Motbør for byggeplan i sentrum

(Publisert 23.09.22) (Reporter Svein-H. Strand) En rammesøknad for et nytt bolig- og forretningsbygg på høyden over den sentrale del av Storgata i Son får atskillig motbør. Dette kommer fram i uttalelser fra berørte naboer såvel som fra Viken fylkeskommune. Og mandag 26. september skal saken behandles politisk i plan og miljøutvalget.

Allerede 24. juni vurderte fylkeskommunen det slik at det foreslåtte prosjektet er i strid med nasjonale og vesentlig regionale kulturminneverdier i Son.

Det ble samtidig varslet at dersom kommunen godkjenner prosjektet, vil det bli foreslått at politikerne i fylkeskommunen klager på vedtaket.

NY UTREGNING. Ansvarlig søker, Kvarts Arkitekter AS, har senere laget en ny utregning som viser at byggeprosjektet har en Utnyttingsgrad på 0,98 og med tre synlige etasjer over bakken.  Pluss ett – dels to – etasjer under bakken.

– Dette overskrider i svært stor grad grensene som satt i reguleringsplanen, bemerker fylkeskommunen. Det vises i den forbindelse også til kommunens «Veileder for beregning av etasjeantall Son, indre område», fra juni 2018.

GAMMELT UTHUS. Fylkeskommunen fastslår at forfallet på et uthuse sørvest på tomta har aksellerert – og at det nå delvis har rast sammen.

Da Storgata 16 B ble skilt fra Storgata 24, Woldegården, og mistet sin funksjonsmessige tilknytning til denne, betød det ikke – slik arkitekfirmaet mener – at det gamle uthuset mistet sin kulturhistoriske verdi, påpekes det.

– Med en mindre utbygging vil det være plass til uthuset. Det er regulert til bevaring, og vi vil fraråde at kommunen gir rivetillatelse. Uthuset bør heller repareres, understreker fylkeskommunen i sin siste uttalelse.

STORGATA-HIERARKIET. Fylkeskommunen deler heller ikke søkerens vurdering om at hierarkiet med store handelsgårder langs Storgata – og mindre uthus og økonomibygninger i bakgårdene – vil bli opprettholdt. Etter administrasjonens vurdering, så er intensjonen i kommuneplanens bestemmelse om å ta maksimal hensyn til eksisterende bebyggelse – tvert imot ikke oppfylt.

Om landskapssituasjonen mener ansvarlig søker at tomta i dag har minimal «kulturbærende» verdi. Den har angivelig heller ikke noen verdifull vegetasjon, og framstår som et «restområde». Til dette svarer fylkeskommunen:,

EN DEL AV SONS KARAKTER. – Naturterrenget mellom bebyggelsen er en del av Sons karakter som det er viktig å ta vare på. Dette er også trukket fram i kommunens byggeskikkveileder for Son, Hvitsten og Hølen, påpekes det.

– Fjellskråningen ovenfor Storgata er en del av det opprinnelige terrenget, ikke et «restområde». Videre legger prosjektet opp til utendørs oppholdsareal for fire leiligheter på friområdet på egen grunn på oversiden av bygget, noe som trolig vil medføre at denne delen av naturterrenget også endres. Det kommer imidlertid ikke så godt fram av beskrivelsen eller på tegningene, mener fylkeskommunen.

Og der er man fortsatt bekymret for sprenging og utbygging så nært fredete bygninger i Storgata.

Supplerende dokumentasjon og nye illustrasjoner fra ansvarlig søker endrer ikke på vurderingen som fylkeskommunen ga i uttalelsen 24. juni, konkluderer fylkeskommunen:

«Dersom kommunen godkjenner det omsøkte byggeprosjektet, vil vi foreslå at politikerne i Viken fylkeskommune klager på vedtaket. Dette på bakgrunn av at prosjektet vil få konsekvenser for et kulturmiljø av nasjonal og vesentlig regional interesse.»

I en merknad til nabovarselet skriver Otto Brinkman Backe blant annet:

INGEN RIVESØKNAD. – Det er ikke søkt om å rive et gammelt uthus (grisehus). Dette er et Sefrak-bygg og en del av det gamle trehusmiljøet bak de gamle byggene i Storgata. Noe som også er påpekt av Fortidsminneforeningen. Dette mener jeg det skulle vært søkt om, før en eventuell videre behandling av nybygg.

