(F. 26.12.1945) Redaktør, journalist og informasjonsarbeider siden 1968. ||| I 1963: Redaksjonell praktikant i 8 måneder på full tid i Helgeland Arbeiderblad i hjembyen Mosjøen. ||| Arbeidende pensjonist med hjemmekontor fra 2008 (AFP) og videre som folkepensjonist til nå.
(Publisert 13.02.23) Dagens triste nyhet for alle med postnummer 1555 og 1556 Son: Postens avtale med Kiwi om Post i butikk opphører. Dette innebærer at postboksene med postnummer 1556 flyttes til REMA 1000 på Søndre Brevik, «fra tirsdag 28. februar».
(Illustrasjon: LM Arkiv / fra «Trangviksposten», redaktør Syvertsen skriver brev.)
SISTE ÅPNINGSDAG for Post i Butikk hos Kiwi er lørdag 25. februar.
Mandag 27. februar holder Post i Butikk stengt. Men dagens brevpost kan hentes i postboksen hos Kiwi Son før kl. 11:00.
NYE NØKLER til postboksene deles ut fra tirsdag 28. februar heter det videre i brevet fra Posten Norge AS og datterselskapet Bring.
REMA 1000 Son ligger i Gartnerveien 3 på Søndre Brevik, ca 2,5 km fra Son sentrum – bare et titalls meter fra kommunegrensen med Moss.
Vrakdeler fra det tyske militærflyet som ble skutt ned over Nedre Fiplingvatn under krigen, trolig i 1940. (Fotograf: Ukjent. Lastet ned fra Digitalfoto)
(Publisert 12.02.23) (Reporter Svein-H. Strand) Motstandsviljen var både stor og viktig da Norge ble okkuppert av den tyske krigsmaskinen i 1940. Dette er en hendelse helt sør i Nordland, i Grane kommune, et godt eksempel på.
Der – like sør for gården Nordli i Fiplingdalen – ble nemlig et tysk militærfly skutt ned av en sivilist med et håndvåpen – angivelig en sørsame – da det kom i lav høyde over Nedre Fiplingvatnet.
Vrakrestene, eller noen av dem, kunne jeg selv se til langt utpå 1950-tallet når vi var på familiehytta, bare et par hundre meter fra Nordli. De lå på et jorde omtrent der rutebussen fra Trofors jernbanestasjon hadde sitt siste stoppested.
Det skal nå undersøkes hvor flere opplysninger om denne hendelsen kan finnes.
Mens vi arbeider med dette, vil innlegget om noen dager bli flyttet til vår seksjon Mosjøen Magasin, der leserne kommer inn via lenkene i menyen – under hovedpunktet Hummer&Kanari.
(Publisert 11.02.23) Onsdag denne uka fikk vi et uforståelig problem med forhåndsvisning av LM-saker på Facebook. Lenker til sakene virket ikke, uansett hvor mye du klikket på dem.
Vel å merke hvis du hadde logget deg inn fra en datamaskin.
Ja, av en eller annen grunn var det ikke spor av «råtne lenker» hvis du brukte mobilen.
Problemet ble selvsagt kommunisert på redaktørens side med 5000 Fb-venner og nesten 200 følgere. Samtidig som vi fortsatte å forhåndsvise våre nye publiseringer.
Torsdag gikk. Og fredag. Men lenkene virket fortsatt ikke. Heller ikke når vi delte våre egne saker på andres Fb-sider. Likevel gikk besøkstallene markert opp for torsdag og fredag! Så her er det mange som har brukt mobilen.
(Illustrasjonsfoto: LM Arkiv)
SÅ BLE DET LØRDAG. Spenningen var stor – og gleden ditto – da redaktøren i formiddag startet sin PC og snart kunne konstatere: Lenkene virket igjen som de skulle: Rett til saken!
Men før det settes punktum i denne saken, altså innlegget:
Over 40 års erfaring fra nærkontakt med datatrollene har gjort at det nok er mye som skal til før jeg blir veldig overrasket. Ikke minst når det gjelder internett og sosiale medier.
