Kategoriarkiv: Aktuelt

Aktuelt, Bokslipp

Kunstens «dekorative prinsipp»

(Publisert 19.12.23) Gjennom nærmere femti år var Jens Thiis (1870–1942) en markant skikkelse i det kunsthistoriske miljøet i Norge. Han ledet flere av landets fremste kultur-institusjoner – samtidig som han hadde et omfattende faglitterært forfatterskap.

Med et skarpt blikk for kvalitet og elegant språkføring preget han den norske kunstdebatten i første del av 1900-tallet.

 De siste tiårene har norsk museumsvesen gjennomgått store endringer ved at gamle institusjoner har blitt slått sammen til nye enheter.

– I en slik overgangstid er det viktig å undersøke det historiske utgangspunktet for våre museer. Thiis var en nøkkelskikkelse i norsk kulturliv gjennom et halvt århundre, og fikk avgjørende innflytelse på flere av Norges viktigste samlinger og institusjoner, forteller fagredaktør Morten Spjøtvold.

Antologien presenterer mindre kjente sider ved den mangfoldige kunsthistorikeren og museumsdirektøren.

ARTIKLENE HAR ET STORT SPENN:

Fra analyser av Thiis’ utstillings- og innkjøpspraksis ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Nasjonal-galleriet, til nærlesninger av hans kunsthistoriske publikasjoner. Slik som hans hovedverk om Leonardo da Vinci og artikkelsamlingen Fra Nilen til Seinen.

– Det som har vært interessant i arbeidet med boka, er å oppdage hvor relevant Thiis’ oppfatning av kunsten er – sett i lys av viktige tendenser i dagens kunstfaglige debatt, sier fagredaktør Tore Kirkholt.

– Dette skyldes nok at han var opptatt av estetiske og kunstneriske problemstillinger som var aktuelle i sin egen samtid, og som teoretikere i dag har grepet tilbake til. Det gjelder blant annet dagens interesse for det materielle i kunsten, og forståelsen av kunsten som noe som kan peke mot en økologisk sammenheng, tilføyer han.

BOKENS REDAKTØRER er førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU, Tore Kirkholt, og konservator Morten Spjøtvold ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Andre bidragsytere er Dag Solhjell, Dina Dignæs Eikeland, Ellen Lerberg, Ingrid Halland og Tom Normann Nilsen.

– Jeg tok i 2018 kontakt med Nordenfjeldske Kunst-industrimuseum i anledning museets 125-års-jubileum. Jeg ville høre om de var interessert i å ha et fagseminar for å belyse Jens Thiis’ betydning for museet. Og ikke minst hans innsats for å løfte fram interessen for kunst i Trondheim og resten av landet, sier Tore Kirkholt.

– Thiis var museets første markante direktør, og en svært begeistret formidler av samtidens kunst. Museet ville gjerne være vertskap for et slikt seminar, og høsten 2018 deltok flere fagfolk med spesiell interesse for Thiis’ faglige virksomhet på seminaret. Boken om Thiis er et direkte resultat av dette seminaret tilbake i 2018, oppsummerer Kirkholt.

– Det har ikke vært et mål å skrive en sammenhengende biografi om Thiis. Snarere har vi valgt å hente fram enkeltaspekter som kan kaste lys over ulike sider av hans virke som kunsthistoriker og museumsdirektør. Artiklene gir inntrykk av at han var en relativt mangfoldig og kompleks fagperson, som det er vanskelig å gi et enhetlig bilde av, sier Morten Spjøtvold.

(Redigert pressemelding fra Museumsforlaget.)

Bokas nettside: https://museumsforlaget.no/produkt/jens-thiis/

Views: 86

Aktuelt, Kommentar

Over 100.000 LM-besøk i år

(Publisert 17.12.23) Det var i går 983 som logget seg inn på Lokalmagasinet.no. Med dette passerte vi 100.000 besøk så langt i år.

Ved midnatt stoppet telleverket på 100.651 besøk siden 1. januar, og disse var generert av 29.341 ulike IP-adresser.

Et nytt tusentall kan trolig plusses på om en dag eller to, selv med mer moderate besøkstall.

Det er mange grunner til å glede seg over dette. Norske aviser og andre medier har nå uvanlig tøffe tider for økonomien.

Selv en storavis som VG tar noen sparegrep i form av en større omorganisering i redaksjonen, noe som kanskje ville skjedd uansett. I bransjekretser blir det likevel knyttet opp til den generelle tilstanden.

Og det som ofte kalles grunnstammen i vår presse, Norsk Telegrambyrå (NTB), legger ned sin avdeling for illustrasjoner. Dette rammer rett nok «bare» to ansatte.

Men derfra meldes det også at flere aviser har sagt opp grunntjenesten, NTBs løpende dekning av innen- og utenriksstoff. De har kort sagt ikke råd til å betale hva denne tjenesten faktisk koster å drifte døgnet rundt hver dag.

Tilbake til oss selv, så må det jo ikke stikkes under en stol at det fortsatt ikke koster noe å logge seg inn. Hvordan status for driften ellers hadde vært, er ikke godt å si.

