Vi publiserer for øyeblikket på et nytt tema som prøves ut

Illustrasjonsfoto: Vi bygger ut. (LM Arkivfoto / Sturla Strand)

(Publisert 04.02.22) Ja, som tittelen forteller, så publiserer vi akkurat nå på et nytt WordPress-tema. Det heter Twenty twenty og er ett av flere temaer som prøves ut i jakten på et bedre enn det vi har hatt i ett år på WP.

Men som alle kan se, så har vi ikke fått med oss «sidestolpen» med reklamen. Vi beklager dette, og jobber på spreng i formiddag for å få alt på plass.

Skulle det drøye for lenge, slår vi bare på Generate Press-temaet igjen, og jobber videre med prosjektet på det lukkede området Nordic Hosting har stilt til disposisjon.

Strengt tatt ble Twenty Twenty-temaet slått på i natt, uten at det egentlig var meningen. Men det var blitt langt over midnatt, samtidig som det var fristende å kjøre temaet gjennom natten for å se eventuelle utslag på besøkstall og annen statistikk.

Red.

Views: 305

Langt framlegg med forslag til høringsuttalelse FOR VIKEN fikk bare Høyres stemme

(Publisert 02.02.22) I Vestby formannskaps behandling av Viken-saken 31. januar la Høyres Pål Engeseth (bildet) fram en «alternativ saksframstilling» i fire punkter, pluss underpunkter. Hans punkt 4 – argumenter for videreføring av Viken – skulle oversendes som Vestby kommunes høringsuttalelse. Men dette fikk bare hans egen stemme og falt i den innledende votering.

Vi gjengir her hele framlegget – noe redigert for økt lesbarhet. Kommunestyret behandler saken i sitt møte 14. februar.

1. Bakgrunn

17. desember la fylkesrådet frem en sak for fylkestinget med søknad til Stortinget om oppdeling av Viken.

Fylkestinget skal behandle saken og fatte endelig beslutning om de skal søke Stortinget om oppdeling 23. og 24. februar 2022.

Før fylkestinget fatter sin beslutning er blant annet kommunene i Viken invitert til høring. Høringsfristen er 1. februar.

 

(Foto: Vestby Høyre)

Fylkesrådets innstilling

På bakgrunn av sin vedtatte politiske plattform anbefaler fylkesrådet at fylkestinget sender søknad til Stortinget om deling av Viken fylkeskommune. Fylkesrådet sin vurdering er at en oppdeling er den beste løsningen for et velfungerende folkestyre, ivaretakelse av innbyggernes interesser og leveranse av tjenester i et hensiktsmessig geografisk område.

Forslag til oppdeling er i størst mulig grad de tidligere fylkesgrensene til Akershus, Buskerud og Østfold. Reglene for virksomhets-overdragelse skal anvendes for de ansatte, og fylkesrådet forutsetter at oppdelingen finansieres i sin helhet fra staten og at det opprettes overgangsordninger og kompensasjoner for de fylkeskommuner som taper økonomisk på en oppløsning.

Hele saken med fylkesrådets innstilling kan leses her:

https://viken.no https://viken.no/_f/p1/i0401 da67-1ede/_f/p1/i0401 da67-1ede
43ac-9d91-3e38b2de0283/fylkesradets-innstilling-soknad-om-fylkesdeling

Administrativ rapport

I forbindelse med vurdering av oppdeling er det utarbeidet en administrativ rapport som vurderer konsekvensene. Utgangspunktet for rapporten er en ev. oppdeling som i størst mulig grad tilsvarer de tidligere fylkesgrensene til Akershus, Buskerud og Østfold.

KOSTNADEN ved å etablere tre fylkeskommuner i stedet for Viken er anslått til 310-440 mill. kroner, men det er knyttet stor usikkerhet til nøyaktig sum, og den vil også være avhengig av vedtak som fattes i løpet av prosjektperioden.

Det er laget økonomiske scenarier for de tre nye fylkene der forutsetningene er dagens inntektssystem og tjenestetilbud. Her vil Akershus ha et økonomisk overskudd i en 10- årsperiode, mens både Buskerud og Østfold vil få et underskudd. Buskerud og Østfold må dermed redusere driftsutgiftsnivået, ev. også få endret inntektene, dersom de skal være økonomisk bærekraftige enheter. Sammenlignet med de tidligere fylkene har Viken effektivisert driften og
hentet ut stordriftsfordeler uten å redusere tjenestetilbudet, og har planer for ytterligere innsparinger i årene som kommer.