Views: 424

Fine foto-fangster fra 20 flotte år

(Publisert 22.09.22) Snart oktober, og vi har så smått begynt å berede grunnen for markeringen av 20 års-jubileet for Lokalmagasinet.no. Det var jo såvidt blitt desember i 2002 da næravisslippet ble offentliggjort på en plakat, eller var det to, i Storgata i Son.

Så det er ikke mange ukene vi har til forberedelser. Dette selv om en god del av arbeidet vil bli integrert i de ordinære daglige oppgaver og rutiner. Rettere sagt: I stedet for «det vanlige». Døgnet har jo ikke flere arbeidstimer enn før, selv ikke for en arbeidende pensjonist med hjemmekontor.

OG I DAG triller vi ut det første jubileumstiltaket. I alle fall er det starten – på en serie vi har kalt Fine foto-fangster fra 20 flotte år.

Foto: Badi Batchelor, Son, september 2006.

Korintkanalen – et mesterverk

Har du fått med deg Korintkanalen på feriereise blant de greske attraksjoner? Kanalen er sjøveien for en del av skipstrafikken mellom det vestlige Middelhavet og Egeerhavet. Den skjærer gjennom landtunga til Korint i en lengde av 6346 meter.

Og vi benytter anledningen til å si at det selvfølgelig går an å sende oss nye bilder, gjerne gode feriebilder – både før og etter selve jubileumsdagen 2. desember.

Views: 98

Sons-historie med Vandre-teateret

Fra Vandreteaterets 2013-oppsetning.

 

Inn til «forestilling» i Gullikgården. Et overraskende besøk til en velholdt Son-bakgård. Takk til eierne som naturlig nok ikke slipper et førtitalls mennesker inn i det private rom sånn i det daglige. Et innlagt tablå i bakgården og uthuset (se nedenfor) bidro ytterligere til at Vandreteateret 2013  ble en variert opplevelse.

Kvinnene i Son, som i andre kystsamfunn, hadde ofte tunge bører på sine skuldre – og et sterkt samhold. Replikkene her var, etter minnet: – Sitter’u og drekker opp lønninga nå igjen, din slask! – Pass dine egne saker du kjærring!

Dampskipsbrygga i Son kunne til tider være et tøft arbeidsssted for bryggeformann Johansen, på sett og vis datidens havnesjef. Her må en til-ilende lokal «kirurg» bokstavelig talt finne fram nåla og trå til, mens en tilfeldig gjest på brygga ser ut til å ha det like vondt som assistent.  

Kvinnene i Son hadde et sterkt fellesskap, både i sladder og i sorg, for å si det sånn. – Har du hørt det, er det ikke forferdelig! Dette tablået fant sted nedenfor Victoriagården, som våren 2014 også ble historie.

Offisiell åpning av innfartsveien «Nykleiva», Storgata oppover fra krysset med Kolåsveien.  

Taler hørte med, den gang som nå. Men flosshatt og sjakett er nok godt og vel erstattet av ordførerkjede og pene smil. 

Underholdningen var det ikke noe å si på under åpningen av «Nykleiva».

Mange spillefilmer har vært tatt opp i Son gjennom årene. Her har Vandreteateret hensatt publikum til en kamera går-scene fra norsk films barndom. Opptakssted er den tidstypiske bakgården til Gullikgården nord i Storgata. Et privat, godt bevart innsmett der knapt noen av de 40-talls deltakere på vandringen denne dagen hadde satt sine bein før.

Oppgitt regissør etter flere svært mislykkede, ikke gjennomførte tagninger bak i Gullikgården.

Fotoreporter fra Vandreteaterets 2013-oppsetning: Svein-H. Strand.

(Tidligere republisert 20. september 2022.)

Views: 153

«Soon Hermetik»: Sjeldne etiketter

Den rutinemessige sjekk av e-post gjennom dagen har sine relativt sjeldne stunder av ren og skjær glede. Som når man åpner en melding fra Preben Jørgensen på Sola, energisk samler av etiketter fra norsk hermetikkindustris storhetstid. Og finner vedlegg med bilder av etiketter fra vidgjetne Soon Hermetikfabrikk AS. Varianter som våre øyne hittil ikke har skuet.

