Kategoriarkiv: Son sentrum

«Strømkapellet» ble utskjemt


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Fra LM 11.01.14) (Republisert 10.01.24) En ny estetisk tankeløshet i Son indre bevaringsområde, som i fjor ble innlemmet i Riksantikvarens NB-liste: Tett inntil den karakteristiske og verne-verdige trafostasjonen nederst i Feierbakken har Vestby kommune satt opp en skjemmende lysstolpe. Hoderistende soninger har nå fått følge av Soon og Omegns Vel.

Klar melding fra vellet: Det forventes at kommunen fjerner stolpen og finner en teknisk løsning som ikke oppleves som ei «padde» midt i Son.

♦ I en uttalelse fra styret, etter en brevveksling med Resultatområde Kommunalteknikk før nyttår, legges det ikke veldig mye imellom:

Kommunen har i denne saken fullstendig sett bort fra viktige elementer som estetikk og historie. Kommunens begrunnelser tilsier ikke at en stygg trestolpe er eneste løsningen på oppgaven, heter det blant annet.


♦ Her er hele brevet fra til kommunens resultatområde Kommunalteknikk, signert velleder Ivar Gudmundsen:

Ny stolpe ved transformatorstasjon i Son

   Jeg viser til korrespondanse i slutten av desember mellom styremedlem i Soon og Omegns Vel, Knut Christian Hallan, og ingeniør Thomas Meisfjord i resultatområde kommunalteknikk i Vestby. Saken gjelder som kjent en nylig oppsatt trestolpe ved siden av den verneverdige transformatorstasjonen i Feierbakken i Son.

   Saken ble behandlet i styremøte i Soon og Omegns Vel 07.01.2014. Styret slutter seg til Hallans vurdering av saken. Det «går ikke an» eller for å si det på en annen måte: Det er svært uheldig å plassere en skjemmende trestolpe tett inntil transformatorstasjonen. Denne er antagelig oppført i 1916 og er ett av de mest kjente og fotograferte landemerkene i Son. Den har på grunn av sin utforming fått tilnavnet «Strømkapellet».

   Det siste året er det lagt mye arbeid i å forbedre det fysiske miljøet, med nytt torg og miljøgate. Vi har forståelse for kommunens argumenter om økonomi, lyseffektivisering, lysstyrke og statlige pålegg. Men kommunen har i denne saken fullstendig sett bort fra estetikk og historie, som er viktige elementer i Sonsmiljøet. Kommunens begrunnelser tilsier ikke at en stygg trestolpe er eneste løsningen på oppgaven.

   Soon og Omegns Vel venter at kommunen fjerner stolpen og finner en teknisk løsning som ikke oppleves som ei «padde» midt i Son, når det for øvrig legges mye arbeid i å forskjønne Son sentrum. Utformingen må sies å stride mot bevaringsplanen for Son, der det forutsettes at nye elementer skal tilpasses det bevaringsverdige miljøet.

Views: 335

Slik går forbudsgrensen for fyrverkeri

Vestby kommune vedtok i 1993 totalforbud mot fyrverkeri innenfor kjernen av den verneverdige bebyggelsen i gamle Son. Forbudet gjelder fortsatt, også med nye typer fyrverkeri. Men hvor går egentlig forbudsgrensen?

Kommunens vedtak forklarer ikke forbudssonen godt. Lokalmagasinet.no har laget en versjon som er bedre å forstå. Forbudet gjelder innenfor denne grensen, fra nord til sør:

LM arkivfoto: Sturla Strand

♦ Fra brua over Hølenselva og videre langs Kolåsveien.

♦ Videre oppover Kleiva til krysset med Storgata.

♦ Grensen følger så en linje som går «bak Son skole», altså den gamle skolebygningen, langs Skoleveien og til krysset med Feierbakken.

♦ Videre langs Feierbakken nedover til krysset med Storgata ved Son Kro.

♦ Videre langs Strandgata og «til sjøen», som det upresist eller direkte misvisende står i vedtaket.

Hele Strandgata videre opp til krysset ved Wittustoppen, med verneverdig trehusbebyggelse, skal vel i praksis være med som ytre forbudslinje i sør.

REGN MED FJELLSTADBAKKEN

Og hva videre fra Wittustoppen og oppover langs Fjellstadbakken? En verneverdig bebyggelse så det holder. Men i vedtaket er området faktisk ikke nevnt, som den naturlige sørlige grense dette bør være.

Bakgrunnen for vedtaket i 1993 var flere tilfeller av branntilløp i Sons gamle bebyggelse, særlig på nyttårsaften på grunn av fyrverkeri.

DET GENERELLE FORBUD

For øvrig gjelder det landsomfattende generelle forbud mot fyrverkeri på offentlig sted uten at man på forhånd har gitt melding til politiet.

♦ Unntaket er da nyttårsmarkeringen 31. desember. Men merk dere at det generelle forbudet gjelder helt fram til kl 18.00 på nyttårsaften.

