(Publisert 30.08.22) Den siste tiden har vi fått utført tjenester som har gitt LM et løft rent visuelt, og som setter sine spor på et budsjett som i utgangspunktet går på sparebluss. Men eget kvalitetsarbeid summeres bare som bruk av tid, også kalt gratisarbeid.
Dette for å fortelle at det på redaksjonell basis – i tillegg til løpende arbeid med innlegg – er nedlagt godt med tid på en revisjon av menyen. Vår daglige toppsak, for å si det sånn.
Utgangspunktet var å slanke det ytre omfanget fra tre til to linjer. Og dette uten å fjerne underliggende lenker – som det er mange av på noen av menyvalgene. Men gjennomgangen viste at noen lenker i samlingen likevel kunne slettes, fordi saken – og vi snakker her om sider – var blitt omgjort til innlegg.
Dette – men først og fremst en «omgruppering» – gjorde at vi nådde målet. Så får neste mål bli å få flyttet LM over til et nytt WordPress-tema. Et tema der menyen ikke er så dominerende i layouten som her på vår versjon av GeneratePress. Red.
LM Arkivfoto – fra åpningen i 2016. Da var det også bløtkake å få på Vinmonopolet Son.
(Publisert 29.08.22) (LM – Svein-H. Strand) Med litt over 40.000 færre solgte liter enn i første halvår i fjor, ble det en nedgang på 36 prosent for Vinmonopolets kategori 2-butikk i Son. Prosenttallet er det samme som for nedgangen i svakvinsalget. Herunder en nedgang på hele 77 prosent for kategorien fruktvin. Sterkvin: Ned 33 prosent.
OGSÅ ØLSALGET stupte. 10.406 liter øl over disk er 46 prosent mindre enn enn i første halvår i fjor.
Av svakvin gikk rødvinsalget i butikken ned 39 prosent i første halvår. Hvitvin 33 prosent og rosévin 38 prosent ned.
Brennevin sett under ett hadde en nedgang på 29 prosent, men vodka bare 8 prosent.
ØVRIGE BRENNEVINSTYPER unntatt fire står alle med minus på øvre del av 30-tallet. Unntakene skal nevnes: Akevitt-salget gikk ned 28 prosent – de andre står med nedgang på 40-tallet:
Fruktbrennevin 47, bitter 43, rom 41 og likør 40 prosent ned.
GENEVER I HOLLENDERSTADEN
Og hva har vi gjemt til slutt? Jo – det gjelder genever, en brennevinstype født og oppvokst i Holland og som kanskje burde hatt en venneforening i Son.
For det har neppe gått en måned siden Son fikk pol, uten at genever har havnet på siste- eller nestsisteplass.
(Foto: commons.wikimedia.org)
Denne gang er det verre enn verst. Ikke en flaske genever solgt i første halvår 2022. Og dette i hollenderstaden Son!
ALKOHOLFRITT OGSÅ
I alle Vinmonopoldets butikker er det selvsagt også alkoholfritt å få kjøpt – ofte velsmakende, lette og friske varer til hyggeligere priser enn der alkoholinnhold er et element i prissettingen.
Spør betjeningen om råd hvis du er på ukjente stier her!
Det er jo også hyggelig å kunne avslutte med et «pluss-tall». De 785 liter alkoholfritt over disk i Son-butikken første halvår 2022 er nemlig 5 prosent mer enn i samme periode i fjor.
(Publisert 29.08.22) (LM) Vinmonopolet melder at juli-salget var 29 prosent lavere enn i fjor, og salget i første halvår 20 prosent lavere. Nedgangen er omtrent som man forventet med tanke på gjenåpningen av samfunnet etter pandemien. Og målt mot 1. halvår 2019 – siste normalår – har salget økt med 22 prosent. Salget av alkoholfritt øker med 20 prosent i første halvår og blir med dette «en trend i trenden», som det heter.
– Det er størst nedgang for en rekke kommuner nær Sverige, noe som ganske sikkert må sees i sammenheng med at grensehandelen øker etter gjenåpningen, sier presseansvarlig Jens Nordahl.
– Taxfree, grensehandel og utelivet har tatt seg opp etter pandemien, antakelig til normalt nivå. Slik vil det trolig være en stund framover, særlig fordi flytrafikken ikke er på 2019-nivå før om en stund. Utelivet er nok tilbake på 2019-nivå allerede, mens grensehandelen er i ferd med å nærme seg dette, tilføyer han.
RØDVIN MEST NED
Ser vi på katgoriene, så står rødvin for hele 45,6 prosent av salget. Men kategorien er samtidig den som har størst nedgang i første halvår. Regnet i liter: 6 millioner – fra 26,5 til 20,5.
Kategoriene som vokser over tid er de «lette og lyse» som hvitvin, musserende, rosévin, øl, sider og alkoholfritt.