Det er jo tøffe tider også for folk flest – med økte levekostnader som gjør at mange må gå den tunge veien for å få gratis mat. Der slike tilbud finnes.

Og snart er det jul. En passende avslutning av denne kommentaren fra en arbeidende pensjonist kan være at strømregninga for november her i gården ble på litt over 4000 kroner. Etter at statens strømhjelp var trukket fra.

Ha en fortsatt fin søndag!

St.

 

 

Views: 50

Aktuelt, ANNONSE

Annonse-ansvarlig søkes

Annonseansvarlig – Lokalmagasinet.no

Vi er på jakt etter en ekstern samarbeidspartner med god næringsnese som skal ha annonseansvaret for Lokalmagasinet.no på hyggelig provisjons- og næringsbasis. Eventuelt sammen med underleverandør.

I arbeidet vil det også stå en dør åpen for ev. samkjøring med andre aktører. Alt i alt et spennende konsept i det nære!

Men hva hjelper dét dersom vi ikke får tak i deg eller dere som går «reklame-svanger» og ser fram til forløsning?

Vi legger opp til en ekstra hyggelig provisjonsordning i en innkjøringsfase – som vi kan fastsette og definere sammen.

Nærmere opplysninger om det økonomiske og tekniske rammeverket for en samarbeidsavtale gis etter avtale.

Bare skriftlige henvendelser, til ansvarlig redaktør og utgiver Svein-Harald Strand.

Brevpost:
Strand Prinfo
Postboks 160
1556 SON
Epost:
strand.prinfo@gmail.com

 

 

 

Views: 448

Aktuelt

Ole Paus til minne

Ole Paus slik vi husker ham her i det nære. Han hadde mer enn én gang konsert ute i Olivenlunden hos Café Oliven. (LM Arkivfoto)

(Publisert 12.12.23) Det ble en trist dag da vi i formiddag fikk vite at visesangeren, komponisten og forfatteren Ole Paus var gått bort, 76 år gammel. Han hadde vært syk siden han fikk hjerneslag i september.

Vi hitsetter, fra no.wikipedia:

Ole Paus vokste opp i Oslo, Elverum og Trondheim som sønn av generalen med samme navn. Etter militærtjenesten studerte han jus og filologi, og begynte i slutten av 1960-årene å opptre som visesanger i Oslo.

Etter å ha blitt oppdaget av Alf Cranner og Alf Prøysen, platedebuterte han i 1970 med Der ute – der inne, som bestod av 18 viser om bymiljøet i Oslo.

Han bokdebuterte året etter med diktsamlingen Tekster fra en trapp. Hans tidlige album utviste inspirasjon fra visesang, jazz og rock.

Han markerte seg med tekster med en skarp sosial brodd, og med en sterk interesse for utstøtte, marginaliserte og ensomme i samfunnet, «alle oss som ikke klarte å hamle opp med tilværelsen», som uttrykt i tidlige sanger som «Jacobs vise», «Merkelige Mira», «Blues for Pyttsan Jespersens pårørende» eller «Kajsas sang».

Han har både vist en lyrisk side og markert seg som bitende satiriker, ikke minst i en serie plater han kalte Paus-posten med skillingsviser som kommenterte politiske og dagsaktuelle spørsmål på ironiske og ofte injurierende måter.

Gjennom samboeren Henny Moan ble han en venn av Jens Bjørneboe i hans siste år. Paus ble fra 1971 også venn og samarbeidspartner med Ketil Bjørnstad, og deltok i Bjørnstads musikalske prosjekt Leve Patagonia, der han selv hadde rollen som Hans Jæger; blant deres andre samarbeidsprosjekter er platen Blues for Pyttsan Jespersens pårørende.

Paus har også skrevet tekst til sanger som «Innerst i sjelen» og «Engler i sneen». Han har tolket salmer i samarbeid med Kirkelig Kulturverksted og fra 2000-årene har han ofte samarbeidet med sin sønn, komponisten Marcus Paus, blant annet om barneoperaen Heksene.

Paus drev fra 1975 også plateselskapet Zarepta og utgav sentrale verk i norsk jazz som Radka Toneffs album. Han mottok Spellemannprisen 1976 i klassen visesang for albumet I anstendighetens navn og har senere mottatt Spellemannprisens hederspris, Årets spellemann og Anders Jahres Kulturpris, blitt innlemmet i Rockheim Hall of Fame og er kommandør av St. Olavs Orden. Han har blitt omtalt som Norges «nasjonaltrubadur» og sangen «Mitt lille land» som «den nye nasjonalhymnen».

Paus har til dels blitt oppfattet som en «borgerlig anarkist» som sparket i alle retninger, men aldri nedover. Jon-Roar Bjørkvold har kalt ham «borgerskapets refser og utrettelige enfant terrible».

Paus synger og skriver konsekvent på norsk og har ivret for at andre norske musikere skal gå over fra engelsk til norsk. I forbindelse med 50-årsjubileet for Ole Paus» debut i 2020 utkom boken Pauspoeten med alle Paus» sangtekster.