Med forhåndsmelding til politiet kan man fra da, på lovlig sted, bruke fyrverkeri. Men ikke lenger enn to timer over årsskiftet, altså til 1. januar kl 02.00.

Views: 644

Høyt og sikkert ble lindetrærne trimmet

Foto: Svein-H. Strand

Det var onsdag, og uvanlige morgenlyder var å høre i nabolaget. Og har du sett på maken: Et profesjonelt team var i gang med å trimme den høye og vide gamle lindetregruppen bak Thornegården! Sannsynligvis for første gang på over 200 år.

(Fra LM 04.11.21.) (Republisert 24.1.23)

Her var det profesjonelle arborister fra tre land i sving – bokstavelig talt for de to der oppe: En dansk og en svensk, som svingte og heiste seg fra gren til gren. Elegant opp og ned – og bortover de største grenene.

Hele tiden trygt festet til seletøy og rep og gode grep mens de lettet trærne for atskillige kilo som dels ble saget av, dels ble røsket bort som bøss med en fri neve.

Fagfolk som disse vokser ikke på trær, for å si det sånn. Er du arborist, da er du nesten helt sikkert utdannet i England – i alle fall ikke i Norge!

Men hit kommer de heldigvis for å jobbe når det er sommer eller høst, alt etter oppdragets og treets art.

Og se, nede på bakken var denne dagen en engelskmann i arbeid med å putte nedfallsgreiner i ulik størrelse inn i en fresende maskin. Øyeblikket etter hadde den gjort om alt til flis som ble spydd ut i en lang stråle.

Views: 491

God arkeologisk fangst også i Thornegården

Lenge før arkeologene fra fylkeskommunen slapp til, gjennomførte gårdeieren egne «undersøkelser». Her kan interessant materiale fra det gamle handelshuset Thornegården ha gått tapt. Rotsystemet på de gamle lindetrærne fikk gjennomgå, som vi ser.
(Fra LM 04.10.2013) (Republisert 11.11.23) (Reporter Svein-H. Strand) Son har vært sterkt preget av arkeologiske undersøkelser. Mindre kjent er de som har vært gjennomørt i hageområdene til Thornegården. Her ble det funnet gjenstander som daterer området til perioden ca 1550-1850. Blant annet en kobbermynt preget med Gustav IV Adolf, konge av Sverige 1792-1809.

 

 

 

 

 

Slik ser det ut når en fylkesarkeolog har holdt på i terrenget i Thornehagen.

LM arkivfoto: Svein-H. Strand

♦ Andre funn var keramikk, krittpipestilker, strandflint, tegl og dyrebein som var mer eller mindre brent.

♦ Det ble vurdert å sjakte med maskin på arealene som i dag er parkeringsplass.

♦ Her hadde gårdeieren, uten godkjenning av kommunen, allerede gjort omfattende gravearbeider av et ganske annet slag: Det var gravd, planert og lagt på grus.

«Omfattende terrenginngrep», som det lød i november 2011 da Vestby kommune uttalte seg om søknaden som var innlevert etter at alt var gjennomført. Dette som forberedelse til å anlegge parkeringsplass og bygge garasje.

Da arkeologen kom i gang i mai 2012, prioriterte de imidlertid å dokumentere de urørte områdene, samt bare «gå gjennom» jordmassene som allerede var «omrotet», som det heter i arkeologterminologien. Dette framfor å gå inn med maskin og gjøre inngrep i kulturlag som kan ligge urørt under dagens marklag.

Views: 101

1953: En stor dag for Soon havn

Illustrasjonsfoto: MS «Gamle Oksøy» av Kristiansand ved dampskipsbrygga. (LM Arkivfoto)

(Publisert 16.10.23) (Fra Østlandets Blad 11. november 1953)

EN STOR DAG FOR SOON DA DAMPSKIPSBRYGGA BLE INNVIET.

Det var en stor dag for Soon havnevesen mandag, da den nye dampskipskaien kunne overleveres til Soon kommune.

Kl. 13 kunne en skjønne det var noe ekstra på ferde nede ved bryggen som var dekket av et vakkert frostrim istedenfor de triste sølepyttene.

Et par biler utenbys fra svingte ned på den ryddige bryggeplass hvor det nå i nær 4 måneder hadde hersket travelhet og sterk larm fra sementblanderne og annet bråkende verktøy og mange m ann i travel virksomhet.

Den manglende båttrafikken henspeiler blant annet på at dampskipet «Oscarsborg» på denne tiden la ned sin rute mellom Son og Oslo.

Noen ny rute ble ikke opprettet siden. Utviklingen gjorde at mye av persontrafikken ble overtatt av tog, buss og bil. Også godstrafikken med frakteskuter minsket mer og mer.

Engang på 1950-tallet, da fiskeskøyter langveisfra lå på rekke og rad ved dampskipskaia. (LM Arkivfoto)

MOSS AVIS VAR FØRST MED SAKEN, OG SKREV:

Det var en stor dag for Soon havnevesen mandag, da den nye dampskipskaien kunne overleveres til Soon kommune.