– SPEILER OGSÅ KLIMAENDRINGENE
– Denne vridningen i salget mot kategorier med lavere sukker-, alkohol- og kaloriinnhold skyldes både trenden om å være bevisst på det man spiser og drikker, men speiler også klimaendringene. Særlig er temperaturen avgjørende for hva folk velger å kjøpe. Varmere klima favoriserer salget av lette og lyse kategorier, sier Nordahl
En sommerdag, trolig i 1964. Bildet er avfotografert fra en fire siders reportasje av Hans Faye-Lund i Norsk Ukeblad nr. 12 for 1965. Alle kjenner seg – og kjenner seg ikke – igjen. For duverden: Så slitent var det ved Son torg såpass kort tid tilbake.
(Fra LM 28.07.08. Endret senest 08.07.17) Det hadde hjulpet på totalinntrykket dersom vindusslåene med de gamle skiltene på Thornegården i bakgrunnen hadde vært lukket. Skal vi tippe at Aimar Hansen & Co holdt stengt og at det da var søndag?
1930-tallshuset i vestenden av Spinnerigården, her med kioskhandel i første og bolig i andre etasje, gikk med da Spinnerigården ble totalskadd i brann 17. mai 1976. Mannen i hvit frakk som feier utenfor inngangen er høyst sannsynlig Lehmann, som da var kioskeier og eier av begge gårdene.
Om du var en unggutt på den tiden, så kanskje blikket dras mot motorsykkelen med det tidstypiske designet.
Er det britiske BBS? Nei, mest sannsynlig en Jawa 250 kubikk, den tjekkiske «folkekubikkeren»?
Hva mer å si, bortsett fra at vi jo gjerne skulle kunnet vise bildet i original og med helt korrekt fargegjengivelse som ville gitt motivet et litt mindre slitent preg, kanskje?
Det må da være at jugerbenken er på plass med en enslig bruker under Spinnerigårdens svalgang. Men vi skal vise flere littgamle og godtgamle bilder på Lokalmagasinet.no. Følg bare med, så skal du få se. St.
(Fra LM 03.01.2003) (Republisert 27.08.22) Deltakerne i organisasjonen Oslofjord Info har besluttet å avvikle aktivitetene og kontoret i Son. Rettigheter og forpliktelser er overført til EU-prosjektet SuPortNet II.
Her samarbeider Norge med flere andre land, blant annet om å redusere miljøskader som følge av økt båtbruk.
2003: EU-prosjekt overtar Oslofjord Info i Son
ØSTFOLD fylkeskommune er operativ leder for prosjektet, som er treårig. Foruten Norge omfatter det Uddevalla i Sverige samt havner i Polen, Estland, Litauen, Latvia og Tyskland.
SuPortNet står for Sustainable Network of Ports, eller Varige havnenettverk som det kan kalles på norsk.
DELTAKERE i den norske delen er myndigheter og båthavner i deler av Oslofjorden, Sørlandskysten og kystområdet opp til Hordaland.
I tillegg kommer organisasjoner og myndigheter som har ansvar for å legge til rette for sikkerhet og miljø for dem som ferdes langs kysten.
MÅLSETTINGEN for den norske delen er å forebygge miljøskader i kystsonen som følge av økt båtbruk. I tillegg er det planlagt å utvikle et felles informasjonssystem for båtturister for hele SuPortNet-området.
Oslofjorden friluftsråd leder miljøprosjektet, går det fram av en pressemelding fra Akershus fylkeskommune.
Oslofjord Info ble etablert i februar 2000. Det var en videreføring av et eksisterende informasjons- og kompetansesenter for Oslofjorden som tidligere havneleder Albert Larsen drev i Son. Larsen ble også daglig leder i Oslofjord Info, der fylkeskommuner, kommuner og havner i Oslofjorden var deltakere.
Målsettingen med Oslofjord Info var å styrke Oslofjord-området som arena for båtturisme. Organisasjonen ble avviklet 1. juni 2002, men oppgavene videreføres altså nå gjennom EU-prosjektet.
Fredag 26. august 2022. LM har fått en såkalt sidestolpe også til venstre på forsiden. Med dette har vi, sammen med vår hjelper i Nordic Hosting AS, sprengt rammen for WordPress-temaet GeneratePress.
Såpass sterkt må det kunne sies – ikke minst sett opp mot de premissene som fulgte med leveransen sent på høsten i 2020. Leverandørens anvisninger var ikke til å ta feil av, for å si det sånn.
