Views: 48
Kategoriarkiv: Aktuelt
Valgkrøll: Mosjøen kontra Vefsn
(Publisert 21.10.23) Hvis man går inn på den offisielle statlige valgportalen valg.no og slår opp på Mosjøen for å finne informasjon om valglokaler og åpningstider i byen, så finner man ingenting.
Man kan ikke søke etter Mosjøen, bare Vefsn.
Til og med adressen til kommunen/rådhuset er feil; der står det 8657 Vefsn, mens det riktige skal være 8657 Mosjøen.
Kanskje det er på tide å rydde opp og kalle Vefsn kommune for Mosjøen kommune?
[10.09.2023] (Av Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)
TILTREDES. Svein-H. Strand, født og oppvokst i byen midt i Norge.
Views: 87
Kunsten viser oss nye måter å se på
(Publisert 20.10.23) Å sette ord på det man ser i et bilde, eller et kunstverk, er å lære seg å se og tolke. Kunsten viser oss nye måter å se på. Den stiller spørsmål, men det er ikke alltid vi får svar på det vi lurer på. Kanskje ser vi ulike ting?
– Vi har laget denne boka til alle som har lyst til å snakke om kunst, for de som vil dele opplevelsen sin med andre, og de som selv ønsker å utforske Trondheim kunstmuseums samling gjennom ulike oppgaver.
Det sier Christina Undrum Andersen fra Trondheim kunstmuseum. Sammen med kollegene Linn Halvorsrød, Øyvind Rongevær Kvarme, Elin Stømner og Ingunn Ystad står hun bak denne boka.
HVA BETYR DET egentlig at noe er malerisk? Og hva med det gylne snitt?
I denne boka blir tolv slike ord og uttrykk forklart – med utgangspunkt i kjente kunstverk av blant andre Hannah Ryggen, Kitty Kielland, Aase Texmon Rygh, Peder Balke, Kjartan Slettemark, Inger Sitter og Christian Krohg.
– Denne boka er ikke tenkt som noe leksikon, men som en inngang til både voksne og barn – til det å se, oppleve og snakke om kunst sammen, sier Øyvind Rongevær Kvarme.
Snakk om kunst viser hvordan man kan se og tolke kunstverk gjennom enkle oppgaver du kan prøve deg på selv.
Boka er rikt illustrert med kjente og ukjente verk fra samlingen til Trondheim kunstmuseum.
Museumsforlaget
88 sider Myk perm
Lanseres 28. oktober 2023
Bokas nettside: Snakk om kunst – Museumsforlaget
Views: 64
Siste: Stanser Ikea-varehus i Vestby
(Publisert 19.10.23) (Oppdatert 19:21) NRK melder i dag at regjeringen midlertidig stanser det planlagte Ikea-varehuset i Vestby.
Den påtenkte plassering – på Delijordet i Vestby sentrum, med 70 mål dyrket mark – har vært et stridsemne i årevis.
Ikke lenge før høstens kommunevalg åpnet et flertall i Vestby kommunestyre for at planene kunne realiseres, forutsatt at matjorda som planlagt blir flyttet til et annet sted i kommunen.
Hele NRK-saken kan leses via lenke som er lagt ut i LM-menyen.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Views: 49
Trond Giske: – Vi trenger gode lokalaviser
(Fra LM 02.08.2006) (Republisert 17.10.2023) Få ting betyr så mye for byer og lokalsamfunn i Norge som gode aviser. Lokal- og regionsavisene gir identitet og tilhørighet, de informerer oss om hva som skjer i nærmiljøet, de er arenaen for demokratisk debatt, de formidler lokal kultur og de er den viktigste annonsekanalen for lokalt næringsliv.
Av daværende kulturminister Trond Giske (Ap)
Gode lokalaviser er derfor helt avgjørende hvis vi skal nå regjeringens mål om livskraftige lokalsamfunn. Derfor har regjeringen økt pressestøtten, slått ring om avisenes momsfritak og støttet opp om faglig utvikling i mediesektoren. Senest i vår økte vi til aviser som har fått store økninger i portoutgiftene for å sikre økonomien i avisene i distriktene.
Pressestøtten er et bevis på at fellesskapet forstår avisenes betydning og er villig til å satse på dem. Like viktig er det at avisens eiere betydning avisene spiller i norske lokalsamfunn.
Det er viktig at eierne har gode publisistiske målsettinger med respekt for redaktørplakaten og vilje til langsiktig satsing med god balanse mellom økonomisk utbytte og utvikling av det journalistiske produktet. Vi har hatt slike gode aviseiere i Norge, ikke minst i de store mediekonsernene Schibsted, Orkla Media og A-pressen.
Salget av Orkla Media er derfor en sak som angår svært mange. For lokalsamfunnene, mange tusen ansatte og hundretusenvis av lesere er det helt avgjørende hvem som blir ny eier av Norges nest største mediekonsern, hvilke redaksjonelle prinsipper som legges til grunn og hvilken langsiktighet og krav om utbytte nye eiere har. Jeg har derfor på vegne av regjeringen gjort det klart overfor Orkla Medias eiere at vi forventer at de viser samfunnsansvar og at man ved et salg sørger for å videreføre Orkla-avisene som de samfunnsinstitusjonene de er.