Viken som arbeidsgiver

Viken har i dag sterke og robuste fagmiljøer. Organisasjonen har bygget opp en betydelig endringskompetanse, men det innebærer også at mange ansatte i lengre tid har stått i en krevende arbeidssituasjon, først med sammenslåing og deretter koronapandemien. En ny omstillingsprosess vil være belastende, og med stor fare for tap av kompetanse og nøkkelpersonell. Dette vil kunne påvirke
tjenesteproduksjonen, men mest sannsynlig gå ut over kapasiteten til å etablere de nye fylkene.

Tjenesteproduksjon

Hovedtyngden av fylkeskommunens tjenesteproduksjon er knyttet til samferdsel, tannhelse og videregående opplæring. Det er lite trolig at tjenesteproduksjonen blir berørt i særlig grad, men en krevende ressurssituasjon i prosjektperioden kan også påvirke tjenesteproduksjonen. Selv om driften ikke berøres direkte, vil det være lite kapasitet til utviklingsarbeid. Faren for svekkede fagmiljøer og tap av kompetanse vil kunne påvirke tjenesteproduksjonen negativt.

Samfunnsutvikler

Det er sannsynlig at fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og regional planmyndighet påvirkes av en oppdeling. Viken er i prosess med å utvikletverrsektorielle planer for «areal og mobilitet»,«kompetanse og verdiskapning» og «økt livskvalitet, deltakelse og likeverd». Det er en klar risiko for at en oppdelingsprosess vil forsinke, og kan være til hinder for å nå, både regionale og nasjonale mål som er satt for fylkeskommunen.

Demokrati

Mindre fylker vil kunne gjøre det enklere for den enkelte innbygger å påvirke prosesser og tilbud, mens større fylker gir bedre mulighet for å påvirke i nasjonale prosesser. Viken rapporterer at de i kraft av sin størrelse og mer profesjonalisert politisk og administrativt apparat i større grad er i stand til å sette dagsorden og påvirke både nasjonalt og til dels internasjonalt. Tilliten til det fylkeskommunen kansvekkes ved at brukes tid og ressurser på strukturendringer, i stedet for drift ogutvikling av tjenester og samfunnsutvikling.

Bærekraft

Viken sine mål om kutt i klimautslippene krever omfattende omstillinger i samfunnet på kort tid. En oppdeling kan ha positive konsekvenser for sosial bærekraft, men det forventes at det vil svekke det regionale samarbeidet og forsinke det felles arbeidet for å nå bærekraftsmålene. Uavhengig av finansieringskilde, vil en oppdeling være enbetydelig økonomisk kostnad for samfunnet. En fylkesdeling vil derfor ikke være bærekraftig bruk verken av samfunnets økonomiske ressurser, eller menneskelige ressurser og kompetanse.

Hele den administrative rapporten kan leses her:

https://viken.no/_f/p1/i68f703c4-d763-49cd 8258-
ebf28ea4a09c/administrativ-rapport-konsekvenser-ved-fylkesdeling

Høringsspørsmål

Til høringen er det laget fem spørsmål som det ønskes var på:

1. På hvilken måte kan fylkeskommunen bidra med støtte til din
kommune eller organisasjon?

2. Har Viken fylkeskommune som partner for din kommune eller organisasjon styrket eller svekket seg som samarbeidspartner og som bidragsyter til å løse felles problemstillinger?

3. Hva vil konsekvensene fortjenesteyting og samfunnsutvikling være for din kommune eller organisasjon ved en fylkesdeling?

4. Hva vil konsekvensene for tjenesteyting og samfunnsutvikling være for din kommune eller organisasjon dersom Viken opprettholdes?

5. Vil Viken fylkeskommune ha potensial til å bidra til at din kommune eller organisasjon får bedre støtte, eller vil et mindre fylke kunne bistå der/dere på en bedre måte?

Det er også mulighet til å gi andre innspill eller generelle/øvrige kommentarer. Høringsbrevet ligger vedlagt.

Vurdering

Ut fra den administrative rapporten ser det ut til å være flere negative konsekvenser av en oppløsning enn positive. De tyngste argumentene slik det fremstår er økonomi, samfunnsutvikling og bærekraft, i tillegg til fare for tap av kompetanse.

Fylkesrådet legger i sin sak vekt på at en oppdeling av Viken vil ha positiv effekt på demokratiet, ved at det bedre sikrer folkestyret og bedre kan ivareta innbyggernes interesser.

Fylkesrådet viser også til tiltak for å minimere de negative effektene av oppdelingen. Blant annet at staten dekker kostnaden ved oppdeling og finner et inntektssystem som sikrer økonomien for de nye fylkeskommunene.