Ole Paus under en konsert i Sveio kommune i 2019. (Foto: Daniel DeNiazi)

Ole Paus» seneste studioinnspilling er «Sangen om de glemte», som han spilte inn sammen med sangeren Vegar Dahl i 2021.

 

Views: 85

Aktuelt

Tabloid nynorsk? Ja takk

Portrett av Ivar Aasen, 1871. (Foto: C. C. Wischmann / Ivar Aasen-tunet)

(Innhald bak lenke i samband med saka Nynorsking på heiltid, republisert i LM 31.08.23)

Av Eva Marie Mathisen, skrivar i Norsk Målungdom

Å skriva eit språk er ein vane. Slik er det òg med nynorsk og bokmål. Hadde det vore meir nynorsk i VG og Dagbladet, hadde truleg fleire lagt av seg vanen med å skriva bokmål. Difor seier eg ja takk til ei tabloidisert, nynorsk avisframtid!

Kvar og kva som vert skrive på eit språk signaliserer kva språket er dugande til. Når ingen aviser i Akersgata skriv på nynorsk, gjer det at folk tenkjer sitt om kva dei kan, og ikkje kan, skriva om på nynorsk. Det er ingenting i nynorsken i seg sjølv som gjer han mindre brukande til å skriva om krigen mot Irak, Orderud-drapa eller kjønskvotering på – det skjer berre ikkje!

Forklåringa på dette er at nynorsk ikkje høver i VG og Dagbladet, i fylgje intervju i Klassekampen 28. april med Olav Versto. Mitt spørsmål vert då: Kva er det med nynorsken som ikkje høver? Er det slik at alle hokjønsorda i nynorsken? Eller er det orda “eg” og “ikkje” som ikkje høver i tabloidpressa? Eller er det rett og slett slik at det er nynorsken som provoserer i aviser som vert gjeve ut i hovudstaden? Eg trur det siste.

Nynorsk provoserer. Nynorsk har alltid provosert. Rett og slett av di nynorsken representerer noko anna enn bokmålet; trua på at dei dialektane folk i heile Noreg talar, er minst like gode som slik dei talar i hovudstaden. Trua på at dei tankane folk i heile Noreg tenkjer, er minst like gode som dei tenkjer i hovudstaden. Trua på at dei lokale kulturane og tradisjonane ein finn i heile Noreg, er minst like gode som dei ein finn i hovudstaden. Det er ikkje rart at slike påstander provoserer i Oslo!

Views: 35

Aktuelt, Litterært, Språk

Dobbelt historisk Nobelpris-tildeling

Portrettfoto av Jon Fosse. (Foto: Samlagets fotograf)

(Publisert 11.12.23) (Kommentar: Svein-H. Strand)

Gårsdagens lange TV-overføring av Nobelpris-tildelinga i litteratur til Jon Fosse var også ei gledeleg historisk hending for nynorsksaka.

Dagen derpå kan det passe med eit oversyn over statusen til målforma i dag.

Statistikken syner at bruken av målforma i skulekretsar og enkeltskular har gått sakte nedover i fleire år. Også litt i tradisjonelle nynorskdistrikt, diverre.

At denne utviklinga skal snu brått er nok for mykje å venta – sjøl med flotte Fosse på laget.

Men nynorsk blir faktisk brukt av omtrent ti prosent av dei som skriv norsk i Noreg. Og ei økt interesse som følgje av tildelinga, både på kort- og på lengre sikt, bør det vere grunn til å håpe på.

Ved denne historiske hendinga må vi sjølvsagt ein tur innom «nynorskens far», Ivar Aasen. Her er essensen i ein artikkel om han på nettsida Nynorsk.no:

Då Ivar Aasen (1813–1896) vaks opp i Ørsta og Volda på Sunnmøre tidleg på 1800-talet, hadde ikkje Noreg eit eige skriftspråk. Dansk dominerte, og slik hadde det vore i fleire hundre år. Frå han var 29 år i 1842, arbeidde Ivar Aasen på heiltid for at også nordmenn skulle få sitt eige skriftspråk.

Dei fleste skriftspråk i verda tek anten utgangspunkt i éin dialekt i eitt område, eller prøver å finne fellestrekk mellom fleire dialektar. Ivar Aasen meinte det siste var mest demokratisk. Han tok utgangspunkt i at folk flest skulle kunne skrive nærmast mogleg førstespråket sitt, slik at ein slapp å gå omvegen om dansk.

Norsk kultur har vore styrt frå fleire stader i Noreg, ikkje frå eitt kultursentrum. Både kunsten, ideane og pengane har kome frå fleire delar av landet. Aasen arbeidde vidare i denne tradisjonen. Han studerte talespråket til folk i Noreg, og kom fram til det skriftspråket vi i dag kallar nynorsk.

Arbeidet til Ivar Aasen var vitskapleg. Språkprofessor Tove Bull kallar Aasen den største norske språkforskaren og grunnleggjaren av den moderne dialektvitskapen i Noreg. Aasen granska dei norske bygdedialektane frå heile landet nøye og leitte etter orden, system, samanheng og ulikskapar. Men det var ikkje berre talemåla Aasen såg på; han samla inn eventyr og segner, merkte seg klesdrakter og veremåtar og dokumenterte norske ordtak og norsk namneskikk.