Orkla har selv vedtatt at industriell utvikling og redaksjonelle verdier skal være viktige kriterier i salgsprosessen. Dessverre ser det ut til at ledelsen og styret i Orkla har latt hensynet til høyest mulig pris være viktigere enn disse kriteriene.
Når Orkla har valgt å selge Orkla Media ut av landet, er det derfor en beslutning som styret i Orkla må ta ansvaret for. Stein Erik Hagen og Orklas styre hadde hatt muligheten til å finne andre løsninger.
For meg som kulturminister er det overordnede målet å sikre befolkningen reelle ytringsmuligheter og mangfoldig tilgang på informasjon. Orkla Medias aviser fyller denne oppgaven for svært mange i Norge. Derfor har jeg i hele denne prosessen hatt nær kontakt med aktørene, og jeg har understreket at dersom det er noe regjeringen kan bidra med for å få en god løsning, i form av regelverk eller rammebetingelser, skal vi vurdere det raskt og seriøst. Vi har en plikt til å gjøre det vi kan for å sikre de mange norske lokalavisene som berøres av dette salget.
Fra enkelte hold er det blitt hevdet at endringene i loven om medieeierskap i vår har hindret en norsk løsning. Det er feil. Ingen norsk aktør er blitt uaktuell som følge av denne lovendringen. Høsten 2004 ble dagens eierskapslov vedtatt av de borgerlige regjeringspartiene med støtte fra Frp. I den forbindelse ble grensa for hvor mye en aktør kan eie av norske medier satt til 40 prosent.
Den eneste endringen som er gjort i loven siden den gang er at de rødgrønne partiene sammen med KrF i vår endret den nasjonale eierskapsgrensa til 33,3 prosent. Det finnes imidlertid ingen norske eiere som kunne kjøpt Orkla Media med en grense på 40 prosent, men som er blitt utelukket av en grense på 33,3.
Schibsted ville gå over begge grensene, A-pressen og alle andre er under begge grensene. Derfor spiller denne endringen ingen rolle for mulighetene for en norsk løsning. På direkte spørsmål har Orkla imidlertid svart at medieeierskapsloven ikke er grunnen til at de ikke har valgt en norsk løsning.
Det er nå klart at Mecom vil overta Orkla Media, med Orkla som en betydelig minoritetseier. Min bekymring handler ikke om at Orkla Media får utenlandske eiere, men om hva slags eiere Orkla Media får.
Det er grunn til å frykte at den nye eieren vil øke kravene om utbytte fra lokalavisene kraftig, noe som igjen kan gå utover mulighetene til å utvikle det redaksjonelle innholdet. At kjøperen til og med måtte låne penger av Orkla selv for å få kjøpesummen på plass er heller ikke noe godt utgangspunkt for framtidig satsing.
Jeg forutsetter at Orkla vil bruke sin eierpost til å sikre de gode norske pressetradisjonene som Orklas aviser har bygd på. Dersom salget bidrar til at disse avisenes framtid svekkes, har Orkla bidratt til å svekke institusjoner som er bygd opp over generasjoner.
Views: 41
2019: Start på politisk arbeid
(20.10.2019) (Republisert 17.10.2023) Et tilbakeblikk: Med kommunestyrets møte 2. september ble valgperioden 2015-2019 avsluttet. 7. oktober konstituerte det nye kommunestyret seg, med valg av bl.a. ordfører, varaordfører og formannskap. I morgen, mandag 21. oktober, starter kommunestyret for alvor sitt politiske arbeid for de neste fire årene. Og neste mandag har det nye formannskapet med ni medlemmer sitt første møte.
► Protokollen fra 7. oktober viser hvem som ble valgt som medlemmer og varamedlemmer til formannskapet, og hvordan:
Medlemmer (etter fellesforslag fra Ap, BYGDL, Sp og V):
1. Tom Anders Ludvigsen, Ap
2. Annette Mjåvatn, Ap
3. Trond Finstad, Ap
4. Eirin S. Bolle, BYGDL
5. Tone Skretting, Sp
Varamedlemmer:
1. Arjo van Genderen, V
2. Bente Andersen, Ap
3. Knut Erik Toftner, BYGDL
4. Guro Randem Hensel, Sp
5. Rune Bjørseth, Ap
6. Ane Nordskar, Ap
Medlem (fellesforslag fra Frp og H):
6. Kenneth Lien Steen, Frp
Varamedlemmer:
1. Jeanette Hoel, Frp
2. John A. Ødbehr, H
3. Tore Hem, Frp
4. Sveinung Eggen, H
Medlem (forslag fremmet av Pål Engeseth):
7. Pål Engeseth, H
Varamedlemmer:
1. Åshild Marie Fagerjord, H
2. Jan-Henrik Palnes, H
3. Hilde Merete Feragen, H
4. Roble Wais, H
Medlem (fellesforslag fra MD, SV og R):
8. Louise Brunborg-Næss, MDG
9. Kjell Meek, SV
Varamedlemmer
1. Stein Magne Klann, MDG
2. Carine Johansen, SV
3. Jan Wollnick, R
4. Trygve Olsen, MDG
Views: 43
– Kjære helseminister, nå er det nok!
(Publisert 16.10.23) 
God helse skapes utenfor de ordinære helsetjenestene. God helse skapes i felleskapet. Det skapes i møtene mellom mennesker i lokalsamfunnet. Et aldersvennlig samfunn inkluderer også de mest sårbare og svakeste av oss. De som ikke lengre kan bo hjemme, de som ikke lengre klarer seg selv.