Kl. 13 kunne en skjønne det var noe ekstra på ferde nede ved bryggen som var dekket av et vakkert frostrim istedenfor de triste sølepyttene.

Et par biler utenbys fra svingte ned på den ryddige bryggeplass hvor det nå i nær 4 måneder hadde hersket travelhet og sterk larm fra sementblanderne og annet bråkende verktøy og mange mann i travel virksomhet.

Det er 18 fot vann ved bryggen, og den skulle da kunne ta imot skip på 5000 tonn.

Det første skritt i retning av å bygge ny kai ble tatt i 1948.

– Det er så man kan både gråte og le. Vi har en ypperlig kai – men vi står uten båtforbindelser. Før hadde vi en dårlig kai – men ingen båt, sa. havnestyrets formann Reidar Jacobsen i sin tale i går.

Views: 135

Hva vil politikerne med Son?

– Styrt utvikling er den beste strategi for kulturvern, mener Trygve G. Nordby – her fotografert som 17. mai-taler i Son.

Nordby har bl.a. arbeidet som rådmann i Oppegård kommune, men er mest kjent som tidligere UDI-direktør og som generalsekretær i Norges Røde Kors.

(LM-foto: Sturla Strand)

(Innlegg fra LM i 2004) (Republisert 18.03.23 og 10.09.23 med forfatterens samtykke)

Av Trygve G. Nordby, Son

I en artikkel i Lokalmagasinet.no gjør regionforsker Vidar Vanberg seg noen betraktninger om befolknings-utviklingen i Son frem mot 2010. Han viser at eksisterende utbyggingsplaner vil kunne gi en befolkningsvekst langt ut over det som regnes som sunn utvikling.

Det er tankevekkende lesning. Ikke at Son kommer til å vokse. Som en del av hovedstadens utvidede arbeids-, bolig- og fritidsområde vil mye komme til å skje i Son. Det tanke-vekkende, og bekymringsfulle, er at tempoet ser ut til å bli svært høyt samtidig som det er vanskelig å se hva Vestbys politikere egentlig vil med Son.

Det kan være nyttig å komme med en egenerklæring her for ikke å bli parkert som museumsvokter, slik Son Leksikon karakteriserer en «Bevare-meg-vel-soning» som en som sier: «nå-bygger-vi-ikke-et-hus-til-før-vi-får-en-hehetsplan». Derfor følgende egenerklæring:

Jeg tilhører dem som faktisk ønsker en utvikling i Son, nå og for fremtiden. Jeg mener at styrt utvikling er den beste strategi for kulturvern. Og jeg hilser både nye boliger, forretninger og overnattingsmuligheter velkommen.

Men jeg, og mange med meg, ønsker denne utviklingen på en måte som ivaretar miljøkvaliteter, kulturtradisjoner og estetikk, og som gjør noe med den elendige trafikk-situasjonen i Son. Dette klarer ikke politikerne i Vestby å overbevise meg om at de har kontroll på.

Jeg ser ikke forankringen. Jeg ser ikke helheten. Jeg ser ikke styringsviljen. Jeg ser ikke de konkrete tiltakene som signaliserer hvor man vil hen.

For mange ble «Prosjekt Son» i 2002-2003 et gjennombrudd som bar bud om vilje til godt forankret og styrt utvikling. På bakgrunn av innspill fra arkitektfirmaet Snøhetta samarbeidet kommunen med velforening, næringsforening og lokal-samfunnet for øvrig, og kom til enighet om visjoner og planer for Son sentrum.

Politikerne ble gitt et enestående tillitsvotum. Nå er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hvordan denne tilliten er forvaltet.

Som medlem av prosjektgruppen, på vegne av Soon og Omegns Vel, ser jeg med stigende forbauselse at ledende politikere nå skyver enigheten om «Prosjekt Son» foran seg når det gjelder enkeltprosjekter, løsrevet fra helheten.

Det man fikk med seg Son-samfunnet på, var planer om fortau, trafikksikring, beplantning, opprustning av torget osv. Samt en skisse til planløsning som understreket miljø, kulturtradisjoner, småbypreg osv. Blant annet for Son havn nord.

Nå plukkes enkeltelementer ut av sammenhengen, forseres foran trafikksikrings- og miljøtiltak, og blåses opp ut over de dimensjonene det var felles forståelse for. Den forankringen og støtten man sikret seg i prosjektgruppen og i folkemøter hvor planene ble presentert og mottatt med til dels stor begeistring, er man i ferd med å skusle bort.

Dette er alvorlig. Men det behøver ikke være for sent å snu. Det er fortsatt svært viktig å få en skikkelig kvalitetssikring av det som skal skje videre, også i forhold til prosjekter som allerede har fått klarsignal.