«Fineste skinn og benfri appetittsild.» Tenk om friske smaksprøver også hadde vært mulig å trylle fram…

Her en etikett til ansjosproduktet Nippe-bit fra midten av 1920-årene. Som etiketten så tydelig forteller i datidens design, er det varianten tilsatt agurk som byr seg fram. 

Så veldig gjerne vi skulle smakt denne gaffelbitvarianten – med CITRON… 

(Oppr. publ. i LM juni 2012, her litt omarbeidet.)

Views: 68

Verdt å brygge-vente på!

 



LM-foto: Sturla Strand

(Reporter Svein-H. Strand) Vi ventet og vi ventet, og vi speidet utover. Noen med kikkert. Hvor bliver «Britannia»?

♦ Ved 13:30-tiden snakket jeg i mobilen med Sigurd Coates. Hvor var de? Jo, de var to timer fra Færder. Atskillig forsinket på grunn av sterk motstrøm.

♦ – Vi regner med å være i Son ved halv ti-tiden i kveld, sa «Britannia»s eier, rolig og forekommende som alltid.

♦ Allerede ved 21-tiden begynte folk å samle seg ved Dampskipsbrygga. Blant dem LMs to utsendte. Bedre før enn etter her, altså!

♦ Men det drøyde. Noen tok seg en avstikker.

Èn kom tilbake medbringende det upassende – over halvliter´n-ryktet – at «Britannia» hadde hatt et uhell av en art som ikke skal nevnes her.

♦ Ja, sånn er det jo også i Son hvor skjønnheten skal ha sin norske hjemmehavn. Sanne som usanne rykter produseres i stort antall på liten flate, ikke minst de usanne.

♦ 21:45 ringte jeg for å høre hvor langt de var kommet nå da, bare så vi hadde litt peiling. Lyset begynte å tape seg merkbart, og kameraet måtte kalibreres med høyere ISO-verdi.

♦ Da hadde Coates slått av mobilen, men det var en grei nok melding. Også eieren hadde sine mannskapsoppgaver på et dekk med økende travelhet.

Så skjedde det da, nesten presis kl. 22, at våre øyne så verdens største og fineste kutter ta Sonskilen i besittelse for første gang. Og dette ble da teksten til vårt andre bilde fra begivenheten.

Views: 89

– Som et futuristisk fartøy!

LM-foto- Sturla Strand

(Reporter: Svein-H. Strand) Du som ikke var der, ja du gikk glipp av et syn som ikke kommer mange ganger til dine øyne gjennom et liv. Skumringen var falt på. Inn Sonskilen glider stille et fartøy. Som en estetisk åpenbaring.

(Fra LM 05.08.09)

Vår fotograf Sturla Strand sier: – Det liknet et futuristisk fartøy som kom innover!

Et framtidsfartøy! Og hør da: Originalen til denne replicaen av «Britannia of Cowes» ble designet på slutten av 1800-tallet!

BYGGEÅR for den første versjonen var 1893.

Senere ble hun endret. Og så kom 1927-versjonen som replicaen bygger på.

Et drøss med roser til designerne, G. L. Watson, Cesil Stephanson og Gerry Dijkstra!

Dette er verdens største gaff-riggete kutter. Er dette også verdens vakreste båt?

Følg med etter hvert som vi legger ut flere bilder fra begivenheten ved Dampskipsbrygga i Son.

Views: 79

Da «Britannia» kom


LM-foto: Svein-H. Strand

(Fra LM 06.08.09) (Republisert 15.09.22) S/Y «Britannia of Cowes»´ankom Son tirsdag 4. august 2009. Trokopien av den historiske kongelige yacht la til kai forsinket, i en begynnende skumring.

FOTOLYSET med ordinære hjelpemidler var på det nærmeste tapt da vidunderet var fortøyd på Dampskipsbrygga.

Men med foto er det noen ganger sånn at du kan få uventede effekter under ekstreme opptaksforhold.