De mest sårbare og svakeste av oss er avhengig av oss andre. De er avhengig av felleskapet. Hvis vi skal sikre de mest sårbare av oss, må vi sørge for å bygge et aldersvennlig lokalsamfunn med velfungerende møteplasser, hvor det gis plass til oss alle.
De siste årene har vi sett at tjenestene rettet mot de mest sårbare av oss ikke kommer til å klare å sikre oss den hjelpen vi trenger, når behovet er der. Norske kommuner mangler flere tusen hender. I forrige uke var jeg og besøkte en kommune som måtte stenge ned et sykehjem på tross av at de så sårt trengte 15 langtids-plasser og ti korttidsplasser.
De hadde rett og slett ikke ansatte til å drifte sykehjemmet. De brukte flere titalls millioner på vikarer og på å møte elever og studenter for å rekruttere. De kom til kort.
Vi har aldri hatt så lave søkertall til sykepleieutdanningen, og klasser med helsefagarbeidere må legges ned. Samtidig viser det siste frivillighetsbarometeret en nedgang på seks prosent i frivilligheten rettet mot sårbare eldre.
«Norge vil mangle hender lenge før vi mangler penger, var det en kommunaldirektør som uttalte».
Jammen meg hadde hun rett, og der er vi nå. Akkurat nå står vi midt oppi en varslet katastrofe. Ja, en katastrofe. Vi som samfunn må klare å snu mens vi ennå har muligheten.
Én ting er sikkert, samfunnet, kommunene og de ansatte i kommunale tjenesterklarer ikke å gi en god eldreomsorg alene. De er av avhengig av et godt fungerende lokalsamfunn med en velfungerende frivillighet, og en ideell sektor som har økonomiske muskler til å stille opp der kommunene kommer til kort.
Jeg som skriver dette er generalsekretær i en ideell stiftelse som endrer eldreomsorgen innenifra gjennom å samarbeide og hjelpe sykehjemmene, slik at de klarer å sette kvaliteten og enkeltmennesket i fokus.
Vi sliter med å rekruttere nye samarbeidspartnere fordi sykehjemmene er så kjørt på ressursmangel mangel og tid, at de ikke klarer den daglige driften. De løper bare etter og slukker branner.
Dermed klarer de heller ikke tenke nytt med hensyn til drift. Derfor er vi så usigelig glad for at vi gjennom våre livsgledebarnehager, livsgledeskoler og frivillige også kan hjelpe kommuner å bygge gode lokalsamfunn gjennom å endre eldreomsorgen utenifra.
Vi endrer eldreomsorgen gjennom frivillighet og generasjonsmøter. Vi skaper møteplasser og forebygger ensomhet hos store og små. Vi er med på å løfte de mest sårbare av oss. Vi er med på å sikre en bedre
psykososial helse hos flere generasjoner. Vi skaper aldersvennlige lokalsamfunn. Vi er med på å bygge fremtidens Norge. Vi leverer!
Våre Livsgledebarnehager, Livsgledeskoler og livsgledeforeninger leverer mellom 500.000 og 750.000 frivillighetstimer i år. Dersom man regner om disse tallene, tilsvarer dette én stilling i alle landets kommuner.
VI FIKK REDUSERT 30 prosent av inntektene på statsbudsjettet. Vi kan ikke akseptere dette!
Kjære Helseminister, hjelp oss. Snu kuttet! Vær med på det laget som sikrer gode lokalsamfunn for alle. Også de mest sårbare av oss.
Tone Bye
Generalsekretær i Stiftelsen Livsglede for Eldre
Views: 50
Tekstilar gjennom historia
(Publisert 12.10.23 – endra 13.10.23) Før som no kledde folk ute kulde og regn. Dei kledde seg for svettande arbeidsdagar etter kven dei ville vere. Klede kan gje sjølvtillit eller vise kven ein vil høyre saman med.
DEN NYE BOKA Trådar frå fortida handlar ikkje berre om korleis klede og sengeklede såg ut – om dei tøystykka ein skjulte kroppen med, var glatte, matte, lodne og blanke, grove, grøne, blå eller grå.
Boka handlar også om det krevjande tekstilarbeidet med nøye utrekningar, stor skaparglede og verkande armar og ikkje minst kva som låg bak vala av tekstilar.
I denne historia spelar kvinnene og arbeidet deira hovudrolla ettersom tekstilar først og fremst har vore eit feminint arbeidsfelt.
Den geografiske avgrensinga til Namdalen nord i Trøndelag gjer også at kystkulturen og fiskeria står sentralt i fleire av kapitla.
Forfattaren, Åsa Elstad, seier:
Eg vil skrive tekstilane inn i historia. Dei fortel ei historie som ikkje først fremst handlar om krigar, klassekamp eller konjunktur-svingningar, men også om det. Tekstilar kan utgjere skiljet mellom liv og daude, mellom å høyre til eller stå utanfor. Ved å undersøkje desse trådane vil eg prøve å komme inn på huda til menneske som levde før, undersøkje kva dei hadde på seg og rundt seg og prøve å lese noko om samtida deira ut frå det.
Med utgangspunkt i arkeologiske funn, dokument, foto og gjenstandar tar Åsa Elstad for seg tekstilbruk i Nord-Noreg gjennom tusen år.