Planarbeidet skal ikke stoppes og at de nye fylkene kan samarbeide om digitale systemer. For Vestby kommune er det viktig å ha en velfungerende fylkeskommune som setter retning på større utfordringer, der kommunene blir for små enheter. Som en felles bo og arbeidsmarkedsregion er samarbeidet med Oslo minst like viktig som hvor yttergrensene for Viken/Akershus går.

Kommunen har nytte at sterke fagmiljøer og nettverk, og det er viktig for Vestby kommune at vi blir hørt og kan påvirke i de fylkeskommunale prosessene.

Det er både fordeler og ulemper med Viken sammenlignet med Akershus, Buskerud og Østfold. I Viken er det muligheter for tyngre fagmiljøer og størrelsen gir anledning til å påvirke i nasjonale prosesser. Det er positivt også for Vestby kommune. Samtidig vil mulighetene for Vestby kommune til å påvirkefylkeskommunen være mindre i Viken, sammenlignet med Akershus.

Forslagsstiller er dermed mest bekymret for den konsekvensen selve delingsprosessen vil ha for samfunnsutviklingen i regionen. En delingsprosess vil være svært krevende, og det er vanskelig å se for seg at det ikke må gå på bekostning av utviklingsarbeid og nettverksbygging.

Det vil ikke være positivt for Vestby kommune eller utviklingen i regionen at vi har et regionalt nivå som må bruke tiden sin på interne organisasjonsprosesser i stedet for å jobbe med de større utfordringene som blant annet areal, mobilitet, klima, miljø og demografi. Viktig utviklingsarbeid vil bli forsinket eller forhindret, ikke bare fram til 2024, men de nye organisasjonene vil trenge tid på å fungere optimalt også etter dette.

Høringsuttalelse

1. På hvilken måte kan fylkeskommunen bidra med støtte til din kommune eller organisasjon?

For Vestby kommune er det viktig å ha en velfungerende fylkeskommune som gir tydelig retning for større utfordringer samfunnet står overfor. Dette gjelder blant annet innenfor temaer som areal, mobilitet, klima,miljø og demografi, der kommunene i regionen må gjøre en felles innsats ogdra i samme retning.

Vestby kommune har nytte av sterke fagmiljøer i fylkeskommunen og nettverk for samhandling og samarbeid. Det er viktig for Vestby kommune at vi blir hørt og at vi kan påvirke i de fylkeskommunale prosessene på en god måte. Vestby kommune er tett integrert med Oslo i en felles bo og arbeidsmarkedsregion, og det er viktig for kommunen at
samarbeidet mellom Viken/Akershus og Oslo fungerer godt.

2. Har Viken fylkeskommune som partner for din kommune eller organisasjon styrket eller svekket seg som samarbeidspartner og som bidragsyter til å løse felles problemstillinger?

Gode fagmiljøer med bred kompetanse er viktig for Vestby kommune sitt samarbeid med fylket. Dette gir bedre kvalitet på faglig samarbeid og nettverk. Muligheten for dette er bedre i Viken enn i et mindrefylke. I en stor organisasjon er det likevel slik at noen samarbeid fungererbedre enn andre, på noen områder oppleves Viken som mindre tilgjengelig enn tidligere Akershus, mens på andre områder oppleves Viken som bedre enn Akershus.

Vestby kommune opplever at muligheten for å påvirke i regionale prosesser har blitt vanskeligere, og Viken sitt ønske om å benytte de regionale samarbeidsrådene for samhandling vil skape flere ledd og større avstand mellom kommune og fylkeskommune. Det er positivt for Vestby kommune at Viken i kraft av størrelse og profesjonalitet opplever å ha større påvirkningsmulighet i nasjonale og delvis internasjonale prosesser enn de tidligere fylkene hadde. Det er påvirkning også på vegne av Vestby kommune og Vestby kommune sine innbyggere.

3. Hva vil konsekvensene for tjenesteyting og samfunnsutvikling være for din kommune eller organisasjon ved en fylkesdeling?

Å være del av et mindre fylke vil gi større mulighet for Vestby kommune til å påvirke regionale prosesser. Den økonomiske bærekraften for et nytt Akershus ser ut til å være god, noe som er positivt.

Fagmiljøene og nettverkene kan miste noe av sin styrke og kompetanse når de skal deles i tre. I tillegg vil selve delingsprosessen innebære en fare for at nøkkelpersoner og kompetanse forsvinner ut av fylkesorganisasjonen.