Og noen ganger er det allright… Bildet over er et eksempel på dét. Vi syntes i alle fall det var såpass at det kunne publiseres.

USKARPHETEN skyldes den lange lukkertiden som ble valgt for å kompensere for det svake lyset uten bruk av blitz. Dette, synes vi, har tilført motivet litt av den bevegelse og energi som ble utvist av de to som jobber med tauverket på dekket av «Britannia».


(Vi vil republisere mer fra denne begivenheten. Følg med!)

 

Views: 161

52 hyllemeter med kommunale arkiver

(Illustrasjonsfoto: LM Arkiv)

(Publisert 09.09.2024) Vestby kommune opprettet i 2008 en ordning med kommunale arkiv.

Dermed ble arkivene gjort tilgjengelige for publikum.

 

De kommunale arkivene går hovedsakelig tilbake til 1837, da formannskapslovene ble innført i Norge.

Perioden som er tilgjengelig nå går fra cirka 1837 til 1.1.1964 da Son kommune gikk inn i Vestby kommune (Hølen gikk inn i 1943).

Beholdningen er på cirka 52 hyllemeter kommunale arkiver fra de tidligere kommunene Son kommune, Hølen kommune og Vestby kommune (fra cirka 1837).

Det finnes også noe materiale fra før dette, spesielt fra havnevesen, skole og fattigvesen.

Den eldste protokollen begynner i 1777 og er fra havnevesenet i Son. Noen dokumenter her er datert helt fram til 1980-tallet.

 

 

(Opprinnelig publisert 14.09.22) 

Views: 100

Savnes: En venstre-stolpe!

(13.09.22) Alle kan se hva som mangler på LM-forsiden nå i kveld. Men hvorfor mangler venstrestolpen? Helt borte er den, og hvor tok den veien? Spørsmålene kunne være mange, men jeg sier det som det er:

Som et ledd i utviklingsarbeidet hadde redaktøren behov for å se hvordan nettavisa slik den nå er, tar seg ut på et annet WordPress-tema. Joda, det var ikke noe særlig å tenke på mer – for oss, i alle fall.

Pent var det ikke – snarere tvert imot, som det heter. Så det ble skiftet raskt tilbake til Generate Press-temaet som vi har brukt i mange måneder nå – den siste tiden altså med «stolpe» også på venstresiden.

MEN SÅ skjer det at forsida blir sånn som dere ser, nå tirsdag kveld. Og feilen er nok utløst av at det var standardversjonen av GeneratePress-temaet vi lastet inn.

Altså uten den viktige endringen med både venstre- og høyrestolpe, som vår hjelper i Nordic Hosting programmerte og leverte på redaktørens bestilling.

SÅ DA vet dere det. I kveld prøver redaktøren å rette opp fadesen selv. Men for å si det rett ut: Muligheten for at vi fortsatt skriver tirsdag når det er gjort, er ikke veldig stor! Red.

Views: 42

Var de verdens raskeste?

(Publisert 12.09.22) Mange eldre soninger ser med én gang hva dette er. Nemlig to av de sju damene på «løkskrellerlaget» til den sagnomsuste fiskevare- og salatfabrikken med det lange navnet – her bare Viking Canning, i Son.

Bildet er tatt høsten 1974 og sto i en av prøveutgavene av gamle Vestby Avis. Nærmest er det fru Pajesø som skreller løk til sursildproduksjonen. Kollegaen har vi dessverre ikke navnet på.

Fotograf var Bjørn Skovdahl, «innleid» fra Moss Avis til oppdraget.

Disse damene kan faktisk ha vært verdens raskeste løkskrellere, med utgangspunkt i en melding fra telegrambyrået Reuters på denne tiden. Noen britiske damer hadde angivelig satt verdensrekord i disiplinen.

Men «løkskrellerlaget på Viking» slo dem – og det med solid margin! Dette kunne avdelingsleder Odd Th. Birkeland smilende slå fast da han ble konfrontert med avisnotisen og tallene der.

Dermed ble det en nyhetsmessig «spinoff» – om hvor verdensrekorden i denne disiplinen egentlig hørte hjemme.

