Vestby kommunes teststasjon som ligger i Risilveien 65.

Telefontid er kl. 08.30 til 15.00 hver dag, også i helgene

Vi minner om at dersom du er i behov av legetilsyn skal du ringe 404 04 919 og taste 1 – du settes da over til Mosseregionens koronalegevakt som tilbyr legetilsyn.

Test og analyse er gratis!   

 

Views: 1027

CORONA-VAKSINERINGEN I VESTBY NÅ

Fra vaksinering på Vestby Arena tidligere i år. (Foto: Svein-H. Strand)

(Publisert 12.11.21) En oppdatering om den kommunale corona-vaksineringen i Vestby. Oppdatering om smittetrykket publiseres som egen sak.

Vaksinering på Vestby arena er fortsatt onsdager kl. 09 – 15 hvis ikke annet er opplyst:

De som får tilbud om coronavaksine nå er:

  • Dose 1 til uvaksinerte
  • Dose 2 til delvis vaksinerte
  • Dose 3 til personer med alvorlig svekket immunforsvar
  • Oppfriskningsdose til eldre over 65 år, med aldersprioritering
  • Drop- in vaksinering for dose 1 og 2 for innbyggere født i 2005, eller eldre, samt dose 3 til pasienter med alvorlig svekket immunforsvar

NB! Intervall mellom doser:

  • Det må ha gått 4 uker mellom dose 1 og dose 2 for innbyggere født 2003 eller tidligere.
  • Det må ha gått 12 uker mellom dose 1 og dose 2 for innbyggere født i 2004 og 2005.
  • Det må ha gått 4 uker mellom dose 2 og dose 3 for pasienter med alvorlig svekket immunforsvar.
  • Det må ha gått 6 mnd mellom dose 2 og dose 3 for de som skal ha oppfriskningsdose.
  • Status i Vestby kommune per 05.11.2021

    Antall og andel vaksinerte:

    • Antall vaksinerte (hele befolkningen): 1. dose – 13922 innbyggere
    • Andel (%) vaksinerte blant personer 18 år og eldre: 1. dose – 92 %
    • Antall vaksinerte (hele befolkningen): 2. dose – 12319 innbyggere
    • Andel (%) vaksinerte blant personer 18 år og eldre: 2. dose – 87,6 %

    Innbyggere med alvorlig svekket immunforsvar som skal ha dose 3:

    Du kan ringe hjelpetelefonen og bestille time på telefon 64 98 01 00, tastevalg 2.
    Åpningstid hjelpetelefonen er tirsdag, onsdag og torsdag kl. 08.00-11.00.
    Du kan også komme på drop-in de dagene vi vaksinerer mellom kl 09.00 og kl 14.00.

    Ta med dokumentasjon på at du skal ha vaksine.

    Innbyggere født i 2006, 2007 og 2008, samt alle fra årskull 2009 så snart de har fylt 12 år:

    • Vestby kommune benytter vaksinen Comirnaty fra BioNTech/Pfizer i denne aldersgruppen.
    • Vaksinasjonen skal bestå av én dose i denne omgang.
    • Barn og unge som er 12- 15 år, og som har gjennomgått infeksjon, bør foreløpig ikke motta vaksine.
    • Det anbefales at koronavaksiner settes med en ukes intervall til andre vaksiner

    Slik bestiller du time til ditt barn/ungdom:

    • Gå inn på hjemmesiden til Vestby kommune.
    • Trykk på «Registrer deg for koronavaksine»
    • Du kommer til helseboka, og her må du logge inn med din bank ID. Du kan nå registrere at ditt barn/ungdom ønsker vaksine.
    • Når dere har registrert dere vil dere motta en sms innen ett døgn, og dere kan bestille time via link i sms som passer for dere. NB! Pass på å fullføre hele registreringen. Timen er ikke booket før du har mottatt sms med bekreftelse på booket time.

    Innbyggere født i 2004 og 2005:

    Dere kan komme på drop-in alle dager vi vaksinerer, eller registrere at dere ønsker vaksine på hjemmesiden til kommunen. Hvis dere registrerer dere vil dere motta en sms innen ett døgn, og dere kan bestille time via link i sms som passer for dere. NB! Pass på å fullføre hele registreringen. Timen er ikke booket før du har mottatt sms med bekreftelse på booket time.