En delingsprosess vil være svært krevende, og det er vanskelig å se for seg at det ikke må gå på bekostning av utviklingsarbeid og nettverksbygging. Ikke bare fram til 2024, men en ny organisasjon vil trenge tid til å fungere også etter det.

Vestby kommune er bekymret for utviklingen i regionen når vi har et regionalt nivå som må bruke tiden sin på interne organisasjonsprosesser i stedet for å jobbe med de større utfordringene som blant annet areal, mobilitet, klima, miljø og demografi. Viktig utviklingsarbeid vil bli forsinket eller forhindret i flere år framover.
 

4. Hva vil konsekvensene for tjenesteyting og samfunnsutvikling være for din kommune eller organisasjon dersom Viken opprettholdes?

Dersom Viken opprettholdes, kan hele regionen og alle forvaltningsnivåer jobbe videre med å finne løsninger på de store samfunnsutfordringene. Det er viktig for Vestby kommune at det regionale samarbeidet opprettholdes og at arbeidet med å nå bærekraftsmålene opprettholdes med full styrke.

5. Vil Viken fylkeskommune ha potensial til å bidra til at din kommune eller organisasjon får bedre støtte, eller vil et mindre fylke kunne bistå der/dere på en bedre måte?

Når det gjelder støtte og bistand opplever Vestby kommune det som viktig med større fagmiljøer med mye kompetanse. Akershus vil være stor nok til å være en god støttespiller, men mulighetene er likevel større i Viken.

På noen områder oppleves Viken som mindre tilgjengelig enn tidligere Akershus, mens andre fagmiljøer opplever økt kompetanse og bedre samarbeid.

Det er lite som tilsier at det er størrelsen på Viken eller Akershus som er den grunnleggende faktoren for velfungerende fylkeskommune. Tid til å bli kjent med ny organisering, og tid til å jobbe med gode strukturer og kontakter er antakelig vel så viktig.

Vestby kommune mener at Viken bør bestå og at en eventuell oppdeling bør utredes bedre før det skjer en oppdeling.

5. Konklusjon

Sakens punkt 4 oversendes som Vestby kommune sin høringsuttalelse.

 

(Redigerer: Svein-H. Strand)

 

Views: 407

Formannskapets flertall (7 av 9): Viken fylkeskommune bør oppløses

I Viken-saken ble rådmannens innstilling pkt 1 vedtatt i Vestby formannskap mandag, med 7 stemmer (Ap, Sp, SV og BYGDL) mot et forslag fra Magne Klann (MDG) som fikk 2 stemmer (H og MDG).

Magne Klann fremmet dette forslaget: «Vestby kommune ønsker at Viken fylkeskommune skal bestå som i dag.»

Under saksbehandlingen fremmet ellers Kenneth Lien Steen (Frp) følgende forslag:

«Vestby kommune ber Viken sende en søknad til Stortinget om å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Oppgavene fylkeskommunen i dag har bør overføres til kommunene.«

                                                 VOTERINGER:

Først falt et forslag fra Pål Engeseth (H) om å beholde Viken. Det fikk bare hans egen stemme. Vi publiserer som egen sak i morgen hans lange framlegg i fire punkter.

Kenneth Lien Steens forslag om å avvikle fylkeskommunen falt så med 2 stemmer fra H og Frp.

Rådmannens innstilling punkt 2 ble deretter enstemmig vedtatt.

Formannskapets vedtak 31.01.2022, som går videre til behandling i kommunestyret er da:

1. Viken fylkeskommune bør oppløses, og Buskerud, Østfold og Akershus fylkeskommune bør gjenopprettes.

2. I forkant av etableringen av Viken fylkeskommune gjennomførte Buskerud og Østfold fylkeskommuner en betydelig verdioverføring av aksjer i egne energiselskap til primærkommunene. En tilsvarende verdioverføring ble ikke foretatt i Akershus. Vestby kommune forventer at denne ubalansen rettes opp gjennom at en betydelig andel av fylkeskommunens aksjer i Akershus Energi AS overføres til primærkommunene i tidligere Akershus fylke, fordelt etter folketallet i den enkelte kommune pr. 31.12.2019. Dette forholdet må rettes opp uavhengig av utfallet av denne prosessen.

Views: 401

Vestby-rådmannen vil oppløse Viken – kommer opp i formannskapet mandag

(Publisert 30.01.21) Vestby formannskap har «Viken-spørsmålet» på sakskartet for sitt møte mandag. Dette er rådmannens innstilling:

1. Viken fylkeskommune bør oppløses, og Buskerud, Østfold og Akershus
fylkeskommune bør gjenopprettes.

2. I forkant av etableringen av Viken fylkeskommune gjennomførte Buskerud
og Østfold fylkeskommune en betydelig verdioverføring av aksjer i egne
energiselskap til primærkommunene.