 

(Tidl. publisert i Herison.no)

Views: 120

Dronningen som gikk bort

(Publisert 09.09.22) (LM) Bortgangen til Storbritannias dronning Elizabeth II i går er en historisk hendelse som på ulike måter preger en hel verden.

Den speiles i allmenne nyhetsmedier overalt.

Her i det nære gjør vi det på denne måten. På grunn av den jobben hun sto i og utførte så bra, helt fra 1952 – og hennes personlighet som gjorde det mulig.

Det var jo bare ikke mulig å ikke få det med seg – i selv den minste krok i verden. Thank you, Madam! St.

BILDET: Formelt portrett av dronning Elizabeth II fra 1959. Hun har på seg the Vladimir Tiara, the Queen Victoria Jubilee Necklace, the blue Garter Riband, Badge and Garter Star and the Royal Family Orders of King George V and King George VI. (Kilde: Wikipedia)

Views: 77

Kølabua fiskerlag fikk leie del av Kølabua

(Publisert 08.09.22) (LM) Kommunestyret godkjente mandag en avtale for utleie av en del av Kølabua til Kølabua fiskerlag. Kølabua, eller «SAKTE FART» som bygget også har blitt kalt, er et synlig kjennemerke i Son. Bygningen har gjennomgått omfattende rehabilitering. Det gjenstår arbeid innendørs i den søndre delen. Og det arbeides med å få på plass vann, toaletter, kjøkkenløsning og strøm.

For bruk av den søndre delen må det søkes om bruksendring, da det i dag er et lager. Dette må endres til forsamlingslokale med de krav dette medfører. Det vil sikre at den søndre delen kan leies ut til selskaper og brukes til kulturformål. Men dette er ikke mulig før arbeidet er ferdigstilt. Administrasjonen har fått flere henvendelser om utleie av den søndre delen, opplyser rådmannen i saksframlegget.

Den er den nordre delen av Kølabua som nå er leid ut til Kølabua fiskerlag. Her har medlemmene i flere år ryddet arealer for mye gammelt skrot, vedlikeholdt, og bidratt til et positivt fokus på Kølabua og vår lokale kystkultur.

Det har over tid vært kontakt, dialog og møter med Kølabua fiskerlag. Fiskerlag har vært involvert i utforming av avtalen og tilretteleggingen for framtidig bruk av området.

– Fiskerlaget har via sin interesse for området og kompetanse på kystkultur vist at det er en organisasjon som har vilje og evne til å bidra til formidling, vedlikehold og tilsyn, understreket rådmannen i sitt saksframlegg.

Rådmannen ser ikke at det er mulig for kommunen selv å ha tilsvarende tilstedeværelse på Kølabua.

UTBEDRINGER TRENGS

En svakhet ved bryggen må utbedres. Det ene søylefundamentet er utvasket, og det står bare ett armeringsjern igjen som holder betongsøyla oppe. På lavvann er søyla over vannspeilet. Rådmannen vil se nærmere på dette, og komme tilbake til saken i Handlingsprogrammet for neste år.

– Med tanke på sikkerhet for alle, og for å kunne ta området og Kølabua mer i bruk og øke aktivitetene, må bryggen være i forsvarlig stand, fastslår rådmannen.

– Bryggen bør også reguleres. Det har vært observert båter av vesentlig størrelse som har ligget fortøyd til bryggen over flere dager, og dermed hindret andre å fortøye og gå i land, tilføyer han.

Rådmannen mener det må være mulig for Kølabua fiskerlag, Skjærgårdstjenesten og Vestby kommune å disponere brygga, spesielt den nordre delen.

Den midtre/søndre delen kan da forbeholdes henholdsvis leietakere og korte stopp for å sette i land eller hente personer og utstyr.

SKILTING OG BESØK MOT VEDERLAG?

Et foreløpig tiltak kan være, mener rådmannen, at denne reguleringen foretas ved skilting. Kølabua fiskerlag får så håndheve reguleringen, gjerne gjennom å kunne ta et vederlag.

Brygga skal primært benyttes av besøkende til Sauholmen mot vederlag ifølge oppslag. Ved kommunens utleie av Kølabuas søndre del har leietakerne fortrinnsrett på bruk av brygga mot nevnte vederlag.