For eksempel dersom URL-lenkene igjen har gått «i vranglås» – nå i kveld.
UANSETT: Med en viss erfaring som gravende reporter er det mer enn fristende å prøve å avdekke hvem som egentlig sitter ved rattet «bak kulissene». Altså når sånne ting skjer.
Blir jeg straffet fordi jeg – så langt – ikke har sett meg råd til å abonnere på et par av produktene som gang på gang, gjennom hele dagen, brått popper opp i bildet på min laptop?
Her er det snakk om hjelp til blant annet å «rense» – rettere fullrense – sentrale deler i datasystemet.
OG INNIMELLOM seiler det inn pristilbud på 80 (åtti) prosent for et års abonnement. For det første året… Enda er det snakk om en kostnad på mellom 500 og 600 kroner hvis du betaler med kredittkortet ditt.
For noen av produktene har jeg slått til på tilbudet om en gratis prøveperiode. Som nå er utløpt. Og det er ikke bra, forstår jeg på budskapet som i det ene tilfellet fyller hele – ja hele – skjermen min.
MEN DA er tiden kommet til å sjekke lenketilstanden for Lokalmagasinet.no fra laptopen enda en gang. Følg med – og ha en fortsatt fin lørdag!
(Fra LM februar 2003) (Republisert 09.02.23) Lokalmagasinet.no inviterer offentlige forvaltningsorganer til et konstruktivt samarbeid om informasjon som er til nytte for innbyggerne. Vestby kommune fikk i sommer på plass en grei startversjon av sitt eget nettsted. Vi forventer atskillig mer informsjon etter hvert på www.vestby.kommune.no.
STOREBROR MOSS kommune i sør er ikke overraskende flere hakk kvassere med sitt produkt på www.moss.kommune.no. I nord var Ås kommunes sider www.as.kommune.no en behagelig overraskelse. Det sier vi på grunnlag av bare et kort besøk tidlig i desember. Siden var nede for telling da vi skulle se nærmere på den søndag 15. desember. Ås-siden vil vi senere granske ekstra nøye fordi den er nominert blant de fire beste kommunale hjemmesidene i landet.
Ja og nei hos vennskapskommunene
Vestbys svenske vennskapskommune Vara har en hjemmeside som virker ryddig og funksjonell, bedømt etter bare et kort besøk på det særdeles greie domenenavnet www.vara.se. Med Vestbys danske vennskapskommune Hundested er det verre, som dere ser her på www.hundested.dk. De rakk ikke engang sin egen frist om at siden skulle være oppe og gå i løpet av 2002, men hadde sikkert sine gode grunner. Nå etter nyttår har de gitt seg selv frist til 1. mai med å få hjemmesiden klar.
Velkommen til norske Westby, Wisconsin!
Så tar vi en kjapp tur til USA – for å se hvordan det står til i den utrolig «norske» småbyen Westby, Wisconsin som jo absolutt burde bli Vestbys amerikanske vennskapskommune, slik Lokalmagasinets redaktør uten hell foreslo for noen år siden.
Lokalmagasinet tar nå opp igjen kontakten som ble opprettet mellom de ukentlige næravisene Vestby Avis og The Westby Times. Vestby Avis er forlengst historie, og det vi foreløpig har klart å finne ut om tvillingavsa over there, er at de ikke har noen nettutgave. Men de holder det gående, fikk vi vite før jul i et skjermbrev-svar fra den lokale næringsforeningen Westby Chamber of Commerce som gir ut nettstedet www.westbywi.com.
Og når dere har vært i Westby og blitt møtt med A big VELKOMMEN, kan dere jo runde av med noe radikalt annet. Besøk tilslutt et av de vakreste nettstedene vi har sett – med sin rake, minimalistiske utforming og fundamentale ide: Et menneske, et ualminnelig alminnelig menneske, snakker og legger ut bilder og pekere til deg og meg om seg og sitt i hverdagen. Rett og slett! Sammenliknet med svært mye av det vi finner på nettet, uansett sjanger, blir dette nesten rørende, synes vi og flere med oss om www.iamgeneric.com.