Les merVestby-rådmannen vil oppløse Viken – kommer opp i formannskapet mandag

Views: 473

På Holocaustdagen 2022. Alf Monrad Knudsen i 2010: – Hvor feil vi tok!

Alf Knudsen hjemme i stua med Sooningprisen for 2003 som han ble tildelt av Soon og Omegns Vel. Foto: Edmund Schilvold

(Fra LM i juli 2010) (Av Edmund Schilvold)

(Republisert på Holocaustdagen 27.01.2022)

Takket være sønnen Arvid, og forfatteren Øystein Franck-Nielsen fra Son, er den 86 år gamle soningen Alf Knudsen om kort tid bokaktuell. Knudsen har opplevd og overlevd mer enn de fleste. Under andre verdenskrig var han fange i flere av de verste konsentrasjonsleirene, og siden 1995 har han gjennomført hele 91 turer tilbake til leirene.

De fleste turene har han reist som tidsvitne for Hvite Busser, men det har også vært 12 turer med Aktive Fredsreiser.

– Vi som klarte oss har en plikt overfor dem som ikke kom hjem igjen til å fortelle hva som skjedde, mener Knudsen.

Om kort tid kommer fortellingene også i bokform – på Gyldendal Forlag, som meldt i Lokalmagasinet.no nylig.

HELT FRA OPPVEKSTEN I SON

Det blir en omfattende biografi som begynner med Alf Knudsens oppvekst i Son, og som forteller så godt som alt han kan huske om konsentrasjonsleirene. Hele den ekstraordinære livshistorien til Knudsen vil komme fram, men hovedvekten vil ligge på det han opplevde under krigen.

Forfatter er soningen Øystein Franck-Nielsen, som Knudsen omtaler i svært rosende ordelag.

– Øystein er en veldig flink kar, og han har gjort et voldsomt grundig arbeid. Han har vært og besøkt meg utallige ganger, og har også vært med ned til leirene, forteller Knudsen.

Men det var den yngste sønnen til Knudsen, Arvid, som satte det hele i gang. Han insisterte på at det ville være verdifullt for ettertiden å ha historien til faren i skriftlig form. Faren lot seg overtale.

Knudsen er, alderen tatt i betraktning, en spreking. Han er krystallklar i hukommelsen, og går til Son sentrum hver dag – ofte for å være med i ”Verdikommisjonen” på Son Kro.

Snart skal han ned til leirene igjen også, og det er turer som involverer en god del gange. Men Knudsen har ingen planer om å ”pensjonere” seg. Han akter å holde på så lenge han orker.

Jødehatet og Holocaust-fornektelsen i en del muslimske miljøer, i Norge så vel som i utlandet, har ikke gjort ham noe mindre motivert.

MUSLIMSKE ELEVER TIL AUSCHWITZ

Knudsen har et håp om at også ungdommer fra slike miljøer vil skifte mening hvis de blir tatt med ned til leirene. Som eksempel nevner han at det nylig gikk en tur til Auschwitz en skole i Oslo der de fleste av elevene er muslimer.

Men forestillingen om at det en gang vil bli helt slutt på krig og grusomhet i denne verden, har han for lengst forkastet.

– Da vi satt som fanger i leirene, tenkte vi at når denne krigen er over, da vil vi få en ny og fredelig verden. Hvor feil vi tok, sukker han.

For siden 1945 har mangt skjedd og kommet fram. Som at både Stalins Sovjet og Maos Kina tok livet av enda flere mennesker enn Hitler-Tyskland.

Men det går ingen Hvite Busser til Russland eller Kina.

 

Views: 454

Nytt design: Får eget øvingsområde der vi selv kan bygge «grunnmuren»

(Illustrasjonsfoto: LM Arkiv)

Forberedelsene til å skaffe LM et bedre design har tatt et stort skritt framover.

(Publisert 27.01.22) Så langt har vurderingen av kostnadene – og kostnadsdekningen for de ulike WordPress-temaer som er inne i bildet – hatt hovedfokus.

Men i går kom denne hyggelige meldingen fra vårt tekniske vertskap Nordic Hosting AS:

De tilbød seg å sette opp et område innenfor deres «murer», der vi kan bruke av egen tid til å bygge «grunnmuren».