For å sikre en videre utvikling av Son til gamle og nye innbyggeres beste, bør det legges til rette for og inviteres til en åpen prosess som, uavhengig av utbyggingsinteresser, kan utforme føringer og minimumsstandarder for så vel kommunen som private utbyggere.

Med alt som nå vil skje bør det utformes en godt offentlig forankret «planleggingsguide» som konkret beskriver hva som må gjøres fra og med 2005 for å få det Son vi ønsker i 2020.

I disse planforutsetningene bør det for eksempel defineres et tak for årlig vekst og rekkefølgebestemmelser. Alle faktiske forhold rundt samlede trafikk- og miljøkonsekvenser av ulike utbyggingsinitiativ må frem i lyset.

Nødvendig infrastruktur må være på plass senest på det tidspunkt nye prosjekter tas i bruk.

I praksis må det bety at hver gang taket for vekst i bolig-utbygging eller trafikk nås, må nye prosjekter vente inntil man på ny har sikret balanse mellom folketall, turisme, miljøtiltak og infrastruktur. Kommunens politikere må så følge opp dette i løpende planvedtak.

Videre bør det settes som et minimumskrav for videre detaljregulering og detaljutforming av sentrale utbyggingsprosjekter (også de som allerede er vedtatt) at utbyggerne viser sine planer i tredimensjonale modeller som plasserer planlagt bygningsmasse og veier i terrenget. Først da kan man være helt sikker på at estetikk, kultur og trivselskvaliteter kan ivaretas i de vedtak som skal fattes.

Mitt beste råd og sterke ønske til Vestby-politikerne er: Sørg for forankring i lokalmiljøet, gi oss sikkerhet for at dere har styringen på det som skjer, hold oss informert – og fortell oss hva dere vil med Son!

Trygve G. Nordby

Views: 153

1400-tallet under Son torg

Bildet viser noen av kulturminnene som arkeologene fant. (LM-foto: Svein-H. Strand)

Arkeologene fra Akershus Fylkeskommune avdekket betydningsfulle kulturminner, som sammen med historiske kilder påviste at torget i Son gjemmer langt eldre kulturminner en tidligere antatt. Det ble avdekket rester av hus og havnekonstruksjoner, samt gateløp som kan dateres tilbake til 1450 eller tidligere. Soon og Omegns Vel mener det som er avdekket er svært viktig å kunne beholde som synlige kulturminner. Det foreligger nå planer fra Akershus fylkeskommune la fram planer om hvordan disse funnene kan integreres i en ny utforming av Son torg. Og fylkeskommunen inviterte Vestby kommune til å være med på et spleiselag for å få dette til.

(Fra LM 12.06.12) (Republisert 21.08.23)

♦ Det er laget forslag til en ny utforming av Torget (bekostet av fylkeskommunen). Og det er laget et kostnadsoverslag for hva den nye utformingen av torget vil koste for å gjøre Son torg til et ”byrom” som vil vise deler av funnene som rekonstruerte kulturhistoriske elementer og integrere disse i utformingen av det nye torget. I tillegg kom skilting av kulturminnene som er svært viktig ved et slikt prosjekt.

Prosjektet som Akershus fylkeskommune/fylkesutvalget går inn for, har en kostnadsramme på 2, 6 millioner kroner hvor Vestby kommune inviteres til å delfinansiere med 1,3 millioner kroner.

Dersom Vestby kommune ikke ønsker å medvirke i dette samarbeidsprosjektet, men i stedet ønsker å videreføre sine opprinnelige planer for Son Torg hvor kulturminnesikring ikke inngår, vil konsekvensene være at svært viktige kulturminner går tapt for alltid. Det er en stor usikkerhet forbundet med eventuelle utgifter som kan påløpe ved en eventuell fjerning av de arkeologiske kulturminnene. Disse utgiftene må da dekkes av Vestby kommune og de vil garantert overstige 1,3 millioner kroner.

Soon og Omegns Vel anbefalte Vestby kommune sterkt om å delta i dette prosjektet med fylkeskommunen. Dette er en investering i et svært viktig kulturminne, og det er klart at en tilrettelegging av Son torg på kulturminnenes premisser vil gjøre Son til et enda mer attraktivt sted å besøke og bosette seg. Vellet mener dette vil gagne hele Vestby kommune. Alternative finansieringsordninger, og eller støtte til Vestbys del av prosjektet, bør etter vår mening være mulig.

Views: 71

Slik var gamlelåven

Tekst og foto: Svein-H. Strand

(Opprinnelig publisert 20.11.2011) Første store bilde laster seg litt sent ned.

Slik så bygningen ut på baksiden mot gangstia Olla fram til rivearbeidene startet på ettervinteren 2011. 

Og slik ser det ut nå. Dørene på langveggen mot sør – der varer gikk inn og ut av lager ved handelshuset – er erstattet av moderne vinduer som går nesten helt ned til bakken. Lenger bort på veggen to glugger som heller ikke har noen referanse i det bevaringsverdige objektet som ble revet.