(Fra LM 15.02.2007) (Republisert 08.02.23) (LM Arkivfoto) Etter en årelang prosess: Statens landbruksforvaltning (SLF) imøtekom ikke søknaden fra Ivar Fæste om ekspropriasjon av plassen Emmerstad under Hauger gård i Vestby kommune.
JORDLOVENS PARAGEAF 14 gir hjemmel for å ekspropriere bruk som har vært leid på husmanns-, bygsels-, eller leilendingsbruk til fordel for leieren, barna eller barnebarna hans.
Ivar Fæstes bestefar og far har leid plassen Emmerstad siden 1914. Spørsmålet for SLF var om plassen var leid på husmanns-, bygsels-, eller leilendingsvilkår.
Fylkeslandbruksstyret i Akershus kom, med fire mot tre stemmer, til at Emmerstad var leid på slike vilkår, og at det var grunnlag for ekspropriasjon.
ETTER EN GJENNOMGANG av leiekontraktene og opplysningene i saken, kom SLF til at det ikke forlå sannsynlighetsovervekt for at Ivar Fæstes bestefar og far hadde leid Emmerstad på husmanns-, bygsels-, eller leilendingsvilkår.
Det rettslige grunnlaget for ekspropriasjon var derfor, etter Statens landbruksforvaltnings syn, ikke til stede.
Etter det Lokalmagasinet.no forstår, må det nå en kostbar rettssak til for at det som har vært regnet som den siste husmannsplassen i Vestby skal kunne tilfalle Fæste-slekta.
Vadbåter i fiskerhavna nedenfor Pjåken. (Foto fra trykksak/dokument.)
(Publisert 05.02.23) (Av Gunnar Egil Kristiansen; siste temadel.) Soon og Omegns Fiskerforening ble stiftet i Son i 1912. Foreningen sto fra 1927 tilsluttet Norges Fiskarlag. Dette gjennom overbygningen Oslofjorden Fiskarlag, stiftet 9. februar 1936.
Fiske som næring ble ikke noe særlig framherskende i Son før siste halvdel av 1800-tallet. Årsaken skal være at det før den tid var «for lite marked», for få mennesker, til at fiske som næring kunne svare seg.
Men med økt folketall og et større kjøpevillig marked – Kristiania inkludert – tok næringa seg opp. Det starta med makrell, seinere kom sild, ansjos, brisling, hummer, reker og andre fiskeslag.
I Son Leksikon står det at foreningen ble stiftet i 1912 – dessverre uten noen oversikt over hvem som tok initiativet.
DET FØRSTE STYRET
Men i anledning foreningens 50-årsjubileum finner vi foreningens første styre:
Formann var Arnt Andresen, og sammen med seg hadde han Josef Svendsen, Kjøvangen, samt Otto Ottersen, Erik Sjøvold og Lauritz Olsen. På dette festmøtet deltok ellers to av stifterne av laget; Sigvald Karlsen og Adolf Andresen.
Første gang offentligheten fikk kjennskap til foreningen var i 1914. Da skrev Kristiania-avisa Social-Demokraten at foreningen hadde søkt havnedirektøren om å få utredet muligheten for en havn eller beskyttelsesmolo i Son. Kommunestyret hadde anbefalt søknaden.
Det skal vise seg at saken om ei god havn for fiskere og fritidsbåter ville oppta soningenes fiskere gjennom mange år framover.
NOEN TILLITSMENN
Det har altså ikke lyktes å framskaffe navnene på dem som starta foreningen i 1912. Første gang vi finner styret i Soon og Omegns Fiskerforening omtalt, er i Fiskarlagets eget organ Fiskaren hvor det 5. august 1931 står at fisker Ludv. Olsen var formann, Sigvart Karlsen kasserer, Josef Svendsen sekretæ Fisker Asbjørn Svendsen og Håkon Guldbrandsen var styremedlemmer i laget, som den gang besto av 30 medlemmer.
Året etter finner vi en nekrolog om Lauritz Olsen fraKjøvangen som ved sin død var et av lagets eldste medlemmer og som hadde vært med i styret for Østlandske Fiskeriselskap gjennom flere år.