    • Vaksinasjonen består av to doser med 8-12 ukers intervall mellom dosene
    • De som tidligere har gjennomgått covid-19 anbefales 1 dose koronavaksine
    • Det anbefales at koronavaksiner settes med en ukes intervall til andre vaksiner

    ​Vestby kommune benytter vaksinen Comirnaty fra BioNTech/Pfizer da det foreligger større erfaring med bruk av denne vaksinen i denne aldersgruppen.

    Samtykkeskjema for de som ikke har fylt 16 år
    For personer under 16 år er det foresatte som tar helsemessige beslutninger, men barn og ungdom skal bli hørt i beslutninger som gjelder deres helse. For koronavaksinasjon hos ungdom under 16 år kreves samtykke fra begge foresatte ved felles foreldreansvar.

    Legitimasjon og samtykkeskjema

    Innbyggere født i 2008 og eldre, samt alle fra årskull 2009 så snart de har fylt 12 år må ta med:

    • Legitimasjon
    • Signert samtykkeskjema hvis dere er under 16 år
    • Du trenger ikke ta med signert samtykkeskjema hvis foreldrene dine har registrert samtykke via link ovenfor

     

Views: 377

Tar snart farvel med Son for å gjøre og LÆRE NOE NYTT OG SPENNENDE

Alessandro og sønnen Wesley poserer for Lokalmagasinet.no i hjertet av gamle Son.

(Publisert 11.11.21) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) Det er lenge planlagt, og snart skal det skje: Når dette året er slutt, da sier tidligere restauratør Alessandro Onorato (44) farvel til Son. Da skal han etablere seg med fast bopel i Telemark. Og der skal han opprette et aksjeselskap for å bygge opp sitt spennende prosjekt: En nettbasert turistportal. Ikke der, men i Sicilia hvor han har sin italienske hjemstavn.

Viktige føringer er på plass: Et romslig hus i Telemark der hele familien kan samles inne som ute, har han nylig kjøpt. Og boligen i Son regner han med kan skifte eier et stykke ut i det nye året.

Alessandros tidligere ektefelle Luisa Garofalo og deres to barn er allerede blitt for telemarkinger å regne; hjemmet sitt har de bare noen minutters kjørevei fra bygdesenteret Bø.

– LIKER Å LÆRE NOE NYTT

– Jeg liker å lære noe nytt, sier kokkeutdannede Alessandro. I over ti år drev han Ristorante 24 i Woldegårdens kjellerlokaler i Storgata. Både alene og sammen med Luisa.

– Mitt sosiale prosjekt, som ligger i bunnen for alt jeg vil og skal nå, det er å kunne være sammen med familien, sier han bestemt. Og speiler litt av hjemlandets kultur ved vårt kafébord på Solsiden.

Sønnen Wesley (17), elev på medie- og kulturlinja ved Drømtorp videregående skole i Ski, er også kommet til vårt treff.

Fem dager i uka kjører en snill mamma ham den lange veien til og fra skolen.

Å kunne avslutte utdanningen i Ski betyr mye for Wesley. Han satser på et yrkesliv i mediebransjen. Og en linje som denne finnes det ikke mange av i hele landet, kan han fortelle.

Snart har vi også fått selskap av yngstebarnet, Michelle (13). Hun går på skole i Bø, lærer nå om internasjonalt samarbeid, og er kommet for å være sammen med pappa og Wesley denne dagen i Son.

Hun skal fotograferes sammen med dem i det gamle Son-miljøet ved torget. Vel å merke med seg selv på bildene bare til privat bruk. Og slik ble det.

EN INTERNETTPORTAL FOR TURISTER

Så forteller Ale, som han gjerne kaller seg, om sitt prosjekt i Sicilia, nærmere bestemt på det lille stedet Segasta, fem mils vei fra Palermo. Bare ti minutter fra sjøen.

Sicilia er jo i utgangspunktet et av Italias fremste reisemål for turister, og i Segasta skal et feriehus restaureres og være base for nettportalen rettet mot turister.

Det blir en veiviser for mat, kultur, reiser og opplevelser. Portalen er planlagt å komme i drift i løpet av neste år.

 

 

Views: 492

Soon Hermetikkfabrik SATTE STEDET PÅ KARTET

 

OPPDATERT med bilder 09.11.21.

Bilder fra LM Arkiv hvis ikke annet er oppgitt.

Fra produksjonen av Birkelands sagnomsuste krydder-sursild og andre sildeprodukter. Trolig var ingen i verden raskere enn løkskrellerne hans.  (Foto: Bjørn Skovdal/Moss Avis, fra gamle Vestby Avis.)