På dette oversiktsbildet fra LM-arkivet har vi fått med mye i ett opptak: Den gamle, bevaringsverdige bygningen i sitt fortettede antikvariske miljø. Son Kro i bakgrunnen. Slik sto den som en viktig, nær og integrert del av driften i handelsgården. I tillegg til å fungere som lager, var det slakterivirksomhet her, helt fram til tidlig på 1950-tallet. Det gjorde at forretningen Aimar Hansen & Søn var selvforsynt med endel kjøttvarer. Flere soninger husker lydene som bar bud om hva som foregikk.

Den gamle låvens bærende konstruksjoner i form av tømring. Slik lå de lagret i Thornegårdens hage fra høsten 2010, gjennom vinteren og til det viste seg, våren 2011, at de angivelig ikke kunne brukes likevel.  

Views: 617

Se større bilder fra «sidestolpen»

Stengaten, som Storgata hette i 1919 da dette bildet ble tatt. Og alle de tre fredede sentrumsgårdene er med. Stoltenberggården t.v. hadde en flott trapp som dengang var eneste inngang til lokalene i første etasje. Til høyre ser vi litt av fasaden tvil verftet på Glennetomta, som dagens park har sitt navn etter. (Foto: Wilse / postkort)

Historisk i det nære: Den nå forlengst pensjonerte fiskeskøyta «Soningen» har lagt til ved fiskemottaket – søkklastet med havets gull. (LM Arkivfoto)

Dørnbergerhuset i sørenden av Strandgata. (LM Arkivfoto / Sturla Strand)

Mellom sen høst og tidlig vinter. (LM Arkivfoto)

Alex Johannessen trommer adventstiden inn i Son, et år tidlig på 2000-tallet. (LM Arkivfoto)

Garntørke. Maleri av Arvid Balstad, lærer i Son. I privat eie. (LM Arkivfoto)

En liten attraksjon å se i Glenneparken sommerstid: Miniatyrkopi av «Labohesten» som ble funnet under de arkeologiske utgravningene på Nordre Labo i Son. Her har den fått litt tørt gress å tygge på. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

Tremasters seilskute fra Aberdeen på kort sommerbesøk i Son. Her sett fra Laksa-landet. (LM Arkivfoto / Sturla Strand)

(Oppdatert 13.06.23)

 

Views: 156

«Son på langs og tvers» – en kulturhistorisk vandring

LM-foto fra Son torg:  Svein-H. Strand

Opprinnelig var det meningen å skrive en kulturhistorisk vandring mellom to permer og gi den som gave til medlemmene i Soon og Omegns Vel. Men  fortellingen om vandringen la stadig på seg.

(Publisert 05.01.22) (Republisert 23.05.23) Så foreslo redaksjonskomiteens medlem Per Thornjørnsen at det skulle bli en bok.

Med seg i redaksjonskomiteen fikk han Ivar Gudmundsen (mestvitende om Son-historien, og redaktør av storverket Son Leksikon som kom ut i 2003), Anstein Spone og Knut Chr. Hallan.

De arbeidet med boka i to år før den i 2015 kunne lanseres og presenteres på Son Kro, der ikke et bord var ledig.

Viktige bidragsytere ellers: Tommy Braaen, Svein Søgnen, David McNish og Jan Erik Johansen.

I boka med 80 bilder fra før og nå tar de for seg strekningen fra Kugrava i sør (der Son Spa er) til Garntørka ved Skjæret i nord.

Noen «tverrforbindelser» måtte også med: Fjellstadbakken, Strandgata, Feierbakken og Skoleveien.

«GJELDSBRÅTAN»

For ikke å glemme Bråtenveien. «Gjeldsbråtan» som veien ble kalt på folkemunne. Dette var nemlig Sons første nybyggerfelt der folk stiftet gjeld med sikkerhet i bolig.

Boka beskrives som en hyggelig og upretensiøs vandring gjennom gammel og ny historie, ispedd anekdoter, og forvaltning av sentrale eiendommers sjel.

Boka, som ble trykket i 2000 eksemplarer, starter med diktet «Elsket og savnet», et fargerikt tilbakeblikk på livet i 1988, skrevet av soningen Rolf Jørgensen.

 

Views: 402

Dagen var fin, bildene få – men oppdatert nå!

(Publisert 18.05.23) (Oppdatert med 2. bilde 20:42) Ja, dagen var fin – ikke for kald, ikke for varm, og sola skinte hele dagen mellom de få pynteskyene som meldte sin ankomst så snart natta ble Nasjonaldag.

Det var redaktørens 54. (tro det eller ei) gang som 17. mai-reporter i Son. Men ikke bare begynner han å dra på årene, det gjør også fotoutstyret hans. I praksis mobilkameraer.

De «gammeldagse», ekte kameraene ligger ubenyttet og sutrer i skuffer og skap. Det er jo så mye som ikke er på stell, ikke minst batteriene som gir liv i hele stasen. Generasjonen før dem, med de helmanuelle produktene var bedre, sånn sett.

