(Reportasje: Svein-H. Strand og Sturla Strand, foto)
Ikke bare fikk Son i august 2005 sitt apotek – et selvstendig sådant. Vi fikk også en apoteker som har sansen for en del av de gode, gamle tingene i apotekfaget. Som å håndlage sin egen Bispe-essens til jul – en bokstavelig talt sterk konkurrent til gløgg!
Apoteker Are Egeland er fortsatt en av de ytterst få i Norge som lager essensen som brukes i den gamle norske drikken bisp. Den har røtter helt tilbake til engang på 1700-tallet, da den var særlig populær blant embedsmenn og den såkalte plankeadel.
Essensen er basert på kombinerte tinkturer (sprituttrekk) av tørket pomeransskall og kanel.
Da vi intervjuet Egeland om dette, visste han bare om et annet apotek som lager tinkturene som trengs for å lage bispe-essens, nemlig produksjonsapoteket Frogner Apotek.
Der hadde apotekeren i Son innhentet gode råd før han i 2007 debuterte som produsent og selger av disse edle dråper.
120 flasker gikk unna det første året. Sent på høsten ble ”satsen” satt, og i månedsskiftet november-desember sto de første småflaskene til salgs i apoteket. Med etikett, varedeklarasjon og forslag til hvordan du tar essensen videre til ferdig drikk.
TINKTURER MØTES FOR Å BLI BLANDET
Lokalmagasinet.no fikk være til stede den dagen tinkturene – væskene med smaksuttrekk – fra henholdsvis sitrusfrukten pomerans og kanel møttes for å bli blandet i den store kolben.
Vi undres hvordan en ung apoteker som ble ferdig utdannet farmasøyt i 1997 fattet interesse for denne greia.
– Jeg synes rett og slett det er veldig morsomt, bedyrer Egeland borte ved den mørkebrune væske med intens duft av, ja selvfølgelig – Gammel Norsk Jul.
ETANOLSPRIT FRA ARCUS MÅ TIL
Vi skal her bare i korte trekk fortelle hvordan Bispe-essensen vokser fram mellom apotekerens fingre og glasskolber. La det først som sist være klart at sprit må til. Skikkelig 66 prosent etanolsprit fra Arcus.
Spriten trekker ut de eteriske oljene fra pomeransskallet og kanelen; oljene som lager den mektige smaken og aromaen som ligger i bunnen av drikken. Og dét nær sagt samme hva du selv legger i den etter hvert.
Spriten får så fem dager på seg til å trekke ut godsakene fra tørrstoffene. Videre dekanteres uttrekket og drogen presses, slik at alt eterisk blir med.
Etter to dager med kald lagring blir så uttrekket filtrert. Vi har nå fått to nydelige tinkturer som videre kan blandes til Bispe-essens.
Hva ellers når det skal være kort?
Jo, apoteker Are har ikke gjort det enkelt for seg. Det som går med til den minste av tinkturene, den med kanelen, har han nemlig egenhendig håndraspet fra kanelstenger.
– Det tok jo noen timer da, sier han litt beskjedent og smiler.
STARTET MED ET SPØRSMÅL FRA EN KUNDE
Første gang apotekeren prøvde seg på denne gamle norske spesialiteten var i 2007.
Et spørsmål fra en kunde var det som skulle til. Pluss interesse for den grunnleggende kjemi som ligger i farmasien og apotekerfaget, og altså at han hadde sitt lille produksjonslaboratorium å gjøre det på.
Og se om han ikke også hadde en gammel tubefyller i metall som kunne brukes som presse et visst sted i prosessen.
Jo – han bare måtte legge i vei!
Are Egeland trekker fram en farmasibok fra apotekstudiet, med understrekinger for prosesser, tider, temperaturer og blandingsforhold som gjelder for tinkturer.
Med fotograferingen ble det alt i alt en lang og interessant forelesning i bakrommene hos Apoteket i Son, inkludert sider ved moderne apotekdrift som vi forbeholder for en annen anledning.
SLIK GÅR DU VIDERE FRA ESSENSEN
Når vi spør, så har han ingen sterke anbefalinger til hvordan du skal lage selve drikken.
Men han understreker at det i bunnen bør være et oppkok av appelsinskall, sukker og vann.
Etterpå står du fritt til å lage din egen, varme bispedrikk, som dine gjester kanskje husker deg for helt til neste jul.
Styrkegraden i forhold til alkohol bestemmes av om du bare bruker rødvin, eller velger å toppe den med et aromatisk brennevin (f.eks. rom eller konjakk).
En passende alkoholfri væske kan sikkert også brukes, selv om de gamle embedsmenn og planke-adelen på slutten av 1700-tallet nok holdt seg til den sterkere varianten.
CHRISTIAN MAGNUS FALSEN DRAKK DEN – I ETASJEN OVER?
– Mon tro om gamle sorenskriver Christian Magnus Falsen nøt sin bisp i 2. etasje da han holdt til her i Huitfeldtgården for 200 år siden, undrer apotekeren.
– Visste du forresten at gløgg, slik vi nordmenn drikker den, egentlig er en svensk oppfinnelse, spør Egeland før vi tar farvel.
Selve navnet, og da rimeligvis en urtype av gløgg, har imidlertid sitt opphav fra tysk: Glühwein, nemlig. En kan bli god og varm bare av ordet.
Til slutt tør vi røpe at Are Egeland selv ikke er noe spesielt glad i «vanlig gløgg».
Så her hadde han altså et ekstra incitament for å lage sin sonske Bispe-essens til jul. Ja, en gammel resept – og tips og råd fra en eldre kollega på Frogner – til tross:
Det skulle ikke forundre oss om det var dette som i all hemmelighet var det helt utslagsgivende da han brettet opp apotekerermene – for å gi sitt besyv med til en tradisjonell norsk julefeiring.
(Oppdatert versjon av reportasje som første gang ble publisert i Lokalmagasinet.no i desember 2008.)