Soons-ansjos og -gaffelbiter. Ogditto sardiner. Hva er nå dét? Ja, slik spør nok de aller fleste av dagens lokalbefolkning om du bringer temaet på bane. Og rart er vel ikke det, med tanke på at “den innfødte befolkning” er blitt i absolutt mindretall etter den store tilflyttingen gjennom de siste 15 år. Dessuten begynner det unektelig å bli mange år siden ansjos og gaffelbiter fra Soon Hermetikkfabrik var produkter som virkelig satte stedet på kartet.

Se bare om ikke selveste Charlie Chaplin i en av sine filmer spretter opp en boks med sardiner tydelig merket Soon. Det er i en scene ombord i et tog at komikeren inntar godsakene som reisemat.

Av journalist Asbjørn Kongsnes,

opprinnelig trykket i nedlagte Vestby-Kuréren, 1988.

Hver hermetikkfabrikk har sin hemmelighet. Og hvordan var det så med for eksempel den berømte ansjosen fra den bittelille bade- og kunstnerbyen ved Oslofjorden? En “hverdagsdelikatesse” fra Sons dominerende bedrift gjennom flere tiår.

– De forskjellige sorter krydder skulle stå til hverandre, og ingen spesiell kryddersort måtte stikke seg fram i smaken. Ansjos byr forresten på en lang rekke muligheter i framstillingsprosessen.

Dette sier den eneste som i dag kjenner skikkelig til hvordan det gikk for seg når denne gode spise så dagens lys, nemlig Odd Birkeland. Det var hans far, Hartvig Birkeland, som var ansvarlig for framstillingen av Soons-ansjos ved Soon Hermetikkfabrik. Med ansjos har det alltid vært slik at oppskriften er den enkelte fabrikks hemmelighet. I motsetning til sardiner, som produseres etter mer fastlåste resepter, understreker Odd Birkeland.

– Men hvilke kryddersorter benyttet din far i produksjonen av ansjos og gaffelbiter? prøver vi oss.

– Det spørsmålet kan du altså ikke få svar på, smiler han.


BYGGET I 1917

Soon Hermetikkfabrik lå ved brygga rett nedenfor tomta hvor Son Kro er i dag. Fabrikken ble bygget i 1917, og den første som drev den var var en mann ved navn Hurum. Som formann hadde han en svenske som het Lykke (Lycke?). Fabrikken var egentlig bygget for produksjon av sardiner, men med utviklingen fulgte også produksjon av ansjos og gaffelbiter.

Hartvig Birkeland kom fra Stavanger, og begynte ved fabrikken i slutten av 1918, som formann. Han var fagmann i bransjen, og ble senere bestyrer. Tilsammen var han knyttet til fabrikken i 43 år.

I begynnelsen av 1920-årene ble fabrikken ledet av en annen kjent mann i bransjen, Idsøe. Opprinnelig fra Stavanger, han også, men kom til Soon fra hermetikkvirksomhet i Koppervik. I begynnelsen av 1930-årene kom en ny eier, E. M. Nilsen Moe som da eide fire fabrikker, men fabrikken i Son var den eneste som drev med ansjos og gaffelbiter.

KOPERVIK-JENTENE

Med Idsøe fulgte det også kvinnelig arbeidskraft fra Kopervik. Den første tiden, fra 1923, jobbet Kopervik-jentene i Son bare i sommersesongen, men etterhvert slo flere av dem seg til på stedet. Mange ble gift i distiktet.

I brislingsesongen var det beskjeftiget fra 60 til 80 kvinner og menn ved fabrikken. Men om høsten og vinteren var det en fast stab på 18 stykker pluss noen hjelpearbeidere.

– Om sommeren var det utrolig mye overtid – så mye at det gikk på kreftene løs, forteller Odd Birkeland som begynte i fast arbeid under sin far som 16-åring.

– Fabrikken hadde også stor betydning for fiskerne i området. De leverte råstoff, og i en periode skal det ha vært syv notbruk fra Son og Kjøvangen igang. Ja, fabrikken fikk det fineste råstoffet av brislingen fra farvannene rundt Son. Når det ikke var nok, ble det supplert med større sild fra Gøteborg-distriktet. Denne gikk også til ansjos, såkalt apetitt-sild – renset ansjos, også kalt skinn- og beinfri. Pir i tomat hørte også til produksjonen.