Vi takket selvsagt omgående ja til en så verdifull bistand. Forutsetningen var heller ikke vanskelig å ta stilling til:

Vertskapet skal kvalitetssikre «kladden», og eventuelt gjøre nødvendige endringer der vi har trådt feil innen for temaet vi er valgt.

Så blir det spennende å se om budsjettet rekker til å anskaffe førstevalget, som rett og slett heter Newspaper. Demoversjonen som ligger ute nå ser slik ut:

https://lokalmagasinet.no/wp-admin/theme-install.php?theme=ta-newspaper

 

 

Views: 419

FORSINKET KÅSERI – SENT PÅ EN ONSDAG

(Kåseri) (Publisert 26.01.22) Kåserier er ikke det første, enn si det andre, man kaster seg over på en onsdag – eller hvilken som helset annen ukedag.

(Bildet: Redaktørens ustressede katt fikk et langt og godt liv.)

FØRST PÅ OPPGAVELISTA for en skrivende redaktør som meg står alltid nyheter og reportasjer.

Og for tiden, med relativt høy prioritet – som dere vet og ser:

Republisering av utvalgte saker fra en publiseringsløsning og godt over åtte tusen filer, altså sider med stoff, da serveren til vår leverandør gikk fløyten. Ja, det står også på oppgavelista.

Dette kåseriet ble såvidt påbegynt for maaange dager siden, dere. Så temaet er spikret – og hvorfor ikke få det unnagjort?

Javel da!

Her kommer først de to korte avsnittene jeg hadde skriblet ned. Mer var det faktisk ikke, og kall det gjerne begynnelsen på en kladd:

Det nærmer seg både det ene og andre. Hele tiden. Og stadig flere oppgaver skal tas hånd om. Stadig fortere. Rundt neste sving ser vi plutselig… JØSS, er det nå?

«Stress på godt og ondt» heter en bok fra 1972 av den internasjonalt kjente fysiologen Kåre Rodahl (1917-2008) – også kjent som hoppetauets far – fra Brønnøy i Helgeland. Den handler om et begrep som dengang ikke ble fullt så mye brukt som det etter hvert ble.

Stress, ja. Og jeg er sikker på at boka hadde fått den samme tittelen dersom den hadde blitt nyutgitt i dag, 50 år senere, men selvsagt med et tidsoppdatert innhold. For vi gjorde det jo stadig mer – altså stresset, i hverdagen – etter hvert som tiårene rant på.

Likevel: Er det de riktige og viktige tingene vi strever med – nei, etter, som det heter i en annen boktittel, «Hva strever vi etter»? Eller som det vel kan sies i en forsinket kronikk: Hva er det godt for, det vi strever etter?

Men stopp nå litt. At vi strever har ikke nødvendigvis samme meningsinnhold som at vi stresser. Det første ordet er for meg positivt ladet. Og omvendt for det andre.

Tenk på det, dere. Og skriv gjerne noen ord selv!

P.S. Kåre Rodahl ble 1988 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

St.

 

Views: 446

DETTE SER VI PÅ DET GAMLE POSTKORTET

(Fra LM 16.04.2012 (Republisert 24.01.2022) Dette bildet, innsendt av Magne Halvorsen, som LM publiserte i juni 2011 og etterlyste opplysninger til, er fra ca 1910. Til grunn for dette legger jeg at Son Torg ble opparbeidet i 1909.

Bygningen midt på torget er det første ekspedisjonsbygget, som siden ble flyttet til sørsiden av torget.

♦ Grøfta på høyre siden av bildet er “Olla”, en bekk som rant gjennom Thornegårdens eiendom, og som siden ble lagt i rør/kultvert.

Bekken har tilsig fra Midtskogen, det vil si i området ved Hestestien, følger Ladeveien og krysser under Skoleveien.

Kulverten under torget har nok siden gitt opphavet til myten om en hemmelig smuglergang.

Masten på taket av Thornegården er en flaggstang, som var plassert like ved et takvindu, slik at det var mulig å komme til og heise og fire flagget.

Det var ellers i alt fire bekker som rant åpent gjennom ladestedet Son i gamle dager. Alle er nå lagt i rør, men de er vist på et Sonskart fra 1872.

IVAR GUDMUNDSEN

Views: 419

I kriseåret 2004: Vedtok 19 mill. kr i kutt – men hadde 16 mill. kr uteståande

(Frå LM juli 2004. Republisert 22.01.22) Skatteinnkrevinga i Vestby kommune går for seint. Kommunen, som i fjor gjekk med 15 millionar kroner i underskot, følgjer ikkje regelverket med omsyn til varsel, utleggsforretning og andre tiltak.