Det første garnet er tatt opp. Ikke mye å rope hurra for, konstaterer Vasco. Kameraten Andrea tar ut skjell og små skalldyr fra et av garnene. Foto: Svein-H. Strand / digitalisert fra dias
Vasco kom som avtalt denne morgenen og banket på, presis klokka seks, smilende lastet med kruttsterk espresso. – Due, signore! To kopper – ned med dem; ingen frokost før vi er tilbake! Her skulle man være våken og skjerpet, og vi måtte straks avgårde til fiskebåten før morgenen ble formiddag. Garn ventet på å bli trukket! Vasco bivånte smilende espressoens virkning på meg, allerede etter halvannen kopp. Basta!
(Tidl. publisert 21.03.21)
Det hadde seg sånn at familien vår i 1977 leide en leilighet i Castiglione della Pescaia, rett over gata for pensjonatet der Vasco regjerte og vi spiste alle våre måltider. Under middagen kvelden før hadde jeg tatt imot hans spontane invitasjon til å bli med i barca-en hans.
Nå da. Avanti – til havna i Castiglione della Pescaia!
Så sitter jeg en eventyrlig vakker julisommermorgen bakerst i en enkel, velbrukt åpen fiskebåt mens den donk-donk-donker oss nordover langs det kanskje vakreste av den vakre Toscana-kysten. Vasco, kameraten Andrea og jeg.
Jeg ser flatt land og pinjeskoger før de slake åsene på Maremmaen overtar et stykke bak.
Knapt et vindpust er å kjenne, og den totale morgenstillhet hersker da vi passerer hotel Riva del Sole med svensk dominans. Ikke engang en tidlig svensk morgenbader er å se.
Det snakkes lite og dempet i båten. Vasco Palmieri står ved roret og har kjørt i samme ærend utallige ganger før. Lønnsomhetsmarginene på hans pensjonat er små – og sesongen for mer enn innkvartering på rommene, pluss litt frokost, er fire måneder kort selv her i Midt-Italia.
Litt matauk til kjøkkenet må til. Men hvor mange ganger har barcaen tatt ham til garnene på en gryende dag som denne, tro?
Vi nærmer oss karakteristiske Le Rochette. En liten middelalderborg med tårn kneiser på den store klippens høyeste punkt.
Dunk-dunk. Og så: Punta Ala! Regionens lekre havsresort med serviceanlegg, villaer og leilighetstilbud for de velbeslåtte. Her huserer nå Roger Moore med sin italienske madam, og han er som snarest observert på handletur med bil i Castiglione.
– Kommer vi snart til garnene, Vasco?
Vasco peker i retning Capo Civinini med enda en morgentom strand innenfor. Nordvest utenfor der ser vi snart bøyene. Andrea gjør seg klar; tar på seg sitt fargerike, lettstelte fiskeforkle.
Vi er nesten halvveis til Follonica, Grosseto-regionens nordligste by. Garnene er skuffende tomme for det viktigste – større fisk – men her er da litt av diverse småsaker til supper og kraft.
Jeg vil ikke dumme meg ut og spørre hvorfor garnene settes såpass langt nordover. De vet nok hva de gjør, og at havet – selv på gode fiskeplasser – ikke alltid byr på den gode fangst.
På hjemveien har vi litt bris i en formiddag som nå veldig raskt blir varmere.
Klokka er bare 10 og en fristende frokost står på bordet da jeg smilende slutter meg til familien. Det blir en lang dag for meg. Etter frokost skal vi gå den korte veien gjennom de gamle gatene ned til den finkornete stranda på Bagno Laura for å ha våre soltimer og kjøle oss ned i det klare vannet.
En lang dag blir det også for Vasco og hans kone. Da vi stuper til sengs ved midnatt – vi ferierende – kommer de to putrende på Vespaen til Pensione Rosella.
Da har de hatt sitt kveldsarbeid og vasket gulvene på familiens etablissement nummer to, en isbar ved havna.
Om morgenen tar begge sin tørn ved frokostanretningen. Noen timer senere er det lunsj for pensjonatets – og noen tilfeldige – gjester. Ute under et svalende tak i Via Fratelli Bandieri.
Men inne, inne er det kvelende ettermiddagsvarmt når klokka viser at kokkene trenger noen hjelpende hender på kjøkkenet dersom middagsmenyen skal bli komplett.
Og når solmette og sultne gjester har benket seg ved bordene, tar Vasco opp bestillinger og serverer.
Slitets folk i det gamle Etrusker-land!
Jeg har alltid lurt på hvor mye som sto på bunnlinjen ved sesongslutt, til å møte de stille vintermåneder med.
Nå er de begge gått bort. Andrea også, hører jeg.
Jeg vil alltid huske dem; de stolte, rause og blide mennesker like under fiskerlandsbyens store middelalderborg.
(Publisert 23.08.22) Lokalmagasinets seksjon Mosjøen Magasin har fått egen Facebook-side, men den fikk en dårlig start i helgen. Siden begynte nemlig å «jobbe for seg selv»!