Målet om eit norsk skriftspråk førte Ivar Aasen ut på reiser gjennom landet frå Lindesnes i sør til Tromsø i nord.

Til saman reiste han like langt som ein biltur frå Ørsta til Cape Town og tilbake. Det gjorde han til ein av dei personane som kjende Noreg best på 1800-talet.

(Lenke til heile artikkelen ligg no i menyen her på LM.)

LES OGSÅ: Nynorsking på heiltid https://lokalmagasinet.no/?p=9162

 

 

 

Views: 78

Aktuelt, Kronikk, Lokalforvaltning

Om landskapet hos oss

Den eneste observasjon av denne svært sjeldne sommerfuglarten Humlevikler er gjort på Stavnessletta.

Uttalelse fra Naturvernforbundet i Vestby, datert 10. januar 2008

Først vil vi vektlegge temaet landskap som trolig ikke vil bli detaljert omtalt av de ulike temagruppene. Vi velger derfor å gjøre et nummer av det her, og vi minner samtidig om innlegget på diskusjonsforumet på nettet som også omhandler landskapets betydning for Sonsområdet.

1. LANDSKAPSVURDERINGER OG KRITISKE FAKTORER RELATERT TIL SONSOMRÅDET

SONSOMRÅDET er preget av en kraftig forkastningssone, med markante nord/sydorienterte åsrygger og mer forsiktig bølgende dalbunner i mellom. Det er viktig at Sonsområdets særegne landskapsforhold opprettholdes. Vi skiller mellom storskala- og småskalalandskapet. En definisjon er følgende: Småskalalandskapet er der vi er, mens storskalalandskapet er mer det vi ser på avstand.

Storskalalandskapet:

Det er viktig å se sammenhengen i landskapet, der åsryggenes kontinuitet ikke brytes ved vesentlige landskapsinngrep som flatehogst, etablering av boligfelt, næring med mer. Det er dokumentert at skogkledte områder, særlig forhøyninger, også demper støy.

ET SVÆRT VIKTIG eksempel på dette er høydedraget fra Grevlingen til fylkesgrensa mot Østfold. Ved en eventuell nedbygging av dette området, vil støypåvirkningen fra E6 mot deler av Sonsområdet, som for eksempel Store Brevik, bli øket i forhold til dagens situasjon. Den visuelle opplevelsen av åsryggen er heller ikke ubetydelig, og som aktivitetstilbud for beboerne er dette området helt klart med på å øke livskvalitetene.

Det er viktig at fylkesgrensa her også markerer en byggegrense for å hindre skadeomfanget ved nedbygging. Andre høydedrag som kan nevnes her er Laksa og områdene rundt Stavnes (Kolås).

LAKSA har en særlig stor visuell betydning for Son. Områdene rundt Stavnesforsenkningen er sårbare, fordi så mye av totalhøyden her utgjøres av skogens egenhøyde. Ved felling her, vil ca. 20 m høye trær kunne utgjøre opptil 50 % av høydedragets visuelle totalhøyde, og dette er kritisk i et landskap som trenger en klar definisjon.

Også mer ”flate” partier i landskapet har krav på en seriøs vurdering ut i fra kriteriene nevnt ovenfor.

EKSEMPEL HER er området ved Søndre Brevik gård, som i dag utgjør et av de fineste landskapsrommene vi har i Sonsområdet. Ved en nedbygging av dette området, vil de ordnede linjene/formene i landskapet (dyrket mark, skogbryn), brytes ned, og vi får en mindre harmonisk totalopplevelse.

Et annet eksempel er Stavnesbekken, som foreløpig er meget vakkert markert med sin randvegetasjon. Brudd på denne linjen vil ikke fungere bra her.

Småskalalandskapet:

NÆROMRÅDER har ofte stor visuell, pedagogisk og leksorientert betydning for barn, samt for bevaring av det biologiske mangfold. Dette er ofte områder som er knyttet opp mot de store landskapsdragene, men som likevel skiller seg litt ut.

Eksempler på dette er den vernede dammen på Husjordet og våtmarka innerst i Sonskilen. Dette omfatter også rett og slett alle enkelttrær som skiller seg ut ved sine spesielle visuelle, biologiske kvaliteter og som stedsdannere for mennesker og dyr.

Områdene på Søndre Brevik har spesielt mange edelløvtrær (eik, lind, ask) som bør sette dette området i en særstilling. I tillegg kommer vernesonen med svartor i Søndre Brevik-bukta som et eksempel på at det er mulig å sikre et småskalalandskap mot utbygging.