Men altså – dagen jeg hadde gruegledet meg til var kommet! Og barnetoget i Oslo – der jeg 17. mai i 1965 gikk og spilte i Gardemusikken – var sett foran tv-en i stua. Nå gjaldt det bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Som var at min mobil kort sagt ikke lenger var helt til å stole på.

Noen prøveskudd i forveien lovte bra. Jeg snakker her ikke om hvordan bildet ser ut i mobilen, men hvordan resultatet blir i neste ledd: Overført og lastet ned på eposten min.

 

Godt å sitte – og god utsikt – på pappas rygg ved Son torg, mens mamma følger med, 17. mai 2023. (LM-foto: Svein-H. Strand)

Min «reserverte» standplass inntil gata nedenfor Spinnerigården sto og ventet på meg en snau halvtime før Hollenderstadens kombinerte barne- og voksentog skulle komme nedover Kroa-bakken mot torget.

Og toget kom helt på rutetid – med flaggborg og vårt flotte Såner skolekorps – for både Son og Hølen – i front. Noe Såner skole har det jo aldri vært, bare en ungdomsskole deroppe engang.

Av tre skudd som det usle mobilbatteriet tillot, ble ett ikke så aller verst. Det er bildet dere ser her. Som bildetekst får denne rapporten holde.

Da sier jeg bare takk for oppmerksomheten – og ha en fortsatt fin «dagen derpå» i den gode betydningen!

Svein Skriver

 

 

Views: 742

Antikvariat i 1700-talls handelsgård

Foto fra Thornegården i Son.

Foto fra 24. april 2016: Sturla Strand

Godt med bøker her. De møter deg allerede i inngangspartiet ute i portrommet der kunder hos Thornegården Frisør, som sist eide lokalene, kjenner seg igjen.

Ikke en butikk du fyker inn og ut av, dette her.

Geir Jenssen Grønflaten betjente butikken denne dagen. Han er én av flere som er involvert i det splitternye aksjeselskapet Thornegaarden Antikvariat AS, der han er styremedlem. Grønflaten har fra tidligere antikvariaterfaring fra Oslo.

 

Antikvariatet har allerede interessante objekter, både bilder og bøker, også med lokal bunn. Gamle Sons-bøker og relativt nye Son Leksikon er noe av det vi ser på dette bildet.

 

Noen av de første møblene som var kommet på plass. Disse kler jo absolutt de gamle lokalene i den fredede 1700-talls gården.

Lokalene er pusset opp i farger som kler den nye bruken svært godt, vil nok de fleste mene. Blant dem Riksantikvaren.

Det kan jo ikke være bare bøker og møbler i et antikvariat. Her er noen andre saker som nok vil friste mange.

Hyllemeter på hyllemeter med bøker i svært assortert utvalg. 

Views: 65

– Dette er Sons «Pompeii»!

LM-foto: Svein-H. Strand

(Fra LM 19.03.12.) (Republisert 26.04.23) – Funnene på Son Torg er så oppsiktsvekkende at man nærmest kan kalle det Sons «Pompeii», mener Ivar Gudmundsen, leder i Soon og Omegns Vel. – Man må også regne med å finne mer når resten av torget blir utgravd. Alt dette må ikke bare tildekkes etter at det er foretatt registreringer og oppmålinger. En justering av torgplanene må derfor vurderes. Vi får heller akseptere at ferdigstillelse av Son torg blir forsinket, sier Gudmundsen til Lokalmagasinet.no.
♦ Som mange andre anbefaler han sterkt at en større eller mindre del av det som nå er utgravd, ikke tildekkes.

– Funnene er oppsiktsvekkende, med brustein og husfundament fra 1500-1600-tallet. I tillegg er det funnet tømmerstokker, muligens rester av bryggeanlegg. På en glasspokal fra 1760-årene er Thornegården hovedmotivet. Torgområdet inngår i motivet, og det vises tydelig at deler av det som nå er Son Torg, var brulagt. Bildet er forøvrig gjengitt i Son Leksikon, påpeker Gudmundsen.


Et skikkelig stykke potteskår fra Son! Hollenderstaden Son! (LM-foto: Svein-H. Strand)

Views: 78

Den historiske dagen på fiskebrygga

Lørdag 1. september 2012. Klokken er 15.00, og Tom Johansen hekter ned den velkjente salgsplakaten innenfor porten ved Storgata, med aller siste dagens tilbud.

En spesiell historie i det nære ble skrevet da Tom Johansen og kona Sissel lørdag takket for seg i fiskemottaket og utsalget ved brygga i Son. Med Lokalmagasinet.no eksklusivt til stede. Ansvaret for videre drift er overført til Johansens mangeårige samarbeidspartner Fjordfisk AS. Skagerakfisk SA brukte sin forkjøpsrett og er ny eier og utleier av anlegget. Med dette er det slutt på en over 60 år lang familiefestet driftslinje på fiskebrygga, en karakteristisk del i hjertet av gamle Son. Fiskeutsalget er nå stengt fram til neste sommer. Da skal Fjordfisk videreføre tradisjonene med sin egen vri.