Det var sikkert godt ment av «sjefredaktøren» i Fb. Men det ble «bare rot». Blant annet var det lagt ut forhåndsvisning av LM-saker om hendelser i redaktørens hjemby fra helt tilbake til 2016.
Greit nok i og for seg – hadde det bare ikke fulgt med lenker som ikke lenger virker! Dette på grunn av krasjen i serveren til vår daværende leverandør i 2020.
Etter at gamle delesaker er slettet, er det ikke mye igjen. Det håper vi å få rettet opp i dag.
Meningen er at den nye Fb-siden skal speile et påtenkt utviklingsarbeid med seksjonen. Resultatet kan bli at seksjonen blir videreført som eget internettdomene – uten at dette per i dag er bestemt. Mulighetene er likevel såpass store at vi i dag sørger for å få navnet registrert som «dått-com»-domene.
Her er lenke til den litt originale og lange siden – som den er i dag, basert på gamle bilder som har følge av rause bildetekster: https://lokalmagasinet.no/?page_id=1296
Lydvolumet sto nok ikke tilbake for hvilket som helst av dagens rockeband. I kombinasjon med effektpedaler som sologitarist Tore Heggelund (t.h.) kunne aktivere etter behov – så ble det nesten for mye for en som sto inntil scenen en halvtimes tid.
(Publisert 16.08.22) (Reporter Svein-H. Strand) Gitarbandet The Stingrays har tatt navn etter en Shadows-låt fra 1965. Èn av av de rundt 400 registrerte låter i Shadows-katalogen, etter over 60 års virke. Den ble selvfølgelig spilt, og det var bra. Selv en Shads-fan som meg siden ungdomsårene kan nemlig ikke huske å ha hørt den før. Og Stingray er også navnet på en hellefisk som tilfeldigvis (?) er en ROKKE…
Dette kunne bandleder Even Trygve Hansen fortelle under konserten på Son torg søndag ettermiddag.
Lokal tilhørighet for Even Trygve fra Bærum: Rundt 70 år i hytte på Laksa rett over Sonskilen! Det holder, med tanke på – ja, på en hovedtanke bak Soondøgn-konseptet.
Og som de kan spille, disse velvoksne karene som han er leder for! Men så hadde de også hatt mange og gode øvingstimer fram mot denne dagen. Et større Shadowband-arrangement i Råde for noen uker siden ble vel en slags generalprøve.
De har ellers spilt sammen “til og fra” i flere år, bare må det tilføyes. Men også at Even Trygve (som undertegnede) er pensjonert journalist. Og senest redaktør – i fagbladet med det greie navnet Fagpressen.
Som journalist har Even Trygve jobbet både i Aftenposten og i VG. På en utenlandsreise da han var ansatt i VG, støtte han helt tilfeldig på ingen ringere enn Beatles-legenden Paul McCartney. Det måtte jo bli – og ble – et kjapt intervju.
Her er bassist Leif Erik Lillejordet. Bak ham ser vi trommeslager Magnar Bergo.
I forgrunnen bandleder og rytmegitarist Even Trygve Hansen.
Sologitarist Tore Heggelund (t.h.) har spilt i flere norske band gjennom de siste tiårene.
SOLO PÅ SEKSSTRENGERS BASSGITAR. Til en av låtene tok sologitarist Tore Heggelund forsiktig opp en bassgitar til å spille solo-/melodilinjen med dype toner. Denne gitaren tilhørte en gang Jet Harris (hvil i fred). Han var den første bassisten i The Shadows`.
Med denne gitaren, som nå er i Tores eie, ga Jet Harris ut to singler som ble engelske listetopper! På trommer hadde han med seg Tony Meehan (hvil i fred), som også hadde sluttet i The Shadows. Rock-historie!
Ingen tvil om at dette «dollargliset» av et kjøretøy var størst på veteranbilutstillingen som samlet mange interesserte på Son torg søndag!
(Publisert 16.08.22) (Tekst og foto: Svein-H. Strand) Vi har dessverre hatt mange vanskelige dager uten tilgang til redigeringssystemet. Men sent i går kveld la vi inn et passord som ble akseptert. Og nå i formiddag har oppgave nummer én vært å legge bilder fra Kulturdøgn Soon 2022 inn i databasen.
Mye av vår disponible tid de siste dagene har gått med til feilsøking og samhandling med vår hjelper i Nordic Holding AS. Også da Kulturdøgn Soon åpnet på torsdag. En rekke arrangementer skulle vært dekket – i det minste med bilder.
Da søndagen kom var det siste dag, og bare å komme seg ut! Fotomessig sett kunne vi fråtse i fine motiver fra samlingen av veteranbiler på nedre del av torget.