2. TRAFIKK

o Vi minner om gode erfaringer fra andre byer og tettsteder (eks. Kragerø) hvor gågater, enveiskjøring, innfartsparkering med mer er blitt en suksess både for innbyggere, turister og næringsliv.

o Tettsteder har alltid et nettverk av stier og tråkk som over tid har blitt dannet. Barnetråkk er relevant å se til da barn og unge har andre ønsker og preferanser enn oss voksne hva forflytning til fots eller per sykkel angår.

o Naturvernforbundet i Vestby støtter tunnel-alternativet og går imot forslagene om omkjøringsveier. Etablering av innfartsparkering er et godt forslag. Øra er relevant i så måte, men vi finner ingen grunn til å etablere boliger og næring på Ørajordet (innenfor RPR for Oslofjorden).

o Kollektivtilbudet må bedres (vi viser til våre tidligere innspill i sakens anledning). Forslag om en bysykkel-ordning bør følges opp.

o Flere gang- og sykkelveier bør etableres.

o Innføring av miljøgater (Kolåsveien m.fl.) og stenging av sentrum for trafikk i sommerhalvåret og på lørdager tvinger seg frem. Båtfolket og turister som kommer til Son er ikke spesielt opptatt av å ha med seg bilen inn i sentrum. Flere signaliserer at de vil ha fred og ro.

o Etablering av næring og boliger må legges nær trafikale sentre og knutepunkter hvor det samtidig er kollektivpunkter (RPR Samordnet areal og planlegging).

o Ny bydel Sjøhagen er uten trafikale kollektiv løsning bortsett fra til Kambo. Det holder ikke!

3. VERN/ESTETIKK/HISTORIE

o Viktige trær, grøntområder og grønn strukturer må bevares. Dette har relevans for boligbygging, næring og veier. Vestby kommune har påtatt seg et spesielt ansvar for å ivareta store eiker og edelløvskog. Dette inkluderer også viktige landskapsformer og kulturlandskap.

o Utarbeide en biologisk mangfold plan for Sonsområdet.

o Sonsområdet kan være ”flinkest” i Vestby kommune på utvalgte områder. Forslag til områder er:

o Bevaring av kulturlandskap

o Bevaring av grønnstrukturer og markaområder

o Vegetasjon og støyskjerming

o 100 m-skoger

o Bekker, elver og kantvegetasjon

o Eiker og edelløvskog

o Våtmarksområder

o Biologisk mangfold generelt (for eksempel er eneste observasjon av sommerfuglarten Humlevikler gjort på Stavnessletta). Son Golfklubb og Naturvernforbundet kan samarbeide om skjøtsel og oppfølging av mulige lokaliteter. Det kan sette Son på kartet.

4. NÆRING/SENTERUTVIKLING

o Næring/senterutvikling bør ikke finne sted verken på Øra (kulturlandskap, Hølenselva), Laksa (Markaområde) eller på Brevik (kulturlandskap). På Sletta passer det best med trafikkbelastet næring. Mest egnet til næring er områdene som er eksponert for E6. For eksempel langs E6 ved deponi Grimsrud. Vi foreslår at dette utredes til erstatning for nye områder på Øra og Brevik.

5. MARKA/FRILUFTSLIV

o Vi viser til arbeidet til Bærekraftige Follo og etablering av Marakagrenser i Follo. Sonsområdet er en viktig del av Follomarka.

o Kvalitative nærområder må bevares, ref. 100 m-skoger og nærfriluftslivsområder. Eksempler er Vardåsen på Laksa, Kolås, Grevlingen, området mellom Deør Skog og Hølen m.fl.

o Kambo-bebyggelsen må stoppes før den går over i Vestby og ødelegger for nettopp denne typen nærfriluftslivsområder. Områdene er også viktige ut fra hensynet til støyskjerming.

o Fra Son til Ødemørk er det nå nødvendig å krysse fire (4) barrierer (veier, jernbane) før en er fremme i Mossemarka – det er hindre nok! Ødemørk er definitivt en del av Sonsområdet, noe eksisterende tur og løypenett bekrefter.

6. KULTUR/IDRETT

o Uorganisert idrett er viktig for å få folk ut i naturen. Lysløypa i Son er et godt eksempel på betydningen av dette. Det bør være en balanse mellom midler til friluftsformål og organisert idrett.

7. MARITIM UTVIKLING

o Maritim virksomhet er viktig i Son, men det må være i balanse med andre verdier. Eksempelvis verneinteresser som våtmarker, fugle og dyreliv og ikke minst fiske. Videre båtopplag og bensinstasjon inn mot Stavnessletta er forkastelig ut fra dette forholdet. Småbåter bør ha prioritet fremfor store båter i en kommunal båthavn så lenge det ikke kan være plass til alle.

8. SOSIAL/HELSE/BARN/UNGE/ELDRE/FUNKSJONSHEMMEDE

o Barn/unge/eldre/funksjonshemmede må ut i naturen. 100-meterskoger og uorganisert friluftsliv er viktig. Disse gruppene må også få tilgang til rike naturopplevelser i «Eventyrskoger» med rikt biologisk mangfold.

9. Boligutvikling/hytter BOLIGUTVIKLING

o Omregulering av hytter til boliger i strandsonen har en minusside ved at det blir vanskeligere å forflytte seg og å oppleve naturen. Sonsområdet trenger en periode med lavere boligbygging enn landsgjennomsnittet.