I Stavanger-området lå sardinfabrikkene på rekke og rad, med Bjelland som den ledende. Men også Soon var så absolutt på bransjekartet.

Etter at Odd Birkeland i 1934 begynte i sin fars fotspor, utviklet han etterhvert sine egne oppskrifter.

ØDELAGT AV BRANN

Soon Hermetikkfabrik ble ødelagt av brann i 1964. Brannen oppsto i en stekemaskin for fiskekaker, og omkringliggende bebyggelse var lenge i faresonen. Heldigvis blåste vinden i en annen retning slik at katastrofen ble begrenset. På dette tidspunktet hadde forøvrig Oslo-bedriften Viking Canning Co. Ltd. A/S overtatt fabrikken.

Tilbake til de gylne hermetikkår:  – Det var en hektisk tid, forteller Odd Birkeland.

– Mye overtid og slit hørte liksom til dagens orden. Kvinnene måtte ha radar i fingertuppene for å skille brisling og sild.

Når det gjelder Viking Canning skal vi her bare kort nevne at bedriften hadde sine beste år i Son i årene 1965-1973. I 1978 ble det konkurs. Etter konkursen hjalp Odd Birkeland til med å sette igang produksjonen ved AS Westsild i Haugesund, etter at en annen Haugesund-bedrift, K. Kolbeinsen & Co. hadde levert råvarer til Viking Canning gjennom 20 år. Også der kom hans bransjekunnskap til sin rett når det gjaldt reseptene.

– De svenske sildebord er velkjente. Ærlig talt, Birkeland, har du smakt noe bedre?

– Jeg har ikke smakt så mye på svenske sildebord. Men på tale om Sverige og sildeprodukter, så solgte vi på Viking Canning i perioder opptil 400 kartonger sursild i uka. Og det var til et snevert område ved Gøteborg, svarer Birkeland kjapt og megetsigende mens intervjueren forsyner seg av hans eget sildebord. Birkeland var leder av sursildavdelingen ved Viking Canning i alle bedriftens år i Son.

Oppskriften holder han klokelig for seg selv, en får bare nøye seg med å nyte det hele. Det er en uforglemmelig gastronomisk opplevelse.

HVA ARNE HESTENES SKREV  I DAGBLADET

Les forresten noen utdrag av hva den verdenskjente Dagblad-journalist og feinschmecker Arne Hestenes skriver om om en viss krydderfilet i spesialsaus etter en resept av Odd Birkeland (Dagbladet 25. april 1974):

“I mange variasjoner hadde vi tidligere smakt kryddersild, men dette var en liten sensasjon for vår gane. Vi har testet denne silda på våre eksperter rundt om i vår redaksjon, og begeistringen er pyramidal.”

Og: “Tekstreklame eller ikke – denne silda kan man ikke smake seg til gjennom annonser!”

Skrev Hestenes blant annet.

Tilføyd 09.11.21:

Views: 1059

Lokalt er så mangt…

Typisk senvinterbilde fra «byflata» i byen midt i Norge. (Foto: Øyvinn Hjorthen)

(Fra LM 07.11.21) (Republisert 16.02.24) Helt siden Lokalmagasinets barndom i 2003 har vi hatt følge av et minimagasin. Det ble rett nok ikke oppdatert i lange perioder, og det har kort sagt vært mye til og fra. Men med ny publiserer kom også nye muligheter for å speile litt fra redaktørens hjemby.

Og konseptet med å publisere gamle og nyere enkeltbilder, sammen med en fyldig bildetekst, har vært en overraskende suksess. I samhandling med lokale sosiale medier, det er så – men ikke som fast ordning.

Faktisk har ingen av de seneste oppdateringene hatt forhåndsvisninger på Facebook.

Likevel viser vår pålitelige statistikk at MosjøenMagasin er den femte mest leste av våre sider.

At den ligger på andreplass målt etter Hits er jo også hyggelig, men trenger en forklaring: Denne måleenheten speiler en blanding av visninger og antall bilder/illustrasjoner. Og sistnevnte er som nevnt en bærebjelke i konseptet.

For å markere suksessen ligger nå lenka til magasinet som frittstående objekt i menyen. Velkommen dit, også dere som har hjemstavn andre steder!

Typografien ble tidligere i høst endret etter at det ble lagt inn nye føringer i publisereren som redaktøren ikke synes noe særlig om. Men les og se – og så tar vi opp typografien som et forbedringspunkt internt.

Views: 583

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

4
0
0
0
0