Senere på dagen: Konsert med gitarbandet The Stingrays – hurra! I tillegg til stillbilder ble det også gjort et par videoopptak med mobilkamera fra konserten. Disse kan vi ikke bruke her i nettavisa uten en omprogrammering.
Videoene fra konserten vil i løpet av dagen bli lagt ut på våre Facebook-sider. Men vi prioriterer nå å få lagt ut en side eller to fra Kulturdøgn Soon 2022 her i LM. Følg med!
PS. Framhevet bilde – som vi kaller det – på forsiden og her, er fra lyssettingen av blant annet Thornegården en av kveldene.
Ingen ønsker mus i hus eller hytte. Gjennom tidene har menneskenes oppfinnsomhet vært stor. Og kampen for å holde musene borte fra mat og bolig, har vært mer eller mindre vellykket.
(Publisert 05.08.22) (Redigert pressemelding.)
Her i Norge samler Gunnar H. Gundersen på musefeller. Da han underviser i designfaget, ble denne interessen en åpenbaring for ham.
Dette ble i sin tur en god inngang til å samtale med studentene om fellenes funksjon og konstruksjon.
MANGE LAG AV INFORMASJON
Musefeller er i utgangspunktet små, hverdagslige objekter. Undersøker du dem nærmere, inneholder de mange lag av informasjon, og som kan speile både kulturforskjeller og samfunnsutvikling.
Gundersens samling er kategorisert etter ulike prinsipper som ligger til grunn for konstruksjonen av hver enkelt felle.
I denne boka Alt om musefeller blir prinsippene forklart med bilder, og i tillegg forteller forfatteren om utviklingen og bruk av musefeller generelt.
Forfatteren er billedkunstner og professor ved Oslo Metropolitan University, Institutt for produktdesign.
ISBN 9788283051360
136 sider. Hard perm.
Pris: Kr 390,–
Utgitt av Museumsforlaget. Utgivelsesdato: August 2022
Da telleverket 29. juli viste ialt 656.820 besøk på «nye» LM, fikk Fredrik Skavlans artige tegning fast plass på redaktørens kontor.
(Publisert 01.08.22. Oppdatert senest 12:04) I natt sa vi farvel til juli og ønsket august velkommen. Omlegging og nytenkning byr seg nå fram som fast punkt i redaksjonens dagsorden – fire måneder framover. 2. desember vil vi ha vært på verdensveven uten avbrudd i 20 år. Dette må selvfølgelig markeres på høvelig vis. Og tiltak må forberedes.
Først: Her er en oppsummering av rikets tilstand for LM på WordPress-plattform:
Rett nok heter det at «tid er penger». Men NYTENKNING i den redaksjonelle og publiseringsmessige sammenheng koster heldigvis ingen ting.
OMLEGGING, derimot, vil i de fleste tilfeller være en kostnad – stor eller liten.
Den fatale krasjen på leverandørens server i USA i november 2020 ødela over 8500 datafiler – i den forstand at den tekniske kvalitet var for dårlig til at «backup-filene» kunne brukes.
Overgangen til WordPress publiseringsløsning har i og for seg ikke kostet mye. På pluss-siden må også nevnes at vi som et ledd i denne prosessen har fått en driftsteknisk forankring hos WordPress-spesialisten Nordic Hosting AS.
Hos dem kan vi både bestille tjenester og søke råd via en fast kontaktperson – per telefon eller epost. Men det koster, både tjenestene i seg selv og omfanget av framtidsrettet dialog.
Hvordan finner vi kostnadsdekning for tiltak fram mot jubileet? Det antydes for eksempel at en penere og «renere» LM vil koste «noen titalls tusen».
Vil leserne være med på å dekke dette? Vanskelig å si før vi vet hva rammevilkårene bør eller kan være:
En aksjon med sluttdato – eller et betalingskonsept for pluss-saker (+), slik de aller fleste av landets aviser nå har?
Sistnevnte alternativ ville kunne dekke ikke bare engangskostnader, men gi driftsbudsjettet et tiltrengt løft.
Og det må sies: Faste merinntekter i forhold til dagens budsjett vil eventuelt bli benyttet til tjenester som vil gi LM et løft også innholdsmessig.
For da er det snakk om innkjøp av stoff – tema- og feature-reportasjer med forankring i kjernekonseptet gjennom 20 år:
Kåseri av Sidsel Grue. Fremført første gang i 2008, på Son kystkultursenter.
Jeg har hørt det er blitt sagt, at om vi ikke hadde hatt 400 år med danskestyre, som endte med Grunnloven 17. mai 1814, så kan det hende at 29. juli hadde vært vår nasjonaldag.
Selv om den nå ikke er det, så er 29. juli offisiell flaggdag – og det sier noe om at dette er en viktig dag i Norges historie.