Den økonomisk kriseramma kommunen, som nyleg kutta 19 millioner i utgifter, har no 16 millionar kr uteståande hos privatpersonar og føretak.

Det viser tal frå Distriktsrevisjonen i Follo. Det blir og for få kontrollar hos arbeidsgjevarane – berre fire i fjor. Resultatet er at kommunen får krevd inn nesten 10 prosent mindre enn gjennomsnittet i Akershus.

Distriktsrevisjonen har rekna ut at kommunen i fjor hadde 48,4 mill. kr i skattar og avgifter som ikkje var drevne inn. Av det skal kommunen ha 16 millioner kr. Kommunen sjølv meiner det dreier seg om «berre» 38,3 millioner kr.

Dette oppsiktsvekkjande avviket på ca ti millionar kr er det ingen som kan forklare. Distriktsrevisjonen seier dei er sikre på tala sine.

LM FEKK KRAV PÅ 250 KR FOR SAKSDOKUMENTER – LOKALAVISENE I MOSS OG SKI FEKK DEI SENDT GRATIS

Noko innkreving går det greit med. Lokalmagasinet.no har til dømes fått krav på 250 kroner for kommunale saksdokumenter som vi fekk leverte i posten i fjor. Det var ikkje avtalt i førevegen at det skulle betalast for. Ein klage førte ikkje fram.

Rådmann Knut Haugestad har bestemt at nettstaden ikkje er stor nok til at vi kan få dokumenta gratis. Dei Orkla-dominerte avisane Østlandets Blad og Moss Avis, derimot, dei er så store og har så mykje pengar at dei får dokumenta gratis. Det er vel ikkje meir enn rett og rimeleg – i bakvendtlandet som vi bur i.

ooopserver

Views: 261

GRATULERER MED DAGEN, INGRID ALEXANDRA!

En historisk dag for Norge – vår kommende dronning prinsesse Ingrid Alexandra fyller 18 år, og feires og gratuleres av en hel nasjon. Her i Son slutter vi oss selvfølgelig til rekken av gratulanter. Og om vår på alle måter flotte prinsesse ikke allerede har lært det av sin bestefar, så er Son ikke hvilket som helst sted i vårt vidstrakte land. I et intervju i dag har hun – for tiden som kommer – nevnt mye reising som et mål i tillegg til utdanning. Det er jo da mer enn fristende å avslutte denne bursdagshilsenen med å ønske henne hjertelig velkommen til Son – gjerne på et uformelt besøk. Og for å si det sånn: Kort vei er det også. Her er det både mye å se og mye å lære. Lykke til videre, Ingrid Alexandra, og ha en fortsatt uforglemmelig myndighetsdag! (PRESSEFOTO: Prinsesse Ingrid Alexandra på sitt kontor. Handoutbilde fra Det kongelige hoff publisert 18.01.2022 i anledning Prinsessens 18-årsdag 21.01.2022. FOTOGRAF – også for ekstrabildet på forsiden og her: Ida Bjørvik, Det kongelige hoff.)

 

Views: 246

De fleste LADESTEDER ble ikke store

Flyfotoet viser deler av Son sentrum, trolig engang tidlig på 1930-tallet. Nede til høyre Woldedammen. Den ble nedbygget i forbindelse med at Son skole skulle bygges og trengte et opparbeidet uteareal. At noen av bygningene er merket med et tall, skriver seg fra at bildet tidligere har vært brukt som illustrasjon i en annen sammenheng. (LM Arkivfoto)

 

Son og ”nabolandsby” Hølen, samt ”nestennaboene” Drøbak og Holmestrand, er blant mange nye byer og tettsteder som oppsto i Norge på 16- og 1700-tallet. De fleste av dem er forblitt små, ofte helt til våre dager, framgår det i en doktorgradsavhandling av Finn-Einar Eliassen. 16-1700-tallets småbyer ble bygd på grunn som tilhørte ulike bondegårder. Gårdeierne ble dermed automatisk grunneiere i de nye byene, fastslår Eliassen.

I sitt resymé skriver han videre: I utgangspunktet var det tilfeldig hvem som eide slike «bygrunngårder». Men på et tidlig tidspunkt i byenes utvikling ble gårdene og dermed bygrunnen i de fleste av de nye byene overtatt av ledende personer i bysamfunnet – borgere og embetsmenn.