(Publisert 03.02.23) (Oppdatert 15:41) Det er en merkedag for «nye» Lokalmagasinet.no. Vårt pålitelige telleverk viser nemlig at nettavisa har passert 700.000 besøk siden vi begynte å publisere på WordPress-plattformen.
Et storveis resultat, tatt i betraktning at vi hadde betydelige startproblemer og måtte ha ekstern hjelp for å løse disse.
Det gjaldt alt fra lesernes tilgang til produktet, til hvilket WordPress-tema som passet best for en næravis som vår.
Mobilversjonen var lenge et problem for seg, og medførte at besøkstallene på det verste stupte i opptil en halv måned.
Vi endte jo opp med temaet Generate Press, som ikke har altfor store ulemper med tanke på det visuelle.
Den største ulempen er unektelig at midtfeltet på forsiden er «låst» for å legge ut bilder til såkalte henvisningssaker – der man klikker seg til innsidestoff.
En omprogrammering er det som må til for å få en mer presentabel forside uten å skifte tema. Hva dette vil koste, vet vi ennå ikke.
Spørsmålet om LM – i likhet med snart de fleste nettaviser i landet – bør begynne med Pluss-saker, hører naturlig hjemme i den forbindelse.
Her er det vel å merke snakk om rimelig lesetilgang til saker som har kostet oss mer enn normalt å produsere eller kjøpe å rettigheter til.
Havnestyreprotokollen av 1777 og den senere Soon, Hølen og Hvitsten Quarantene protokoll inneholder et vell av interessante opplysninger som det desverre ikke er mulig å få med her. I en senere artikkel kan det kanskje la seg gjøre. Her er i alle fall kopi av et «Uddrag».
Vestby Høyres frittalende politiker Stig Eyde. (LM Arkivfoto)
(Publisert 01.02.23) (Reporter Svein-H. Strand) Med Hilde Feragen, nyutmeldt fra Bygdelista, som initiativtaker blir det nå gjort forsøk på å starte et nytt lokalparti i Vestby. Feragen var blant utbryterne da Vestby Høyre sprakk for noen år siden og Bygdelista ble dannet.
– Vi skal ikke se bort fra at dette kan bli noe positivt, kommenterer Høyres frittalende Stig Eyde til LM. Han er selv vararepresentant for Høyre i kommunestyret inneværende periode.
Men som han sier: – Høyre er jo for tiden sin egen verste fiende i Vestby!
I forrige periode var Eyde innvalgt på fast plass for Høyre i kommunestyret, og han var en av partiets to medlemmer i det viktige plan- og miljøuvalget. For noen år tilbake var han også partileder i Vestby.
– Siden da er både lokalpartiets medlemsmasse og oppslutning blitt halvert, påpeker Eyde.
– Bygdelista kan jo heller ikke påstå at de, slik meningen var, har drevet noen konstruktiv politikk siden oppstarten. Og når det gjelder Ap, så er det litt spenning knyttet til om – eventuelt hvor sterkt – lokalpartiet er blitt påvirket av statsminister Støres politikk og lave oppslutning på landsbasis, bemerker Stig Eyde til slutt.
JA – sakte skrider lyset fram. Fra min veranda på Nøtteløkka i Son, i lørdag 28. januar 2023 kl. 17:02.
(Publisert 29.01.23) HVEM? Jo, januar – som snart er slutt. Og HVA, hva kommer nå? Februar, selvfølgelig! Men HVORDAN, hvordan blir den. Og HVORFOR?
Ja, si det. Men dette ble på en måte en beleilig anledning til å repetere nyhetsjournalistikkens grunnregel.
Så fikk jeg også en knagg å henge et bilde på, tatt med mobilen i går ettermiddag.
NÅR DET GJELDER realitetene: Enn om jeg sjekker statsmeteorologenes langtidsprognoser? De skikkelig lange, altså. Ja, de finnes, og jeg har ikke hørt at de skal være omgitt av dårlig omdømme.