Olsok er den dagen vi minnes slaget på Stiklestad 29. juli 1030, hvor kong Olav Haraldson ble drept. Det slaget førte til mange forandringer. Det var en dag hvor Norge kom til et veiskille, og landet tok en annen retning etter den dagen.
Det var den dagen som forandret Olav Haraldson fra viking og konge, til å bli Hellige Olav. Det blir mer om dette etter hvert, men først noe om andre forandringer.
Er det noe som er sikkert her i livet, så er det at forandringer skjer, enten vi vil eller ei. Noen forandringer velger vi selv, andre får vi bare servert – enten vi liker smaken av dem eller ei. Som den pessimist jeg er, pleier jeg å si at så å si alle forandringer er til det verre. Men heldigvis har jeg ikke alltid rett i den påstanden.
Noe som garantert stadig forandrer seg i Norge, er VÆRET. «Alle snakker om det, men ingen gjør noe med det.» Men så har vi i hvert fall noe å snakke sammen om! Og optimisten sier: «Etter regn, kommer sol!» Pessimisten sier: «Etter sol kommer det regn!»
Jeg leste en gang en liten betraktning skrevet av Øyvind Hartberg. Han ønsket seg en dag UTEN VÆR – for da kunne vi kanskje snakke med hverandre om noe annet? Noen dypereliggende tanker og meninger, kanskje? Kanskje til og med om Gud?
Slaget på Stiklestad førte etter hvert til positive forandringer, men selve kampen var jo en blodig og grusom affære. Men av og til må det være lov til å lage noe litt muntert ut av alvor, når man har fått det litt på avstand – sånn omtrent 1000 år!
Og litt muntert ble det da forfatter og tegner Kjell Aukrust og hans «Bror min» tok for seg det som skjedde på Stiklestad. De hadde lånt Snorres kongesagaer på biblioteket, og leste med stor interesse om slaget.
Siden «Bror min» allerede den gangen var interessert i statistikk, så regnet han ut at krigerne på Stiklestad måtte ha vært svært lave. Han tok utgangspunkt i norske rekrutters høyde desiste 100 år. Rekruttene er blitt høyere. Så regnet «Bror min» seg bakover, og fant ut at de som sloss på Stiklestad ikke kunne ha vært høyere enn maks 47 cm.
Og dette førte til at Kjell Aukrust gjorde følgende:
«Jeg trakk dorullen fra badet gjennom gangen og inn på barneværelset. På rullen tegnet jeg slaget på Stiklestad, Tore Hund, Hårek fra Tjøtta og Bondehæren. Bondehæren ble diger og uovervinnelig. Den vokste og vokste i metervis bortetter. Ingen kunne stå seg mot en slik mengde. Bondehæren kunne bare av den som stengte seg inn og tok litt tå’ rullen.
Hvis norske soldater har vokst så mye opp gjennom årene, da kan man virkelig snakke om forandring! Dessverre er ikke menneskenes krigslyst redusert tilsvarende.
Denne historien fikk meg til å tenke på et dikt av ROLF JACOBSEN «Om å vokse nedover». Rolf Jacobsen skrev mye om hvordan maskiner, urbanisering, invadering av naturen o.l., skaper store forandringer i menneskenes liv. Og diktet handler om noe av det.
OM Å VOKSE NEDOVER Jo større byene blir jo mindre blir menneskene. Jo høyere husene stikker mot skyene jo lavere blir de som må bo der. I New York er du bare 10 cm. I London og Singapore kanskje en engelsk fot. Og byene vokser og vokser og livet ditt blir mindre og mindre verdt. Snart er vi høye som gresstuster bare, og kan tas med en plenklipper tidlig en søndag formiddag. Eller hva tror du?
* Noen kjemper FOR forandringer. Noen kjemper I MOT.
* Mange ganger settes det likhetstegn mellom forandring og fremskritt – fremskritt blir fremstilt som et gode. Men fremskritt er noen ganger tilbakeskritt – eller rent forfall.
Jeg skrev et lite dikt for noen år siden, som jeg synes passer her:
Alt nytt er ikke flott. Alt gammelt er ikke godt. Men la oss få ha noe i fred. La noe stå på samme sted. Mellom fortid og fremtid det trengs en bro. Vi trenger noen røtter skal livet vårt kunne gro.
Sidsel Grue 2002
* Og nå skal vi begi oss ut på broen som fører til fortiden, til våre historiske røtter. Men jeg er ikke historiker. Jeg har intet eksamensbevis på at jeg har snust – og nyst – meg gjennom gamle papirer i haugevis. Ikke har jeg en tidsmaskin i bakgården heller.
De begrensede kunnskapene jeg har om år 1030 og der omkring, har jeg fra folk som har gravd seg gjennom gamle papirer.