10. ANNET

o Sonsområdet kan bli best i kommunen hva bærekraft angår. Eksempelvis alternative energikilder som biobrensel, varmepumper i sjø med mer.

o Bevisst la være å bygge utenom knutepunkter for trafikk (ref. RPR Samordnet areal og transportplanlegging).

o Være best i kommunen på avfall. Det betyr innsamling av fraksjonen våtorganisk avfall alternativt hjemmekompostering, samt kildesortering i næringslivet (fraværende i dag).

Naturvernforbund i Vestby

Eirik Selmer Olsen, leder

Views: 92

Aktuelt

Status for sortering av matavfall

(Publisert 05.12.23) Litt om status og framdrift for prosjektet kildesortering av matavfall i Vestby. Her kan du se planer og følge med på statusen underveis i kommunen.

Du får informasjon direkte når det gjøres endringer som berører deg/ditt område.

Overordnet plan – matavfallssortering for eneboliger

Vinteren 2023:

Sommeren 2024:

  • Kildesorteringen av matavfallet starter opp, og MOVAR IKS begynner å hente restavfall og matavfall hver 14. dag.

Overordnet plan – matavfallssortering forhytter/fritidseiendommer

Det er per nå ikke fastsatt når vi innfører kildesortering av matavfall for hytteeiendommer.

(Fra Movar.no) (Sist oppdatert 10. november 2023)

 

Views: 47

Aktuelt

2013: Adventstart på Son torg

(Fra LM 02.12.13. (Republisert 03.12.23) (LM-foto: Sturla Strand) Etter fjorårets forståelige forvisning til Kiwi-plassen: Akkurat i tide kunne adventsåpningen, i regi av Son Næringsforening, igjen markeres på ferdig brulagte Son torg med blant annet tenning av julegrana. Nye tider er kommet: Før den tradisjonelle gange rundt treet med tradisjonelt musikkfølge, ljomet Ylvis-låta «The Fox» utover, og Donald-tegner Arild Midttun var blitt kåret til Sonsengel. 

Men programmet for dagen startet allerede om ettermiddagen med blant annet åpent bibliotek og salgsboder for mat og drikke. Og så da, korps og fakkeltog med mange smånisser marsjerende fra eldresenteret og ned til dagens høydepunkt på torget. Stornissen i Alex Johannesens skikkelse (bildet) fant vi knipseferdig ved Kystkultursenteret, med stortromma som seg hør og bør. Og bare så dere vet det: Nisseskjegget hans er ekte.

Trompetengler à la Englebyen Son hadde allerede vært å skue i sentrum siden godt før november var slutt. Men det ble jo litt stas med utgaven i Glenneparken på en dag som i går, og her blir’n skikkelig tatt i øyesyn av en voksen og to barn. Snøen? Nei, den rakk altså ikke fram i år. Ikke engang som pyntesnø. Men vent og se, det er faktisk en god stund til jul.

oopserver

Views: 40

Aktuelt, Kåseri

Kryptering på militærnivå – også for LM

«Visste du at Avast Secure Line VPN gir deg kryptering på militærnivå for å beskytte internettbruken din? Du er også en av 1,7 millioner som bruker VPN fra Avast til å holde nettaktivitet privat. Når det kommer til personvernet ditt, garanterer vi at du er i trygge hender.»

(Republisert 01.12.23) (Illustrasjonsfoto: stock.exchng)

Ja, dette står å lese på internett. Og jeg må jo bare si at – nei, det visste jeg faktisk ikke!

At programvaren Avast Secure Line VPN hindrer hackere, internett-leverandøren (!) og myndigheter i å se hva jeg gjør på internett.

ALT DETTE – i tillegg til å holde meg trygg på offentlige Wi‑Fi-nettverk-

– Gled deg over ekte frihet når du handler på nett, bruker nettbank og surfer, avsluttes meldingen.

EKTE FRIHET, det er tingen. Særlig når jeg – engang i blant – ja, handler på nett.

Dere kjenner sikkert følelsene, alle sammen – når dere slår til på et enestående tilbud som utløper om bare noen timer. For ikke å måtte angre resten av livet.

Dette ble jo da en artikkel basert på en reklame. Ikke bra? Men enn om vi kaller det informativ reklame?

OK, da sier vi det. Ha en fin helg, alle sammen!

oopserver

 

 

 

 

 

 

Views: 90

Aktuelt

Ti mest leste i november

(Publisert 30.11.23) LMs statistikk rundt driften er verdt en titt en gang i blant – ikke minst ved et månedsskifte. Og her er de ti mest leste sakene i november.