Sjølv om desse eksempla er frå den nordlegaste landsdelen, er spørsmåla som blir tatt opp, allmenne.
Tekstilane er jo knytt til mange sider ved norsk historie, som arbeidsdeling, kjønnsskilje, økonomiske og sosiale forhold og system, ressursar, etnisitet og ideologiar.
Kvart kapittel i boka har ei oppskrift, ei praktisk øving for den som vil gå i spora til tekstilhandverkarar som har levd før oss.
Boka kjem i salg i desse dagar.
(Redigert frå pressemelding)
Views: 78
Livsglede for Eldre får kutt
(Publisert 11.10.23) (Pressemelding, endret 17:20) Organisasjonen Livsglede for Eldre er Norges fremste på generasjonsmøter: Vi har samarbeid med over 600 barnehager og 250 skoler, som hver uke møter eldre der de bor, på institusjon og hjemme. Vi samarbeider med over 250 kommuner, og jobber mot en langsiktig plan der livsglede-konseptet innlemmes for både hjemmeboende og eldre på institusjoner i norske kommuner.
Denne innsatsen har en betydelig positiv innvirkning på eldreomsorgen i hele Norge og ikke minst på fremtidig rekruttering til eldreomsorgen.
Derfor er sjokket stort når vi nå ser regjeringen gjennomføre alvorlige kutt i støtten til dette arbeidet.
IDEEN BAK Livsglede for Eldre og andre ideelle og frivillige organisasjoner har vært å fylle hullene der velferdssamfunnet kommer til kort.
Ved å redusere støtten til Livsglede for Eldre på en slik drastisk måte, risikerer man ikke bare å svekke det gode arbeidet som gjøres, men også å redusere mye av den positive kraften som sendes inn mot eldreomsorgen i form av frivillighet, der lokalforeninger, skoler og barnehager skaper gode øyeblikk.
I ytterste konsekvens kan dette også skape hindringer for rekruttering av unge som ønsker å utdanne seg innen eldreomsorgen. Dette kan føre til en negativ spiral der eldreomsorgen blir ytterligere marginalisert og utfordringene forverres.
Vi mener sterkt at satsing på Livsglede for Eldre er en investering isamfunnets fremtid. Å opprettholde og styrke støtten til denne typen initiativer er avgjørende for å sikre en verdig og givende alderdom for våre eldre.
VI OPPFORDRER regjeringen og Stortinget til å revurdere disse kuttene, og prioritere eldreomsorgen for å skape et samfunn der Livsglede for Eldre fortsetter samarbeidet med kommunene for å rigge eldreomsorgen for fremtiden.
Hanne Kveset
sertifisør og veileder
i Livsglede for Eldre
Views: 64
En litt annerledes start
(Publisert 09.10.23) (Kommentar) Vi kunne jo se det selv. På direkteoverført video fra kommunestyresalen kl 18: Konstituereningen foregikk ikke akkurat slik som det ble forutsagt her i LM i dag. Særlig valg av ordfører og varaordfører.
Skriftlig, hemmelig avstemming. Med muligheter for å stemme blankt. Hvor hadde vi det fra?
Ja, si det. Det var i alle fall ikke fri fantasi. Redaktøren var i en årrekke referent fra Vestby kommunestyret, for ulike aviser.
Men en ordfører som stemte på seg selv? Var dét den ene stemmen han trengte?
Stemmer kom fra en bred allianse – Ap, SV, MDG, Bygdelista, Sp, V og INP. Men ikke fra Rødt, akkurat som varslet i forveien.
Og Høyre og Frp satte fram forslag om Høyres Åshild Marie Fagerjord som ordfører. Dette ble det stemt over først, og forslaget falt naturligvis, mot 11 stemmer fra de to partiene.
VARAORDFØRER fikk Ap også, og det ble nummer to på lista, Bente Andersen – med stemmer fra avtalepartiene.
Resten var «plankekjøring» – med valg av formannskap, der det ble fem plasser til Ap og fire til resten. Med varaplasser til de øvrige, slik det er sedvane for.
Men klikk på lenka, så ser du alt selv:
https://opengov.360online.com/Meetings/Vestby/Meetings/Details/238724
St.
Views: 55
Ny dag, ny politisk periode
(Publisert 09.10.23) (Kommentar) Dagen som markerer en ny periode i lokalpolitikken er kommet. Som tidligere meldt. så skal det være muligheter for at Ap-ordfører Tom Anders Ludvigsen ikke blir gjenvalgt når det nyvalgte Vestby kommunestyre konstitueres i kveld.
Dette er likevel lite sannsynlig, til tross for hemmelig, skriftlig avstemming og muligheten for å avgi blank stemme. Og selv om den ene stemmen han trenger, ikke vil komme fra Rødt – noe de selv har kunngjort.
Færre representanter enn i forrige periode.
Fem partier med ett mandat hver (Rødt, SV, V, INP og BL).
Nye Industri- og næringspartiet (INP) representert.
Bygdelista (BL) – med ønske om å få varaordføreren også i den nye perioden.
Rødt i opposisjon, om enn ikke formelt sammen med Frp og valgvinner H.
Ja, situasjonen er i utgangspunktet klart annerledes enn den kanskje har vært noen gang tidligere i lokalpolitikken i Vestby.