Maksimum størrelse på båter er 30 fot. Bryggas søndre del med innbygd trapp skal bare benyttes til av- og påstigning. Bruk av brygga må ikke være til hinder for Skjærgårdstjenestens bruk av brygga, eller for lasting og lossing av fiskeredskap fra bryggas nordre ende.

I og med at kommunen har ansvar for eiendommen, bygningsmassen og bryggen, er det ved avtalen som nå er vedtatt, lagt til rette for samhandling på tvers av kommune og frivillighet.

Slik rådmannen ser det, vil det derfor være mulig å lage helhetlige planer for området, både når det gjelder drift, vedlikehold og utvikling.

Kommunen kunne ha tilsyn selv, men det ville blitt et dyrere alternativ. Videre ville ikke kommunen kunne skapt tilsvarende aktvitetsnivå, eller ha tilsvarende tilstedeværelse, som Kølabua fiskerlag har mulighet til.

BEVARING GJENNOM BRUK

Bevaring gjennom bruk er prinsippet kommunen legger til grunn ved å inngå samarbeid med Kølabua fiskerlag.

– Kommunen får ingen økonomisk kompensasjon i form av husleie. Men vi får en aktiv organisasjon som forestår tilsyn, vedlikehold, aktivitet og formidling og som bidrar til å ivareta og utvikle Sauholmen og Kølabua, konkluderer rådmannen.

Erfaringene med avtalen vil bli vurdert fortløpende, og forslag til endringer vil bli lagt fram dersom det skulle vise seg å bli nødvendig.

Views: 280

He had A DREAM

Foto: Svein-H. Strand/Fra reportasje i Moss Dagblad 1968.

Oppdatert i Herison.no 09.06.20

Norskamerikaneren John L. Fredricksen med røtter i Son hadde en stor drøm gjennom hele sitt voksne liv ”over there”: Å få komme tilbake til gamlelandet som pensjonist, bygge en båt alene, seile den alene over Atlanteren og legge til havn i den nye verden der han engang startet sitt nye liv.

Av Svein-H. Strand

Slik skulle ringen bli sluttet. Slik skulle livsreisen bli avsluttet. Fullføringen av livsdrømmen. ”A dream of a lifetime”.

«ADOALT» måtte båten hete, så klart. Og det kunne like gjerne stå for ”A dream of a LIGHT TIME”, fortalte han meg – en yngling i starten av et liv som journalist.

En lys tid, en gild tid, ville han ha i livskvelden. Selve reisen, selve reisen over, skulle være det lyse, det lette som livet ikke akkurat hadde vært, selv om han hadde klart seg svært bra materielt sett,

Mister Fredriksen, med familie og god yrkeskarriere – og sønn som, akkurat da ”ADOALT” ble bygget, gjorde tjeneste som ledende offiser ombord i hangarskipet US «Independence» et sted i Sørkinahavet eller deromkring – utenfor et Vietnam, der en krig var blitt trappet opp.

Alene, alene, skulle han dra; joda, så lett så lett på bølgene blå. Og ingen frykt var å se eller føle eller spore.

Det skulle være bare dem. «ADOALT», den gamle mann og havet. Der og da skulle han leve ut siste del av livsdrømmen – om den lette og lyse tid. 

Det var i 1967 han satte i gang med byggearbeidene.

Utpå våren året etter var han kommet så langt at det begynte å likne en farkost til å seile over Atlanteren med, og som folk kunne begynne å snakke om. Og det gjorde de. Snakket, ristet sakte på hodene og flirte litt bak ryggen hans, gjorde de også, de trauste soningane, når Fredricksens drøm og båt kom på tale.

Men det var for all del ikke slik at latteren gjallet blant karene på bryggene. Under logenseren, i bringa hos karene, fantes mye respekt også, i fleipen og tilløpene til veddemål. Ørlite misunnelse også, kanskje? 

Så sto jeg der foran en drømmer og en halvferdig båt like nedenfor gamle Son Bro, der Hølenselva rant ut i Sonskilen dengang som nå. Med blokk og penn sto jeg storøyd. Og med toøyd Rolleiflex speilreflekskamera som satte alt jeg så i søkeren på hodet.