DAGENS LANGE langtidsprognoser er rett nok mindre treffsikre. Men alt er relativt. Også i meteorologifaget. Vi kan jo kalle det en sterk pekepinn. Noe som mer enn én gang har vært til hjelp og nytte for meg selv.
Men da gjør jeg det, dere. Og hvem vet, kanskje finner jeg også noe om KLIMAENDRINGER! Følg med!
1940. Anleggsarbeid på jernbanen mellom Kvalfors og Mosjøen.I bakgrunnen ruver Øyfjellet over byen, da som nå. Jernbanelinja på dette siste strekket går for en stor del mellom elva Vefsna og sprengt inn i fjell der grantrærne står tett. (Foto: Norsk Jernbanemuseum)
(Publisert 29.01.23) Mosjøen Magasin har i større og mindre grad vært en oppdatert seksjon i LM gjennom 20 år. For det meste i mindre grad, må det tilføyes.
Men med «nye» LM på WordPress har seksjonen hatt sin beste tid. Det må vi trygt kunne slå fast.
Og seksjonen – basert på bilder og rause bildetekster på en sammenhengende side – blir hyggelig ofte besøkt. Selv om det kan gå opptil flere uker mellom hver oppdatering.
Men spennende tider venter: Mosjøen Magasin registreres nå som eget domene – med URL-adressen mosjøenmagasin.no.
Opparbeidelsen av nettstedet blir i første omgang et pilotprosjekt som vil strekke seg over et halvt års tid.
I mellomtiden vil Mosjøen Magasin fortsatt være «fast følge» for Lokalmagasinet.no, og vil bli oppdatert som før.
Se ikke bort fra at pilotprosjektet vil innebære litt utveksling av innhold – fortrinnsvis fra LM-versjonen. Men som det ofte blir sagt om sånne ting: Veien blir til mens vi går. Og statusrapporter vil bli publisert. Så følg med!
Fint firkløver ute på trappa i Pjåken: Randi, bestemor Sofie, Trine og tante Ellen.
(Andre del om Son-fiskerne. Publisert 23.01.23) (Av Gunnar Egil Kristiansen) (Tilrettelagt av Svein-H. Strand) «Pjåkerane» drev notfiske på brisling, sild og sardiner både i Oslofjorden, på Sørlandet og dels Vestlandet. Randi Fredriksen tok også ansvaret for å fordele bruken av Pjåkeranes not- og garn-tørke: «gælje». Dette var krevende nok.
Når vestlandsfiskerne søkte til Oslofjorden under sommerens brislingfiske og fikk behov for å tørke nøter og redskap, da falt det i Randis lodd å vise kløkt og rettferd. Anlegget måtte selvsagt være tilgjengelig for «Pjåkerane» sine egne bruk når de var på heimtur fra feltet!
Randi var som voksen datter tydelig stolt av faren og hans tidlige arbeid for å bedre arbeidsfolks arbeids- og livsvilkår. I årene med høy ledighet og få rettigheter for arbeidstakere, hadde far Ludvig (og mor Valborg) 12 barn å sørge for.
Randi mente faren sto fjellstøtt i arbeidet på «Grøstadsaga» (se første del), på tross av hans politiske virke – som lett kunne blitt et problem i forhold til arbeidsgiver.
I likhet med far – og mor- tok også Randi Fredriksen skrittet ut i lokalpolitikken. I 1951 ble hun nominert på 4. plass til Son Arbeiderparti, og med 192 stemmer bak seg ble hun innvalgt i bystyret.
I januar finner vi at hun er blitt satt opp som første vara til skolestyret i Son. Og i 1955: Formannskapet har innstilt Randi som en av fire kvinnelige domsmenn – blant elleve menn.
Året etter ble Randi innvalgt i husstellnemnda og som 1. vara til skolestyret. I 1959 ble hun igjen valgt til domsmann.
I 1960 ble hun gjenvalgt som formann i husstellnemnda og fast medlem av skolestyret, I 1963 ble hun pånytt gjenvalgt som formann i husstellnemnda.
I denne sammenhengen skal vi heller ikke unnlate å nevne at hennes mann, Norbom, også satt i bystyret og bekledte en rekke verv med betydning innen lokaldemokratiet i Son.Kjernefamilien i 1957. Fra venstre Turid, Norbom, Randi med Trine på fanget, Jørn og Wenche.