MØTET BEGYNNER kl. 18:00, og i menyen vår har vi lagt ut lenke til kommunens hjemmeside, der det blir direktestrømming av møtet. Som vanlig blir det også mulig å se møtet som opptak – dersom teknikken virker som den skal.
St.
Views: 50
The Barents Observer
(Publisert 08.10.23) I dag introduserer vi en ny, fast nettlenke i menyen. Den går til avisa The Barents Observer. Fra no.wikipedia har vi lastet ned en orientering om hva avisa er basert på og står for. Vi har valgt å beholde både små og store lenker, siden de åpner for en god del relevant tilleggsinformasjon.
The Barents Observer[1] er en nettavis som publiserer nyheter fra Barentsregionen og Arktis, på engelsk, russisk og kinesisk. Den holder til i Kirkenes og eies av journalistene som skriver for den.[2]
The Barents Observer bringer nyheter om industri, samfunnsliv, miljø- og klima, sikkerhetspolitikk, urfolksspørsmål, sivilsamfunn og media fra Nordområdene og Russland til et internasjonalt publikum.
AVISENS INNTEKTER kommer for en stor del fra donasjoner – fra enkeltpersoner, bedrifter og stiftelser.
The Barents Observer har sitt opphav i nettavisen BarentsObserver, som ble publisert av Barentssekretariatet fra 2002.
Høsten 2015 avsluttet avisens journalister sitt samarbeide med Barentssekretariatet etter at sekretariatets fylkeskommunale eier nektet BarentsObserver å følge prinsippene nedfelt i Redaktørplakaten for en fri og uavhengig presse.[3]
Den russiske sikkerhetstjenesten FSB forsøkte samtidig å påvirke norske myndigheter til å bringe BarentsObserver til taushet.[4]
I november 2016 ble redaktør Thomas Nilsen erklært persona non grata i Russland. Nilsen ble oppført på russiske myndigheters sanksjonsliste etter at Norge sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland i 2014.[7]
I februar 2019 ble The Barents Observer blokkert i Russland av sensurmyndighetene i det statlige medietilsynet Roskomnadzor.[8]
I mars 2022 skrev Vårt Land at flere norske lokalpolitikere i Finnmark hadde forsøkt å legge press på avisen for å hindre den i å skrive kritisk om Vladimir Putins styre i Russland.[5]
AVISEN DRIFTES I DAG som en uavhengig nettavis av non-profitselskapet The Independent Barents Observer AS.
Med støtte fra det norske Medietilsynet har The Barents Observer etablert en rekke tekniske løsninger som gjør det mulig å komme forbi russisk internettsensur.
The Barents Observer dekket begivenheter under Russlands invasjon av Ukraina 2022, på en måte som ikke passet med påstander fremmet av statlig kontrollerte russiske media. I samme periode hadde nettavisen en artikkel om en homofil person som hadde blitt diskriminert.
Dette førte til at russiske myndigheter krevet at avisen måtte fjerne innhold som strider mot russisk lov, basert på påstander om at nettavisen støtter «terrorisme», prøver å «destabilisere» Russland, og støtter «degenerering og forfall».
De krevet også at hvis ikke slikt innhold ble fjernet, måtte nettavisen stenges. The Barents Observer har ikke etterkommet de russiske kravene.[9]
The Barents Observer publiserer innhold på eget nettsted, i tillegg til å publisere på sosiale medier som vKontakte, Telegram, Twitter, Facebook og YouTube, pluss nyhetsbrev via e-post.[10]
——————————————————————————
DAGENS OPPSLAG: https://thebarentsobserver.com/en/2023/10/guess-what-vladimir-putin-and-barents-observer-have-common
FOR ORDENS SKYLD – rettelse ift. habilitet i redaksjonen: Ansvarlig redaktør Thomas Nilsen i The Barents Observerer er sønn av mitt søskenbarn, og da tremenning med mine barn.
Svein-H. Strand, LM-redaktør
Views: 97
Ordfører velges i morgen
(Publisert 08.10.23) I morgen mandag er det konstituerende møte i det nye kommunestyret, med valg av ordfører, varaordfører og formannskap.
Fire av de ni i formannskapet skal være fra opposisjonen, og her stiller Høyre og Frp fellesliste med tre fra Høyre og én fra Frp. Det er Åshild Fagerjord, Jan-Henrik Palnes og Heidi Rudi fra H. Fra Frp: Kenneth Lien Steen.
Etter valget ble det opprettet en samarbeidsavtale for et nytt flertallsstyre, men så viste deg seg at verken Rødt eller SV hadde fått en formell godkjenning fra sine partier.
På dette grunnlaget kan det vise seg at ordførervalget ikke er så opplagt som tidligere antatt.
Med hemmelig, skriftlig valg – og muligheten for å stemme blankt – kan det faktisk vise seg at sittende Ap-ordfører Tom Anders Ludvigsen får én stemme for lite til å bli gjenvalgt. Det kan da bli Høyres kandidat Åshild Fagerjord.
Heidi Bahr fra Rødt sier til Vestby Avis:
– Vi kan ikke gi vår støtte til Tom Anders, for vi vet hva som har foregått. Det har vært en prosess vi ikke kan stille oss bak.
Men SV ønsker en ny periode med Ludvigsen som ordfører.
Blant de fem partiene som fikk ett mandat hver i kommunestyrevalget, var Industri- og næringspartiet. Hvem som får deres stemme. ønsket de i går ikke å si noe om til avisa.