1 Alice på Alicenborg – som hun var  | 212 visits
2 Litt avishistorie i det nære | 192 visits
3 Ønskereprise: Tyske flyvere visste ikke hvor de var | 126 visits
4 Da Solveig (90) fikk Hallanderiets Ærespris | 115 visits
5 Høyt og sikkert ble lindetrærne trimmet | 97 visits
6 Bare ett offentlig tilfluktsrom i hele Vestby | 90 visits
7 Fra redaktørens pendlertid | 55 visits
8 Randi Fredriksen – pionér i en politiker-familie   | 47 visits
9 God arkeologisk fangst også i Thornegården | 46 visits
10  Are Egeland – apoteker for sin gamle BISPE-essens | 42 visits

 

Views: 61

Aktuelt

LMs første tre år på WordPress

(Publisert 29.11.23) (Kommentar) Det er ikke akkurat noe jubileum, men likevel: At det i disse dager er tre år siden Lokalmagasinet.no begynte å publisere på WordPress-løsningen, er det all grunn til å markere. Av en rekke mulige WP-temaer var det GeneratePress som ble valgt.

Som jo alle faste lesere vet, så hadde vi en svært trøblete start. Hvor mye av dette som skyldtes temaet, skal være usagt. Men en «krisestab» ble nedsatt, og vi var også innom et par andre WP-temaer for å få et best mulig grunnlag for å stake ut veien videre. Med GenereratePress.

Tiden gikk, og for lite stoff ble publisert. Problemene gikk rett og slett på arbeidslysta løs. Brukere i det norske WP-miljøet ble kontaktet og rådspurt, og her var det heldigvis hjelp å få.

I mai 2021 (!) kunne vi fortelle leserne:

En uavhengig analyse av LMs nye publiseringsløsning avdekket «utfordringer med nettsiden». Den viktigste var at, sitat: «WordPress er satt til https, samtidig som domene/hosting ikke har et SSL-sertifikat.»

Og videre:

«Det er dette som gjør at nettleseren merker siden som utrygg og gjør det vanskeligere for brukerne å få tilgang. Dessverre er det mange som har opplevd og fortsatt opplever dette.»

Uten at det står rett ut i analysens Del 1, så var det åpenbart at problemet primært gjaldt for brukere på mobile plattformer.

Del 2 – utført av en uavhengig nettrobot – påpekte at «siden ikke er optimalisert fra et On-Page SEO-perspektiv.»

For oss som ikke er fortrolig med dataspråket: On-Page-SEO er viktig for å sikre at søkemotorer kan forstå innholdet på siden riktig. Som å hjelpe med å rangere dette etter relevante søkeord.

Når det gjelder URL-lenkene våre ble det påpekt at 13 prosent av dem sender brukeren til andre nettsteder.

Og dette var kraftig kost: Noen av URL-ene «ser ikke ut til å være vennlige for mennesker eller søkemotorer.»

Avsnittet Brukervennlighet og ytelse fulgte opp med å slå fast at siden hadde problemer med brukervennlighet «på tvers av enheter».

Dette var en gjennomgang av de sentrale funnene i analysen, som ble levert av to BI-studenter etter avtale.

SE ELLERS lenke i menyen, til utvalgte bilder i anledning våre tre år på WordPress.

Red.

 

 

 

 

 

 

 

 

Views: 81

Aktuelt, Historisk, Språk

BEST PÅ NYNORSK: «Ytrings-fridom skal det vere»

ILLUSTRASJONSFOTO. Karen Platou og medlemmer av Stortingets lønnsnemnd,1919-1921. (Foto fra lokalhistoriewiki.no)

(Publisert 27.11.23) (Utdrag frå artikkel om Grunnlova)  I 2012 oppretta presidentskapet på Stortinget eit utval for å utarbeide nye språkversjonar på moderne bokmål og nynorsk utan å endre på innhaldet i Grunnlova. Same år leverte Grunnlovsspråkutvalet ein rapport med forslag til nye grunnlovstekstar, som formelt vart sett fram av ei tverrpolitisk gruppe stortingsrepresentantar.

Då grunnlovsforslaget vart behandla av Stortinget våren 2014, var det brei semje om behovet for å modernisere språket i Grunnlova.

Fleirtalet i kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte at språkrevisjonen var eit demokratiseringsprosjekt som skulle føre Grunnlova tilbake til folket.

Sjølv om det var semje om at grunnlovsspråket måtte moderniserast, var det politisk usemje om kva språknorm bokmålsversjonen skulle følgje.

Grunnlovsspråkutvalet hadde føreslått ein grunnlovstekst på moderne administrativt-juridisk bokmål. Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg folkeparti ville derimot ha ein meir konservativ språkvariant på bokmål.

Sidan grunnlovsendringar krev 2/3 fleirtal, var det ikkje tilstrekkeleg fleirtal for bokmålsversjonen til Grunnlovsspråkutvalet.

Resultatet vart at Stortinget 6. mai 2014 vedtok Grunnlovsspråkutvalets nynorskversjon og ein meir konservativ boksmålsversjon som hadde blitt føreslått separat.

Grunnlovsspråkutvalet hadde utarbeidd bokmåls- og nynorskversjonar med felles struktur og med modernisert terminologi. Bokmålsversjonen Stortinget vedtok, var derimot modernisert i mindre grad.

Konsekvensen er at det no er visse skilnader i struktur og terminologi mellom nynorsk- og bokmålsversjonen. Til dømes sa Grunnlova § 26 fram til 2014 at kongen kunne «indgaa og ophæve Forbund».