Tekst og foto: Svein-H. Strand

Tom sluttet som fisker etter drøye ti år og overtok bruket på land da faren Johan Johansen (1917-1997) gikk inn i pensjonistenes rekker i 1989.

«Johan på Brygga», som faren med røtter i Fredrikstad gjerne ble kalt, hadde da vært bestyrer for Fjordfisks mottak her helt siden 1950. – Eller det kan ha vært 1951, tilføyer Tom.

Og når historien om dette skal reportasjeskrives såpass omfattende:

På et ganske lite bakrom solgte faren litt båt- og fiskeutstyr, husker også vi innflyttere med lang botid i Hollenderstaden. Det var også salg av bensin og diesel dernede, helt fram til nittitallet. Da satte strenge sikkkerhetsforskrifter punktum for et tilbud som siden har vært et stort savn blant båtfolket.

Ingen verdens ting, selv ikke vår medbrakte blomsterbukett, kunne dessverre lokke Sissel til å bli med på et reportasjebilde sammen med Tom. Men et bilde av de to sammen, til privat bruk, gikk heldigvis i boks.

Denne dagen markerte også, viste det seg, et 30 års-jubileum for ekteparets samarbeid om den daglige drift på bruket. Fem dager i uka året rundt, så sant de ikke har hatt sine velfortjente ferieuker.

Hun sier det ikke selv altså. Men det er jo lett å forestille seg at for Sissel, som mor og med oppgaver også på hjemmefronten, er dette en jobb som kan ha bydd på sine utfordringer. Så har det sikkert hjulpet å ha arbeidsplassen i få minutters gangavstand fra hjemmet.

– EN ORDINÆR SYDENFERIE

– Hva nå da? Jo – nå gleder de seg til nettopp en sydenferie. – En ordinær sydenferie, understreker Tom.

I tillegg til jobben i utsalget har det for ham gjennom årene vært ikke så rent få lange og fysisk slitsomme dager, kvelder og grytidlige morgener ved fiskemottaket. Hvor mange tonn med fisk som gjennom årene er blitt tatt i kasser over brygga og lempet inn i frysebilene som sto murrende og ventet, ja det kunne jo vært noe å vite.

Så nå skal han vel bare nyte tidligpensjonistlivet? Neidu, etter ferien har Tom – ennå bare 61 og et halvt år, understreker han – lyst til å se seg om etter annet arbeid.

– Men nei, du kommer ikke til å finne meg i en fiskebutikk, bedyrer han med et lite smil bak barten.

Fiskeutsalget på brygga ble startet først for ti-elleve år siden. Det er et av de få i sitt slag rundt Oslofjorden som har holdt stand. Kundekretsen har bare økt med årene, slik at det er blitt en akseptabel årsomsetning ved siden av inntektene fra fiskemottaket, forteller Tom Johansen.

FISKERBRØDRE

 

Også brødrene Ole Johan og Stein Arne har på sitt vis vært lenge med på laget, i egenskap av fiskere og leverandører av fjordens frukter. Den store fiskeskøyta «Soningen», av den gamle sorten i treverk, hadde inntil for få år siden hjemmehavn på fiskemottaket og var lenge et like karakteristisk trekk ved gamle Son som selve fiskeanlegget.

Stein Arnes moderne sjark «Jonas» gjør nok også jobben, men ruvet langtfra like mye der den lå ved brygga på den historiske dagen.

Det siste tunge tak på fiskebrygga rett før arbeidstidens slutt den aller siste dagen. Tom gir broder Stein Arne (t.h.) en håndsrekning med ei kasse bort til sjarken «Jonas».

BARNDOMSHJEMMET

For avtroppende «Tom på Brygga» var det også en spesiell dag med tanke på at det røde huset med leilighet i andre etasje også var hans barndomshjem, med mor Hildegard som myndig og kyndig uformell leder av hele greia.

– Hvordan var det å vokse opp her?

– Jeg fikk vel fisken inn i blodet, kan du si, humrer Tom så det nesten høres.

– Så hvordan føles det i dag?

– Jeg tenker i grunnen ikke så veldig mye rundt dette. Det er kanskje det beste.

En lang arbeidsdag med mottak og salg av fisk og fiskeprodukter er slutt for Tom «på Brygga» Johansen. (LM Arkivfoto)

Den nye eieren Skagerakfisk SA er salgsorganisasjon for fiskerne på hele Skagerak-kysten. Og det er ingen ubetydelighet de har overtatt for framleie til Fjordfisk AS med base i Utgårdskilen på Hvaler:

HJØRNESTEIN FOR FISKEMOTTAKET

Son er en hjørnestein for fiskemottaket i Oslofjorden. Det er på grunn av både anlegget med dypvannskai og den skjermede beliggenheten ved inngangen til indre del av fjorden, der bl.a. mesteparten av fangstene tas når det er makrelltid. Normalt leveres all makrell i Son.