Som ledende personer i det lokale næringsliv og samfunnsliv hadde de mange fordeler av å eie bygrunn:

Dels utnyttet de selv grunnen til egne byggeprosjekter og næringsvirksomhet (hus, sjøboder, brygger, trelasttomter, verft, fabrikker osv.).

De dro også fordel av byens vekst ved å leie ut grunn til byboerne, som eide sine egne hus (i de fleste tilfellene), men måtte betale en årlig grunnleie til grunneieren.

HUSMANN I BYEN

I mange byer måtte de som leide grunn til og med utføre pliktarbeid for grunneieren eller på gården som bygrunnen tilhørte – ikke ulikt husmannsvesenet på landet!

Grunneierne drev også privat byregulering, og kunne opptre som byenes «fedre» og reelle makthavere. Rollen som bygrunneier kunne således gi både inntekter, makt og prestisje.

I norsk sammenheng kan eiendoms- og leieforholdene i disse småbyene sammenliknes med bedrifter eller brukssamfunn som bergverk, jernverk og sagbrukssamfunn, men også med husmannsvesenet i

«PRIVATE BYER»

Internasjonalt faller 16- 1700-tallets norske småbyer inn i et mønster av «private byer» eller «godseierbyer» i Europas nordlige, nordøstlige og nordvestlige periferi – fra Polen og Litauen til Irland og Skottland, men står i kontrast til byene i de mer sentrale delene av Europa og Norden, der enten fyrsten, byene selv eller de enkelte huseierne eide bygrunnen.

Fortsatt finnes rester av de gamle grunnleieforholdene i mange av småbyene fra 16- 1700-tallet, i Arendal, Grimstad, Porsgrunn, Egersund og andre steder. Der betaler tomtefestere (ofte svært lave) årlige grunnleier til etterkommere etter de opprinnelige grunneiere, eller til kommunen, som flere steder har overtatt grunneiernes rolle.

FORTSATT KONFLIKTER

I slike byer er det fortsatt konflikter om økning av grunnleien og om innløsning av festetomter – problemer som også var aktuelle for 200-300 år siden! Men arbeidsplikten er forlengst avskaffet, tilføyer Eliassen.

Undersøkelsen som han har lagt til grunn omfatter Son, Hølen, Drøbak, Holmestrand, Sandefjord, Stavern, Porsgrunn, Brevik, Langesund, Kragerø, Risør, Arendal, Grimstad, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Egersund, Molde og Kristiansund.

FAKTA

Cand. philol. Finn-Einar Eliassen framstilte seg for dr. philos.-graden med følgende  prøveforelesninger på Universitetet i Oslo 1. mars 1996.  Selvvalgt emne: «Ladested – Fra havn til by. Det skiftende innholdet i og realitetene bak ladestedsbegrepet ca. 1500-1850.» Oppgitt emne: «Mennesker i byer: hverdagshistorie i teori og praksis.» Dagen etter var det offentlig disputas over avhandlingen : «NORSK SMÅBYFØYDALISME? GRUNNEIERE, HUSEIERE OG HUSLEIERE I NORSKE SMÅBYER CA. 1650 – 1800».

LOKALHISTORISKE ARTIKLER med basis i avhandlingen er publisert i årsskrifter/årbøker for lokale og regionale historie- og museumslag (gjelder særlig Arendal, Risør, Egersund, Kristiansund, Langesund, Kragerø). Mandal bys historie, bd. 1 og 2 (1995, 1996), av samme forfatter, inneholder også mye av grunnlagsmaterialet og konklusjonene fra undersøkelsen.

RELEVANT NETTSTED:
Borgerskapet i Christianias ladesteder, bl.a. Son, Hølen og Hvitsten. www.vigerust.net

Views: 298

Munch var ingen sommermaler i Son, men…

(Opprinnelig publ. 28.08.18) (LM på WordPress 12.01.22) Munch var ingen sommermaler i Son, men hadde det til felles med Dørnberger og oss andre at han forelsket seg i kvinner både med og uten ladd revolver.

Foto av Munchs maleri» Ingse ved porten»: 27.04.1999

Men noen av Munchs kvinner hadde faktisk forbindelser som knyttet dem til Son og omegn.

Noen av kvinnene er ganske ukjente og lite beskrevet i alle bøker som er utgitt om Munch. Han ble jo ikke gift med noen av dem.

Men én greide han å være venn med hele livet, og det er jo litt oppsiktsvekkende når det gjelder Munch.

Var det den røde, hvite eller sorte? Kom og hør Tommy Braaen fortelle (….) på Son kystkultursenter.

Son kystkultursenters venner. Styret v/Tove Lissner

Views: 348

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

3
0
0
0
0