MANGE Å «SLEKTE PÅ» I POLITIKKEN
Så må det også sies at Randi ikke hadde bare mor og far «å slekte på» innen politikken: Bror, Thorstein Ludvigsen, (AP) var ordfører i tre perioder i Vestby.
Nevø, Tom Anders Ludvigsen, (AP) er per 2023 i sin tredje periode som ordfører i Vestby.
Svigerinne, Sonja Ludvigsen, (AP) var stortingsrepresentant og sosialminister.
Sønn, Jørn Andreas Fredriksen, var lokalpolitiker på 1970- og 1980-tallet, bl.a. formann i Vestby Arbeiderparti, gruppeleder i formannskapet og kommunestyret. Han satt i bygningsrådet og skolestyret, og han var leder i AOFs lokallag (Arbeiderbevegelsens opplysningsforbund).
FREDRIKSENS KOLONIAL
Ved inngangen til 1960-åra etablerte hun Fredriksen Kolonial, som hun drev sammen med datter Wenche. Randi hadde sett seg ut boligfeltene Strømbråten og Deør skog som da var under utbygging. Her så de et framtidig markedsgrunnlag.
De fikk leid underetasjen i bolighuset til Karsten og Aagot Gulliksen i Sonsveien 11 i Son. Her mente de å kunne være i påvente av et utvidet markedsgrunnlag og «rett tid» for mer permanent virksomhet i nye lokaliteter.
Men etter noen år viste det seg at det ikke var mulig å få byggetillatelse på det ønskede området. Da så Wenche giftet seg og flyttet til Såner, og heller ikke noen av de øvrige barn ønsket å overta driften framover, besluttet Randi å avvikle forretningen.
Vi finner ikke annen omtale av denne butikken i lokalavisene enn de gangene Randi er omtalt når hun søkte om bevilling for å selge øl i skatteklasse 2 og juleøl klasse 2 .
Sommeren 1972 ble både Randi og datter Trine engasjert i sommeråpent bakeriutsalg for det Mosse-baserte Brehmers bakeri i Son.
Salget gikk som «varmt hvetebrød». Lønnen var 12,50 kr/time, noe som var i overkant i bransjen den gang. Spørsmål om en gjentakelse påfølgende sommer ble avslått. Randi ville nå være tilstedeværende mor og bestemor.
DRØMMEN OM NY BOLIG BLE REALISERT
I 1984 fikk Randi og Norbom realisert drømmen om ny bolig på den tilstøtende nabotomta som Randi hadde investert i så tidlig som i 1958. I 1985 flyttet de inn i nyhuset, og datter Turid med sin familie flyttet inn i huset som Norbom og Randi fikk bygd i 1947.
Sammen med Norbom, som nå hadde avviklet ringnotfiskeriene, hadde Randi flere gode år som bestemor og pensjonist. Hun ble etter hvert langvarig syk og dement, og døde på Vestby Sykehjem 8. desember 2000.
Randi er husket for sin omsorgsfulle omtanke for barn, mann og barnebarn, sitt store hjerterom, et til tider utrolig høyt aktivitetsnivå – og ikke minst sitt eiegode humør.
KILDER SOM ER BENYTTET:
1 Folketellinga for Garder i Vestby kommune 1920:
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073674001974
2 Digitalarkivet:
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005339005
3 «Ægteviede» i Moss Avis 5. januar 1903 og «Moss bryggearbeiderforening» i Moss Avis 20. juli 1903.
4 «70 år» i Moss Avis 26. juli 1944.
5 «14. april 1918 – en historisk dag. Vestby Arbeiderparti ble stiftet for 60 år siden. I protokollen fra stiftelsesmøtet, som ble holdt på Østby den 14. april 1918, heter det, ordrett gjengitt:»
6 Akershus Arbeiderblad 2. oktober 1928 s. 3.
7 Østlandets blad 23. september 1931 s. 3.