Jeg følte at jeg forsto sterkt og klart både drømmen hans og hvilken farefull seilas det kunne bli å gjennomføre den.

Men John L. hadde tenkt på alt, også på at det kunne bli siste reis, og det var liksom slik det skulle være – om jeg forsto? Ja, jeg forsto. Det ble på et vis siste reis uansett, dette. To reiser, da. En på det indre og en på det ytre plan. 

I will do it, and I can do it. But yes – I can fail, too, on my way. In bouth cases, I´ll have done it! Sure!


Men misforstå ikke. Ble det kamp mot bølger og vind, så skulle han da kjempe – som en løve! Slik han hadde kjempet seg fram hele livet i Den nye verden.

En dag da det var blitt vår det neste året, skulle være en merkedag for ham, og en spenningens dag for alle innenfor det lille miljøet ved bryggene og bak ølseidlene i Skipperstua på Son Kro. 

«ADOALT» skulle sjøsettes fra det gamle verftet på Glennetomta, der en lang rekke båter og skip gjennom mange mannsaldre hadde hatt sitt første møte med det våte element.

WILL IT FLOAT?

Jada, hun fløt. Men på prøveturen ble hun påkjørt av en fraktebåt og sank nord i Mossesundet. Ja, skjebnens veier er uransakelige, ikke sant?

Fredricksen ble heldigvis berget, men kom aldri over Atlanteren med sin «ADOALT». Hun ligger fortsatt på bunnen av sundet, ennå ikke helt lokalisert.

Views: 74

På rekord-seilas – med kurs for Son



Det skummer rundt baugen på den gamle barkriggede seilskuta «Kalos» da hun legger ut fra London med kurs for Son. Det er en onsdag morgen en sen høstdag i 1898. Den gamle vasstrukne «Kalos» av Kristiania er et lykkens skip; alltid har hun tjent penger selv i tider der andre skuter har bragt eierne tap var Kalos en vinner. I 40 år har hun seilt på de sju hav uten uhell av noe slag.

Av Reidar Johansen (Fra LM 12.11.2011) (Republisert 05.09.22)

En tur over Nordsjøen med de steamdrevne rutebåtene på den tiden var en reise på 4 døgn. Skipene gikk vanligvis fra London torsdag middag og ankom Kristiania mandag middag.

Det var nok en skikkelig høststorm som regjerte i Nordsjøen ved denne anledningen. Vind var det nok av. Havet var opprørt, det skummet og frådet av de enorme bølgetoppene. Det var ingen mulighet for å kvittere ut den engelske losen som var kommet om bord for å geleide Kalos ut Themsen til trygt farvann. Han måtte bli med over Nordsjøen.

Å legge ut i et slikt vær med gamle «Kalos» vil nok av mange ansees som det glade vanvidd, men kaptein H. Olsen så det annerledes. Var det hjemmlengselen til gamlelandet mon tro, eller var det en skummende kald pils på Son Hotell som var drivkraften?

De gned seg nok i øynene de i Son som så «Kalos» runde Bevøya med kurs for Sonskilen fredag middag. To og et halvt døgn på reisen London-Son! Virkelig en fjær i hatten for kaptein H. Olsen og hans mannskap. En utrolig rekord! Gjelder den fortsatt mon tro?

På bildet sliter den like legendariske seilskuta fullriggeren «Mossehøvding» av Moss med store bølgetopper og uvær. «Mossehøvding», eiet av M. Peterson & Søn i Moss, seilte på legendariske tider over Atlanterhavet. For et fantastisk skue det må ha vært for dem som opplevde henne for fulle seil runde Bevøya med kurs opp Mossesundet!  

Views: 42

Menyen vår feilrettes

(Publisert 05.09.22.) Det har dessverre oppstått et problem med modulen som styrer redigering og vedlikehold av menyen vår. I går søndag så det riktig ille ut da vi logget inn. Underpunkter under de mest omfattende hovedmenyene hadde «slitt seg løs» og lå strødd nedover i menyfeltet. Noe av dette klarte vi å rette opp selv i redaksjonen. I dag setter vi inn vår faste eksterne hjelper, og håper å få tilbake den velfungerende tolinjers menyen som lå der inntil lørdag. Hva som utløser en teknisk feil som dette håper vi selvfølgelig også å få opplyst – ikke minst dersom det er snakk om feil bruk av modulen fra redaksjonens side. Red.