Lars Roar Langslet har skrevet en bok som rett og slett heter «Olav den hellige». Der skriver han blant annet:
«Mange nordmenn henger ennå ved en seiglivet karikatur av våre forfedre for 1000 år siden som noen slags lavpannede skautroll, stormende frem fra sine tømmerkoier med økser og spyd. Vi innbys til å tro at de lå langt under vårt nivå for tankeevne og sivilisert adferd.
Også konger og høvdinger fra den tiden blir ofte fremstilt i historiske tablåer som lett oppstasede vesener av samme primitive rase, uten mer avanserte tanker i hodet enn makt og erobring, pluss litt kristendom som ferniss.
Forskerne har for lengst gjennomhullet denne myten om vikingtiden som en primitiv fase i kulturutviklingen. Folk tenkte nok annerledes om mangt, hadde andre livshorisonter, men de var hverken dummere eller mer «primitive» enn vi er, og i skaperevne og virketrang, stod de ikke tilbake for noen.»
* Det er noe med dette at vi er BARN AV VÅR TID. Vi lever ut fra de forutsetningene vi har, ut fra den kunnskapen vi har tilgang på. Men så er det noen som finner på noe nytt, oppdager noe nytt, tar sjansen på å prøve noe nytt – og så får vi FORANDRINGER.
* Olav Haraldson var et barn av sin tid, men også en som gikk nye veier. Han var viking. På sine ferder lærte han om kristendommen og ble døpt. Han ble konge av Norge. Han ønsket at folket hans skulle tro på Kristus. Å ha kongemakt gjorde det mulig å påvirke mennesker.
Ja, makt gir muligheter – ikke bare til å gjøre noe negativt.
* Olav Haraldson ble kalt LYKKEMANNEN. Svært mye gikk bra for ham. Men på Stiklestad var det slutt på hell og lykke. Han ble drept av dem som ikke ønsket en sterk konge. Mye bedre med en passiv konge på tronen – så kunne disse stormennene i stor grad holde på med sitt, og utøve den makten de mente var nødvendig for å beholde sin makt. De kjempet MOT forandringer.
* Men så vant kong Olav på et vis likevel. Norge ble et kristent land med en kristen befolkning, og lovene ble mer i samsvar med Jesu befaling om barmhjertighet.
Og Olav selv var vel den som gjennomgikk den største forandringen. Han stilte opp på Stiklestad som viking og konge – og etter slaget ble han ganske snart til OLAV DEN HELLIGE, SANKT OLAV.
Det finnes legender om Olav fra lenge før slaget, som har tegn til mirakler i seg, men det var først etter hans død at mirakelhistoriene ble mange. Den mest kjente forteller at da hans legeme ble gravd opp ett år etter at han døde, så det ut som om han nettopp var lagt i jorden, og hår og negler hadde vokst.
Lars Roar Langslet stiller i sin bok disse spørsmålene:
«Hvordan kunne det skje at en konge som hadde lagt seg ut med det meste av landet, og som falt mot en knusende overmakt på slagmarken, allikevel etter få måneder ble båret frem til helgenverdighet – også av sine tidligere motstandere? Og hvordan gikk det til at Olavskulten bredte seg så forbausende raskt i Norge og det øvrige Norden, og til store deler av Europa?»
For det gjorde den. I Norge ble det etter hvert svært mange kirker og kapeller som var viet til Hellige Olav, og han ble fremstilt i bildekunst og i diktning. Han var en mirakelskaper. Pilgrimer valfartet til hans grav i Nidaros, og han ble helgen for handelsfolk og for sjøfolk.
Og slik var det i hele Norden – Island, Grønland, Færøyene og Orkenøyene innbefattet. I hele Europa spredte det seg at Olav var en hellig mann, og Olavskulten spredte seg helt til Konstantinopel – og enda lenger. I fødselskirken i Betlehem er det søyler hvor helgener er malt i helfigur, og der finnes vår egen St. Olav! (Bildet er malt ca år 1200.)
Hellige Olav var med på å gjøre Norge kjent i verden.
* Man kan fortsette med å spekulere på hvordan kong Olav kunne bli en helgen, bli hellig, bli St. Olav. Kanskje er forklaringen rett og slett at det er mer mellom himmel og jord enn vi kan fatte? For noe måtte ha skjedd som skapte denne store forandringen i folks syn på Olav. Han kunne jo bare ha blitt begravet, og så var han «ute or soga».
* Etter at JESUS døde, og disiplene hans deretter hadde fått vite at han var stått opp fra de døde – var de likevel redde og motløse. Hva skulle de gjøre nå? Så kom Pinsedagen. Noe spesielt måtte de ha opplevd, noe spesielt måtte ha skjedd, siden disiplene plutselig begynte å fortelle om Jesus på åpen gate – og budskapet spredte seg – og en dag nådde det helt til Olav Haraldson…
* Winston Churchill skal ha sagt: «Det er en – i bunn og grunn – tåpelig oppfatning at bare det en forstår kan være sant.»