I den siste fireårsperioden med 35 plasser i kommunestyret – mot 27 som det blir nå – er det Arbeiderpartiet, Bygdelista, Senterpartiet og Venstre som har vært i posisjon.
Views: 84
2012: Åpent brev til Stoltenberg Dobbelt-spor i triangelet innen 2023
(Fra LM 24.11.2012) (Republisert 13.04. og 07.10. 2023)
Vi henvender oss til Regjeringen, på vegne av de åtte fylkeskommunene på Østlandet, for å understreke behovet for utbygging av dobbeltspor i hele InterCity-triangelet i kommende Nasjonal transportplan. Full utbygging av dobbeltspor på InterCity-strekningene mellom Halden, Skien, Lillehammer og Oslo er nødvendig for at hjertet i det norske transportsystemet skal fungere.
(Ill.foto: Sturla Strand) Dagens jernbanekapasitet er sprengt. All ny trafikkvekst vil dermed komme på allerede sterkt trafikkerte veier. Uten et fullt utbygd InterCity-triangel får vi en kollaps i transporten på Østlandet om få år. Dette vil også resten av landet merke. Det meste av gods- og persontrafikken i Norge er avhengig av god gjennomfart på Østlandet.
Dobbeltspor vil gjøre det mer effektivt å bruke jernbanen mellom landsdeler i Norge og til resten av Europa. En helhetlig InterCity-utbygging er det mest effektive tiltaket for å avlaste veinett. Derfor er dette landets viktigste samferdselssak.
Jernbaneverkets utredninger i forslaget til ny nasjonal transportplan gir et klart bilde av behovet og hvilke resultater man kan vente: Kraftig redusert reisetid, mye bedre kapasitet for både gods- og persontrafikk og økt trafikksikkerhet. Dette vil flytte pendlere og godstrafikk fra vei til bane.
InterCity-utbyggingen handler om mye mer enn å gjøre det enklere å pendle til Oslo. Dobbeltsporet vil binde hele Østlandet sammen, øke tilfanget av fagfolk og nøkkelpersonell, gjøre det enklere å etablere arbeidsplasser og skape nye bo-muligheter utenfor Osloområdet.
Dobbeltspor til Skien, Lillehammer og Halden vil spre veksten på Østlandet over mange flere kommuner sammenlignet med dagens Oslo-fokuserte vekstmønster. Dette er svært viktig for å utvikle Nedre Glomma-regionen, Lillehammer- og Mjøs-regionen, Buskerudbyene og for å få Vestfold og Grenlandsregionen til å smelte sammen til ett arbeidsmarked.
InterCity-satsingen handler om samfunnsbygging i mange tiår framover. Bedre tilgang på kompetent arbeidskraft i de ytre deler av Østlandet er avgjørende for å motvirke den todelingen av næringslivet vi nå ser utvikle seg. Jernbanens funksjon må være mer enn å forsyne hovedstaden med arbeidskraft.
Utbygging bare av det indre triangelet vil forsterke sentraliseringen mot Oslo. Dobbeltspor til Halden, Lillehammer og Skien vil åpne muligheter for hele Østlandet – både ved å skape større regionale bo- og arbeidsmarkeder og ved å lette rekrutteringen av arbeidskraft fra Oslo. InterCity-utbyggingen vil også bli et gedigent miljøløft når den kombineres med omfattende og målrettet byutvikling i gangavstand til stasjonene.
InterCity-utbyggingen vil utgjøre starten på en helt ny hverdag for godstrafikken, noe som er viktig for hele landet. På Østfoldbanen og Dovrebanen kan det bli plass til 20 lange godstog i døgnet i hver retning. Det betyr 1200 trailere i døgnet som går på jernbanevogner mellom Oslo og Gøteborg i stedet for på E6, og like mange mot Trondheim og Bodø.
Desto raskere dobbeltspor i InterCity-triangelet er på plass, desto raskere høster vi gevinstene.
Investeringen må ses i perspektiv av de ringvirkninger den gir for hele landet – for mennesker, næringsliv og miljø. Det blir ikke mer gods på bane før dobbeltsporet går hele veien fra Lillehammer til Halden. Østlandet blir ikke ett integrert og dynamisk arbeidsmarked før Grenland er knyttet til Osloområdet med en effektiv, dobbeltsporet jernbane.
Tiden for klattvis utbygging av kritisk infrastruktur må nå være over.
En mer robust hovedpulsåre for jernbanen på Østlandet gir store gevinster også utenfor InterCityområdet, langs transportveien videre mot Midt-Norge og Nord-Vestlandet, Sørlandet og Rogaland, samt videre til Sverige og kontinentet.
En oppgradering av InterCity vil gi en reisetid på maks 1 – 1,5 time fra stasjonene ytterst i InterCitytriangelet inn til Oslo – og omvendt. Det vil være mulig med fire avganger i timen, i tillegg til bedre kapasitet for lokaltog, godstog og fjerntog. Utbygging vil gi en helt ny hverdag for svært mange mennesker, enten de ferdes på veiene eller tar toget.
Det er et samlet politisk krav fra alle de åtte fylkeskommunene på Østlandet at Regjeringen og Stortinget gjennom neste Nasjonal Transportplan gjennomfører utbygging av dobbeltspor i hele InterCity-triangelet innen 2023. Investeringen vil være historisk, men kostnaden ved å utsette den er langt større.