Views: 40

Folkeliv på Europe Week 2014

Fotoserie av Svein-H. Strand, som også tar ansvar for bildetekstene. Innslaget av pastell i bildegjengivelsen skyldes dels at bildene er litt feil eksponert i det kraftige sollyset, og at det er lagt til lys i redigeringsprogrammet. Siden ble opprettet med sju bilder 22.07.14.

 Det gikk en stim av folk langs bryggene. Og se på skogen av master! 

Messingblåsere dukker hyggelig opp i nær sagt de fleste sammenhenger. Sikkert velkjent for flere av seilerne fra Kontinentet i slike settinger. En innertier i arrangementet på land.

Her er trommisen deres. En dyktig musiker. Dempet og presis når framføringen tilsa dét, som her. Se bare på det konsentrerte uttrykket og hvordan han holder stikkene.

Det er heldigvis ikke «ute» å holde rundt hverandre ute. Spesielt ikke for par på bryggekanten.

Den nye fiskebrygga tok av for mye av tørsten og det betydelige behovet for å sette seg ned i varmen for så mange mennesker som det var i Son sentrum på det meste.

Glenneparken med nyanlagt gress på rull innbød til – ja, både rulling og hva man følte for der og da. I bakgrunnen en ung pike som følte for turn, og la inn et C-moment eller noe sånt. To hunder har det også litt gøy. 

Til slutt, for å vise at det var en ikke liten bredde i folkelivet på land i anledning de gamle seilbåter. En landeveiens veteran. For motor, må vi tro. Programmessig regissert eller ei: En innertier, dette også.

Views: 43

– Ulovlig selvtekt på en bolig-eiendom

(Reporter Svein-H. Strand) Må du gå til advokat for å få Vestby kommune i tale? Har kommunen en byggesaksbehandling på lederplan som holder mål? I en tid med høy konfliktfaktor og stadig økende verdier på eiendomsmarkedet.

 

 

 

 

(Fra LM 16.06.12.) (Republisert 31.08.22) (Ill.foto: stock.exchng)

For eksempel når også selve grenselinjen er gull verdt, og når bunnstokker og takskjegg går over grenselinjen.

Modernisering og vedlikehold av boliger og uthus – i det tildels tette bevaringsområdet i Son – kan i framtiden bli en uvanlig stor utfordring. For både eiendomsbesittere og myndigheter.

Fylkesmannen behandler for tiden en byggesak med nabokonflikt i den sørlige del av Son. Den signaliserer at dette allerede er et felt som har meldt seg med tyngde. Og med stort prinsipielt anslag.

SELVE EIENDOMSRETTEN

Klagebrevet fra den berørte nabo er en situasjonsrapport i fortettet form, der kjernen også omfatter selve eiendomsretten.

Må du for eksempel finne deg i at din eiendom – uten avtale eller varsling – benyttes av håndverkere som bl.a. brekker hagebusker i forbindelse med byggearbeider de utfører for naboen?

  • At deler av naboens hus endres så den går over grenselinjen på to steder?
  • Og hva med at din nabo i framtiden må passere gjennom din eiendom for å komme til en del av sitt uteareal?
  • Skal ikke et nabovarsel fornyes når naboens tiltak blir vesentlig endret – til konkret skade for utnyttelse av eiendommen din?

– Ulovlig selvtekt, oppsummerer en advokat som har sett på hva den berørte nabo har vært og er utsatt for.

ULIK VIRKELIGHETSFORSTÅELSE

– Alt i orden. Nesten. Dette oppsummerer på et vis synspunktene til bygningssjef Hans Chr. Fæste og medunderskriver for Vestby kommune, juridisk konsulent Marianne Røed.

Byggesaken startet med en rammetillatelse – for snart fire år siden – som så grei ut for naboen.

I det som etter hvert utviklet seg til en tvist med kommunen, ligger det også en god del ulik virkelighetsforståelse.

Vi prøver senere å meisle ut de punktene der bygningsavdelingens oppfatning går en helt annen vei enn naboens.

Views: 71

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0