* «Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder», står det i en kjent salme. Olav Haraldson gjorde nettopp det. Og vi kjemper små og store kamper i vårt eget liv.
(Publisert 28.07.22.) (Reporter Svein-H. Strand) Hun har offisiell adresse i Oslo, men sterke familierøtter både i Son og i Hølen, Sidsel Grue (bildet). På Olsok-dagen i morgen 29. juli holder hun sitt foredrag «Forandringer» i Son kulturkirke. Et foredrag basert på historien om Olav den Hellige – som seg hør og bør på en dag som denne.
MEN I DAG om familierøttene: Først om Sidsels farfar, Ragnvald Oliver Olsen. Han var fra 1918 til 1940 kaptein på D/S «Oscarsborg I», som gikk i rutetrafikk mellom Son og Oslo.
Hennes far, Thorleif Grue, ble født i Son i 1920. I 1940 gikk Thorleif i lære i Oslo.
Han var blant passasjerene om morgenen 9. april 1940, da to tyske skudd foran baugen tvang «Borgen» til å snu. Ikke lenge etter avgang på rutetid kl. 06:50. De måtte ta med seg mange sårede soldater etter senkningen av slagskipet «Blücher» i Drøbaksundet.
KARL JOHAN HOLTER – KEMNER OG KUNSTMALER
Sidsels oldefar på morens side, Johan Holter, drev butikk der Son Kro er nå.
I «Son Kro-huset» ble da Sidsels morfar, Karl Johan Holter, født i 1870. Men – som mange vil vite – han havnet etter hvert i Hølen, som kemner og kunstmaler.
Karl Johan og mormor Amalie, født i 1891, drev både postkontoret og telefonsentralen hvor Hølen kunst- og bokkafe senere etablerte seg.
– Der i Holter-huset ble mor født i 1927. Jeg og broren min ble født i Oslo, men vi bodde i Holter-huset på den tiden. Etter at familien flyttet til Oslo, ble i mange år alle ferier tilbrakt i Hølen og i Son.
– Nå er pappas barndomshjem i Strandgata i Son et sted hvor jeg mer enn gjerne oppholder meg, smiler Sidsel Grue og poserer på verandaen, med utsikt til nærmeste nabo – den en gang så berømte og beryktede kunstmaler Carl Dørnbergers hus.
Hvordan er egentlig brannberedskapen i verneområdet i Son? Hvor lang er utrykningstiden om natten på glatt vinterføre – i en uvarslet prøve?
(Fra LM 19.01.14.) (Republisert og litt endret 21.07.22.) Rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg forsøkte i sin tid å få omklassifisert Son fra «meget brannfarlig område» til «brannfarlig område». Dette for å kunne akseptere lengre utrykningstid.
I forbindelse med overgang til Mossedistriktets brann- og redningsetat ble det foretatt en utrykningsprøve. Prøven ble gjennomført på godt sommerføre.
Utrykningstiden tilfredsstilte da det som tilsvarer kravet for «brannfarlig område». Det hele var «en solskinnshistorie», som prøven ble kalt av Ivar Gudmundsen, leder i Soon og Omegns Vel. (Mer under bildet.)
Foto frå Lærdalsøyri: lokalhistoriewikipedia.no / Elin Olsen
Bygningsmiljøet frå 1700- og 1800-talet som blei ramma av den katastrofale brannen i natt inngår i verdsarvstaden «Vestnorsk fjordlandskap».
Foto frå Lærdalsøyri: lokalhistoriewikipedia.no / Elin Olsen
Verneområdet Gamle Lærdalsøyri hadde 161 bygningar. To av dei er freda. Ei av desse blei totalskadd i brannen, medan tre bevaringsverdige hus gjekk tapt.
Lærdalsøyri er tettstad og administrasjonssenter i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane med om lag 1150 innbyggjarar i tettstaden (2012).
Staden ligg ved botnen av Lærdalsfjorden, der Lærdalselva renn ut i fjorden. Han var opphavleg ein marknadsplass for handel mellom fjellbygdene på Austlandet og sjøbygdene på Vestlandet.
I 1830- og 1840-åra var det planar om å gje Lærdalsøyri status som ladestad, og i 1842 vedtok Regjeringa å gje slik status til Lærdalsøyri, Haugesund og Namsos.
Men dette vart avvist i Odelstinget. Haugesund og Namsos fekk status som ladestader noko seinare, men Lærdalsøyri fekk det aldri.
Kilde: lokalwikipedia.no
Views: 81
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
GENEVER I HOLLENDERSTADEN
(Publisert 23.08.22) Lokalmagasinets seksjon Mosjøen Magasin har fått egen Facebook-side, men den fikk en dårlig start i helgen. Siden begynte nemlig 