November 2012
Med vennlig hilsen
Nils Aage Jegstad Fylkesordfører i Akershus
Morten Eriksrød Fylkesordfører i Buskerud
Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder i Hedmark
Gro Lundby Fylkesordfører i Oppland
Terje Riis-Johansen Fylkesordfører i Telemark
Per-Eivind Johansen Fylkesordfører i Vestfold
Ole Haabeth Fylkesordfører i Østfold
Views: 361
En fortjent fredspris til fengslet kvinne
Pressefoto.
(Publisert 06.10.23) Så kom dagen for en ny Nobel-pris, den viktigste av dem alle – Fredsprisen. Og det må sies, fra en som fulgte direktesendingen på TV i formiddag: Verdien av Nobels Fredspris har jo en ekstra dimensjon når den tildeles noen som er mer eller mindre ukjent for folk flest – i hvert fall i vårt eget land.
Ja, hva lærte vi ikke under og etter kunngjøringen – at det er en fortjenstfull heder for en fengslet kvinne – Narges Mohammadi – i det ytterst brutale iranske regime. Over 800 regimekritiske personer har de henrettet de siste årene.
I Norge bor en onkel som flyktning, og ble intervjuet på TV. Der så vi også et glimt av faren ved en PC der en utenlandsk TV-stasjon overførte det som skjedde på Nobelinstituttet i Oslo.
MAN VET JO ALDRI med ytterliggående islamske regimer, men det er kanskje grunn til å tro at Fredsprisen i alle fall fører til at Narges Mohammadi ikke blir henrettet. Hennes «forbrytelse» var bare at hun ikke hadde på seg riktig hodeplagg da hun var ute og gikk.
Fra fengselet kan hun ikke engang ringe, selv ikke til sine to døtre i London, eller bli ringt til, og hun vet ikke noe om dagens pristildeling. Iran var vel også det eneste landet i verden der innbyggerne ikke ble informert om Nobelprisen via egne medier.
JEG MERKER MEG også at det i den, som vanlig, omfattende listen over alle forslag til Fredspris-komiteen i år var én – ja, bare en eneste person som hadde foreslått henne. Og at det var en norsk stortingsrepresentant, MDG-veteranen Rasmus Hansson.
Se også Fredpris-lenka som nå ligger i menyen!
St.
Views: 41
Historisk Nobel-prisvinner
(Publisert 05.10.23 – oppdatert 17:11) Dagens internasjonalt store kulturnyhet – at den norske forfatteren Jon Fosse (64) får årets Nobelpris i litteratur – er sannelig noe å markere også her i det nære. (Se også ny lenke i menyen.) Mange storveise forfattere har vi hatt i dette lille landet, men sist en av våre fikk den svært høythengende prisen var så langt tilbake som i 1928. Det var Sigrid Undset.
De andre er:
- Bjørnstjerne Bjørnson i 1903
- Knut Hamsun i 1920
I no.wikipedia kan vi lese (og vi lar lenkene stå) at Fosse har skrevet et syttitalls verk, romaner, fortellinger, dikt, barne-litteratur, essay og skuespill, og hans utgivelser er oversatt til over femti språk.
Fosses dramatikk har blitt oppført i alle europeiske land, mest i Tyskland og Frankrike. Men også for eksempel i Polen, England, USA, Brasil, Australia, Cuba, Kina, Japan og Malawi. Og han har oversatt en rekke teaterstykker og skjønnlitterære bøker.
HAN HAR MOTATT mange priser for sine bøker og skuespill, og har flere ganger blitt omtalt som en av sin samtids viktigste dramatikere. Han er den mest spilte norske dramatikeren etter Henrik Ibsen.
Jon Olav Fosse ble født i Haugesund, og vokste opp i Strandebarm, i Kvam herad i Hardanger. Senere flyttet han til Bergen. Han ble cand.philol. ved Universitetet i Bergen i 1987, med grunnfag i sosiologi og filosofi, og hovedfag i allmenn litteraturvitenskap. I 2015 ble Fosse utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen.
Fosse arbeidet periodevis som journalist i Gula Tidend mellom 1979 og 1983. I 1985 var han redaktør for Militærnekteren. Han underviste ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland i perioden 1987–1993. I mange år var han også hovedkonsulent for Det Norske Samlaget.
Nobelpris-vinneren er bosatt i Grotten i Oslo, Statens æresbolig til bruk for fortjente kunstnere, sammen med sin kone Anna (en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist) og to barn. Hjemme er han ikke på den store dagen. Det blir visst feiring med familien i Bergen, der han for tiden er. Og snart skal han feires for fullt hus i «sitt eget teater»i Oslo – Det Norske Teater.
GLEMTE JEG å si at han er nynorsk-forfatter? Javel. Da er dette også en stor dag for nynorsk-saka! Gratulerer til alle fortjente!
På tide å få kjøpt inn to-tre Fosse-bøker nå. Hvilke som skal debutere i min bokhylle blir ikke lett å finne ut av. Først en roman, og så får jeg ta det derfra. Biblioteket finnes jo også. Tips mottas gjerne!
St.
Views: 97
Barnehage uten kjøtt?