Alt i alt er det i Son og Engelsviken utenfor Fredrikstad et titalls bruk som leverer fisk rett fra fangstplassene.

FJORDFISK får i tillegg leveranser fra rundt 30 Hvaler-båter rett til sitt eget anlegg i Utgårdskilen.

VERDIEN av anlegget i Son er alt i alt så stor at det også hviskes (NB: Ikke av Tom og Sissel!) om en videreutvikling av fiskekonseptet.

Så hvem vet – kanskje blir det også både bord og stoler der nede… Den hete konflikten med Vestby kommune omkring gangveiplanene her, ser ut til å være løst gjennom et grep som tar hensyn også til fiskernes behov i forbindelse med levering ved brygga.

Opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i 2012.

Views: 307

2014: Historisk eierskifte

I Hotellbakken, som den ble kalt i forna dager: En sosial institusjon og et karakteristisk landemerke i gamle Son. Mon tro hvor mange tusen som har tatt veien inn hit gjennom 44 år under Elin og Bengt Knolls regime.

(Fra LM 01.09.14.) (Republisert 05.04.23) Det er et historisk eierskifte som finner sted i Son i dag, ja faktisk Sons-historie, da Thor Einar Johansen fra Vestby overtar Son Kro, med Merethe Eriksen som daglig leder. For å drive videre som i dag.

Den lokale sosiale institusjon av rang har i hele 44 år vært eid og drevet av ekteparet Elin og Bengt Knoll. På jevn og stø flerbrukskurs i alle år: A la carte restaurant fra formiddagen av, med både tradisjonelle innefaciliteter og utearealer med storslagen utsikt utover Sonskilen og strøka utafor. Pub i den eldste delen, fra 1600-tallet. Catering. 2. etasje med lokaler for møter og andre private tilstelninger.

Med få ansatte og Bengt i jobb også på kokkelinja ved Vestby videregående skole i en årrekke, noe han fortsetter med en stund til, er det en makeløs personlig arbeidsinnsats de to har nedlagt.

Det er derfor full dekning for å si at de med dette har avhendet sitt livsverk. Et livsverk som det er grunn til å kalle beundringsverdig.

♦ Apropos dekning: Vi ligger dessverre på etterskudd med denne saken, så vi snur det på hodet og satser på å være først med en reportasje etter eierskiftet og med en magasinvinkling som forhåpentligvis, på sitt vis, også kan gå inn i Son-historien. Raust med plass er allerede satt av på Herison.no.

♦ Inntil saken er i boks, gjenstår å takke vertskapet for så mye gjennom så mange år, gratulere med det som ser ut til å være et på alle måter godt salg og ønske til lykke med den nye tilværelsen.

Svein-H. Strand

Views: 140

Stor interesse for Posten-saker

– Hvor blei det av postboksa, Jenny? – Fløy dem virkelig – nesten helt til Moss, eller? (LM Arkivfoto?)

(Publisert 22.03.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) LMs statistikk-generator er til å stole på, og vi kan nå trygt slå fast at interessen for saker om Posten er stor. Men også mandagens oppslag – med litt historisk om Post i butikk og den radikale nedtrapping av landets postkontor – har pene visningstall.

Redaktørens artikkel Fra brevhus til 22 år med Post i butikk bød jo også, og ikke minst, på et lite tilbakeblikk om posthistorien på Søndre Brevik.

MER LOKALT enn dette, kan det vanskelig bli! Og hvorfor Brevik-slettas holdeplass for Mossebussen heter Mayly, det vet kanskje etter hvert også de som ikke reiser med buss til og fra Moss.

Posten STOR sak i det nære var tittel-budskapet i en annen publisering som stadig blir lest.

OG FØR DET igjen la vi ut saken Mange spørsmål om Posten. Dette var naturlige spørsmål rundt anbudsprinsippet som er innført for å videreføre ordningen Post i butikk. Her ved slutten av en avtaleperiode for Kiwi Son.

Anbudskonkurransen som altså førte til at denne viktige posttjenesten og postboksene som følger med ble flyttet drøye 4 kilometer bort fra Son sentrum.

HVA DET STO i anbudsdokumentene, må regnes for å være offentlige dokumenter der alminnelig innsynsrett gjelder. Ikke minst fordi de de tilhører en statlig etat. LM vil derfor be om innsyn.

Hva var det som skilte de to anbudene – fra henholdsvis Kiwi Son og Rema 1000 Son? Hvilke faktorer er mest og minst utslagsgivende i slike anbud?

Økonomi? Lokaliteter? De ansatte som ressurs? Beliggenhet og parkeringsmuligheter?

Dette er det både interessant og nyttig å vite – både for dagligvareaktørene her og kanskje andre steder i landet.

 

Views: 82