8 «60 år» i Akershus Amtstidende 14. desember 1944 og «Vestby Arbeiderparti» i Årbok 1996 Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus side 97.
9 Akershus Amtstidende 20. november 1920 s. 2.
10 https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Rosenberg
11 https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/24-28.html
12 https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/tyske-okkupasjonssedler-5sedler.
13 Akershus Amtstidende 7. september 1951.
14 Moss Avis 10. oktober 1951.
15 Moss Avis 13. oktober 1955.
16 Moss Avis 14. januar 1956
17 Moss Avis 29. september 1959.
18 Moss Avis 2. februar 1960.
19 Moss Dagblad 13. desember 1963.
20 https://no.wikipedia.org › wiki › Liste_over_ordførere_i_Vestby
21 https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Anders_Ludvigsen
22 https://no.wikipedia.org/wiki/Sonja_Ludvigsen
23 Moss Avis 6. november 1964. Moss Avis 5. mars 1966. Moss Dagblad 6. november 1967 og 26. februar 1968.
(Publisert 10.01.23) Publisering av tilsendt stoff om fiskerhistorien i Son er dessverre litt forsinket. Konvertering og redigering av omfattende tekstfiler fra epostvedlegg, med bilder, skal utføres i tillegg til løpende oppgaver.
Og redaksjonen teller dessverre fortsatt bare redaktøren.
Som tidligere meldt, så er dette primært historien om fiskerne og deres organisasjonsmessige forhold. Slik dette er blitt undersøkt og nedskrevet av vår eksterne medarbeider i nord, Gunnar Egil Kristiansen.
Men vi er godt i gang, og regner med å kunne legge ut første del av materialet senere i dag. Dette så sant det ikke dukker opp andre ting som bør prioriteres.
(Publisert 17.01.23) Tiden går – tiårene også, fortere enn vi tror! Og med skiftende fokus på forsyningskildene enten det gjelder energi eller varme.
Noe som i vår tid – med vannkraft, kjernekraft, vindkraft og solenergi – ofte er en og samme sak, ikke sant?
Nok om det – og over til dagens relevante klipp fra gode, gamle Vestby Avis. Med bildetekst som er påført i dag og som vi lar tale for seg. St.
Energispørsmålet har vært høyt på medienes dagsorden i flere tiår nå. Dessverre har vi ikke noen datering på dette bildet fra en artikkel i gode, gamle Vestby Avis. Men det er jo fra 1980-tallet, og VA ble nedlagt i 1986. Den dyktige, unge journalisten er fortsatt oppe og går – i VG. Hei, Svein! 🙂
Styret i Soon og Omegns Fiskerforenings ved 50 årsjubileet. Fra venstre: Oddvar Brevik, Ludvig Olsen, Thomas Fredriksen, John Gudmundsen, Helge Svendsen og Halvdan Olsen. (Foto fra Vestby Historielag)
(Publisert 17.01.23) I det nordlige i Norge sitter en mann som oppsøker og samler inn historisk stoff om norske yrkesfiskere og deres organisasjoner. En dag ringte han til oss. Om Son Fiskerforening.
Fra ham har vi nå fått oversendt tekstfiler og bilder som blir gjennomgått i redaksjonen med tanke på hva som egner seg best for publisering.
Som en forsmak viser vi her et av bildene – tatt utenfor Son skole ved 50 års-jubileet i 1962.
Soon og Omegns Fiskerforening ble stiftet i Son i 1912 og sto fra 1927 tilsluttet Norges Fiskarlag gjennom overbygningen Oslofjorden Fiskarlag, stiftet 9. februar i 1936.
Views: 306
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
(Publisert 11.02.23) Onsdag denne uka fikk vi et uforståelig problem med forhåndsvisning av LM-saker på Facebook. Lenker til sakene virket ikke, uansett hvor mye du klikket på dem. 
(Fra LM 15.02.2007) (Republisert 08.02.23) (LM Arkivfoto) Etter en årelang prosess: Statens landbruksforvaltning (SLF) imøtekom ikke søknaden fra Ivar Fæste om ekspropriasjon av plassen Emmerstad under Hauger gård i Vestby kommune. 