Bokmålsversjonen nyttar framleis «forbund», medan nynorskversjonen nyttar «folkerettslege avtaler», som er det vanlege omgrepet i dag.

Eit anna døme er § 100, som inntil 2014 sa at «Ytringdfrihed bør finde sted». I 1800-talets juridiske språk vart «bør» forstått som eit påbod.

Bokmålsversjonen nyttar framleis «bør», som i dagens juridiske språk er misvisande. Her er nynorskversjonen meir juridisk presis når den seier at «Ytringsfridom skal det vere».

Frå Store Norske Leksikon snl.no

Views: 47

Aktuelt, Presseetikk

Når «alle» skriver det samme

Illustrasjon: VA Arkivfoto / stock.exchng

(Publisert 07.05.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) I en felles klagesak til Pressens Faglige Utvalg – mot 32 Amedia-aviser – blant dem Moss Avis, Vestby Avis, Østlandets Blad og Akershus Amtstidende her i vår region – ble samtlige felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 og 4.14. Klagen gjaldt saken om en kvinne som brøt ut av Jehovas vitner.

(Fra LM 07.05.23)(Republisert 27.11.23)

DETTE SKJEDDE i årets januar-møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU). I rekken av fellelser i dette møtet, var denne neppe verre enn noen av de andre.

Men hva det er grunn til å merke seg, er at omtrent hver tredje av de over 90 avisene i Amedia-gruppen ble felt i denne klagesaken.

HVORFOR? Jo, de hadde publisert den samme saken, noe som daglig skjer i denne avisgruppen. Men de har hver sin redaktør og hver sin redaksjon.

Og har de ikke også hver sin redaksjonsdesk med redigerere som blant annet gjennomgår og kontrollerer alle manuskripter i produksjonslinjen?

Joda – med litt forbehold for dager med lav bemanning, naturligvis.

OG MED DETTE som utgangspunkt, må det være grunn til å spørre om så mange aviser virkelig er i dårlig form. Samtidig. Rent presseetisk.

Uten at det er sagt i forbindelse med selve klagebehandlingen i PFU: I så fall er det sannelig bekymringsverdig!

Som avslutning på denne kommentaren – hva kan være mer korrekt enn å vise hva det står i de to Vær Varsom-punktene som felte 32 aviser på én gang:

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

Vil du lese hele Vær Varsom-plakaten – revidert senest i 2021 – så er det bare å klikke på denne lenka: https://www.nored.no/Etikk/Vaer-Varsom-plakaten

 

 

 

 

 

Views: 106

Aktuelt, Tradisjonshåndverk

Ung smed TAR SATS

(Publisert 26.11.23) I august var Øystein Parelius Hatle (bildet) ferdig som hospitant og museumshåndverker gjennom prosjektet Ungt tradisjonshåndverk. Tre måneder seinere er den 20 år unge smeden i ferd med å etablere egen smie i Rollag. Riksantikvaren står allerede på kundelisten.  

(Redigert pressemelding, med foto) – Det er akkurat slike historier vi ønsker å høre fra tidligere hospitanter, sier prosjekt-koordinator i Ungt tradisjonshåndverk, Christine Sundbø. Hun håper at nyetableringen blir lagt merke til blant potensielle oppdragsgivere i området.

Øystein Parelius Hatle er en av hittil 16 unge håndverkere som har fått seks måneders praksis på museum gjennom prosjektet.

Den unge smeden kom til Maihaugen i vinter, med ferskt svennebrev fra Odda. På museet fikk han mengdetrening i smiing og anledning til å fordype seg.

Og kanskje aller viktigst – han fikk gode kontakter! På Maihaugen traff han for eksempel folk fra bygningsvern på NTNU-universitetet, noe som har resultert i konkrete oppdrag.

Han ble også leid inn til å smi foran Nasjonalbiblioteket i Oslo i høst. Og via prosjektkoordinator Christine Sundbø fikk han tips om gründerkurset som opplæringskontoret Trhå har satt i gang for unge tradisjonshåndverkere. Her deltar nå Øystein på samlingsbasis.

Øystein har skjønt at han må gripe muligheter som byr seg, og i høst slo han til og fikk kjøpt utstyr etter en annen håndverker.

Nå er han i ferd med å etablere egen smie i romslige lokaler i Numedal næringspark. Han ønsker primært å jobbe med tradisjonshåndverk, men er åpen for alt, fra å lage rekkverk til kaffebord, hengsler, beslag og restaureringsjobber.

Gjennom den etablerte smeden Steven Carpenter på Kongsberg kan det også bli oppdrag. Og selveste Riksantikvaren har allerede bestilt en jobb som må gjøres på stavkirken i Rollag. Der skal det lages ny nøkkel til ei dør.

– Vi ønsker Øystein lykke til med egen virksomhet, sier prosjektkoordinator Christine Sundbø. Målet med prosjektet Ungt tradisjonshåndverk er å få flere unge til å gjøre som Øystein – å satse på tradisjonshåndverk som yrkesvei.

Sundbø oppfordrer museer og unge håndverkere (18 – 25 år) til å ta kontakt for å høre mer om mulighetene i prosjektet.

Views: 97