(Publisert 05.10.23) (Leserbrev) I disse dager kan vi lese at Oslo-byrådet vil fjerne kjøtt fra alle barnehager. Tilsvarende vurderinger gjøres også andre steder i landet. I den pågående diskusjonen om å forby kjøtt i barnehager, er det viktig å veie fordelene og ulempene nøye.
Av Tone Ilstad Hågensen – Har MSc in Public health nutrition og jobber til daglig som ernæringsrådgiver for Norlandia -og Kidsa barnehagene.
Selv om vi alle er enige om behovet for å redusere inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt for vår helse og planeten, kan et totalforbud være en overreaksjon som går på bekostning av barnas ernæring og læring. Kvaliteten på kjøttet er avgjørende.
Å kutte ut pølser og bearbeidede kjøttprodukter er en god vurdering, men vi bør ikke glemme at kjøtt av god kvalitet inneholder viktige næringsstoffer som protein, viktige A og B vitaminer og mineraler som sink, selen og jern. Dette er viktige næringsstoffer som barn trenger for en sunn vekst og utvikling.
Barn har små mager, så maten de får må være næringsrik og tettpakket med essensielle næringsstoffer. Kjøtt av god kvalitet i små mengder, leverpostei og noe kjøttpålegg er blant de beste kildene til hemjern – formen som kroppen best utnytter. Ikke-hemjern er mindre tilgjengelig for opptak i kroppen og finnes i korn, kornprodukter, grønnsaker og frukt.
Faktisk så er biotilgjengeligheten (hvor mye som tas opp i kroppen) av jern fra animalsk mat, inntil 25 prosent større enn jern fra planteriket. Barn mellom 1 og 3 år er spesielt utsatt for jernmangel på grunn av deres raske vekst, og derfor er det viktig å sørge for et kosthold som er rikt på jern.
MÅLTIDET – EN PEDAGOGISK ARENA
Barn i barnehagen er i en alder hvor de er naturlig skeptiske til ulike matvarer. De er i en prosess med å utforske og bli kjent med råvarer og smaker som de skal lære seg å like. I tillegg handler mat også om læring. Barnehagen er en viktig arena hvor barn blir kjent med mat, matkultur og lærer om hvordan mat påvirker helsen. Å ekskludere kjøtt fra dette læringsmiljøet kan redusere barnas forståelse av mangfoldet i matkulturen vår.
Enkelte barn spiser så mye som 60 % av sitt daglige energiinntak i barnehagen, og derfor hviler et betydelig ansvar på å tilby næringsrik mat som legger grunnlaget forsunn vekst, utvikling. Vi må også huske at mat ikke bare handler om næring alene. Matglede og et godt forhold til mat og måltider er minst like viktig. Mat trenger ikke å være enten eller, ja eller nei mat. Heller ikke når det gjelder kjøtt. Det handler om å ha en fornuftig balanse.
Selvfølgelig skal vi ha fokus på bærekraft og matkvalitet i barnehagens kosthold. En god start kan være å redusere serveringen av pølser, men det finnes flere måter å minske kjøttinntaket på enn å totalforby det. Kjøtt er mer enn bare pølser.For eksempel kan man øke tilbudet av varmretter med mindre brød og pålegg, noe som reduserer svinn og bearbeidet kjøttinntak.
Å bruke plantebaserte alternativer som linser i stedet for kjøttdeig i ulike retter kan også bidra til å redusere kjøttforbruket uten å fjerne det helt.
I dag har mange barnehagebarn allergier mot ulike matvarer, som melkeprotein, egg, gluten, nøtter og fisk for å nevne noe. Å tilpasse kostholdet for alle barn i en barnehage krever inngående kunnskap om mat og allergier. Å samtidig sørge for et optimalt kosthold for alle barna, kan være en utfordrende oppgave. Hvis vi også skulle innføre et totalforbud mot kjøtt, så får ikke “Ola”, som verken tåler melk eller egg, lov til å spise leverpostei og skinke.
Å forby kjøtt kan derfor gjøre det enda vanskeligere å tilpasse kostholdet til barn med spesielle behov.
Selv om Helsedirektoratet ikke oppmuntrer til inntak av ultraprosessert mat, kan man reflektere over hva som vil erstatte kjøtt hvis det blir fjernet. Vil det være ultraprosesserte vegetarpålegg og vegetarpølser? Er disse alternativene ernæringsmessig mer gunstige for barn? Erstattes kjøttet med stivelse, proteiner og
planteaserte oljer i stedet for ekte råvarer? Og hva med en økning i meieriprodukter?
Kostholdsrådene som Helsedirektoratet anbefaler, sier heller ikke at man skal forby noe som helst, men ha et balansert og variert kosthold.
Hvis man likevel ønsker å innføre et absolutt forbud mot kjøtt, kan man vurdere å begynne med de voksne, som generelt sett har mer erfaring med et variert kosthold og ikke gjennomgår den samme raske vekst- og utviklingsfasen som barn.
Å forby kjøtt kan derfor gjøre det enda vanskeligere å tilpasse kostholdet til barn med spesielle behov. Maten vi serverer i barnehager har en dyp innvirkning på barnas helse og velvære.
I stedet for å fjerne kjøtt helt, bør vi heller jobbe for å tilby et mangfoldig og næringsrikt kosthold som gir barna våre den beste starten på livet.
(Senere kommer noen tips om hvordan du kan redusere bearbeidet kjøtt i måltidene.)
Views: 115